minstemann

Jeg kjøper ikke noe spiselig til mine hunder på slike butikker, jeg er skeptisk til ukjente merker av godbiter/snacks o.l. Og ville ikke kjøpt de typiske billig-merkene når det gjelder for heller. Mye av samme grunn som Tabris, jeg er skeptisk til oppbevaring av råvarer og av selve varen under frakt osv. Jeg handler billige leker, halsbånd, senger osv. på denne type butikker. Jeg syns ikke at det er et poeng at de skal ha det samme utvalget på Europris feks som i dyrebutikken. Hvis jeg er interessert i et hurrtadekken for eksempel, så drar jeg på dyrebutikken, vil jeg ha et billig ekstradekken som ikke trenger holde så lenge -så drar jeg kanskje på Europris. Jeg forventer ikke at de ansatte på slike butikker skal vite noe spesifikt i forhold til dyr. Strengt tatt så forventer jeg ikke så mye av de i dyrebutikken heller, erfaring har vist seg at det er lurt

Jeg har hørt om en norsk spaniel som har måttet kupere halen pga gjentatte haleskader i forbindelse med jakt. Jeg ser ikke problemet med at de kan få beholde halen til det eventuelt viser seg å være et problem. Hvorfor skal det være bedre å kupere mange hundre hunder i året "forebyggende" for å unngå å legge en voksen hund i narkose og amputere halen da?

