Rødhette&Ulven

Jeg var innom de selv for noen år siden når jeg skulle bytte rase. Jeg opplevde de som litt mildere enn Dobberen og litt mer sammarbeidsvilig. Men du skal være opmerksom på dette med skuddberørthet på foreldre/søsken. Hørte flere som måtte gi opp brukset pga det. Og det var en av grunnene til at jeg ikke fortsatte titte på den rasen. (men det var også før det var så lett å få oversikt som nå med SKK avlelsdata/hunddata/koiranet o.l.)

Just presis, og helt perfekt! De nevnte oppdretterne bruker jo hundene sine, spes Satchmos. Og stiller krav til KORAD på valpene også. Så det er jo godt utgangspunkt for å evaluere linjene, skulle jeg mene? Men jeg skal definitivt ha det i bakhodet, og være ekstra oppmerksom på det. Og jeg skal i hvert fall kontakte damen i Nannestad for å høre mer om rasen!

Ok, da har jeg missforstått jeg. Jeg har da aldri nevn at du bør ha belger? Jeg fraråda den ene belgern du nevnte. De andre belgerne passer kravene dine til lange bein som tar seg lett fram i terrenget og arbeidslysta, men det virker som du ikke liker den type kjappe gjeterhunder, og da er det selvfølgelig ikke en rase for deg.

Men du setter veldig store begrensninger for deg selv ved å ikke skulla ha pels med faner? Hvorfor ikke forresten? Og ikke skal ha helt korthåra fordi de fryser på vintern (forståelig). Du skal ikke ha schäfer eller rottis fordi rasene er store. Sånn helt ærlig tror jeg det er lettere å finne en god bruksschäfer enn en tilsvarende beauceron, som desverre avles mer som familiehund og utstillingshund. Det var ihvertfall inntrykket jeg fikk da jeg prøvde å bestemme meg for rase før jeg havna på belgern. Spesielt etter å ha spurt meg litt fram på svenske forum tilsvarende dette og sett hva folk bruker beauceronen til. Og siden ikke veldig mange av dem brukes, blir ikke skuddfasthet prioritert i avlen. Det var ihvertfall det som ble mitt inntrykk da jeg vurderte dem for noen år sida. Men kanskje jeg har missforstått hvor viktig det er at du får en skikkelig arbeidshund? De er utrolig kule hunder da! Jeg kjente en svær sak av en hannhund for noen år sida. Me like

Hadde det ikke vært for størrelsen og lengden på beina ville jeg foreslått kelpie og jaktlabrador, og kanskje cattledog. Cattledogen har bra med pels selv om den er kort

De tre du nevner er av de jeg selv har falt ned på. Jaktlabben og ACDen ligger da godt innenfor, størrelsesmessig. Kelpien ligger helt i nederste sjikt med tanke på størrelse, men en stor hannhund kan funke! Så spørs det litt på hvor robuste de er, og der hører jeg litt begge deler. Jeg har også sett på en eller to oppdrettere av korthårscollie (for å beskrive ambisjonsnivået), men jeg er litt mer jaktstøvel enn ballerina, og hunden må liksom matche det. Da faller noen av de mest lettbeinte og kvikke gjeterne ut, med sin sensitivitet. Herunder også belgern. Og fane-greia har med det å gjøre at vi er så mye ute i allslags vær og da er det rett og slett upraktisk med en våt og skitten hund med borrer i buksebeina Litt underull derimot, er en fordel. Selv om det finnes mye godt i dekken har doberen klart å forfryse halen sin to ganger, og det er greit med en hund som skal brukes at den tåler litt vær og vind! (Blir det redningshund, slik jeg håper å få til når ting roer seg, kan ikke været være det som stopper oss!)

