MarieR

Gratulerer så mye

Her blir det jobbing for det meste, penger må man ha. Håper å få med meg en del hunderelaterte aktiviteter, både utstillinger, stevner og kurs. Jeg har skikkelig lyst på fjelltur, så det skal jeg virkelig prøve å få til. Har åpen invitasjon til Gran Canaria med familien en uke eller to, og selv om Anfi del Mar er mitt lille ferieparadis, så vet jeg ikke hvor mye det frister i år. Vi får se.

Det der er noe av det værste jeg har sett, stakkars små skapninger. Den såkalte oppdretteren burde aldri, aldri, aldri få ha ansvaret for noe levende dyr...

Det med høyt og lavt trekkpunkt hadde jeg ikke tenkt over på den måten, men da er det klart at helnomeselen blir uaktuell. Jeg bruker også springer, og der er jo festet nokså høyt. Da skal jeg se om jeg finner en halvnomesele som kan egne seg

Jeg har planer om å sykle en del med Tarik når føret igjen tillater det, men er litt usikker på hvilken sele som er best til dette formålet. Med Ask brukte jeg det som populært kalles nettopp sykkelsele (som går tvers over brystet til hunden), men jeg ser for meg at de hemmer bevegelsene mer enn f.eks nome/halvnomesele? Til snørekjøring og spor bruker jeg en nomesele, men jeg ser for meg at han kommer litt langt fram om jeg bruker denne til sykling, ettersom festepunktet på denne er helt bak? Vil ikke risikere at han kommer seg foran forhjulet på sykkelen. Da er kanskje halvnome et bedre alternativ? Så, hvilke seler bruker dere til sykling, og hvorfor?

Jeg skjønner ikke helt hvorfor så mange klipper disse hårene, plager de dere virkelig så mye? Jeg har aldri klippet dem, for det første fordi de faktisk har en viss funksjon (ref. michellus sitt innlegg), og det gjør meg virkelig ingenting at de er der.

Om trøndere er interesert i slike - Hund som hobby på Lade Arena selger slike, samt retrieverkobbel i samme model. Jeg elsker dette båndet, behagelig og veldig praktisk. Tidligere vet jeg de solgte de over nettbutikken sin, men finner de ikke der lenger.

oppdretternavn's salute to perfect image

Jeg gir aldri bein med knuter på endene, fordi den ene cairn terrieren en gang gnagde av denne og satte den i halsen. Det er eneste gangen jeg har opplevd at bein nesten har ført til kvelning.

Jeg ville gitt kindereggmetoden/sladretrening et forsøk jeg. Jeg er dårlig på å forklare, men det ligger en del bra informasjon om det rundt på nettet, og på forumet her, om du søker

Så hyggelig å høre fra dere igjen! Flotte Koda, ser ut som om han og Micro har det supert sammen!

http://www.svartbergs.se/video/Superpojken_feb_2012.wmv

Resultatet for tolleren er ikke publisert enda, men buhunden gikk i går. Jeg syns det er skuffende mange lette/snipete buhunder, og dårlig hale ser ut til å være en trend. Jeg likte kun en av de påmeldte hundene, og den gikk til slutt også av med seieren. Oppdrettet denne hunden kommer fra har Norske hunder som fundament... EDIT: Jeg syns forresten det er supert at buhunden får gå i herding-gruppen. Hadde det vært opp til med, ville buhunden vært plassert i gruppe 1 her til lands også. Både fordi den gruppen er reperesentativ for buhundens opprinnelige arbeidsområde/arbeidsegenskaper, men også fordi jeg tror flere ville fått øynene opp for buhunden som en hund å trene med om den var plassert i gruppe 1.

Her har ting gått over all forventning, både da vi hadde tre hannhunder og en tispe, og nå som vi har to hannhunder + tispa. Det er til og med snakk om raser som kan være kjent for å være litt kranglete av seg - buhund, cairn terrier og toller. De eneste gangene det er tilløp til krangling, er om den ene finner noe en av de to andre vil ha. Jeg er allikevel veldig var for signaler som kan tyde på at noe er på gang, og er veldig nøye på at ingen av hundene får være ufine eller innpåslitne mot hverandre. Begge hannhundene i huset her har et veldig fint språk, og ting løser seg som regel lenge før jeg ser at det er tilløp til bråk en gang. Den eldste hannhunden (terrieren) er straks 5 år, mens minstemann (tolleren) nettopp er fyllt 19 mnd. Veldig enig md Raksha om at det er viktig å ha en plan for hvordan man skal håndtere ting om man ender opp med to hunder som ikke tåler trynet på hverandre, og jeg tror det er viktig å huske at det like ofte kan det være to tisper som fyker sammen...samkjønnsaggresjon er ikke forbeholdt hannhunder.

Gratulerer så mye alle sammen! Emma: Feonix er en av de peneste bernerne jeg har sett på lenge!