Jeg har jaktspringer da. Men jeg kan fortelle om hvor fantastisk hun er Tror ikke det er så veldig stor forskjell på jaktcocker og jaktspringer igrunn. Hun har vært en krevende unghund, men nå begynner det å gå seg litt til. Hun er snart femten måneder. Hun har hatt lett for å kjede seg og om det ikke har skjedd noe spesielt så finner hun lett på ting selv. Som å klatre opp i bokhyller for å hente ned ting. Eller makulere bøker og dopapir og sånne ting når man er alene hjemme, eller bare i et annet rom egentlig. Det er vel egentlig ikke noe som er spesielt for rasen, men kanskje for alle aktive raser generelt at de kan være litt krevende i oppveksten... Treningsmessig syns jeg hun er helt perfekt. Men det er jeg den eneste i verden som syns, treningskompisene mine som har schäfer, bc eller noe annet i gruppe en skjønner ikke at jeg gidder. De syns det er mye vimsing og stress. Jeg syns ikke det er noe vimsing eller stress. Det kommer nok an på hva du forventer. Hun er jo en fuglehund, så hun har et annerledes tankesett enn en gjeterhund, hun har ikke så lett for å ville ha øyekontakt feks, og hun er veldig var og myk på alt av mine bevegelser, og liker å ha kontroll på omgivelsene. Jeg syns ikke det er noe problem, for jeg vet at hun aldri ville ha stukket av, men jeg ser jo at de som er mer vant med andre raser syns det blir litt mye Hun er alltid klar for å trene, hun elsker det og hun kan gjøre det helt til hun stuper og enda litt lengre. Hun er kjempemorsom å trene lydighet med og tar ting kjempekjapt. Hun er lett og belønne, jobber fint for mat og lek. Hun syns ball er morsommere enn kamplek som hun måtte lære å like. Hun kan også jobbe ganske fint og lenge hvis jeg smiler og ser glad ut. Jeg tror hun hadde elsket agility, synd for henne at jeg ikke liker det. Hun liker feltsøk og spor, jeg håpte hun skulle like rundering -det er ikke såå stas. Hun løper seg fort litt høy og glemmer hva vi driver med da. Jeg har tro på at det kan løsne litt når hun bare er enda litt eldre, jeg ser hun har blitt mye mer stabil sånn generelt de siste månedene. På tur når hun er løs så er hun VELDIG aktiv og jakter hele tiden. Det fine er at hun er en spaniel som i utgangspunktet skal jakte nær fører, så hun går aldri langt vekk men halen går som en propell og hun er veldig opptatt med den jaktingen. Hun er ikke så veldig sosial. Hun finner seg i håndtering og kan godt krype opp i fanget til folk for kos og sånn, men når hun er ute på tur så løper hun aldri bort til folk eller hunder, hun er for opptatt med å jakte. Hun er veldig førermyk, det er typisk for rasen. Hun er opptatt av meg hele tiden, og følger naturlig fint etter i skog og mark. I treningssammenheng har det bydd på to utfordringer -som begge er løst nå, men jeg var litt bekymra en stund :-p For det første var det vanskelig å lære henne target, rute, gå rundt, egentlig alt som innebærer gjenstander. Hun var så opptatt av å se på meg hele tiden når hun skjønte at vi trente at hun ikke oppdaget "ting". For det andre så var hun til å begynne med litt usikker i forhold til pirking, feks når jeg jobbet med avstanden og ville ha helt rolige og gjennomtenkte bevegelser, så ble hun litt trykket. Jeg tror hun følte at jeg feilte henne, det virket sånn. Hun har kommet seg veldig i forhold til det med pirke-trening, nå går det nesten alltid fint. Noen ganger ser jeg at hun trenger å få løst seg ut litt, men når hun har fått gått en runde er det greit igjen. Det med at fysiske gjenstander kunne være noe å bry seg med i treningssammenheng går og fint nå, jeg brukte en gigasvær seng som hun bare måtte snuble oppi, og belønte det. Så skjønte hun fort tegninga. Jeg tror hun hadde vært helt fornøyd med å være aktiv familiehund egentlig. Jeg føler ikke hun har så mye behov for aktivisering og mental trening så lenge hun får brukt seg fysisk. Hun har kapasitet til det, men jeg vet ikke om hun hadde savnet det om jeg plutselig sluttet å trene, om du skjønner? Men hun har et veldig behov for å få brukt seg fysisk. Jeg pleier gå halvannen time tur der hun springer løs hele tiden, i tillegg til et par kortere turer på rundt en halvtime om dagen. Hver dag. Hvis det går flere dager der hun ikke får vært aktiv nok så blir hun rastløs og masete inne. Nå har det vært noen uker der jeg ikke har fått gått tur, for jeg har skade foten, da har hun svømt masse og trent ekstra mye lydighet. Det holder på et vis, men jeg kjenner at det skal bli godt når hun får løpt ordentlig fra seg igjen. Når det gjelder rokokkobena, så var det noe jeg var bekymret for før jeg fikk henne. Jeg tror dog at det ikke er så stort problem på norske/nordiske hunder. De fleste jeg har sett bilder av på nettet som har hatt sånne ben er britiske. Det er uansett noe du ser når de er valper, så det er lett å unngå. Tenker jeg.

Det var en helt fantastisk nydelig hund, jeg har lyst på en sånn

De er innmari kule altså. Må man gjøre noe med pelsen for at den skal snore seg riktig, eller går det av seg selv? Og stiller man de ut gjennom hele oppveksten, eller venter man til de er ferdig snoret?

Det med forutsigbarhet har jeg tenkt mye på igrunn. Jeg har inntrykk av at mange streber etter uforutsigbarhet for å holde motivasjonen oppe hos hundene. For eksempel ved å variere belønningen, hva de belønner med og når de belønner. Jeg ser at for Flink, og for den forrige springeren min, så var forutsigbarhet noe av det som gjør de trygge i øvelsen. Jeg syns ofte at det jeg tror er morsomt og spennende blir litt sånn: ehh, nei, det var ikke det jeg ville.. Jeg har inntrykk av at de liker å vite hva de jobber for, på en måte. Hvis det gir noen mening?