(la til bittelitt)

Det fins en oppdretter i Nannestad

Også rett borte i høgget her da du! Ojojoj, dette tar en spennende vending

Jeg er også litt rundt å snuser på den rasen, har snakket litt med forskjellige oppdrettere osv. Flere av de svenske oppdretterne skal visst være flinke til å bruke sine hunder iallefall, og avler ikke kun mot utstilling. Også en norsk oppdretter, Star du Nord, skal være aktive med sine hunder, spesielt i lydighet tror jeg. Jeg sitter iallefall med et kjempe godt inntrykk av rasen, den eneste grunnen til at jeg ikke står på valpeliste noen plass er størrelsen

Så artig! Ja, det er flere oppdrettere i Sverige som ser interessante ut! Liker godt at hunden fremstår som akkurat så allsidig som det jeg er på utkikk etter. Ser på Satchmo og Silogården for eksempel (Silogården skal ha et rættli interessant kull nå i sommer. Axi beskrives tett opp mot min dober på alle de gode tingene. Og størrelsen er perfekt: 30 kg tispe, helt topp!) Kan dette virkelig være dobermann med pels??

Hva er ditt inntrykk av vaktegenskapene i rasen? Det fremheves jo at de har det i "rikelig monn". Men samtidig har de vært brukt som førerhund?

Loven (Hundeloven § 19 med forskrift) gir ingen dispensasjonshjemmel for hunder innført etter at forbudet trådte i kraft, så får man innført en av de ulovlige vil den som absolutt hovedregel bli avlivet. Hjemmelen for utførsel brukes helt unntaksvis, ref Majlosaken.

Hvis annet bli praktisert (lokale vedtak om å "se gjennom fingrene") er det utenfor det loven gir anledning til, men samtidig noe politiet indirekte har fått tillatelse til jf departementets uttalelse i forarbeidene om at det er opp til politiet hvor mye ressurser de vil bruke på å håndheve loven.

Ojojoj, har lest litt på svenske beaucheronsider, og dette høres definitivt ut som en hund for meg! Kjenner meg litt forelsket allerede Takk for tipset!

Uff ja, kjenner det igjen, det du beskriver! Doberen her også sliter med løpetida. Og før. Og etter...Hormonene løper av med henne, og hun blir fryktelig på vakt og oppfarende. Det spinner godt rundt inni lille vakthundhjernen store deler av året nesten, iom at hun løper hver 6.mnd. Krysser fingre for at dette blir hennes siste nå da, at vi får kastrert henne nå i vår. Men det er jo et stort bukinngrep, så er ikke bare bare det der.

Glemte det tipset som har berget doberen her. Hun er nemlig verst rett etter at hun har spist, da er hun nesten desperat av sult. Så å gi henne foret (om det er tørt eller rått) sånn rett i skåla går ikke, da er det oppspist på to sekunder, og så går hun rundt i frenzy i ti minutter. Så jeg rører ut foret i godt med vann, sånn at hun bruker tid på å lepje foret i seg. Det hjelper.

Hvis dere lar slankeforet ligge i vann ser dere hvordan det eser til usannsynlig volum. Det er helt sprøtt! Og det er dette som skal gi hunden metthetsfølelse - at vomma føles fylt. Som flere nevner, det fungerer litt mot sin hensikt, når hensikten er å venne hunden til å få i seg mindre mengder mat... Men mor di kan jo kanskje bløtlegge dagsrasjonen, så hun får et visuelt bilde av hvor mye volum mat hunden faktisk får i seg - bare på rasjonen- så ser hun kanskje at det ikke er nødvendig å gi ekstra goodies?

Noen i slekta vår dreiv å overfora retrieveren sin. Brødskive med leverpostei til frokost hver dag og sånn. Så anbefalte vi de å i hvert fall slutte med selve brødskiva, og heller bare gi leverposteien oppi litt av foret til frokost. Ja, også trimme litt mer. Veldig enkelt tiltak - og bikkja gikk da sannelig ned et par kilo i løpet av den neste perioden. Så det er ikke så mye som skal til alltid

Jeg kan ikke komme på en eneste rase som ikke bryter med minst ett av kravene dine, og du er tydeligvis ikke villig til å fire på noen av dem? jeg tror kankje du bør gå litt i tenkeboksen og se hva som er realistisk og hvilket nivå du vil trene/konkurrere på/hvor mye hund du vil ha?

