Poter

Fellestreningene er treninger på klubben eller sammen med andre i de ulike hundesportene. Lydighet, agility, bruks, smeller og retrieverjakt for å nevne noen. Så er det jo også redning i Norske Redningshunder. Det er mye spennende man kan gjøre! Det er veldig sosialt og det kan fort bli altoppslukende Man trenger ikke gjøre alle disse greiene for at hunden skal være fornøyd. Det er jo ikke alle som har mulighet til eller interesse av å være på fellestreninger og det er helt greit. Å kose seg sammen i skogen er vel så viktig. Der kan dere gå tur, ha godbitsøk, la hunden lete etter favorittleken sin, balansere på ting osv. Ja, og ikke minst bare være sammen Et valpekurs og et unghundskurs kan være greit å få med seg, så ser du etter hvert hva du får interesse for Noen raser egner seg bedre til enkelte hundesporter enn andre, men skal du holde på med det for gøy og for aktiviseringen sin skyld, er ikke rase så nøye, så fremst du ikke vil holde på med retrieverjakt, da, da er det greit med en retriver Så kan man jo også utdanne hunden sin til besøkshund og drive med det. I Bergen har du nok litt av hvert å velge i mellom av aktiviteter!

Høres bra likt ut som med katten vår da, ja. Kanskje katter lettere får antibiotika ved sår og bitt siden de så lett blir betente. Håper det ordner seg for henne!

Det høres ganske likt ut som øreproblematikken katten vår hadde. Han måtte i tillegg få noen runder med antibiotika, da gav deg seg + at jeg gav enda mer V&H og mindre tørrfôr. Dette varte i flere uker og vi fulgte samme regime som du har (om jeg ikke husker feil). Siste antibiotikakur og ny renserunde gav resultater. Nå følger vi med når det kommer ørevoks og tar det med en gang + at vi egentlig skal skylle med jevne mellomrom, men jeg har latt vær fordi det ser bra ut. Teorien er at det kom i det ene øret pga et sår som har blitt bentent eller irritert, så har det bare vokst på seg. I tillegg kan det være reaksjon på fôr. Nå er jo han 14 år, så immunforsvaret er nok ikke som det en gang var.

Vi har en fra Neato og jeg er SÅ fornøyd!! Den er helt fantastisk og underletter virkelig!

Jeg også holder en knapp på labrador! Ikke fordi jeg selv har en, men fordi de er himla trivelige! Tispe kan nok være enklere enn hanhund. Jeg tror ikke jeg har møtt en eneste labradortispe som ikke er trivelig eller som har noen atferdsproblemer. Hanhunder kan jo som er blitt tidligere nevnt, være hormonelle og kjønnsfrosker. Det er ikke noe trivelig. Men det finnes jo trivelige hanhunder også, absolutt! En annen fordel med tispe er at de er mindre. Hannene kan bli ganske store og sterke. Likevel er det nok en smakssak hva man foretrekker, noen er "hanhundmennesker" andre "tispemennesker". Pelsen er veldig praktisk! Før min ble skada og fikk dårligere pelskvalitet, trengte jeg knapt tørke av ham etter en tur i regn og søle. Det bare falt av ham på veien hjem. Det fester seg ikke noe kvist eller kvast i pelsen. Om han er skitten, tørker jeg bare over ham med en klut. Dusj og bad må han så klart ha jevnlig han som andre hunder. Pelsen tørker også fort, så om han tar seg et bad, så er den gjerne tørr eller halvtørr til vi er hjemme igjen. Han røyter ikke så mye, jeg har hatt australian shepherds før og de røyta VELDIG mye. Sammenlignet med dem, er dette veldig levelig. Hår blir det jo så klart. Min har tynn pels og lite underull, så jeg må kle på ham når det er kaldt, særlig etter han ble skadet. Han fryser veldig lett nå, men jeg har inntrykk av at de fleste labradorer har tykkere underull og holder varmen bedre. Er det veldig kaldt, må jo de fleste hunder kles på. Anngående vannpasjon, altså ønsket om å bade, så synes jeg mest det er sjarmerende. Nå er ikke min en som må rulle seg i gjørme, så ser at sjarmen ikke kan være like stor der, altså Men det handler om oppdragelse også, hva de får lov til og å være i forkant sånn at man får stoppet dem. Så er det også litt enklere om de jevnlig får svømme og kose seg sånn at de får brukt det behovet sitt de har for å være i vann. Man trenger ikke kaste ball eller pinne til dem, men la dem gå uti selv og svømme litt rundt. Mye bedre det sånn at man ikke bygger opp en masse forventninger og stress til vann, da er det også enklere at de får et mer normalt forhold til vann og ikke blir helt på tuppa bare de ser en vannpytt Det jeg synes er det beste med labradorer er at de er så glade og trivelige. Det er liksom ikke noe stress med dem. De er glad for å se hvilket som helst menneske, tar det meste på strak labb og ikke minst så er de stille. Min bjeffer ikke. Jeg er allergisk mot lyd De er liksom bare med i verden uten å ha noen diller eller redsler eller at de må oversosialiseres for å tåle hverdagen og det den møter på. Unntak finnes så klart, men nå snakker jeg generelt. Det er veldig greit som hundeeier å bare konsentrere seg om oppdragelsen og ikke i tillegg måtte bruke en masse krefter på å få den til å funke som normalt. Jeg tar heller en hund som stormer bort til mennesker av glede enn en som bjeffer på dem i angst/redsel/sinne. Å få hunden til å passere andre mennesker uten å hilse eller hoppe på dem, er en mye mer takknemlig treningsoppgave enn å lære den at andre ikke er farlige.

Godt med gode nyheter også!

Så på facebook at det er bestemt at det bare er to sesonger igjen. Om jeg ikke husker feil var det syv episoder i hver.