Flink hopper i situasjoner der hun ikke får det hun forventer. Feks på tur, hvis jeg stopper og snakker med noen vi møter, så kan hun begynne å hoppe opp på meg, eller på trening. Hvis jeg lar henne være løs mens jeg blir stående å snakke, så begynner hun å hoppe opp. Det har jeg tenkt handler om at hun blir bittelitt usikker når hun ikke skjønner settingen, og så må det få fysisk utløp på et vis. Hvis jeg er litt forutseende i de situasjonene, og tar henne i bånd, legger henne fra meg eller noe, så vet hun hva hun skal og blir ikke så masete. Den forrige springeren min var også litt sånn, at i situasjoner han syns var litt sosialt krevende var han plutselig veldig kontaktsøkende og kosete og klengete, noe han til vanlig ikke var. Den "bitingen" har jeg også sett et par ganger, jeg oppfatter det ikke som biting da. Men ser at det kommer om hun blir veldig, veldig høy og ikke får helt utløp for det. Da vil hun holde noe fast, og om det ikke er noe annet der så blir det helst håndleddet mitt. De gangene det har skjedd har vært når jeg har vært lenge borte, og kommer hjem og de må veldig ut, og jeg gjerne har vært litt stressa. Da blir hun litt høy, og vil gjerne bære på noe, og om det ikke er noe å bære på så tar hun tak i håndleddet og holder fast. Feks igår når jeg var på besøk hos en venninne med to hunder, nå er det lenge siden vi har sett dem, og når vi kom inn i huset deres så tok flink en hundeleke på gulvet og den holdt hun så hardt fast, og så lenge. Helt alle hadde roet seg ned og var ferdig med å studere de nymalte veggene og sånn.... :-p Det å bære noe i munnen virker visst beroligende. Men igjen, for å unngå den hoppingen og holdingen er det bare for min del å lage forutsigbare forventninger. Hvis hun må sitte og vente på at jeg kler meg, så har hun en jobb, og så stresser hun ikke og så hopper hun ikke og da biter hun ikke heller. Kanskje det er noe av det samme som skjer med Derek, særlig om du er litt nervøs og stressa, og det er mye folk og hunder rundt -da er det kanskje litt i overkant av hva han klarer å prossessere sosialt. Så da har han lett for å tilte? Hvis du klarer lage noen rutiner for hva han skal gjøre etter et løp, så blir det mer forutsigbart for han og så blir det lettere? Jeg syns det er litt trist og tenke at man ikke skal kunne belønne hunden sin heftig, så jeg hadde kanskje prøvd å finne noen strategier for hvordan man kan gjøre det og allikevel ha kontroll. Det skal jo være gøy både for han og deg, og hvis det blir sånn at begge går og demper hverandre så er det jo ikke det

jeg hadde forventet at begge mine hunder tok småvilt om sjansen bød seg. Både papillonen og springeren. Eller springeren VET jeg plukker med seg småvilt og leverer det levende i hånd, men det er en helt annen historie. Hund er hund.

Hvis du ser på spanielklubbens egne årslister, så er det definitivt flere med engelsk springer spaniel som figurerer på listene for lydighet, bruks, spor og allsidighetsresultater. Det kan være fordi det er flere ess-ere enn welcher. Både fordi de i antall er flere, men også fordi det er flere oppdrettere å velge mellom. Så jeg tror det er enklere å finne en god ess enn en god welch. Forøvrig er jeg enig med Marie at det handler mer om å finne gode individer og linjer enn akkurat den ene eller andre rasen. En god welch er nok ganske lik en god ess i sjel og sinn. Welchen er mindre og lettere i kroppen, og jeg personlig liker welchører bedre enn utstillings-ess-ører. Jeg innbiller meg at de er lettere å holde i orden. Jeg har hatt en vanlig ess, og har nå en workingspringer, treningsmessig er de både forskjellige og like. Men generelt så er frøken working mye MER av alt han andre var. Jeg tror ikke det er nødvendig å ha en working for å komme seg opp i klassene i lydighet, det er en håndfull springere i elite både av working og vanlig type, så om man vil gå for det ene eller det andre kommer an på hva man vil ha og trives med?!

