Orca

https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/import_og_eksport_av_dyr/import_av_kjaledyr_og_konkurransedyr/kommersiell_import_av_hund_katt_og_ilder/kommersiell_import_av_hund_katt_og_ilder_fra_eosstater.7244 " Hvis du kjøper eller henter et dyr i utlandet, må betingelsene for kommersiell innførsel av dyr oppfylles. " I reglene for kommersiell import: " Dyret skal komme fra en virksomhet som er registrert i tråd med EU sitt regelverk og underlagt regelmessig kontroll av myndighetene i avsenderlandet. Virksomheten må overholde avsenderlandets bestemmelser om varsling og bekjempelse av visse sykdommer og kun eksportere dyr som ikke viser tegn på sykdom. Virksomheten må også overholde avsenderlandets bestemmelser om dyrevern. Registreringen kan med fordel dokumenteres og må være mulig å kontrollere i forbindelse med innførselen " Da oppdrettere flest kun er privatpersoner og ikke registrerte virksomheter vil vel dette bli svært problematisk. Hva gjør vi kjæledyreiere nå? Det er jo krise dersom det ikke lenger går an å kjøpe hund i utlandet.

Jeg synes det høres veldig vanlig ut. Ikke alle hunder er interessert i valper. Min 12 år gamle tispe syntes ikke noe om at det flyttet inn en liten valp Så det ble mye skjerming, jeg måtte hele tida passe på så ikke valpen kom nær for jeg var redd gamlemor skulle fly på henne. Hun knurret om valpen kom for nær og tok henne ved et par anledninger altfor hardt etter min mening (var noen ganger hvor vi ikke rakk å forhindre det). Etterhvert gikk det seg til og idag går de kjempefint sammen, selvom gamlemor synes hun er litt teit iblandt, men nå er det svært sjelden gamlemor blir sur og sier fra, og om hun gjør det har hun som regel god grunn Valpen er 8 mnd nå, men de 3-4 siste månedene har det gått veldig fint mellom dem.

Takk! Helt enig Sjokoladeklumpen!

Takk! Så gøy Hadde vært moro med flere fielder i Norge, så det er positivt Jeg tror det bare er tilfeldigheter som har gjort at fielden er så liten kjent og populær i forhold til springeren. Så det trengs flere i Norge for å utvikle rasen i en positiv retning

Nye bilder av Lotta Kjært barn har mange navn... Hun går under kallenavnene Pottemor, Lottepotte, Pottus og lille goding. Var på spanielklubbens hovedutstilling forrige helg. Ble BIR og BIS4. Var bare 4 valper i BIS-finalen da Men er storfornøyd med at hun oppførte seg bra hele dagen! Ikke noe tull i ringen og syntes dommeren var helt ok! Og hun er blitt flinkere til å roe seg i buret på utstillingen. Ikke lilke mye spetakkel som første gangen jeg prøvde, hun greide til og med å slappe av litt i buret Hadde egentlig tenkt meg til NKK Oslo og stille henne men det blir dessverre ikke noe av, med mindre min venninne har lyst til å stille henne for meg, da jeg skal hjem til Stavanger den helgen. Hadde meldt henne på spanielklubben i Tønsberg dagen etter og, menmen. Ble siste sjanse til familiehelg hjemme i Stavanger i barndomshjemmet da mamma og pappa har solgt huset. Siden hele familien har et sentimentalt forhold til det hele måtte det bli en siste samling der

Høres ut som min situasjon da jeg fikk valp før jul. Min eldre hund var ompalsseringshund så jeg hadde aldri opplevd valpeperioden, og fikk meg en overraskelse da jeg fikk min første valp i starten av desember, for jeg hadde jo tenkt at det var perfekt tidspunkt å få valp på, på siste året av masteren hvor jeg bare kunne være hjemme med valpen og skrive på oppgaven hjemme Det ble ikke så mye skriving de første ukene... Jeg ante ikke at valp var krevende på DEN måten. Jeg trodde krevende betydde å gå ut og lufte ofte og å takle biting, men det som var krevende var jo at det var totalt kaos hele tida mens hun var våken Det var en liten rakett som for bortover gulvet, bet i ALT, og som lagde et spetakkel uten like om hun ble satt i bur eller grind. Og måtte overvåkes absolutt hele tiden. Det var jeg ikke forberedt på! Så jeg mistet noen uker med skriving på oppgaven... Vet ikke om jeg har noen konkrete råd å gi annet enn å holde ut. Min valp ble veldig fort trygg på å være i bil etter noen uker, så hun kunne sikkert ha ligget der innimellom hvis jeg hadde det slik at bilen var like ved. Men ellers var det egentlig bare å holde ut og utnytte de gangene valpen sov til å gjøre viktige ting. Fylt Kong hjelper kanskje litt. Putte inn litt vårfor og del av frokosten/lunsjen. Hvis du bare har 3 uker igjen til sommerferie ville jeg kanskje bare holdt ut og beklaget til kollegaene og vært takknemlig over at du får lov å ha den med, og forsikre dem om at det bare er en liiiten stund til