Himmel, så søte de er og for noen pene farger de har!

Føler med deg

For en godklump!

Enig med @TonjeM Det er kjempevondt når det er blitt sånn, jeg har selv omplassert av andre årsaker, men det skjærer så himla i hjertet uansett! Ikke klandre deg selv. Du har gjort det du kan og innsett hvor din grense går og det står det respekt av. Om det hjelper å tenke at det vil kunne være til det beste for flatten og for de du har hjemme, så tenk på det, at det vil være bedre for dem alle å få det roligere og mer harmonisk hjemme igjen.

Lykke til!

Jeg har inntrykk av at det er individuelt hvordan de lærer seg det, men at det er svært få som snakker dialekt, det blir en slags bokmålsk. Husker hjemme så snakket de bokmål/østlandsk til flyktningene i opplæringen, men så hørte de jo dialekten ellers av alle oss andre, likevel snakket de bokmål-ish. En som har skilt seg ut og snakker kav nordlending, fikk aldri noen formell norskopplæring, men lærte norsk det året han gikk på folkehøgskole. Så han lærte seg rett og slett nordnorsk med en gang og ikke det "formelle". Ja, og en annen jeg kjenner lærte også først dialekt, deretter bokmål. Begge de to hadde ingen formell norskopplæring først, men "bodde seg inn" i språket. Disse to har også studert på universitetet etterpå, så det virker som at å lære seg nordnorsk først og deretter bokmål har gått helt utmerket. En tredje jeg kjenner leste seg til norskkunnskapene og snakker i dag en slags bokmålsk selv om han bor nordpå og har nordnorsk familie. Så min ukvalifiserte gjetning blir vel at det kommer an på hvordan mannen din lærer seg språket best, gjennom å lese det eller å høre det? Og så holde seg til ett av dem til han behersker det sånn høvelig.

Rafe så så god ut, synes jeg. Er noe med blikket til eldre hunder

Haha, det var en god beskrivelse! Etter å ha hatt tre aussier kan jeg skrive under på det!

Har dere prøvd godbitsøk til ham? Kanskje det får ham til å tenke og roe seg samtidig

Puh ?

Så pene foreldre! Gratulerer med kaffebønnene!

Den så jo helt super ut! Litt kortere i beina til Eine, så vil han nok kunne bevege seg fint i den (med noe over). Jeg skal sjekke ut linken.

Her er det selvsagt labradoodle. Også virker det å være noe som faktisk heter labrador husky.

Lurt med mer under posen! Granbar har jeg sjeldent tilgjengelig her nord for Polarsirkelen, men et ekstra underlag eller reinskinn skal vi vel kunne få med oss. Han har snart en like innholdsrik sekk som meg selv!

Jeg strikker dessverre ikke selv, men har lagt ut en post på Facebook om det er noen som har lyst på et strikkeoppdrag. Om ulla går noe nedover beina, trenger kanskje ikke dressen over være like lang... *tenke*

Spørs om jeg ikke må alliere meg med svigermor og hennes symaskin Hvilken dress er god å ha over, tro?

Jeg er helt enige med dere i at ull er gull. Grunnen til at jeg har hatt noe annet under, er for å få dekket lårene hans. De to ulldekkene jeg har til ham, dekker ikke innsiden av lårene. Jeg strikker ikke, så jeg får ikke laget noe til ham selv, dessverre, men betaler gjerne noen for å gjøre det. Kanskje det hadde gått med noen små barnesokker i ull for å ha under fleecesokkene hans. Om det ikke blir for trangt, da. Tovede sokker hørtes forresten veldig lurt ut! Han har et hjemmestrikket dekken som han elsker, det bruker jeg bare under hvile siden det er ganske store masker i det og sitter løst på ham, men under en dress ville jo gått. Det heller dekker ikke innsiden av lårene, så spørs om jeg ikke må lete etter noen som kan strikke på mål.

Eine fryser veldig, veldig lett og det er vanskelig å holde ham varm på vinterturene. Han blir kald i en kombinasjon av tynn pels med lite underull og pga en kronisk skade. Til hverdags holder det med Canelana thermo ulldekken og evt. kathadin dekken under. Når vi skal på litt lengre skiturer, særlig til fjells og når vi er på innlandet, holder ikke det. Sånn som nå i helgen var vi til fjells i ca 6-7 minusgrader med sol og litt vind. Eine hadde på seg Hurrta body warmer, thermo ulldekkenet og fleecesokker. I bevegelse holdt han seg så vidt varm, virket det som, i pause, inni Järvenhiet, i ei solgrop, med buff og lue på seg, frøs han sånn at han begynte å skjelve. Det synes jeg er ganske ille! Det er jo ikke akkurat superkaldt og han er i en god periode smertemessig. Neste dag fikk han heller være ved ovnen i hytta enn med på tur. Men det må da være noen klær som skulle kunne holde også ham varm? Body warmern er jeg ikke så imponert over, så den skal nok utgå fremover. Katahdindekkenet er sånn sett bedre. Jeg har vurdert et rent ulldekken innerst og kanskje Hurrta overall over + sokker. Skaden hans er i ene låret, så jeg vil gjerne at han har et dekken som dekker både på utsiden og innsiden der. Han er også veldig tynnpelsa på magen og innsiden av lårene, så han trenger noe varme der. Dekkenet må også være i et stoff som puster. Fleece er jeg ikke så imponert over, så vil helst ha noe annet. Har dere noen forslag? Jeg ser det finnes noen heldresser til mynder og har vurdert det, spørsmålet er vel hvor mye de dekkene puster? Ullbuff/lue står på lista. Sokkene hans er forresten i fleece. De iser veldig fort, så tar gjerne i mot forslag til andre gode sokker.