Rødhette&Ulven

*slettet snusfornuftig svar* Ta en prat til, med de pedagogene du har rundt deg

Trenger vel ikke si så mye, siden 2ne forklarer det så mye bedre for meg, men jeg må tydeligvis presisere et par ting på nytt.

Mozza har et bur som står med burdøren åpen slik at hun kan velge å bruke det som frisone hvis hun får nok.

Dette har hun fordi jeg har en liten leilighet og en særdeles mobil liten gutt. Jeg stenger henne ikke inn i buret, hun går inn der selv. Jeg oppdrar ungen til at hvis Mozza går inn i buret så " sover Mozza" ( altså, i tilfelle det også er uklart så er ikke barn oppdratte i en fei, det krever ****** mye jobb og uendelig med gjentagelser. Ask har fått streng beskjed om å ligge unna tv'n flere ganger daglig i 10 mnd...) . Om natten sover Mozza i senga med oss, når jeg er på jobb antar jeg hun sover i sofaen slik hun gjør 99,9% av alle de andre gangene hun sover..

Men feks i går når Ask kjedet seg og lot det gå utover både meg og bikkja la hun seg i buret.

Spesielt nå som han er i den aggressive og voldelige alderen er det deilig for Mozza å kunne unngå han litt.

Nei, jeg lar han ikke slå bikkja, men det hender han prøver. Som alle andre 17 mnd gamle gutter. Han slår meg også.

Jeg synes det er tåpelig å være så allergisk mot bur at man mister helt gangsyn og sunn fornuft faktisk. Jeg kunne like gjerne hatt pallekarmer som hun kunne hoppet opp i der, men siden jeg hadde Bilburet til forrige hunden min fortsatt var det den mest fornuftige løsningen.

Forøvrig mener jeg fortsatt at noen har sviktet i ansvaret sitt når små barn plager en hund så mye at den biter og jeg ville ikke syntes det var greit å ha en hund som flekket tenner mot små barn. Selv ikke før jeg fikk barn ville jeg hatt ei sånn bikkje.

Edit: sånn i tilfelle man vil velge å misforstå: nei, jeg stenger ikke burdøra når Mozza går inn i buret, faktisk er døra bindt opp så ungen ikke skal leke med den..

Edit: etter å ha lest litt til vil jeg veldig veldig gjerne at du er barnevakt for meg en dag Rødhette&Ulven. Værsåsnill! Hvis du klarer å avlede junior når han har bestemt seg for noe og lære han å høre på " nei" så går du supernanny en høy gang

Han er nemlig en typisk bestemt og aktiv liten gutt han, klåfingret som fy er han også. Akkurat som mange andre små gutter i hans alder, jeg tror veldig mange foreldre ville vært takknemlige hvis du brukte læringsteoriene dine til å gjøre de litt mer lydige

Jeg har oppdratt mange bikkjer, de fleste av de omplasseringshunder som har krevd litt mer enn normalen, og ingen av de har vært i nærheten av jobben det er å oppdra en typisk aktiv gutt faktisk..

*sender over sambo, som er fagutdannet*

Saaaaaandyyyy...? Hva skal du helgen uke 31/32...? :berner:

Jeg ser ofte at oppdrettere tilogm skryter av at hundene er burtrente idet de kommer til ny eier, så dere har rett i at det ikke nødvendigvis betyr at alle hunder fra den og den rasen vil være destruktive eller vanvittige kjedetyggere. Jeg har snakka med Linda på Willacarra, og liker både henne og hundene hennes godt, så det er ingen hemmelighet.

Igjen- vi tenker veldig likt. Og på cattledog er aktivitetsnivået som et tosidig sverd: Jeg vil ikke ha en hund som tygger opp huset (sånn man ser at de stakkars bikkjene som CM må redde fra et stillesittende liv gjør) hvis den ikke er i bur de gangene den ikke aktiviseres, men jeg blir heller ikke akkurat tent av lovnader om at acd'en baaare trenger en times tur om dagen. Jeg vil jo ha en brukshund som er på, uten å bli gal og umulig å ha i hus. Men nå har jeg snakka med fire ulike personer som har cattledog, fra ulike oppdrettere, og med unntak av ei, lever alle a4 liv med jobb og familie og hundetrening som hobby. Jeg har rett og slett slutta å bekymre meg for aktivitetsnivået jeg kan tilby, for det er høyt over snittet for hva den sedvanlige, aktive hundeeier holder. Jeg trur ikke det er der utfordringene ligger, for noen av oss, når det gjelder cattledog.