Er jeg ikke? Pelskravet er absolutt, men det byr ikke på store problemer. Vi kan ikke alle ville ha belger. Og siden jeg har fundert en stund (noen år) er det et par ellers aktuelle raser jeg allerede har vurdert ferdig. Noen av de jeg har avskrevet tidligere, dukker opp igjen, og det er jo interessant. Men så har jeg noen på blokka allerede. Og nå har det også blitt foreslått noen nye. Synes jeg har ganske mye å velge i jeg, ser du

Nå skal det vel også sies at jeg har veldig mye av drømmehunden i den hunden jeg har i dag - hadde hun vært litt stødigere mellom øra og hatt litt underull i pelsen så måtte jeg nesten lagt henne på sprit Nestemann har jo noe å leve opp til!

Kokte eller rå grønnsaker, null kalorier og greit vomfyll. Jeg slanket doberen når jeg fikk henne, begynte med samme for som det dere har, men gikk raskt over til vanlig mat i mindre mengder og vomfyll av grønnsaker (ikke ris/pasta, det har høyt karboinnhold), jeg synes det funket bedre. Jeg brukte (og bruker) V&H, også moste jeg opp grønnsaker i blenderen i store porsjoner (nok til tre og tre dager). Funker like greit sammen med oppbløtt tørrfor.

Men det du må prøve å få din mor til å forstå er at de aller fleste hunder blir aldri mette! Aldri! Min dober er skrubbsulten hele livet hun, det er det som gjør at hun er trenbar for eksempel... Vi har laget de sånn, og det må vi bare leve med. Forer vi de til de blir mette, så sprekker de av fedme. Så hun må bare slutte å synes synd på. Rett og slett. Noe annet er det ikke å gjøre

Jeg tenkte på rottis med en gang jeg leste kriteriene dine, jeg

Der er det samme problem som hos schafer, det er så aaaaalt for mange å velge i, og aaaaalt for mange som er under par. Dessuten synes jeg den i utgangspunktet er for tung til mye av det jeg vil bruke den til - som er ganske belastende for fysikken. Også vet jeg ikke... den mangler liksom... glimtet i øyet, på en måte. På samme måte som schaferen mangler litt personlighet. Uff, nå er det nok mange som blir vondbråten. Det jeg prøver å si er at, nei, den "snakker ikke til meg" slik som en del andre raser gjør

Har du tittet noe på risen?

Rasen har naturlig nok vært oppe til drøfting, og jeg har vel fått tips om hvor jeg i så fall må hente Men det er flere ting der som gjør at det nok ikke blir riesen. Størrelse og pelsarbeid for eksempel, når jeg ser bort fra linjevalg

Men jeg skal nok se over til vårt naboland og følge litt med på den franske gjeteren... Det kan kanskje se ut til å være noe...

Uten at jeg kan noe som helst what so ever om rasen, hva med en sånn der hollansk gjeterhund da? Carina her inne skal jo ha en slik en, hun kan vel muligens fortelle deg om det er noe for deg?

Har hørt av de som er litt mer inni det at det er vanskelig å finne noe bra, og det er jo kjipt når rasen er liten. Kjenner at det med stabil mentalitet blir veeeeldig viktig hvis jeg skal ha en ny tjenestetype.

Beaucheronen skal jeg definitivt sjekke mer ut om. Det lille jeg har kikket på nå høres veldig bra ut, på tross av at den er litt i største laget. Men det er vel som regel en grunn til at enkelte raser ikke brer større om seg, tenker jeg. Hvis de er så gode som reklamen sier, hvorfor sees de da ikke oftere? Noen her som kjenner noen som kjenner noen?

Boxer med lang nese er jo nesten amstaff det Er ikke alle boxere som har for kort snute.

Bare den er funksjonell så er jeg happy.

Du må jo begynne der du står og det vet jeg lite om. Men bruk god tid, bli kjent med bruksvarianten og mangfoldet blant den og oppdretterne. Gjør deg opp litt meninger om hva du vil ha og ikke ha osv. Som med alle andre valg av hunder bare noe grundigere. Fordelen med bruksvarianten er jo mye kjent HD-AA og mentaltstatus selvom ikke det er alt er det en god begynnelse.

Det er sikkert flere her på Sonen som kan hjelpe deg å sikte litt på oppdrettere om du trenger hjelp til det.