Hvor da? Jeg ser bare vissvass om lederskap og sonetrening, uten noe faktisk virkelig konkret, selvom jeg vet hva denne sonetreningen er i praksis. Det er så mye skryt på siden dems at det nesten er litt kvalmt.

Idioti og så mektig provoserende. Klikket meg inn på siden "tips" og har bare lest denne foreløpig, "Slik for du en nabovennlig hund", spent på å se noen konkrete tips. Det var ikke et eneste et, kun endeløst skryt fra en hundeeier om hvor forandret hunden var etter besøket fra hundehviskerne http://hundendin.no/adferd/far-nabovennlig-hund/

Det kan jeg, takk!

De er så fine <3

Takk for fine ord Ja jeg gleder meg over henne hver dag. Hun er bare såå herlig. Jøss tusen takk!! Poseringen er gjennomført med god hjelp av kjæresten som sto med pinne klar til å kastes Har ikke lært henne bli enda, så sånn er eneste muligheten til å få gode bilder av henne Hadde vært kjempemoro å få Lottus på forsiden. Hvor sender jeg da? Det er et bilde av Lotta i forrige nummer av Våre Spaniels, men bare et lite et av da hun var noen ganske liten. Da sendte jeg til hun som driver field-og øvrige spaniels-spalten. Hehe takk Hun er bestis med jentene på Mustang Sally. Hver gang de ser oss komme ut porten (vi bor i den gården) er det bare "Hei Lotta!!" Sånn har det vært siden hun var bitteliten baby Veldig koselig. Av sjefen der får hun av og til komme inn på bakrommet og få leverpostei

Takk alle Ja hun er nydelig <3

Noen nye bilder <3 Er såå fornøyd med henne. Hun er så god tvers gjennom. Så full av kjærlighet og sprell. <3 Er så inderlig glad for at jeg turde å endelig skaffe meg valp.

Her mener jeg at du har et ansvar overfor mennesker og dyr rundt deg. Greit at man skal prøve alt, og ikke avlive uten å virkelig prøve alt man kan. Men har man en hund som faktisk er farlig for andre mennesker og dyr, og allerede har bitt flere ganger, synes jeg virkelig at man skal tenke grundig over saken. Det er ikke greit at hunden nesten bet kusinen din, og ved flere anledninger har bitt din samboer, og flere ganger har glefset etter og prøvd å bite fremmede. Du har et ansvar for at hunden din ikke er til fare for andre. Og hvordan skal du kunne kontrollere enhver sisutajson når du er ute på tur med hunden din? Ikke alle spør om å klappe, og noen ganger kan folk passere nært uten å egentlig søke kontakt med hunden din. Og likevel risikere å bli bitt. Jeg synes dette høres ut som en hund som virkelig ikke har det noe bra når den føler den må forsvare seg mot ALLE mennesker og hunder. Tenk så stressende det er for den? Dersom du velger å jobbe videre med den, må du sørge for at du har stålkontroll på alle situasjoner. Har du besøk, sett hunden på et annet rom, ikke la den komme i nærheten av andre hunder før den er klar for det. Ikke gå tur på steder der du ikke har full oversikt og kan stoppe personer som nærmer seg. En annen ting er at du må ta hensyn til din samboer. Det er ikke nor særlig å leve med en hund man er redd. Jeg bodd noen uker med en hund jeg var redd, og det var ikke greit. Det er ikke greit å måtte akseptere å bo sammen med en hund som flekker tenner, knurrer og biter . Man skal være trygg i eget hjem. Det er trist, men for meg høres dette ut som en hund som ikke takler verden så godt. Når den allerede har bitt ikke en person, men mange mennesker og nesten barn, synes jeg det kanskje har gått for langt. Det er ikke meningen å være kynisk og kald her, men tenk litt på menneskene som risikerer å bli skadet. Og ikke minst på hva denne hunden føler inni seg ved å hele tiden være beredt på å forsvare seg for hver minste ting. Det kan ikke være noe godt.