Trenger den baaaare en times tur om dagen, også er det behov for å ha den i bur..? Da trenger den kaaaaanskje noe mer enn den timen..?

Da er nok ikke AK noe for deg også, for det er en rase som har den samme "følsomheten" som kommer fra gjeting. (jeg vil nå kalle det fører orientert og at de skal klare ta de pitte små signalene på lange avstander)

Anngående bur, jeg har faktisk eget hunderom pga Talli var veldig destruktiv og hadde mye fantasi fram til hun var 2 år. Det trenger ikke ha noe med unserstimulert å gjøre, hun kan fortsatt finne på ting pga hun har litt dårlig impulskontroll. Feks har jeg funnet henne på kjøkkenbenken når hun har fått være løs (hun ødelegger ikke lengre).

Men nå er jeg heldig og har mulighet til hunderom!

Jeg legger noe annet i førerorientering. Min dober er førerorientert - hun har fullt fokus på meg, men hun er ikke like følsom - var for signaler. (Det kan godt tenkes at det er et annet uttrykk som brukes for å beskrive det jeg kaller følsomhet altså!)

Mange av de jeg kjenner til som konkurrerer på høyt nivå med høytempererte hunder har det sånn: hundegård, bur eller "hybel". Og noen få timer inne sammen med familien før bikkja blir for mye. Jeg orker ikke å ha det sånn. Jeg opplever det som en kombinasjon av naturlig høyt aktivitetsnivå og en mangel på evne til å lande (og med halveringstiden for adrenalinnivåer så er det vel faktum også, de går vel med forhøyede nivåer i kroppen stort sett konstant). Jeg skjønner at for folk/dere som satser høyt må dere ha hunder som kanskje ikke funker optimalt i vanlig familieliv, og det ligger på ingen måte kritikk i det jeg sier. Stresset er tvegget. Man trenger det for intensitet på jobben, men dermed må man ta noe av det med seg hjem også. Men det er altså ikke en sånn hund jeg vil ha! jeg vil konkurrere, ja, men ikke på et sånt nivå/sånn hund at jeg vil få slike bivirkninger av satsningen. Det å finne en rase/kombinasjon med naturlig bakkekontakt blir derfor ekstremt viktig, dersom jeg bestemmer meg for å gå for IPO; som er mentalt svært belastende, og stiller meget høye krav til hundens mentale konstruksjon om man i tillegg skal ha den gående i heimen etter "jobb"...

Jeg går fortsatt ut fra at du har sånn omtrent 0 barn, så jeg tar dine påstander om hvor "enkelt" det er å oppdra barn og hund omtrent så -><- alvorlig. Det mest brukte ordet når barnet har begynt å gå, frem til det er 2-3 år gammelt er "nei". Så tror du ikke da at det kanskje, muligens er en bitteliten mulighet for at disse grensene om hvor nær man får være hunden er litt enklere å forstå for et lite barn, om det faktisk er en fysisk grense der? Jeg bare spør jeg? Hvis ikke, så var du jo mer enn velkommen nok hjem til Loke for å lære hennes 1åring å holde seg unna bikkja når den lå på et teppe. Du fikser det du?

Så det er ok å stenge bikkja inne for at man ikke klarer å oppdra ungen? Det var noe med at hunden kunne flytte seg igjen, remember? Teppe i et hjørne? Og når ungen etter hvert går etter så heter det visst "nei" der du kommer fra? Et annet alternativ er å avlede oppmerksomheten bort fra hunden. For folk som er vant til å trene hund (eller, det vet jeg jo lite om!) er dere sannelig dårlige generalister? Læringslovene gjelder for alle, og "behold: de virker!"