Joda, vet nok såpass at jeg vet hvor jeg kan begynne, og kjenner jo noen schaferfolk som kan hjelpe med linjer og sånn. Men med disse kjemperasene så kjennes det nesten som å stå på scratch igjen, fordi variasjonene innad i rasen er så stor, alt etter linjer og bruk. Men jeg skal nok vurdere ei lita tispe, hvis den rette dukker opp Jeg trives tross alt godt med tyskerne så langt!

Vil du ikke ha malle, bør du holde deg unna lakken også...

Ja de sier så, men hadde likevel vært interessant å sett litt mer til de. Hva er årsaken til at de er så lite brukt?

Beaucheron er jo søskenbarnet til briarden, bare i korthåret versjon . Kan vel minne om en litt tyngre doberman og kommer i black&tan og blue merle. De kan nok brukes til alle de tingene du skisserer, men det er jo ikke en utbredt rase her i landet, dog har jo den mest aktive eieren av beauceron kommer til elite lp med de fleste av sine hunder så vidt jeg vet.

Ellers er det vel ikke noe i veien for å kjøre intensiteten og trøkket opp på lp-øvelser innen NBF-bruksen heller?

Hmm... Hvor kvasse er de? Dober kommer jo i mange former, og briarden vet jeg like lite om som søskenbarnet Må lese litt om disse ser jeg.

Ooooh! Dette var bikkja si det! http://cdn.pedigreedatabase.com/userfiles/Beauceron%20Flying%20Trot.jpg Utseendemessig er det jaffal lite å utsette

Og ja, man kan kjøre opp trøkket, men nå tenkte jeg originalt mer på hva man får naturlig hos hunden. "IPO-bikkjene" ligger jo gjerne litt frampå sånn helt av seg selv, sånn at det handler mer om å "tøyle" enn å "pushe" - og det er vel det jeg gjerne vil ha? I IPOen ønsker man (veldig grovt sett) en hund som har samme type intensitet i alle øvelser, hele tiden, et jevnt trøkk. Det krever mye vilje og stamina hos hunden å holde det trøkket oppe. Og det er vel noen sånne egenskaper jeg er på utkikk etter, selv om de ikke nødvendigvis skal brukes til IPO. Som sagt, det er vel nærmest til NBFen...

Schäfer ville jeg ha sett på..

Uff, ja, jeg veit... Men det er så mange av de, jungelen er så stor! Og det finnes så mange drittale. Hadde jeg VISST at jeg fikk en som hverken var syk eller psyk, så hedde nok valget vært forholdsvis enkelt. En god schafer er jo den ultimate hunden på mange måter. Men en dårlig en er jo knappast verdt sprøyta...

Det er vel ikke noe og lure på. Ei søt lita schäfertispa om størrelsen er avgjørende.

Tenker schæfer jeg med en gang. Etter riktige linjer. Langhårsbelger blir kanskje for mye pels?

Hmm... som sagt. Stor jungel, mange bikkjer. Hvor begynner man?

Og ja, langhårsbelger utgår. Så på den strihårsen, men den er jo knappast å oppdrive!

Faner kan klippes bort! :D

Tolleren til mor veide 24 sist jeg sjekket. Men han er vel litt rund i kantene.

LOL

Jeg tenker Toller Ikke akkuratt en IPO hund, men på de andre punktene virker den perfekt

Takk for tipset, men det var dette med pelsen da Der er jeg ganske så rigid altså... Og hva er dette jeg hører med at tollere kan funke helt fint til de blir voksne for DA å utvikle feks samkjønnsaggresjon?

En til dobber? Eller boxer? Eller beuceron?

Doberen er litt frossen til mitt bruk, men den er en av de fem ja... Boxer, ja kanskje, hvis jeg finner en med lang nese? Sistnevnte kan jeg ikkeno om. Hvordan er den da?

Jeg synes jo du skulle få deg en skikkelig jaktlabbe, men den kan vel ikke akkurat brukes til IPO...

