minstemann

Jeg har og hørt det, men tror nok det er mer ønsketenkning og tillempning fra oppdretternes side. For har man ikke hunder med kjønnspreg, så passer det jo fint at de "ikke skal ha det". Kjønnspreg er et krav for å få exelent på utstilling: " Excellent (Utmerket) i kvalitetsklasse Hund som i all vesentlighet tilsvarer rasens standard og som presenteres i utmerket kondisjon, viser et harmonisk velbalansert temperament, holder utmerket klasse og har utmerket helhet. Hundens utmerkede kvaliteter i forhold til raseidealet tillater at dommeren kan se bort fra mindre detaljfeil. Hunden må ha tydelig kjønnspreg."

hun kan jo høre med oppdretteren sin også, evt. andre oppdrettere. Tror ikke miniatyrhundklubben uttaler seg om parrings- og valpe- priser, siden de er raseklubb for så mange raser. Sånn var det i alle fall da papillon var innunder miniatyrhundklubben. Kanskje valpeformidler kan si noe forresten...

3,5 og litt oppover er en fin tispestørrelse, hannhundene kan godt være litt større. Syns jeg. Og mer maskuline, selv om jeg vet at enkelte oppdrettere helst vil ha hunder uten kjønnspreg.. De om det. Ellers så er det jo selvsagt en sammenheng mellom åpen fontanell og størrelsen. Det er jo derfor det er vanlig på små raser som chi og pomme, og kan forekomme på små papilloner. Jeg har ikke hørt om så mange som har hatt det? Mulig Kristin vet av fler? Er mye rart på østlandet Mamma har ei tispe med åpen fontanell, hun veier like under to kg. PL og størrelse har jeg ikke hørt om noen sammenheng? I alle fall ikke innad i rasen? Eneste jeg har hørt er at det er mange feildiagnostiserte småhunder, fordi de ofte kan ha en dårligere diagnose enn den de får på attesten, siden de er så små og lette. En hund med grad tre feks, kan faktisk være symptomfri i en liten rase, mens det nesten er avlivningsgrunn på en større rase. Men dette ble jo en digresjon da... Ja, det er sant. Eller bare det at man alltid KAN melde på, man risikerer ikke at man ikke får starte fordi bikkja løper. Veldig praktisk. De fleste papilloner er veldig omgjengelige, er ikke vanlig med samkjønnsaggresjon.

De tåler det jo, for man kan jo gi geitemelk til spedvalper, men tror ikke hunden din lider om den ikke får geitemelk i maten sin. Selv om det er en mynde

Jeg syns du skal se an individene. Dra og se på valpekullet og velg den mest "lovende" valpen. Det er riktig at pelsen som oftes er bedre på hanhunder enn på tisper, særlig siden tispene røyter så mye mer, men også fordi hannhundene ofte har mer pels. Lengre og kraftigere beheng i bryst og i buksene, lengre hale og bedre ørefrynser. Personlig syns jeg hannhundkropp er penere enn tispekropp også, men det er jo en smakssak. Jeg har ikke hatt noe problem med tissing på bena eller magen med min hannhund, i alle fall ikke etter at han ble stor nok til å greie å holde balansen når han tisset Brukte dessuten mye lengre tid på å få Salza husrein enn han. Men tror Salza var ekstrem.... ikke markerte han inne heller, verken hjemme eller borte. Derimot er jeg et utpreget tispemenneske, så jeg vil jo gjerne ha tispe selv. Selv om jeg jo valgte Fasit da, til tross for fire tisper i kullet Så altså, velg den valpen du helst vil ha, uavhengig av kjønn. Når det er løpetid her forresten, så har jeg enten tispene eller Fasit med meg (i bilen) på jobb, eller om det er for varmt eller for kaldt til det så deler jeg stua med kompostgrinder når jeg ikke er hjemme. Fasit er flink, og vet at det ikke er lov å være ekkel hanhund, så når jeg er hjemme kan de gå løs alle tre uten problemer. Så jeg syns ikke det er noe problem med tispe og hanhund pga løpetid. Eller, den første løpetida etter at fasit kom i hus var litt traumatisk.. men heldigvis hadde han lært til neste gang.