Noen av oss klarer å ha to tanker i hodet samtidig, vet du (jeg påstår ikke at det gjelder din leonberger-bekjent), noen av oss klarer å lære bikkjene våre både å være rolig når de må det (kall det gjerne passivisering til bikkja kapitulerer, om du ønsker det. Jeg foretrekker å kalle det kontroll), og "urolig" når vi ønsker det. Det er det skiftet mellom de to som er greit at valpen lærer, selv fra den er liten av, syns jeg.

Herre... bur igjen! *stønn*

Hvis den gnager og destruerer så tenker jeg at det er fordi den er tiltakslysten og ikke får nok stimuli. Igjen, bikkja ER lagt for å jobbe ute hele dagen. En hund som ligger inne vil kreve mer av eier i form av tilrettelegging. Bur er ikke svaret! Jeg har startet en tråd om dette, og svaret mitt - i hvert fall ifht ACD - må være å lette på rompa og gi hunden mer å gjøre! Jeg kan godt se for meg at ACD vil bli destruktiv om den får for lite aktivitet. Det er dette jeg må se nærmere på, hvis det blir aktuelt å ta inn en slik en før jeg får mitt etterlengtede småbruk. Vil et vanlig, aktivt hundeliv være tilstrekkelig?

I det første innlegget mitt langer jeg også ut mot de som bedriver såkalt "bindetrening", fordi jeg mener hensikten er det samme som med bur. Man tvangspassiviserer bikkja til den kapitulerer. Ei jeg kjenner til har fire (tror jeg) leonbergere som hun tjorer til ryggsekken sin på D4A. Der ligger de, alle sammen, og omså hvor lenge. Selv om de med letthet kunne befridd seg fra tjoret og vandra avgårde. Men de ligger nå der da. Helt uaffisert fra verdens ståk og larm. Fordi de har erfart fra de var 8 uker gamle, at i bindesituasjon er det ingenting som nytter, annet enn å legge seg passivt å vente.

Tilhengerne av denne formen for trening ser fordelen med å kunne roe ned hunden hvor som helst og når som helst bare ved å ta frem et kobbel. Og jeg ser også den praktiske nytten med det, absolutt! Det blir det samme som gjør seg gjeldende med bur på D4A eller på trening. Hunden vet at det er et pausested. Topp.

Men det er skremmende at det er det man tenker på FØRST: "Hvordan kan jeg "rydde unna" hunden?" Er ikke det et trist utgangspunkt? Skal man ikke legge ned tid på å knytte bånd, lære sameksistens, bli en sammenspleisa gjeng, som vet hva den enkelte tåler og ikke tåler, lære respekt for hverandres naturlige grenser? Jeg blir lei meg inni grunnvollene av at valpekjøpere kjøper passiviseringsremedier alt før valpen er kommet i hus. Jeg synes det er et elendig utgangspunkt for familieforøkning. Og jeg synes det er elendig at de tankene får lov til å befeste seg, slik at man ender opp med hunder som "alltid" blir ryddet vekk, eller som til sist rydder seg selv vekk. For meg er det en dysfunksjonell flokk.

Phjui! Der fikk jeg sagt det!

Jeg ser ikke helt at den burbruken f.eks Loke har, skal være noe å gire seg opp over.

Grunnen til at jeg hisser meg opp over det er fordi det er tendensiøst. Man setter inn bur og tror det er en magisk rekvisitt, når man like gjerne kan bruke et ullpledd, en kjegle, en musematte eller tusjstrek på gulvet eller hva som helst for å markere "fribit"-sonen. Det man lærer hund og omgivelse er at: når hunden (frivillig eller på kommando) oppsøker den rekvisitten, så er det ikke lov til å henvende seg til den. Man behøver ikke bur (eller et eget rom for den del) for å lære bort dette. Men tendensen går mot at folk visstnok tror det. At det er buret som gjør det, liksom. Hjernedødt.