Med mindre man kjøper et 100% regulerbart halsbånd med nok å gå på i lengden, så syns jeg det er litt mye forlangt at det både skal passe nå, og når han er ferdig utvokst. Han kommer til å utvikle seg en god del enda, så jeg ville ikke blitt kjempeskuffet om han vokser fra dette halsbåndet. Hvor lang er han rundt halsen nå?

Jeg syns hun ble skikkelig, skikkelig søt jeg, og det er det første gang jeg har sagt om en Bedliss (no offence)

Holder pusten og teller til ti Neida. Her har hormonene skapt svært lite problemer egentlig. Han har hatt perioder hvor fluene tar over for hjernecellene, hvor trening er bortkastet og tur og kos er det beste alternativet, men stort sett er han seg selv. Jeg har derfor ikke igangsatt spesielle tiltak, annet enn å tilpasse hver dag til hans dagsform

Denne tråden kommer til å bli farlig etterhvert Denali er så vakker! Lykke til, krysser fingrene for fint kull med friske valper!

Jeg var på besøk hos ei venninne av meg en gang, og hun hadde en gullfisk. Jeg hadde så lyst til å gi den mat, så når jeg ble alene i rommet, kastet jeg oppi en del fiskefor. Venninna mi ble hysterisk når hun så det, begynte å gråte og var sikker på at fisken ville dø fordi den hadde fått for mye mat. Jeg ble jo livredd for at fisken skulle dø, så jeg turte ikke å si at det var jeg som hadde matet den. Det gikk heldigvis bra med fisken, men jeg fortalte aldri hvem som hadde gitt den for mye mat. Jeg var jo bare 7 år eller noe sånnt, og ante ikke hvor mye mat en fisk skulle ha.

Jeg er veldig glad for at jeg tok sjansen på toller, og at jeg la litt arbeid i å finne en oppdretter som fokuserte på de tingene jeg syns er viktig. Det resulterte i at jeg nå sitter her med en fantastisk hund, og når jeg leser andres beskrivelse av tolleren kjenner jeg meg ikke igjen i det hele tatt. Men, jeg vet jeg har vært heldig, for det ER masse dårlige tollere rundt om kring - desverre. Det er bare et fåtall av den enorme mengden oppdrettere i Norge jeg ville kjøpt hund av, og når man setter seg grundig nok inn i jungelen av oppdrettere, linjer og individ, så ser man sammenhengene nokså raskt. Dårlig avl er en ting, en annen ting er at tolleren som tidligere nevnt ble fryktelig populær, det er fine hunder med handy størrelse, og jeg tror mange som har kjøpt toller ikke helt var forberedt på hvilket kaliber det var på hunden de fikk i hus. Som sagt, jeg er uendelig glad for at jeg valgte toller, og jeg kommer til å velge toller igjen.

Heisann, velkommen tilbake

Jeg syns det er fryktelig synd at statusen for 6 av de norske hunderasene er at de står i fare for å dø ut. Det er en del av den Norske kulturarven, og jeg ville i alle fall sett det som et tap om disse rasene skulle bli utryddet. Jeg tror veldig mange godt kunne valgt en av de norske hunderasene, og jeg håper inderlig flere får opp øynene for denne gjengen fremover. Lundehunden og Buhunden er ypperlige allroundere og aktive familiehunder, svarthunden er kanskje ikke så mye dårligere enn gråhunden som folk skal ha det til (jeg går ut i fra at det er en av grunnene til at svarthunden ikke er like populær som gråhunden, men jeg aner null niks om elgjakt og forskjellen mellom disse rasene, så korriger meg gjerne om jeg tar feil) og med alle småviltjegerne i Norge skulle man ikke tro at de to Norske harehundene er utrydningstruet. De Norske rasene blir bortvalgt for mer populære raser, selv om bruksområdene deres passer mange av de som heller velger andre raser. Nå er det riktignok ikke bare mangel på valpekjøpere som er problemet, jeg vet at i alle fall for buhunden så har de hatt problemer med å produsere nok valper til å fylle etterspørselen, og det er jo i utgangspunktet supert, men når man da kjører rasen lenger og lenger ned i grøfta blant annet pga metadoravl på en rase med en allerede alt for liten genpool, så er man like langt. Det er en liten tankevekker at buhundens status i USA er langt bedre enn den er i rasens opprinnelige hjemland...

Her kommer det stadig drypp om at jeg kommer til å ende opp uten venner og familie, fordi jeg bruker så mye tid på hunden, og er svært lite sosial ellers.

Fiskepudding, blodpølse, pølse, frolic, kjøttdeig, brød, servelat, skinke, kattemat (tørrfor), ost, handlers treningsgodbiter, softies, karbonader, kjøttkaker, kylling, strimlet svinekjøtt... retriever - det meste går ned. For trening på stua og belønning på tur jobber han bra for det vanlige fôret sitt også...