Han er så fin Og så har han så søtt og rampete fjes. Jeg har virkelig fått sansen for jaktlabbe pga Eine! Tror jeg er en skap-fan.

Jeg har ei venninne som fikk helt panikk i en begravelse da hun var en ca åtte år, fordi de sang "kjærlighet fra gud, springer like(t) ut" og det hadde hun ikke lyst å se...

Altså, litt kreativt må hun jo tenke uansett, om hun skal ha en uvanlig rase. Det er jo en grunn til at de lettrente og lettmotiverte hundene ER vanlige... Men jeg tenker at bichon kan være et alternativ, de jeg har møtt på kurs og i klubben har vært treningsvillige nok, men har kanskje litt konsentrasjonsproblemer. Eller, egentlig syns jeg det er vanskelig å si -for om fru hanssen kommer og trener agility for morroskyld med sin hund, så kan det jo være vanskelig å vite om det er hunden eller føreren som er den største hindringen for suksess, ofte er jo eierne litt sånn "jaja, da tar vi tunnellen igjen da, om du syns det var så gøy.." Ofte tenker jeg at vi dømmer en rase basert på dårlige trenere (ofte fordi de har lavt ambisjonsnivå) -for det er jo ikke så viktig å være planmessig og nøye med treningen av Fiffi om målet bare er å komme seg ut av huset et par ettermiddager i uka. Det betyr jo ikke at ikke Fiffi hadde vært veldig mye flinkere om eieren hadde hatt mål om å konkurrere feks. Men så sier man at neida, den rasen egner seg ikke -fordi de som trener med den rasen, aldri kommer til konkurransenivå. Når det er sagt, så mener jeg ikke at alle raser egner seg til konkurranse på høyt nivå, men jeg tror faktisk de fleste raser kan bli startklare i de lavere klassene. Men tenker hun at hun skal til klasse tre i ag, og elite i lp, så burde hun jo velge noe annet og mer tradisjonelt, sånn er det jo bare. I alle fall om hun skal være sikret (eller i det minste sikrere på å få ) en stabil og god konkurransehund i de høyeste klassene. Alle kan jo ha flaks en gang i blant, men stabilitet fordrer en god hund. Lundehund har IL; en grusom sykdom . Du finner sikkert info om du søker på IL eller lundehundsyndromet.

Jeg har ikke inntrykk av at bichonrasene er så treige, de jeg har møtt har ikke vært det. Men jeg har ikke særlig sansen for bichon frise da, så hadde valgt havanaisen tror jeg... Er jo en bruker her inne som er litt aktive med sin(e). Når det er sagt så har de ikke verdens mest funksjonelle kropp i forhold til ag da. Lundehund er jo supersært, men ganske morsomme hunder igrunn. Pappa har hatt et par. Jeg pleier ikke anbefale dem da, pga helsen. Men tror det hadde vært en super rase for venninnen din. Löwchen?

Hvis man med uvanlig rase tenker i forhold til bruksområde, så blir jo forsåvidt de fleste små raser uvanlige både i lp og ag sammenheng Hva med bichon-rasene? Jeg liker litt bichon havanaise, de jeg har møtt har vært trivelige hunder, det samme med coton de tular, som jo er litt mer uvanlig. Ellers så har du jo dvergpincher, evt. Tjekkisk rottehund. Klein og mittelspitz er jo også morsomme raser da. Kanskje litt vanligere i ag-ringen i sverige, tror ikke det er noen i Norge?? Buhund? Lundehund -den er jo kjempesær på alle måter... ? Jeg syns ikke det er noe galt i å velge seg en uvanlig hund, så lenge man legger ambisjonsnivået etter hunden, de fleste hunder kan o brukes til både ag og lp på lavere nivå, og man kan lære masse av å ha en annerledes rase -så lenge det er slik man vil ha det. Har hun noen max-høyde? Skal det helst være miniatyrhund? Hvis ikke kunne kanskje noen av de sære spanielene vært noe? Field feks? Sussex?