Nora kan finne på å legge seg i bur, hvis det er tilgjengelig. Jeg tror ikke hun går under kategorien "hjernevaska" heller, vi brukte vel bur i en 3 månders periode eller noe sånt når hun var unghund og litt vel destruktiv.

Det blir litt vanskelig å diskutere dette med deg, når du veksler på bur og egne rom i annenhvert innlegg.

Dette var det jeg svarte på:

Hvilket var din respons på dette innlegget:

Uthevet det du uthevet i dette innlegget

Hva er det som er vanskelig? Mulig jeg har misforstått hva du diskuterer, men jeg diskuterer burbruk. Om hunden ønsker ro og fred og legger seg i et annet rom er det vel greit det? Hva har det med bur å gjøre? loke svarer at h*n bruker bur fordi h*n ikke har et eget rom hvor bikkja får ro og fred. Hvorfor det? I buret unngår ikke hunden STØYEN uansett - men den får altså ligge i fred. Så da svarer jeg at det trenger man ikke egne rom til. Våre hunder har altså sine hundesenger, som ikke ligger midt i ferdselsåren, men i et hjørne av rommet. Disse fungerer som bur uten vegger, tak og dør. Det er "fribit"-sonen til bikkjene. Og det er det jaggu ikke vanskelig å lære unger.

edit: endret små, men essensielle detaljer

Ja, mange hunder gjør det, og det er det ingen ting galt med. Men ligger hun der 8-10 timer i strekk ganger to hver dag? Det er det som er forskjellen på å ha et åpent bur hunden kan gå inn i om den vil, og å lukke hunden inn i et bur på natta og når den er alene hjemme. At hunden går inn der av seg selv og sover et par timer, før den tusler et annet sted, er ikke et argument for at det er greit å stenge den inne i timesvis hver dag.

Jeg har forøvrig gjort akkurat det samme som deg. Jeg har brukt bur et par mnd i unghundtida for å bryte en vane med å være makuleringsmaskin. Så jeg kan forstå at man i noen tilfeller er nødt til å ty til bur. Ikke bra, men noen ganger er det nødvendig. Men det er ikke nødvendig å kjøpe buret før valpen kommer i hus og starte både renslighetstrening og alene hjemme trening med burbruk. Det var vel praksisen med at bur er blitt det første folk kjøper når de skal få seg valp, som var utgangspunktet for tråden.

Ja, nettopp. Det er flere i denne tråden som drar frem sitt helt naturlige og ukritiske forhold til sin/andres burbruk. Og det er skremmende. Hva lærer en hund om å tilpasse seg situasjoner av å bli preventivt puttet i bur? Ja, jeg kan skjønne at bur er praktisk i enkelte situasjoner, selvfølgelig kan jeg det. Men at folk ser ut til å helt ha mistet evnen til å tenke bevisst rundt bruken av det, det er det som plager meg. Hvorfor ser man ikke galskapen i at ungene skyver hundeburet frem til TVen i stedet for at bikkja er den første som ønsker familiemedlemmet sitt velkommen hjem?? Når ble man så redd for hund? Og hva slags dyrevett er det man overfører til kommende generasjoner?

Hva lærer ungene om å ta signaler og oppføre seg skikkelig rundt dyr av at hunden bli plassert i bur? Og hvordan lærer hunden seg å omgås unger på en naturlig måte, når den ikke får anledning til det?

edit: la til flere retoriske spørsmål

Basenji er nesten som en glatthåret shiba. Så er det pelsen som er hindring for shiba, ville jeg definitivt sett mer på basenji. Begge rasene har urhundpreg, og personligheter som gjør de til noe annet enn "en vanlig hund". Det er ikke mye golden retriever over noen av disse to. Jeg vet ikke hvordan det er med basenji ifht til jaktlyst, men shiba er egentlig en jakthund, og en meget selvstendig sådan (dvs, innkalling vil være et evig tema fra fødsel til grav)

edit: Noen shiba varsler, andre er stille. Vår bjeffer aldri. Men lager mye andre lyder da Basnji kan vel ikke bjeffe, men det betyr ikke at den heller er stille. Den bare lager andre lyder enn VOFF VOFF

Barn støyer. Barn tar plass. Barn fyller et rom bare ved å gjøre helt vanlige barneting, som f.eks å leke. Noen hunder liker å få sove i RO. Som i ikke den verste støysona. Som i ikke det mest trafikkerte rommet i huset.