Ja, det er de jeg tenker på De er til min mor da, som nekter å gå tur med noe andre type bånd Og hun har så små bikkjer at det blir for kraftig med de fra nettdyret. Må helst finne de som er 6 mm brede.

Har noen refleksbånd som er kjøpt på canis, de var veldig billige og fantes i fargene rød, gul og sort, og i forskjellige tykkelser. Nå som ikke canis har nettbutikk lengre, er det noen som vet av en annen nettbutikk som kan ha disse båndene?

Lillesand hundeklubb er vel ganske aktiv? og både hundeklubbene i kr.sand og Arendal er jo aktive med både agility og lydighet i alle fall. Ellers tar det ikke lang tid å pendle med buss til kr.sand, og studentkort er ikke så dyrt heller. Sikkert dyrere å pendle med egen bil tenker jeg. Jeg studerte i kr.sand, kjempekoselig hundeklubb(er) og fint studentmiljø. Er noen år siden, men var rimelig enkelt å få leilighet med hund på lasset

claes olsson har den visst.

Det er ikke en ulempe for hunden å være klipt, men det absolutt letteste om man førstes har begynt å klippe er jo å fortsette -for pelsstellet i utvekstperioden er nok ti ganger verre enn det ville ha vært i utgangspunktet, fordi pelsen endrer kvalitet når den har blitt kliippet så den lettere filtrer seg. Noen annen grunn til ulempe kan ikke jeg se for meg, og min jaktspringer har jo ikke pels i det hele tatt. Hun er som en nakenspringer å regne, av og til har hun fått skrubbsår på brystet og innsiden av låret fordi hun burner rundt i skogen uten å se seg for og det er ikke noe pels som tar av -men det plager henne jo ikke i nevneverdig grad, og det vil jo være like lite pels på en staffe, for den del.

Atlanterhavsparken er veldig koselig for unger Og dersom det er fint vær, så anbefaler jeg en tur til verdens vakreste plass: Runde. Det er ca to timer fra Ålesund til Runde, men det er det verd. Hundene er selvsagt med, det blir tur i fuglefjellet -se på lundefuglene, besøke Runde miljøsenter, se på utstillingen der om rundeskatten. Bade (eller vasse) i fjærekanten og så reise tilbake. Supert!

Det går fint an å klippe en cocker da Jeg har en venninne som barberer sin amerikaner helt ned, sånn ca hver sjette til åttende uke. Da er han helt vedlikeholdsfri i forhold til skogen Jeg hadde ikke hatt noen motforestillinger mot å gjøre det, om jeg ville hatt en spaniel men ikke orket pelsstellet. Det eneste man skal være klar over er at dersom man begynner å barbere dem så må man fortsette, for en klippet pels som er blitt for lang er vanskeligere å stelle enn en uklippet pels. Når det er sagt, så tenker jeg at man skal følge magefølelsen. Så om du egentlig kunne tenkt deg labbe, men vil ha en hund som er litt mindre, så kan det hende du blir mer fornøyd med å fire litt på størrelsekravet og få den type hund du vil ha, enn om du holder på høydekravet og ender med en helt annen type hund enn du egentlig ønsket deg. Og når det gjelder forholdet mellom working og vanlig, så er mitt inntrykk som eier av workingspringer og tidligere en utstillingsvariant at det er bare mye, mye, mye, mye mer av alt du får i en vanlig utgave. Det blir høyere arbeidskapasitet, ja, men det blir også mye mer jakt og søk, og vas og virring. Man må ta det i betraktning, det er ikke alltid bedre med mer, det kommer an på hva man skal bruke det til. Jeg syns ikke det er så stor forskjell i hvor mye de krever av mosjon og aktivisering da, de får det samme og de har virket fornøyd med det. Det er bare veldig mye mer av alt i frk.Working. På godt og vondt. Som vanlig familiehund med noko attåt så holder det i massevis med en vanlig spaniel, men man kan fint ha en working og, det kommer an på hva man vil ha.

er målene på halvstruphalsbåndene når de er igjen eller åpne?