Ja, den ligger jo oppe på topp to, og etter siste videosnutt med Eine i snøen er det jo like før jeg må komme oppover og kidnappe ham! Nå er det jo ikke C-arbeidet som interesserer meg i IPO, men det er noe med den typen engasjement i hunden som kreves for å gå innen RIK. Heftigere temperament enn vanlig LP, mer "trøkk". Og det kan jeg like.

Tolleren stryker allerede på fanene,den Dessuten er de skjelden over 20 kilo. Bør ikke være det, iallfall

korrekt

Men med tanke på at ulven er en streifer kunne det godt vært mer fokus på det i hundemiljøet også. Av døgnets 24 timer er det veldig mye innetid og 'passitivitetstid' for hundene våre, bur eller ei. Jobb + natta er allerede seksten timer i ro som regel. Så omtrent alle raser hadde sikkert sagt jatakk til mer utetid og aktivitet.

Heldigvis sover de mye disse dyrene, og tilpasser seg oss utrolig bra

Hallgren har skrevet interessante ting om temaet under/overstimuli. Han hadde vel merket seg en generell grense på ca 4 timer pr døgn med bevegelse. Hunder som beveget seg mindre enn ca 4 t/dgn viste gjerne tegn på understimuli. Hvor mange her kan med hånden på hjertet si at deres hunder er i bevegelse i 4 timer eller mer hver dag? (Nå er jo det Hallgrens empiriske studie da, og ikke noe forskning. Og Rugaas er jo helt uenig. Hun snakker vel om at en halvtime er plenty for å holde hunden på et ønsket aktivitetsnivå. (Jadda...) Så man får nå ta det for det det er verdt.)

Okei, når jeg gikk tur i sted begynte tankene å svirre (for hundreogørtinde gang), hva er det egentlig jeg ser etter hos drømmehunden? Jeg har jo sett meg ut et par (fem) raser som jeg tror kan passe, men når jeg nå sitter her, på Sonen, med så mange engasjerte folk rundt meg, så kanskje dere kan hjelpe meg å tenke på nytt?

Først av alt, jeg har to hunder pt, og får ikke lov av sambo å kjøpe en tredje (...enda..?) Men når den tid kommer at jeg skal ha, så vil jeg være forberedt!

Så, hva er det jeg ser etter da?

Størrelse: ca 20-30 kg, helst nærmere 30 enn 20. Dette har med allsidighet å gjøre. Jeg vil ha en hund som like gjerne drar pulk, bærer kløv, løper ved siden av sykkel eller foran i skiløypa. Den bør ha beinlengde godt nok til å være funksjonell i ulikt terreng, vinne nok mark til å fungere i runderingsløypa og kunne bedrive søksøvelser i såvel lyng som eng eller snø.

Pelstype: kort. Jeg vil være ute sammen med bikkja, ikke inne på stellebordet. Dermed utgår alt av krøller, softcoat og langpels. Strihårs går, hvis jeg ikke måååå nappe. Og uansett hva dere sier, silkete faner er uaktuelt!

Egenskaper: Jeg ser etter en hund som har mye jaktlyst, i den forstand at den liker å jakte på ball, kong og fille. Jeg er ikke interessert i en hund som har veldig trang til å sjekke rådyrspor; eller for å være enda mer presis: Jeg er på utkikk etter en hund som alltid holder et halvt øye på hvor jeg er, og som faktisk vil følge etter meg når jeg går (nei, alle hunder gjør ikke det for tenk!). Men den bør heller ikke dø litt på seg av tanken på å ligge 5 minutter i fellesdekk med skjult fører!

Det jeg ser etter er en allrounder. En hund som er like happy for å komme ut på treningsfeltet som for å få på kløven eller være med på kanotur. Aller helst vil jeg ha den heftig nok til å funke innen IPO og utholdende nok til å tåle redningsarbeid, men det er allikevel mest sannsynlig at vi havner et sted i NBFen. Jeg har ikke VM-ambisjoner, men ønsker å ha en stabil treningskompis, som alltid er klar for jobb, hva det enn måtte være. En typisk tjenestehundmentalitet med andre ord. Men helst ikke så mye vakthund. Og i hvert fall ikke malle-mye hund. Jeg har sivil jobb, og hund som hobby. Så den må tåle både sofakos og aktivitetsløse dager uten å fly på veggen. Vi bor enn så lenge i villa (selv om planen er å utvide til småbruk etter hvert).