Mine barn har heller aldri (ikke engang i dag, som forholdsvis voksne tenåringer) fått lov til å gå etter en hund som vil gå unna, men HUNDENE har jevnt over VALGT å gå og legge seg i gangen om de vil ha RO. Det var dette med sameksistens da, å være åpen for forskjellige behov, liksom.

Nettopp, og bikkja kan flytte seg. Har man et minimum av oppdragelse på både hund og unge trenger man ikke bur

De er fult domestiserte Hvis ikke hadde de nok fungert serdeles dårlig som gjeterhund. De er førerorienterte og lettlærte, men de jeg har kjent og trent med (som ikke er fryktelig mange akkurat) har ikke vært så kjappe, myke og "på" som kelpie, bc, belger osv. Men fortsatt gode treningshunder, selv om jeg ikke syns de virker så ekstreme som ryktet skal ha det til. Jeg trente bl.a. litt med en som er i A-rundering tidligere Jeg liker pelsen deres da! Kort, men litt tjukkere og mer underull enn kelpien.

Det er vel også litt diskusjon hvor mye dingo det virkelig er i dem...

Grunnen til at jeg har vært avventende ifht ACD tidligere har ikke vært fordi jeg har vært redd for at den har hatt et for høyt treningsbehov (hadde den vært så ekstrem ville det vært mange flere av de på resultatlistene), snarere det at jeg har følt at den krever jevnt mye fysisk aktivitet, at den burde bo på gård/stall for å trives? Og vi bor tross alt i villastrøk, og har jobber som krever at hunden ligger inne og koper på dagtid (selv om jeg ser etter jobb der jeg kan ha med bikkja, vil det bli stillesittende greier). Så for min del er det mest der det ligger. Den ekstreme følsomheten til en BC eller belger er ikke noe for meg. Det ser kult ut, men jeg tror strengt tatt ikke jeg greier å henge med... Det går kjapt nok med doberen!

Du er velkommen til å lære min 1,5 år gamle sønn at når hunden sover ved siden av han i sofaen skal hun få sove i fred. Eller på et teppe ved siden av lekeskuffen hans. Lykke til.

Jeg vokste opp med hund og vi hadde ikke bur. Men hundene gikk inn i gangen når de ville være i fred og foreldrene våre var nøye på at når de gikk inn der var det for å slappe av. Det samme bruker jeg buret til siden jeg ikke har noen gang, hunderom etc.. Fordelen for HUNDEN er at den slipper å forlate flokken, den kan bare legge seg i buret og vips så blir jeg nazi på at ungen skal ligge unna. Det er nemlig mye lettere for et barn å skjønne enn at hunden som ligger rett ved siden av og " åpen" vil være i fred. Man trenger ikke lukke buret, bare lære at buret er hunden sitt og ikke en lekeplass, skjønner?

Nei, jeg kommer aldri noensinne til å være så tjukk i hodet at jeg overser bikkjas signaler frem til den må " redde seg selv". Jeg tar ansvar for både barn og hund sitt velbefinnende siden det tross alt er mitt valg at de begge er her.

Ble du bitt av familiens hund fordi du ikke lot den være i fred har foreldrene dine sviktet i ansvaret sitt.

Hvorfor trenger hunden et eget rom? Våre hunder har sine hundesenger. Går de og legger seg der får man ikke plage de. Men sover de andre steder får de flytte seg om de blir forstyrret. Jeg forlanger da ikke at ungene må ta ensidig hensyn til bikkja. Men det jeg er nazi på er at ungene ikke får lov til å FØLGE ETTER bikkja om den går fra de. Også får de ikke lov til å "klatre på" de. Like lite som de får lov til å klatre på meg.

