Orca

Ja, idag Takk <3 Veterinærhøgskolen, avdelingsingeniør

En ting som kan være lurt å tenke på om dere eventuelt går for bare én av dem, er om de er vandt til å være alene uten den andre. Min hund vokste opp sammen med sin søster, og da vi overtok henne som 6 mnd gammel ble det fort tydelig at hun aldri egentlig hadde vært ordentlig alene (det skal sies at vi også var helt uerfarne og uvitne, og tok for gitt at en 6 mnd gammel hund kunne være alene, det skal man ikke gjøre, 6 mnd er enda en valp). Og hun endte opp med heftig separasjonsangst. Og det er IKKE noe man vil ha, det er sinnsykt vanskelig å styre med.

Ta en titt på hooks.no, der kjøpte jeg litt billig utstyr da jeg skulle ha valp Typ leker, halsbånd og småting.

Etter at Dixie ikke er mer har jeg tenkt at jeg MÅ ha en til hund. Trives så godt med 2 og jeg tror Lotta hadde trivdes med det. Så håper jo kanskje på i løpet av 2019, men alt kommer an på hvordan livet utarter seg med jobb og bosted og om jeg får mulighet til å ha valp. kan hende det må vente til 2020, får se. Switcher hele tiden mellom hva slags rase. Har lyst på en til field, helst en svart, mens andre dager har jeg lyst på jaktcocker, og enkelte dager drømmer jeg om en nett brun flat-tispe. Finnes det nette flatter nå? Og som ikke har så innsunkne øyne? Synes jeg ser veldig merkelige øyne på en del flater nå. De sitter langt inni hodet og enkelte har til og med hengeøyne. Og så er jeg såpass teit at jeg bare har lyst på flat dersom jeg kan få en brun. Veldig overfladisk I know, men tanken på en sort er liksom ikke så spennende. Merkelig ettersom jeg har så lyst på svart hvis det blir ny field. Blir spennende å se hva jeg ender opp med.

Sånn jeg ser hvor mye mine hunder elsker å kose seg inne sammen med oss, i sofaen, med nærhet, kos og oppmerksomhet, synes jeg et liv ute på kjetting høres miserabelt ut, uansett hvor mye de elsker trekkbiten. Er det sånn at det bare blir slåsskamper og kaos hvis de hadde blitt holdt løse i flokk i store innhegninger?

Stillier lørdag Hele 10 field spaniel er påmeldt, inkludert Lottas kullbror! Gleder meg til å se han, har møtt han 1 gang ifjor. Blir gøy å se likheter denne gangen, og hvordan han ser ut utstillingsklippet. Har ingen forhåpninger, Lotta har fått nesten bare VG og hun har for høyt ansatte ører og en sta eier som nekter å barbere ørene øverst

Så trist og lese, og kondolerer. Høres ut som du gjorde det rette. Sitter selv med en gammel hund og kjenner daglig på sorgen over at det ikke er lenge igjen, og den enorme frykten for det grusomme i å ta farvel. For meg er det foreløpig litt trøst i at jeg har en til hund å være sammen med, som kommer til å trenge meg når gamlemor er borte. Og det tror jeg blir fint å fokusere på, så skal vi sammen minnes hvor fint vi hadde det sammen med gamlemor. Det er virkelig ikke lett og jeg sitter selv med en forferdelig følelse av at jeg sitter i en grusom situasjon jeg ikke kommer meg ut av, for slutten nærmer seg. Jeg har aldri mistet noen nære på ordentlig, så jeg vet at det kommer til å være helt forferdelig. Klem til deg. Ta vare på deg selv! Som alle andre her sier som har mistet hunder før, det blir lettere etterhvert. Det trøster jeg meg med.