Jeg har dessverre på kort tid fått et veldig dprlig inntrykk av GSG. Nå skal man såklart ikke basere noe på møte med kun to eksemplarer av rasen. Men det er to DSG-valper i nabolaget mitt. Jeg trodde først det var samme, men det var det ikke. Begge er valper på ca 3 mnd og har virker som skikkelige dritthunder mot andre hunder allerede fra så ung alder, sjokkerte meg litt. Nå virket det som begge ble behandlet veldig feil av eieren men likevel. Skikkelig ufin mot min og andre hunder. Er ikke mange hunder Lotta har følt hun har måttet svare til, men begge disse to har vært så ekle med henne at Lotta har reist full bust og snudd seg imot og gleftet. Enda Lotta er dobbelt så stor og 7 mnd gammel! Som sagt bare to individer, men det var nok til at jeg fikk helt avsmak hvertfall. Sånn drittoppførsel fra så små valper. Det var ikke uskyldig lek, det var direkte ufinhet og hissighet. Ikke noe jeg hadde orket hvertfall. Jeg liker milde hunder som ikke ypper til bråk. Heller litt for ydmyk enn litt for frampå. Simira kan kanskje svare på om dette er normalt for rasen. Lagottoer kjenner jeg ikke til men da de er i gruppe 8 føler jeg det er større sjanse for at de er mer omgjenglig med andre hunder hvertfall. Mange gr.8 hunder er ganske milde av seg i gemyttet er mitt inntrykk, men jeg kan godt ta feil!

Forsøkte å hyle til da det gjorde vondt, men det ble hun bare mer giret av, så løsningen for oss var bare å alltid ha en leke tilgjengelig til å stappe i munnen når bitingen var på sitt verste Tenkte bare at jeg måtte holde ut og gledet meg til tannfelling Det løste seg veldig fint av seg selv. Tror hun var rundt 5 mnd da det ga seg. Nå er hun 7 mnd og biter nesten aldri, bare når hun er i lekehumør, men da er det ikke hardt i det hele tatt.

Synes du reagerer helt fint jeg. Det er bra å si fra. Selv er jeg så pysete at jeg ikke tør, og det er helt dust av meg. Jeg bruker og slike hundeparker en del, og ser alltid an hundene som er der. Blir automatisk skeptisk til visse raser og går egentlig nesten bare inn om det er type gr.1 eller gr.8 hunder der nesten Fordommer kanskje, men men. Det er ikke ukjent at mange terriere eller vokterhunder ikke egner seg for parklek... Jeg går og sjelden inn om det er hunder som er veldig små eller store i forhold til Lotta. Jeg spør selv alltid om det er greit å komme inn før jeg slipper min egen. Har opplevd et par ganger ufine hunder hvor jeg har måttet ta hunden ut. Dessverre er det aaltfor mange som er av oppfatningen at hundene ordner opp selv... Og mange greier ikke lese sin egen hund og se at den er ufin mot andre. Gikk inn mens en breton var i parken en dag (fordommer, breton må vel være snill, uskyldig fuglehund jo ), og den løp etter Lotta og var ufin, brølte etter henne da han ikke greide ta henne igjen og la henne i bakken omtrent de gangene han tok henne igjen. Jeg tok raskt Lotta ut. Og går aldri inn dersom jeg ser den der igjen. Er et par hunder jeg styrer unna dersom jeg ser dem der. Og går ikke inn dersom det er veldig mange der på en gang. Men utroolig frustrerende at slike hundeeiere som ikke greier se an sin egen hund, skal ødelegge den muligheten man har til å lovlig slippe fri hunden og la den utfolde seg.

Jeg synes ikke det. Heller et friår med pause enn å begynne på master med lite motivasjon. Jeg hadde friår etter bachelor, da jeg ikke anta hva jeg ville videre. Visste ikke hva jeg ville ta master i eller hvor. Så for meg ble det naturlig med et friår, og jeg tror jeg hadde godt av en pause og. Fikk virkelig koblet av det året, da jeg bodde hjemme og hadde en jobb som var ganske enkel. Viktig arbeidserfaring fikk jeg også, da jeg vokste veldig jobbmessig det året, for jeg fikk etterhvert godt med ansvar og littegrann ledererfaring (jeg ble nestleder under daglig leder), noe som er verdifullt i forhold til videre jobbsøking. Jeg synes det må bli opp til hver enkelt. Det er ikke noe "lurt" eller "ikke lurt" ang det i min verden. Det blir alt etter hva man har behov for. Er man så motivert og giret til å gå videre etter bachelor, kjør på. Men dersom man er lei og føler man trenger et avbrekk, så trenger man det. Og det skal være greit. Jeg syntes ikke det var vanskelig å komme igang med studie etter friåret. Jeg var veldig klar for det