Og nei, det var ikke familiens hund som beit meg i ansiktet. Det var slektningers, som jeg "lekte med" (les:plaget) i dens eget hjem uten å være under oppsikt av voksne. Omsorgssvikt, totalt *klaske panne*

Ja, okei. De må vel nesten være funksjonelle når de skal gjete kyr Brukes de noe i bruks, da?

Haha, ja, stemmer, det var deg han skalla i skogen *rødme* Skikkelig god figurant som bare fortsatte som om ingenting hadde skjedd!

Mye av svaret på hva jeg ser etter ligger vel der? Ei bikkje som skaller en ned i pur arbeidsglede, det er det jeg vil ha! Glemmer aldri dobergutten Tropp som rant rett inn i et tre fordi det var korteste vei til fig jeg liker de litt robuste, ja!

I og med at det er skogshund jeg vil ha, at the end of the day (flyvehunder er lekkert, men skogen kaller!) får man jo mest gratis med en labbe eller springer kanskje, men gode gjetere tar sporet på arbeidsviljen. Og har den nok av det, ACDen, så holder det i massevis.

Her kommer lista, Jaktlabbe, beauceron, aussie, malle, hollender, groenendael, dobermann, ACD, kelpie og mudi, men har vel gått bort fra kelpie og mudi- synes de er litt for småe :/ har også gått i fra acd trooor jeg, de er vel ikke så store de heller akkurat- men de virker så himla kule, kompakte tøffinger som likevel gjerne jobber i massevis, så jeg klarer ikke legge den fra meg, de har litt å ta i selv om de er litt lave, hehe Har egentlig også lagt fra meg malle og hollenderen, men har møtt ei som driver med maller- å de lever ikke verdens mest aktive liv sånn sett, så er ikke heeelt skremt bort fra den heller. Tenker kanskje at hollenderen er mildere- men aner jo ikke om det er tilfellet Jeg er dødsforelska i Poter sin Eine, han er så innmarri lekker- åsså retriever da, der kan man få endel gratis tenker jeg. hmm. Den som antakelig passer best, men som jeg ikke er så fan av pelsen på er groenendaelen, har sett antydning på kortere pels hos noen av de fra brukslinjer uten at jeg egentlig har grunnlag for å si at jeg vet hvem som er bruks eller ikke, men troor iallefall jeg har sett det hehe (*håper noen som har peil leser det så de kan rette/bekrefte/forklare det*)

Favorittene er vel jaktlabbe, beauceron, groenendael og hollender (uten at jeg kjenner den rasen- men de er så fiiiine )

Skal jeg hviske deg en hemmelighet? Det var ikke det som var poenget med historien. Poenget var at SELV om barn veit at sovende hunder skal være i fred, så hender det at det skjer uhell. Hvis en hund ligger i buret sitt, hvis barnet har lært at der skal den få være i fred, så kommer neppe kjøtern til å bli snubla over, sant?

Nei, poenget må vel være sameksistens? Den typen resonnement som du viser til er det som leder til at unger ikke får klatre i trær og leke uten voksne tilstede, for at de ikke skal skade seg. Og til at hunder lever i bur sånn at den ikke skal skade seg eller at verden skal plage den. At dere gidder? (dere som i dere ute i verden som orker å ha det sånn, ikke dere som i familien din)

Åh, nÅ blei jeg helt varm i hjertet, jeg vil væme!

Cool! Yaaaay, Sandy og jeg skal få krokodille-dingoer!

Å, jassÅ? FÅr du plutselig lov til Å ha tre hunder likevel? *Gni det inn*

Jeg kan forresten godt bli med pÅ kennelbesøk dit, altsÅ... Jeg klarer fortsatt ikke slippe tanken pÅ cattledog helt...

Hei! Ikke vær drittal!

Vi har en Sverigedate! Nå kan vi bli de gærne dingo-damene! JA!

(spør hvem som har fått flyve-hund som bakgrunnbilde på dataen sin? *fjortisalarm*)

Nå var det strengt tatt ikke det jeg spurte om, så jeg antar at svaret på spørsmålet mitt er 0 barn.