Jeg synes det er helt fantastisk å ha 2 hunder. Ulempene for min del blir at det er så stor aldersforskjell. Eldste er 15 og yngste er 2. Var et ******* i valpetida, å forsøke å skjerme den eldste fra den rabiate lille valpen, og jeg måtte passe på så gamlemor ikke fløy på valpen, hun kunne være ganske dust noen ganger og bli sint for ingenting. Det smalt noen få ganger, hvor eldste klikket på den lille av nærmest ingenting, hvor den lille hylte og hylte av redsel, og jeg trodde valpen var helt ødelagt av opplevelsen. Men ettersom valpetida roet seg, har det gått helt fantastisk fint sammen med dem. Var vel da valpen ble 5-6 mnd begynte ting å bli lettere. Valpen begynte å respektere den gamle, og den gamle fikk høyere toleranse. Den eldste har blitt SÅ snill, mye snillere enn hun var. Før hadde hun et ganske anstrengt forhold til andre hunder, spesielt viltre unghunder, men nå skal det en del til før hun blir sur, og når hun da blir det har hun god grunn. Hun tåler at den unge blir hyper og fyker omkring, det hadde hun ikke gjort for noen år siden. På sin side har den yngste blitt veldig snill og har så og si aldri yppet seg mot den gamle. Utfordringene ligger mest i at den gamle ikke kan være med på de samme turene, og den yngste krever mer. Det som gjør det mest problematisk er at den game har seprasjonsangst og må være med dersom jeg ikke har pass til henne, som gjør at turene ikke blir så lange som de kanskje burde for den yngste. Jeg ser på dette som en midlertidig situasjon, i og med at den eldste nå har blitt så gammel at hun trolig ikke har så mye tid igjen. Yngste klarer seg godt med mengden mosjon hun får og mye aktivisering på turene selvom ikke alle er så lange. Når gamlemor ikke er mer, kommer jeg nok til å begynne å planlegge ny hund. Jeg synes de har mye glede av hverandre selvom gamlemor ikke viser det så godt. Men med to ltit mer jevnaldrene tror jeg de vil ha mye mer glede av hverandre, og det samspillet gleder jeg meg til å se den dagen jeg skaffer ny hund igjen. Ellers blir det selvsagt mer hundehår, og det merkes jo. Ellers synes jeg ikke det er spesielt mye mer arbeid. Så hvis man klarer dobbelt utgifter og er klar over at valpetida kanskje blir litt slitsom (det blir den jo egentlig uansett), så viljeg anbefale to hunder. For dere er det kanskje også en forutsetning at den eldste kan oppføre seg og har god lydighet og ikke trekker noe voldsomt i båndet, med to store hunder kan det jo fort bli mye å holde igjen

Helledussen så nydelig <3

Dere er rå! Grautlerer!!

Hva med hvit gjeterhund? Synes de oppfyller mye av kravene? Viktig å være obs på gemytt her da, er altfor mye usikkerhet på rasen. Vet ikke hvor krevende de er, men har inntrykk av at de aller fleste lever som familiehunder, altså ikke like krevende som en schäfer.

Blir enten 2019 eller 2020 tenker jeg, når Dixie ikke er mer. Dixie er jo 15 om 2 uker, så føler det er realistisk med valp om et år eller to. Vipper hele tiden mellom jaktcocker eller en ny field.

Fine!! Jeg liker de duse, litt sånn vintage-aktige Hvordan har du gjort det? Føler jeg aldri får til redigeringen sånn jeg ser for meg i hodet... Bruker du Lightroom?

Hmm rumpetaske, skeptisk Men det er jo praktisk da! Har bare aldri sett en jeg syntes var så fin. Jeg går og planlegger å kjøpe denne en eller annen dag til byturer osv, denne er jo helt nydelig! Har et vennepar som har den og de er storfornøyd og sier den er superpraktisk. https://twobarks.no/produkt/cloud-7-godbitveske/

Trist at du forlater forumet men jeg skjønner deg veldig godt. Det er dessverre en gjenganger på dette forumet, at om et innlegg kan tolkes som at det blir for lite aktivitet for en hund, blir ofte tilbakemeldingene spydige og nedlatende, istedenfor vennlige spørsmål om å spesifisere litt mer, eller en vennlig kommentar om at feks noe høres litt for lite ut for en hund. Det finnes så mange måter man kan svare hyggelig på selvom man er litt uenig. Og man kommer så mye lengre ved å vennlig påpeke noe istedenfor å svare med en sarkastisk og nedlatende tone. Høres ut som dere er godt beredt på å få hund og det er mange raser som kan passe. Lykke til

Samme her, grei å ha når man må bruke pølse og sånn. Hvordan rengjør du din? Jeg hiver den i kort program i vaskemaskinen, men bøylene inni har flyttet litt på seg så den åpner seg ikke symmetrisk lenger, men men.