Personlighet: Den bør ikke være for selvhøytidelig (merkes det at jeg har shiba, tro??), og den må gjerne ha litt humor. Jeg liker at doberen min insisterer på å få legge egen signatur på alt vi gjør. Det er ikke en maskin jeg er på utkikk etter. Men jeg orker ikke krangle og forhandle noe særlig. Bikkja må tåle pirk og repetisjoner, og den bør være ute etter å spille på lag. Primadonna-greier utgår med høye kneløft. Den bør også være nokså fattet. Jeg blir fort litt utålmodig av generell sviming, hyperadferd (logre hysterisk med hele kroppen, pågåenhet, hypersosialitet) og manglende evne til å stå i ro med beina plantet i bakken.

Jeg vil egentlig unngå å farge resonnementene deres med raser, men for å si det sånn: hadde det vært mulig ville jeg nok gått for en amstaff. Den har alt det jeg ser etter, stort sett i rette porsjoner. Men den må man jo enn så lenge se bort fra - så da får vi se hva annet som finnes?

Supertakknemlig for alles innspill!

Jeg kjøpte bur før valpen var i hus, fordi jeg måtte ha det. Her var grunnen at jeg skulle reise mye med han, første gang bare et par uker etter at jeg hadde fått han, så da var det like greit å gjøre det når man først var i "valpeshoppe"-modus.

Synes det er helt feil å bruke bur for å stuve vekk problemet (les: hunden) når det måtte passe, og kan ikke helt skjønne hvorfor det er så populært, hvor lærer folk om burbruken liksom? De må jo få det fra et eller annet sted. Kunne aldri tenkt meg å stappe han inn i et bur mens jeg var borte, får vondt i hjertet bare av tanken :/

Så hvor foreslår du at man skal stuve vekk buret når man har et stort bur, liten leilighet og ingen passende oppbevaringsplasser? Her står buret ved siden av sofaen på stua og hunden bruker det som soveplass på lik linje med sofaen, korga og gulvteppet.. Huleboende dyr? Neppe. Dyr som liker forskjellige liggeplasser/stillinger - Der har du det!

Hehe, så lenge du ikke har noen illusjoner om fornuften ved å ha hula der, så må du gjerne dekorere stua di som du vil for meg

Kjære, jeg har hørt mye rart. Folk som i tillegg legger teppe (duk, kanskje??) over stueburet sitt, for å gjøre hula mer attraktiv (evt for å dekke til f...skapet)?? Nei, det er mye rare forestillinger der ute...

Bikkjene mine ligger (så klart) i bur i bilen. Det har utelukkende med trafikksikkerhet å gjøre (hadde da visselig ridgebacken løs i bagasjerommet for bare noen år tilbake. Jaiks, godt jeg ikke opplevde noen kræsjer). Og bilburene har de niks og nada problem med. Hopper inn som bare det. På flyplassen også, ittno stress. Men når jeg ved et par anledninger har hatt buret med inn hjemme, for vask for eksempel - eller til og med da jeg hadde det med meg på reise og demonterte toppen (vari kennel) for å bruke det som hundeseng - så er bursenga helt uinteressant. Inne ligger man da godt, må vite! (Nå hører det kanskje med til historien at mine hunder liker å ligge strak rett ut, og det er det ikke plass inne i bilburene. Krysser fingre for at den gjengse inneburbruker har bittesmå hunder og 3xl bur...)

ingen lærer noe som helst av det.

Hva med å lære hunden å vente på tillatelse før den får gå ut ytterdøra? Så får du lagt inn litt hjernetrim samtidig.(Og ellers bruke så mye tid ute med aktivisering at hunden ikke har behov for å ta turer på egenhånd?) Og med den du har nå går det jo også an å LÅSE dørene? Da ekstingveres adferden "åpne dør" rimelig fort. Som du selv sier det så riktig: Ingen lærer noe som helst av å ligge i bur!