Jeg har 2 barn selv, og hadde hund før de ble født. Vi brukte rett nok ikke bur inne, fordi vi har en leilighet hvor det var et naturlig sted for bikkja å gå til hvis den ville være i fred - da gikk han og la seg i gangen. Du skjønner, selv om man passer på, selv om man har barn som kan omgås med hunder, selv om man har en hund som tåler en støyt, så skjer ting fort. Jeg er f.eks veldig glad for at min hund var så stødig som han var, da guttebarnet - den gangen 4 år - kom løpende ut av rommet sitt for å fortelle meg noe, snubler i bikkjedyret som lå akkurat midt i veien på stuegulvet, og ramler over kjøteren så lang han var. Ikke en ondskapsfull handling fra et lite barn - bare rein skjær uflaks i all iveren.

Jeg antar at jeg er sær, men det er på ingen måte som helst greit at noe eller noen skader mitt barn. Ikke engang bikkja. En hund som satte tenna i mine barn, ville dødd. Så ****** enkelt er det.

Skal jeg si deg en hemmelighet? *hviske* jeg tror bikkjer som ikke blir skjermet så fordømt mye får et mye mer naturlig forhold til verden, og lærer å innordne seg bedre. (Hvilke friske hunder er det ville satt tenna i en av "flokkens" unger som snublet over den??) Bortsett fra de ytterst få som faktisk ER psyke. Og de må så klart skjermes. Eller knertes.

JA, jeg så! Skikkelig lekker Det virker som ACD egentlig kan være perfekt til ditt formål. Kan brukes til alt. Men er de ikke litt små og klumpete? Litt som en tykk kelpie med korte ben? Jeg har bare sett et par på utstilling, så har bare bilder på nett å uttale meg fra, så jeg har ikke peiling, altså. Men de der på linken var jo pene!

Drammen, ja, link. Det er onkelen til Eine. Koselig du liker Eine Oppdretteren bor rett utenfor Karlstad, veldig koselige mennesker. Det bor flere fra oppdrettet deres i området, så da er nok sjansene store for å få hilst på flere. De har forresten valper nå *dån*

Einegutten har gitt meg godskalle i skogen han, så leppa sprakk. Kjærlighet ved første bloodspill

Hvor mange barn har du, og hvor stort er huset ditt?

Når jeg var liten ble jeg bitt i ansiktet av en hund fordi jeg var for nærgående. Min første egne hund (jeg var vel sånn 11 eller noe) likte ikke unger som var mindre enn meg. Hun flekka tenner og sa fra. Og det var faktisk helt greit. Man lærte seg fort å la hunden være i fred. I dag blir sånne hunder avlivet. Eller preventivt satt i bur. Hvor godt lover det for fremtiden egentlig?

Den kombinasjonen der så intet mindre enn fantastisk ut! Jeg er egentlig ganske misunnelig på deg som har dober fra før og dermed liksom kan selge deg inn som DEN brukseksperten.

*LOL* Nei, men jeg skjønner hva du sier. Jeg har i hvert fall et tålelig grunnlag for å evaluere hva slags egenskaper jeg er på jakt etter, og har et sånn noenlunde forhold til hvilke som henger sammen med hva, og hva det er reelt at jeg kan trives med!

Nå er ikke jeg noen ekspert, men jeg trener jo mye med shibaene mine (innen deres grenser, selvsagt), og jeg har også vært på trening med acd'er. Å omtale denne rasen som halvprimitiv er nok ganske unøyaktig. Jeg trur ikke arven fra dingoen dreier seg om mer enn utholdenhet, kreativitet og utseende. Acd'ene er ikke like førerorinterte som en kelpie eller en schäfer, men det er en gjeterhund, og den kan læres til å ville jobbe. En shiba/dingo (ja, jeg sammenligner faenskapen) må ha et medfødt gøyal-gen for å gidde å leke seg gjennom et lydighetsprogram, mens mitt inntrykk er at acd'en mer enn gjerne vil være sammen med eier og dermed søker kontakt. Og basert på det kan en jo jobbe videre.

