Nå er jo de fleste av dere som har svart, godt voksne mennesker som har hatt hund i noen år og dermed kan ha pondus til ikke å bry seg og ikke minst de som evt. skulle være uenige med dere, ser at det ikke går an å pille dere på nesen. Nettopp pga alder og erfaring. Slik jeg forstår TS er hun ung uerfaren og da går jo ikke sånt av seg selv. Husker jeg plagdes med det i starten av mitt hundehold. Himmel, så mange diskusjoner jeg var igjennom og hvor mange ganger jeg måtte forsvare egen måte å oppdra hundene på! Både av de jeg trente sammen med og av familie. Men det er kanskje det man må igjennom for å bli erfaren og trygg? Jeg husker jeg spurte på et forum på den tiden hvordan jeg skulle håndtere en person som absolutt ikke ville høre på mine oppdragelsesmetoder og heller ville nakkeriste og denge. Fikk vel omtrent de samme svarene som her, "ikke bry deg", "stå på ditt", "ikke la vedkommende holde på med hunden din", "Jeg bare gjør.. x og y"... Sånt er liksom ikke gjort i en håndvending når man f.eks er 19 og den andre er tja, 60. Likevel er det vel nettopp det man må. Stå på sitt. Diskutere. Prøve å ikke bry seg. Og ikke minst ha en konstruktiv diskusjon. Eller hva er det som skal til for å gå fra uerfaren til erfaren? Det er jo lett for oss å si at vi ikke bryr oss eller ikke lar dem, men det blir vel omtrent like håndfast som å si at en bare må ha et bedre lederskap.