Jeg har denne, veldig fornøyd utenom at jeg ikke synes den er noe fin. Jeg har jo alltid med meg gobiter og skulle ønske det fantes noe mer nøytralt som kanskje ser litt bedre ut til klærne mine når jeg går rundt i byen eller på kafé Utenom det er den super, har sånne bøyler som åpne-lukkemekanisme. https://www.imazo.se/Servlet?page=11&anr=633.0504&parent=sTR&itemcount=0

Ja bli med! Sendt dem en mail og hør om du kan dukke opp for å "teste" og hilse på først før du eventuelt melder deg inn. Nå er det hvertfall jeg og 2 til nye som skal dit på tirsdag Jeg var der jo nå på tirsdag, og fikk litt bedre inntrykk, det var faktisk veldig hyggelig og jeg fikk hjelp og pratet litt med folk. Så jeg er positivt innstilt til å bruke området så lenge det går

Hehe koselig å høre, de er noen søtinger ja <3 Ja jeg tynnet litt ved hjelp av sånn coat king litt øverst, ser du ikke det på bildene? Jeg tok veeldig lite haha. Vil ikke ødelegge de fine ørene hennes <3 Men jeg tror jeg fikk tatt av nok til at hun fikk "riktig" uttrykk, for hun fikk jo Excellent Og jeg ser jo litt forskjell. Uten at det ble for mye Ser enda naturlig ut! Ja er ikke bare meg sikkert. Men det som er kjedelig er jo at jeg elsker å trene ting hun allerede kan, det er jo dødsgøy. Er denne nyinnlæringen jeg synes er tyngst Og når vi står fast i noe. Har jo holdt på et helt år snart med stå-under marsj Og der står jeg like fast enda! Neida har ignenting å si når vi eventuelt starter i noe Ja fototur snart! Du vil ikke være med og testtrene på OODK idag da? Jeg tror du har lov til å komme 1 gang uten å være medlem for å teste.