Takk! Det var akkurat det jeg trengte å høre. Gjett hvem som skal brife med ACDvalp om ikke så aaaaaaaltfor lange? (Forutsatt at ikke hun oppdretteren synes jeg er helt ubrukelig dah. Uuuææææh!) *rable rable*

Drammen? Var i Tønsberg forrige lørdag og handlet. Drammen er ikke mer enn et spytt unna Ikke Karlstad heller for så vidt (det var vel det du mente, kanskje?)

Tror også jeg ville trivdes med en labbe. En sånn Einetype, så klart! Fineste gutten. Nå er det nok labbe og ACD som troner på topplista. Sååååå du flyvebildene på den siste linken (scroll ned)?

Vi har bur til Monti - uten dører. Jeg bruker jo ikke ordet "trygg hule" men jeg vil si at det er et sted der han kan få fullstendig ro og få være i fred. Spesielt er jo det viktig når vi har unger på besøk feks. Blir det mye for han så går han dit og legger seg og der får han være i fred. Jeg synes det ser ut som om han finner roen bedre i et bur med teppe over enn bare en åpen seng - derfor.

Ang hvorfor så tenker jeg at det er mye fordi de er noe av det første som møter deg i en dyrebutikk. Og fordi det er ganske mye brukt. Jo flere som bruker det jo mer "riktig" blir det jo om man ikke tenker noe særlig lenger enn hva som er "normalt".

Først: dette er ikke spesielt rettet mot deg, men jeg hører mange si det samme som du her. Hvorfor er det blitt så vanskelig å sette grenser for unger? Hvorfor må hunden gjemme seg for å få fred? Kan man ikke lære unger å la bikkja i fred da? Det er jo ikke noe problem å lære unger at de ikke får lov til å klatre på folk, hvorfor skal det være vanskeligere å lære de folkeskikk rundt dyr? Jeg er sannelig glad for at jeg fikk lære å lese de tydeligste tegnene hos dyrene da jeg var barn...

Hva mener du med halvprimitiv?

På en skala fra 1-10 hvor shiba = primitiv (urhund som handler utelukkende etter det som passer den selv til enhver tid) og schafer = fulldomestisert (lever for å tjene sin fører (intentional pun)) -Hvor befinner ACD seg? Jeg mener, en rase som er skapt av bull terrier, dingo og dalmis..? Hvor mye collie har man fått inn, liksom?

I startinnlegget skrev du:

Jeg vet av noen kelpier som kanskje stryker litt på grunn av de tingene du nevner her, da. Hvis hypersosialitet er noe som du vet kommer til å irritere deg en del, ville jeg nok styrt unna kelpie - særlig når det er et par andre ting som også trekker ned, og det er andre raser som både fysisk og mentalt passer bedre til det du vil holde på med.

Joa, ser den. Blir neppe en liten Drogo fra romerike i hvert fall *flir* Men de er jo så fiiiiiine... *slå seg selv i hodet* God tid, ingen grunn til å ta forhastede beslutninger!

ang. ACD og IPO.

Kennel Snjos i Sverige konkurrerer i svenske-skyddset med en av sine ACD. Vet at det konkurreres i Finland og i resten av europa.

http://workingcattledog.com/

Der kan du se. Kanskje jeg kan få meg enn sånn der ACD allikevel. Men så tenker jeg... Halvprimitiv hund og skarptrening..? Bare man ikke oppdrar en løs kanon!

Kan manforresten si at ACD er en halvprimitiv hund? Hvordan er de å trene? De jeg har møtt (meget begrenset utvalg: to gutter fra Willacarra) har virket meget stødige. Men så har de en flink trener også da, så det kan like godt være tilfeldig.

Nei nå rabler jeg! Godt jeg ikke skal ha valp på leeeeenge enda...

Edit: Skriver sporenstreks mail til Snjos. De har jo erfaringer med alle de aktuelle (minus den franske jokeren), og interesseres av de samme tingene som meg jo! Hah! Nå skal dere se det snart blir vei i beslutningsvellinga!

Edit 2: *hyyyyyl* http://workingcattledog.com/planerad_kull.htm CHECK IT OUT! Er det noe å lure på liksom??