Denne var egentlig helt spot on. Han har faktisk rett i alt han sier her. Men jeg kommer nok likevel ikke til å greie å styre nysgjerrigheten min når neste film er ute

Åja, så mye visste jeg Har bare sett hundefolk på face stadig oppdaterer om kilometerlange spor Jeg kommer sikkert til å prøve det, kanskje jeg får dilla

Kult, grattis Jeg fikk ikke sett så nøye på gruppe 2 da jeg var litt stresset over når jeg skulle hente Lottus i bilen. Alt gikk så fort, var overhodet ikke forberedt da gruppe 8 ble ropt opp, det hadde jo akkurat vært gruppe 5/6, så rakk bare så vidt å hive på henne utstillingsbåndet Gleder meg såå masse til jeg er ferdig med masteren, for endelig har jeg en hund jeg kan gjøre det jeg har drømt om med! Kunne forsåvidt ha gått kurs osv med Dixie og, men har ikke vært motivert til det da det er hipp som happ om hun er i fkous og jobbehumør, så jeg har alltid tenkt at jeg sparer kurs og sånn til neste hund. Har alltid gledet meg til å ha en ung og fersk hund å trene med, og nå har jeg endelig det! Lotta er meldt på hele to kurs i sommer, og jeg gleder meg sånn! Dagen etter jeg er ferdig med mastereksamenen min begynner vi på kurs i kantarellsøk hos GoodDog! Det blir gøy. Hadde vært SÅ fett å ha en utdannet kantarellsøker Ellers så er hun meldt på lydighetskurs hos Catch Hundeskole i august. Har så lyst til å trene inn en skikkelig fin fri ved fot og god bakpartskontroll Jeg har alltid vært veldig interessert i lydighet, men aldri visst helt om jeg ville fått helt dilla og greid å holde motivasjonen oppe nok til å eie en typisk lydighetsrase, så derfor gikk jeg for en rase som er mer "familiehund". For meg blir det uansett helt topp å trene for moro skyld med en hund som faktisk er i interesert i godbiter og lek som beløninning, for der har Dixie vært veldig vanskelig å trene med. Så tenker jeg vi trener og prøver oss fram og kanskje konkurrerer litt hvis det går bra! Kjenner et par stykker som har opprykk til klasse 3 i lydighet med field, og det er jo ganske moro Får se hvor langt vi kommer! Får jeg helt konkurransedilla drømmer jeg litt om en jaktgolden i framtida, men foreløpig gleder jeg meg masse til å prøve ut forskjellige ting med Lotta. Ting jeg tenker teste ut: Kantarellsøk, smeller, lydighet, rallylydighet, jaktapportering, triks osv! Kanskje spor - er hvertfall en sport fielden kan hevde seg, men jeg har alltid syntes det høres så kjedelig ut. Så mye trasking med å legge ut spor og deretter følge hunden i flere kilometer mens den snuser Høres ikke såå spennende ut for min del.

Ah Ja det er viktig å presisere at det ikke er noen quick-fix sånnsett, men dette får man altså høre (man skal hvertfall det) hos veterinæren når man er der for konsultasjon. At det er et hjelpemiddel, ikke en løsning. Men når det har effekt kan det hjelpe treningen betraktelig. Og er derfor verd å prøve.