Takk Enig der hehe

Ja, jeg må si jeg er lite imponert over flere hundemiljøer, og etter å ha pratet med en venninne som også har opplevd det samme et helt annet sted i Norge, får jeg inntrykk av at det er helt vanlig i enkelte hundemiljøer. Venninnen min hadde også opplevd å ikke føle seg velkommen, og nærmest bli ignorert av de faste gamle. Jeg synes det er direkte uhøflig rett og slett. Og det er ganske utrolig at det er sånn. Hundefolk ellers kommer jo ekstremt lett i prat, det er alltid noe man kan prate med en ny person om. Typ "hva slags rase er det? Hvor gammel? Hva er planene med den? Hvordan er den rasen? Har du hatt hund/drevet med hund før? Gått noen kurs? Driver du med utstilling? Hva driver du med ellers?" Det er SÅ enkelt, om bare folk hadde giddet. Og et enkelt håndhils burde være en selvfølge, ikke minst et "hei hvordan går det med deg?" Ja jeg koser meg ellers masse med begge to Lotta er helt bedårende og en engel ute på tur. Full fart men enkel å kalle inn selv når det ser ut som hun har noe spennende i nesen. Tusen takk Hun er en godklump <3 Jeg har ikke vært på rallytreningene nei, og har fått anbefalt dem tidligere og hørt at miljøet der er bedre. Men man må jo gå rallykurs for å være med Og jeg må innrømme at jeg synes rally ser veeeldig kjedelig ut Så det er liksom ikke det første jeg har lyst til å bruke penger på når det kommer til kurs. Da frister det mye mer med agility, lydighet, grunnferdigheter, jakt, bruks... Ååååh er det sant?? Da skal jeg melde meg inn!! Jeg var helt sikker på at jeg måtte ut med 3000 jeg! Jeg har tenkt på å melde meg inn i Stovner helt siden jul ifjor men aldri fått ut fingern pga usikker og dyrt osv Jeg tror jeg melder meg inn jeg! Er hyggelig å komme et sted med flere nye ja, da føler man seg ikke helt utafor Hallen, kan man bruke den når man vil utenom de faste treningstidene, når den er ledig? Men trener du enda i OODK? Jeg liker at det er så nært meg (bor på Torshov), så kunne tenke meg å bruke området der til mørket kommer, noen flere jeg kjenner har også akkurat meldt seg inn der Ellers har vi vært på utstilling i helgen, på Norsk Spaniel Klub sin dobbelutstilling i Rygge. Veldig hyggelig å treffe bekjente og flere med field. Vi var hele 5 fielder på lørdagen. 4 som stilte, og en 12 uker gammel valp fra Lottas oppdretter var og der for å hilse på Så traff vi noen som kom for å hilse på rasen, som ønsket seg field selv. På lørdagen slo Lotta til med å få gult Dårligste hun noen gang har fått, tidligere har hun som valp fått Excellent, og som junior fått bare Very Good. Jeg var helt sikker på at hun skulle få sin første Excellent som voksen, men nei Vet ikke helt hva dommeren ikke likte, men hun har et ganske fallende kryss som blir kommentert hver gang som en bekjent mente kunne utgjøre en del. Men dagen etter gikk det mye bedre, og Lotta fikk sin første Excellent Veldig hyggelig. Men det viktigste var at Lotta oppførte seg helt eksemplarisk, gikk pent og sto fint i ringen, og logret da dommeren kom bort. Ellers var hun flink til å slappe av på utstillingsområdet og la seg ned og slappet av til tross for alt som skjedde rundt henne. Hilste på flere barn gjorde hun og, som gikk helt fantastisk bra. Lotta er jo litt usikker på barn, så det var utrolig flott å se at hun fikk hilst på flere barn og taklet det fint. Det har nok litt å si at dette var hundevandte barn som oppførte seg rolig og ikke for masete, og det har Lotta veldig godt av Da vi var innom mamma og pappa etter utstillingen fikk hun møte nabobarna for første gang, også dette gikk veldig bra, etter et par nysgjerrige/skeptiske (Lotta syntes det var litt mystisk at de snek seg inn i hagen vår fra bak gjerdet til dems eiendom) bjeff først. Hun var løs og barna fikk dele ut så mange godbiter de ville, og det gikk over all forventning. Koselige barn som jeg håper vi kan fortsette å treffe når vi er hjemme hos mamma og pappa Det ble selvsagt noen bilder, ikke alltid så mange fielder samles: Lille Bobby på 12 uker: Nässla fra Kennel Maxfield, tispe 1 år: Molly fra Kennel Winterbourne, tispe 8 år: Lottus: Mamma med Dixie og Lotta, Dix var også med og virket som hun koste seg: Bobby: Lotta: Lotta og Nässla: Hele gjengen, Bobby, Molly, Lilje (tispe 1 år), Nässla og Lotta: En og en bilder: Bobby: Nässla: Lilje fra Kennel Winterbourne: Molly: Og såklart et av godingene, Lotta og Dixie. Dixie syntes det var litt skarpt lys Noen bilder fra søndagen: Jeg og eieren til Lilje og Molly tenkte vi skulle ta et bilde av ungdommene sammen, siden de var så søte sammen. Tenkte jo å ta bilde uten bånd siden det er penest. Vel, i samme sekund som båndet gikk av, stakk de av gårde, det var nesten som om de hadde planlagt det Så de fikk seg noen seiersrunder... Derfor ble det bilde med bånd, da de begge avr i altfor rampete humør til å ville bli sittende Flott helg! Fikk også vite at eieren (Kennel Fields of Joy) til Molly og Lilje venter valper på en annen tispe hun har hjemme, en helt nyyydelig, livlig og glad sort tispe som heter Emma. Jeg får helt vondt i hjertet, for jeg har så lyst på en til, og jeg digger virkelig den tispa. Hun er såå glad og elsker mennesker, og så er hun jo svart, jeg har enda fryktelig lyst på en svart tispe. Drømmen er en sort tispe med hvitt i brystet og godt gemytt, og det er sjanse for at det dukker opp i dette kullet... Meeen, jeg skal ikke ha noen ny hund så lenge Dixie er her, så jeg blir pent nødt til å se den drømmetispa gå for denne gang Dessuten har oppdretter så mange interesserte valpekjøpere at hun måtte hatt over 3 kull for å kunne selge valp til alle. Men hun sa at hvis alt går bra skal nok den tispa ha et til kull senere Ellers hadde jeg litt lyst til å ta jaktanleggsprøven med Lotta i år, men det har jeg nok lagt litt på is da jeg ikke helt vet hvordan hun er med skudd (hun har både reagert og ikke reagert på skudd tidligere) og ikke har fått mulighet/ ikke vært flink til å trene på det. Tror ikke jeg tar sjansen på å fyre av skudd like ved uten å ha testet godt nok i tilfelle det blir for mye og hun får en dårlig opplevelse i den settingen. Så da blir det nok jaktanleggsprøve til neste år I mellomtiden har det vært moro å lære mer om jakt, og vi har begynt å trene med en utrolig hyggelig gjeng spanielfolk Litt bilder fra forrige vannapporttrening:

Fine bilder! Cyan ser dødsfin ut, blir spennende å se hvordan hun blir som voksen Hva er den andre blanding av?

Jeg er"oppvokst med" langhårsdachs, dverg. Altså har besteforeldrene mine hatt dvergdachs så lenge jeg har levd, og er årsaken til at jeg ble hundegal. Mitt inntrykk er at langhår, i allefall dverg og kanin, avles mer i retning familiehund enn de andre variantene, og følgelig har mindre jaktinstinkt og kan lett gå løs. Alle 4 som besteforeldrene mine har hatt har gått løs overalt, og bodd og gått løs hele dagen hvert sommerhalvår på hytta på Brønnøya hvor det er tett med rådyr, men har alltid holdt seg på eiendommen og aldri stukket av på tur. Flere andre langhårsdachser jeg har kjent har også kunnet gå løs. Det er rase med mye meninger, og de viser det godt, som er noe av sjarmen med dem Fantastisk herlige små hunder. Stor hund i liten kropp, får ikke noe miniatyrpregfølelse av dachs. De er liksom "skikkelig hund" selvom de er små synes jeg. De jeg har kjent har vært trenbare De er nok ikke noe å satse med i lydighet, men litt enkel lydighet, rally og agility tror jeg de egner seg bra til. Litt usikker på agility mtp på ryggen men det kan man forhøre seg hos oppdrettere med. Ang bjeffing så husker jeg de 3 første dachsene jeg kjente bjeffet da det ringte på og da det kom folk, men lite ellers. Den nyeste som nå er 2 år er dessverre ganske usikker på det meste og bjeffer på "alt" ute, både mennesker og hunder, utrolig vanskelig å få orden på. Usikker på hvor denne usikkerheten kommer fra, da hun er oppvokst i byen og aldri har hatt noen negative opplevelser som skulle tilsi at hun skulle bli så usikker. Dette er sikkert noe man bør grave litt i når man prater med oppdrettere, om gemytt osv. Forutenom dette bjeffeproblemer er hun verdens søteste, helt fantastisk enkel og bedårende liten hund, en skikkelig hjerteknuser. Jeg vil nok selv gjene ha langhåret dachs en gang

Det er til å rive seg i håret av. Helt hinsides all fornuft. Enkelte rasehundmennesker er fullstendig idioter. Det er helt HELT UFATTELIG hvordan dette hysteriet for renhet kan styre folks tanker på denne måten. Helt ubegripelig.