NEEEIIII; ikke gjør det -du må jo ha en eller annen knallfarge. Det der er så sært uansett, så litt farge er bare moro

Men feks røde cockere har jo (hatt) ord på seg for å være skikkelig drittbikkjer, det nok heller fordi de linjene det dårlige gemyttet kommer fra har en overvekt av røde bikkjer. Hadde man plutselig fått en rød cocker i fra en svart linje hadde ikke den vært dårligere mentalt på grunn av fargen. Er vel derfor man får så tydelige skiller på de rasene der man ikke fargeblander , fordi man aldri blander linjer med ulik farge.

Fasiten skal forhåpentligvis bli en god og habil kløvhund etterhvert, og bære kløv på "fra hytte til hytte"-tur i fjellet til sommern, han har gått litt med kløv allerede, men med lite vekt i -men nå har jeg tenkt at det er greit å begynne øve mer målrettet. Han veier 22/23 kg, og jeg tenker at ca 7 kg da er maksvekt for han, men er det maksvekt for dagstur, eller for ukestur eller spiller ikke det noen rolle? Nå går han med 2+ kg i kløven, jeg har forsøkt med 3+ kg, men da trivdes han ikke særlig gitt, hvor "fort" kan jeg øke vekten? Jeg hiver på han kløven når vi går de vanlige ettermiddagsturene våre, sånn et par ganger i uka -så da blir det til at han går med kløv i 2-3 timer, 2-3 ganger i uka. Er det for mye/for lite?

Jeg og ei venninne leker med tanken på å gå fra hytte til hytte el. noe til sommeren. Det blir vel helst med telt da, for jeg har tre bikkjer, og ser ikke for meg at de er særlig turistforeningsmateriale.. men det er vel mulig å gå ei "fra hytte til hytte"-løype, og så sove i telt i nærheten? Ingen av oss er særlig fjellvante, vi har gått litt dagsturer, men ikke over flere dager -så vi trenger ei litt lettgått løype, tror jeg. Er også veldig redd for å glemme noe vesentlig, igrunn. Hvordan planlegger man en sånn tur? Hva må man ha av utstyr? Er det noen som har forslag til en fin og grei turløype? Det er nesten ikke viktig hvor i landet, for hun kommer kjørende fra nordnorge, og jeg fra vestlandet -så det blir langt å kjøre før vi møtes uansett.. Men vi har vel tenkt litt midtnorge-ish... Jeg har familie på sunnmøre, hun i tr.heim, så i nærheten der?

Blæh, Fasit fikk 159 poeng i lp kl 1 idag.... Men heldigvis er han pen, og vant unghundklassen da, dog uten CK.

Hva?? Er ikke det sant? JEG tror i alle fall at Fasiten er litt homo, for han har masse rosa leker og til og med en rosa dummy

Og springeren, i alle fall Welsh..

Jeg har bare sett en jaktspringer "live", en den var overraskende kort og stump og hadde rokokkofront til tusen, så da forhørte jeg meg litt -og det kan visst være et problem hos dem.

Jeg tror det har mye med hvordan de store oppdretterne og utstillerne har hundene sine, er jo ikke uvanlig at de har 10 -15 hunder hver som går mest inne. Har aldri hørt om en normal, familiehundminiatyr som ikke har blitt husrein i rimelig tid. At hunder som er løse i magen kan gjøre fra seg inne er jo ikke et husrenhetsproblem, tenker jeg. Jeg har spydd utover hele gulvet når jeg har hatt omgangssyken jeg, selv om jeg vet at jeg egentlig burde ha gjort det på do. Må man så må man.. Nemlig.. har man femten bikkjer er det jo en heldagsjobb bare å lufte de i tide..

Det er vel litt opp til dommeren? Pappa har ei tispe som har et temmelig stort og skjemmende arr i hodet -hun har klart og bli Nuch og hatt flere bir-plasseringer allikevel, men det er klart at det jo ødelegger litt helhetsinntrykket. Så antar at noen ganger så kan det bli lett og velge henne vekk til fordel fra ei annen jevngod tispe som ikke har arr, men hun vil jo aldri få gult eller blått pga det heller -så spørs jo litt ambisjonsnivået ditt hvorvidt det vil være problematisk.