Fasit hadde vannhale to ganger ,første gang var hele halen helt lam i flere dager før den ble gradvis bedre. Andre gang var det mer slik du beskriver, at den var slapp fra midt på ca, da kunne han jo bevege den litt. Han fikk metacam begge gangene, mest fordi dyrlegen sa at det som regel gjør vondt selv om de ikke viser så veldig tegn til det. Better safe than sorry rett og slett.

Haha, tror du ender opp med en kelpie som maskothund jeg Nå tenker jeg bare litt høyt her da, men hva med en annen jakthundrase? Staby feks? eller kleiner münsterlender eller breton? Litt høy kanskje, men jeg tenker at om du liker den type utseende og vil ha en hund som er såpass aktiv -og jeg regner med at om du skal ha en hund med på alt det fysiske som kelpiene får så kan du jo nesten ha hva slags rase som helst sånn i forhold til at den får "nok". Mange mener jo at de må få lov til å jakte, men det er jo tross alt sånn at de fleste ukene i året er jo ikke jaktuker, så det hadde jo gått greit. Og hvis du finner en av de rasene som jakter litt tett på fører, så er det ikke så veldig ukontrollerbart jaktinnstinkt med en hund som stikker og tar stand på andre siden av fjorden omtrent. Mitt inntrykk er i alle fall at med mye fysisk aktivitet og god grunnlydighet så er de kontinentale (?) fuglehundrasene enkle og ukompliserte familiehunder, og litt tid må man jo legge ned i å lære de innkalling og normal folkeskikk uansett

Hvilke kriterierier er mest viktig å holde på? Jeg kan ikke komme på noen rase som er helt perfekt. Men dersom du er villig til å fire på pelsstellkravet så tenker jeg at både mellompuddel, dvergschnauser og løwchen kan være gode kandidater på hver sin måte?! Hvis du er villig til å fire på størrelsekravet er det jo flere miniatyrhunder som kan passe. Papillon og phalene, klein og mittelspitz ( da må du forresten fire på halekravet og da, det glemte jeg visst) eller dersom du går opp over førti cm så er kan du vel se på pyrre, toller og spaniels. Selv om spaniels er jakthunder er de jo ikke så stortgående som en setter, og utstillingsvariantene er jo ikke så intense heller. Personlig, men det er jo ikke min tråd, ville jeg syns det var mer klatt med en hund som MÅTTE kles på nesten uansett vær enn en rase som jeg kunne klippet eller nappet en gang i blant og som var så og si vedlikeholdsfrie i det daglige. Jeg holder derfor en knapp på puddel eller schnauzer.

Det eneste som virkelig hjelper mot snøballer er kondomdress. I de andre dressene vil det komme snø inn i alle åpninger og ligge på innsiden og filtre seg fast i pelsen. Kondomdress er gull Jeg tviler på at det er et problem med pelsen, har sett andre kraftig pelsede hunder med kondomdress, men jeg er usikker på om den finnes i liten nok størrelse.

Jeg har alltid hatt mine hunder sammen og løse når jeg er ute, nå har jeg to tisper på sju og ett år. Jeg lar de ikke ha tilgang til mat eller leker når jeg ikke er til stede da.

Er det noen som vet om det regnes som doping om man bruker Adaptil til hunden, og eventuelt hvor lang karenstid det har?

så fantastisk søt han er , tipper at agility er midt i blinken for han.

Jeg har zero short selen til min jaktspringer i str xs, hun er 45 cm i ryggen og litt under.40 cm høy. Den selen finnes i mindre dyr også og er nok bedre til trekk en webmaster. Jeg har en ruffwearkløv i S som jeg kanskje tror kan passe henne, men den er kanskje for stor og. Håper hun legger seg ut litt