Jo, det er jeg på en måte enig i.. Men igjen, hvis man har kjøpt seg en valp og man vet at linjene tilsier at det høyst sannsynlig blir makulering.. Det er bare et spørsmål om tid, ja da ser jeg ikke problemet med å kjøpe bur først jeg da..

Hvis man bor sånn til at man ikke kan ha de bivirkningene en tiltakslysten hund fører med seg så kan man også vurdere å vente med å få seg en sånn til forholdene ligger til rette, ikke sant? Og kompostgrinder er ikke det samme som bur, nei, med mindre man ikke setter opp så få at den får like lite plass som i et bur, så klart. Å valpesikre et område av boligen som er stort nok til at hunden kan endre stilling, justere liggetemperatur, strekke litt på beina, bør ikke være et stort problem for noen. Tror retningslinjene for kenneler er sånn 4,5 kvm eller noe? Såpass må man da kunne få til, som et absolutt minimum!

Og en ting er nå akkurat burgreia. Er man littegranne oppegående så ser man sjøl at det har sine grunnleggende problemer. Men det at man i tillegg følger opp med et sånt enormt fokus på såkalt rotrening (les:passiviseringstrening)? Hvor i all verden kommer nå det fra? Jeg tror det må gå meeeeeget langt mellom de hundeierne jeg treffer hvor de har et så aktivt hundeliv at hunden i sannhet behøver å avstresses. Snarere tvert imot. Hadde man vært flinkere til å komme seg i aktivitet med bikkja hadde nok behovet for å trene på ro begrenset seg selv! Utrolig hva litt fysisk aktivitet gjør for hjerterytmen

Kastert sa du?? Da kan vi passe!

*Ta på seg brillene* Ja, det står det jo sannelig i førsteinnlegget. Burde jeg jo sett med en gang.

Bikkja har det kanskje tryggest i et helsveiset et, men pass da for all del på at du får montert det trygt i bilen! De helsveisa er TUNGE, og livsfarlig for personene i bilen om det kommer susende bakfra, med bikkje og det hele inni. *grøsse*

Til og med åpne bur kjenner jeg at jeg får kværsilda av. "Så har den en trygg hule"?! HÆ? Når ble hunder huleboende dyr? Hvis mine hunder søker seg vekk, bort og under ting, så tar jeg den med til dyrlegen og får sjekket helsen dens.

Ser dyrebutikkene nå har fått rosa og blå bur i handelen. Jadda, så pynter det opp på stua...

Godt å høre at det fortsatt finnes hvermannsen der ute med vett ti å stå imot denne trenden! Jeg hører sjeldnere og sjeldnere folk med innebygget sperre mot burbruken. Det virker som om det er blitt fullt ut akseptert? Og verre, at det er blitt en selvfølgelig del av den utstyrslista man må ha til valpen.

Når slutter man med bur da? Når den er stueren? Når hunden har kommet over bitefasen? Når den er voksen? Aldri?

Og i forlengelsen av dette; hva er det første man lærer valpen? Ordet NEI. Trivelig. "Velkommen til oss, nye øyensten, nå skal vi lære deg alt om grenser". *Fnyser foraktfullt*

(... nevnte jeg at jeg er heftig valpesyk, og driiiit misunnelig på alle som har/får..?)

Dette er gaaaarantert diskutert opp og ned og i mente her også, men jeg lar meg altså ikke slutte å forundre over temaet. Hvorfor er det sånn at bur har blitt den naturligste og mest selvsagte ting man går til anskaffelse av når man skal ta valp i hus? Eller kjetting/wire, for å bedrive såkalt bindetrening. Hvorfor er passivisering det første man tenker på, og hvorfor er det det man fokuserer mest på allerede FØR valpen er kommet i hus?? Kjenner jeg hisser meg opp her jeg sitter. Hva skjedde med sosial omgang, trygghet, bonding..? Når slutta det å være pri nummer en?

Fader altså!

Noe av det mer opprørende jeg har kommet over var en oppdretter som på en av sine hovedsider proklamerer at h*n ikke selger valper til hjem som ikke kommer til å ha hunden i bur. WTF?? (Og ja, jeg klikket raskt videre til neste...)