Da mener jeg noen måneder etter at man er i mål på en måte. Jeg fikk høre av min veterinær at 6 mnd er maks. Og man skal jo helst og trappe gradvis ned. Jeg er litt av den oppfatning at separasjonsangst er så fryktelig vanskelig å jobbe med, at det gjerne kan brukes med en gang om man har en hund med sep.angst. Istedenfor som siste utvei når hunden allerede er i et mønster med trening og tilbakefall med flere dårlige erfaringer. For meg har det hvertfall vært slik at jeg risikerer heller å gå rett på medisin eller medisinere litt lenge, da alternativet for oss faktisk er avlivning da det er praktisk talt nesten umulig å leve med en hund med separasjonsangst dersom man har jobb eller skole. Da tar jeg lett risken med medisinering enn risikoen for mange tilbakefall og økt antall dårlige erfaringer med å være alene. jo flere tilbakefall, jo vanskeligere er separajonsangst. Og ofte så går rett og slett ikke hverdagen opp. Jeg har vært heldig som har hatt mulighet til pass hos besteforeldre på dagtid, men det er slett ikke en selvfølge. Dette med å finne pass så ofte er nemlig en av de vanskeligste tingene med separasjonsangst, for det er slett ikke mange som har mulighet til å passe hver dag over lang tid, og da velger jeg lett kortere treningsperiode med kortere behov for pass enn lengre trening med mer gradvis trening uten medisin. Og tro meg, jeg vet meget godt at Clomicalm ikke er en quick-fix. Men i et så vanskelig problem som separasjonsangst anbefaler jeg det lett. Man er så utrolig bundet, og det er så utrolig vanskelig å jobbe med, at jeg lett hadde begynt rett på bruk av Clomicalm dersom jeg visste om det tidligere, framfor å jobbe med angsten i månedsvis for så ha et massivt tilbake fall da jeg trodde jeg var i mål pga noe så lite som en ørliten endring i morgenrutinen akkurat den dagen. I ekstreme tilfeller ville jeg kankje nesten latt hunden stå på det permanent og heller ha et kortere angstfritt liv fremfor å måtte avlives tidlig pga problemet ikke lar seg løse. I mitt tilfelle er det dessverre ikke aktuelt da hunden min ble akutt leversyk og det risikerer jeg ikke igjen. Men hadde jeg hatt en ung og frisk hund som ikke viste noen symptomer hadde jeg vurdert lengre bruk av Clomicalm. Dessverre er dette ikke et alterntiv. Og Dixie lever derfor på lånt tid, da det er vanskelig for oss i hverdagen å trene, og innerst inne tror jeg ikke hun noengang vil bli helt bra. Vi er avhengige av pass og heldigvis er vi så idnerlig heldige og har besteforeldre som jobber på kontor hvor hund er velkommen, så hun blir plassert der hver dag. Det er ikke gunstig for oss da det er lang omvei på vei til jobb, men vi gjør det slik så lenge vi får det til å gå rundt. Tanken på avlivning pga angsten er så hejrteskjærende. Separasjonsangst er noe av det vanskeligste å jobbe med dersom man har jobb eller skole. Fordi dagen går ikke opp, og når man har kommet et stykke er det vanskelig å få tid til treningen i kombinasjon med jobb/skole dersom man ikke har hjelp til å eventuelt hente hunden når så så lang tid har gått. Så bruk av Clomicalm er verd å prøve. Hvis alternativet er omplassering eller avlivning, ser jeg på det som et lett valg. Her er et fint innlegg om hvordan treningen bør foregå, jeg ser mye av det er tatt far boken I'll be home soon, som og er oppgitt som kilde, hvor det er lagt vekt på en viktig ting som kanskje ikke er en selvfølge å tenke på, det med desensitivering av triggere: http://ethundeliv.net/behandling-av-separasjonsangst-alenetrening/

Hei! Som Sprettballen sier, jeg brukte Clomicalm. Dette er angstdempende medisin som skal brukes sammen med trening. Jeg vil absolutt si at det er verd forsøket. Det er hunder som ikke har effekt av det, men jeg har hørt om flere som har hatt god hjelp av det. Selv synes jeg det hadde god effekt. Jeg greide å trene min opp til å være alene hjemme i 6 timer i løpet av et par måneder sammen med Clomicalm. Så lenge du bruker det sammen med trening er det god sjanse for suksess føler jeg. Det gjør spesielt starten lettere. Jeg merket forskjell allerede etter noen dager. Min hund måtte være alene på soverommet mitt (som var veldig stort) i et kollektiv, og etter et par dager gikk jeg på badet i andre enden av huset (stort hus), og da jeg kom tilbake igjen hadde ikke hunden min flyttet på seg en gang. Vanligvis hadde hun raskt gått til døren for å lytte om jeg faktisk hadde gått, og så smått begynt å stresse litt allerede da, i allefall ikke gått og lagt seg noe annet sted enn inntil døren for å lytte. Så jeg ville absolutt gitt det en sjanse! Og latt hunden stå på det ganske lenge. Dessverre tålte ikke min hund medisinen så godt da jeg brukte det et år senere (begynte på nytt da jeg flyttet), men dette er nok fordi hunden min er så gammel, da hun var 12 år. På en ung og frisk hund ville jeg lett prøvd det. Clomicalm må du ha konsultasjon hos veterinær for å få resept for. Og ikke alle apotek har medisinen inne så mulig de må bestille inn. Så vil jeg også anbefale boken I'll be home soon. Lykke til! Sep.angst er noe herk.

Så gøy! Stilte du noen av dine? Takk Åh er det DET det betydde, jeg leste det som "ter seg bra når den vil", men beveger gir jo mer mening Ja det ble litt mye hopp og sprett Og snusing!! Takk