Håper du får det! Jeg har feiret jul hjemmefra et par ganger og det er bare kjipt! Men det er så kjedelig... Fantastisk prioritering! Valp og bryllup Jeg ønsker meg en treningsvest, ei turbukse, ull, ull og ull -og bittelitt penger til å støtte opp om de litt for mange og litt for dyre kursene jeg har meldt på til våren

Jeg har alltid kjøpt en liten ting til de man er sammen med på julaften selv om man ikke ville gitt til hverandre ellers.. Jeg har fått ei hel uke fri i jula Det er litt luksus, og betyr egentlig at ingen andre får fridager i romjula. Men det betyr også at jeg kan dra hjem og feire både jul og nyttår sammen med mamma og pappa Gleder meg. Kjører oppover lille julaften, og ned igjen første nyttårsdag. Det blir superkos! De bor på ei lita øy på sunnmøre med juletrefest på bedehuset der vi går en time rundt juletreet og synger alle julesangene i salmeboka -på nynorsk.. Hvis det ikke er iset og glatt kan vi få gått noen fine turer i fjellet og

Jeg tenkte litt på lanchashire heeler jeg??

Papillonpels er litt avhengig av kvalitet og linjer -jeg har to stykker, ei som ligner på snømannen kalle bare hun har sett et snefnugg og som dessuten drar med seg alt av kvist og kvast fra skogen, mens den andre aldri har hatt en snøball eller en kvist hengende i pelsen, selv om de er like aktive og på de samme turene. Når det er sagt, så tror jeg ikke papillon er rasen for deg om du tenker bruks eller redning. Særlig redningshund trening er så tidkrevende og kostbart at det driver man ikke bare "litt" med, det er enten noe man satser på eller lar det være. Av de rasene du nevner i startinnlegget er vel kelpie det beste alternativet i så måte. Evt. en retriever. Eller en schäfer. Skal man satse på å få en godkjent redningshund bør man ha en rase der det er overhengende sannsynlig at man får en hund som klarer det, ikke en der man lager masse ekstra arbeid for en selv og treningskompiser for å bli norges første og eneste med en godkjent hvanåennorginal rase. Tenker du mer på lydighet og agility, så KAN papillon være rasen for deg - men tipper du finner andre raser du liker bedre utseednemessig (basert på lista di), og pelsmessig. Det er ikke garantert at du får en kladdefri utgave, og uansett har ikke pappisene underull og må nok kles på store deler av vinteren nordpå.

Jeg har egentlig vurdert litt dekkmarkering, men i utgangspunktet har jeg trodd at apportering er det mest naturlige for han, han skal jo ha alt mulig i munnen sånn ellers... Men kanskje... Jeg og ser at matbelønning gir bedre respons enn lek, så i det siste har jeg kun brukt mat som belønning på pinnene. Samtidig ser jeg at på lp-banen har han høyere intensitet (naturlig nok) og arbeidsvilje for lek, så jeg ønsker meg egentlig at han kan belønnes med lek i skogen også.. men kan kanskje ikke få alt på en gang.. "tøffer avgårde" betyr både at han går for fort, men mest at han går for "selvstendig". Han har på et vis blokkert meg ute, han tar ikke ros eller belønning (uten at jeg fysisk stopper han først), og er veldig lite var for meg. I utgangspunktet forsøker jeg la han gå spor som har ligget minst halvannen time, skal jo helst slippe gå dem i mørket. I det siste har han gått litt ferskere spor, for jeg skal starte i D med han i helga. Han blir mer nonchelant når sporet er ferskere, men syns ikke det egentlig har så mye å si verken for tempo eller samarbeidet om sporet er gammelt eller ei. Han var likedann på nattgammelt blodspor. Jeg ser han er bedre om han ikke har gått spor på en stund, og så blir det verre og verre jo oftere han går spor igrunn. De siste dagene har jeg tenkt litt på å ta pinnene ut av sporet en stund, og gå spor som er fysisk krevende og/eller teknisk vanskelige, feks innebærer klatring og sånn der han gjerne trenger hjelp -og så jobbe med enten dekkmarkering eller pinneplukking utenom og putte det inn igjen i sporet siden. Hva tror dere?