Orca

Kort sagt: Jeg har field spaniel, fordi jeg ønsket meg noe lignende blandingshunden jeg hadde (svart cockerblanding, se avataren), jaktcocker var det nærmeste utseendemessig men ble for krevende antok jeg, og så tilfeldigvis møtte jeg en field spaniel på utstilling en gang, og de var det perfekte alternativet. De hadde alt jeg så etter i en hund Utseende jeg liker (ensfarget, langhåret, lange myke ører, større enn blandingen jeg hadde), og som spaniel er de veldig gode allroundhunder! Jeg ønsker meg noe som kunne fungere til å prøve "alt" med, og som kan gå løs på tur. Samt at jeg også ønsket meg noe som var veldig ukomplisert, noe jeg oppfatter spaniels som. Etter mange utfordringer med blandingen jeg hadde (separasjonsangst, aggresjon mot andre hunder, vanskelig å trene, sær), ville jeg bare ha noe mildt og enkelt, og noe som var tvers gjennom "hund". Jeg ville ha noe som likte enkle gleder som å leke med ball og som var matgal. Og noe som gikk overens med alt og alle. Og vil si jeg har fått det jeg ønsket meg! Skal sies at yngste ikke er så mild som jeg kanskje forestilte meg, hun er en skikkelig stabeis, og slett ikke så grei med alle andre hunder, har litt ressursforsvar og har ved flere anledninger vært skikkelig dritt mot valper og yngre hunder. Jeg håper det er noe hun vokser av seg. Eldste derimot er det yndigste som finnes. Finnes ikke noe aggresjon i henne. Hun er litt forsiktig av seg, og litt var for høye lyder, og usikker på barn, men ellers er hun den perfekte og mest ukompliserte hunden jeg vet om. ❤️ Beste med rasen er hvor greie og enkle de er synes jeg. De er med på alt, men tåler veldig greit noen rolige dager og. Og at de bjeffer veldig lite. Og selvsagt hvor ufattelig SØTE de er. Verste må vel bli røytingen, men den er langt fra så ille som på raser som labrador, buhund osv. Ellers er det jo synd at de er så sjeldne, for det gjør det vanskelig å finne oppdrettere, og navigere seg fram til en bra hund. Det er litt usikkerhet på rasen. Her er tråden jeg lagde om rasen:

Har også inntrykk av at det er litt sjansespill med hvit gjeter når det kommer til gemytt, mye usikre hunder. Slår et slag for spaniel jeg. Utrolig herlige og enkle hunder. Det er så fint at de er så milde synes jeg. De er ganske greie å oppdra, og kommer ofte fint overens med andre hunder, og lite samkjønnsaggresjon. Jeg vet om flere cockerfolk som driver med mer enn bare utstilling, mange går blodspor, en oppdretter jeg vet om konkurrerer på høyt nivå i agility Så jeg tror man bare må lete litt og ta kontakt med raseklubben eller cockergrupper på Facebook. Pelsstellet på cocker er dog ganske mye. Det er varierende med pels på de, men de fleste har mye pels. De fleste vanlige familier håndterer ikke pelsen, og ender med å skrelle de ned med maskin, noe som gjør de veldig stygge (synes jeg). Men spanieklubben arrangerer jevllig klippekurs, hvor man kan lære seg å klippe en fin,kort og praktisk sportsklipp som fremdeles bevarer det fine utseende Ellers har du springer, welsh og field som er litt større. Her er nok det tryggeste valget springer, siden det er mye å velge i og det virker som stødige hunder. Welsh har jeg inntrykk av at det er mer rusk på mentalt og mye separasjonsangst. På field er usikkerhet mot fremmede mennesker ganske vanlig, men det er også veldig mange supre og stødige individer. Jeg har field og tror ikke jeg kommer til å ha annet Veldig grei pels, lite stell. Ellers som de andre spanielene, milde hunder. Jeg har inntrykk av at det er mindre bjeffing og ressursforsvar hos field enn cocker. Vet ikke hvordan springerne er der.

De fleste hunder kan fint læres opp til å være hjemme alene en arbeidsdag. Men det betyr at du må ha satt av god tid i starten til å vende den til det, man kan ikke gå fra en liten valp en hel arbeidsdag, så man må enten ta ut godt med ferie, bruke hundebarnehage eller pass i starten til hunden er klar for å være alene. Sånn ellers så er jo de aller fleste hunder i vanlige hjem hjemme alene mens eier er på jobb. Det er ikke optimalt, men hunder tilpasser seg rutinen med mindre de har sep.angst. Da bør man også passe på at den ikke er noe mer alene hjemme utover det de dagene, fordi 8 timer er lenge. En gang iblant går fint, men man bør innstille seg på at resten av dagen er man sammen med hunden, altså da tar den med seg om man skal noe etter jobb

Åh, ja hvis grensen har åpnet igjen så kan man det. Hadde ikke fått med meg at de hadde åpnet for innreise enda.

Vet om folk som har gjort det, men da må du gjøre det som kommersiell import, som er litt å sette seg inn i, med søknader og diverse. Du kan ikke bare møte oppdretter å få valpen levert uten videre lenger. Det gikk en stund, men så til Mattilsynet kontroll og siden man ikke henter hjemme hos oppdretter, så regnes det som kommersiell import.

Langhåret dachs ❤️

Tenker med en gang gruppe 8-hunder i allefall når jeg leser dette innlegget Retrievere blir kanskje litt store? Tollere er jo mellomstore, og kunne kanskje passet. Har ikke erfaring med de selv, og har hørt at en del kan være veldig stressa/hypre, eller nervøse, men her har kanskje andre mer peiling. Cocker spaniel passer jo godt, utenom pelsstellet - på cocker er det MYE pels, og de blir skikkelig stygge om du bare skreller de med barbermaskin (synes i allefall jeg ). Raseentusiastene påstår at man ødelegger pelsen om man barberer, og det kan for så vidt være sant, den blir aldri den samme igjen ser det ut til, men jeg tviler på det er et problem for hunden. Men som sagt synes jeg personlig at de ser veldig lite pene ut da, de har så kompakte kropper og ser helt rare ut med skrelte bein, som på små stylter, og de får rar struktur i pelsen på hele kroppen Du har jo springer spaniel som er litt større, også her er det en del pels, men noe helt annet enn cocker. Selv har jeg field spaniel, som igjen virker til å ha enda mer lettstelt pels enn springer. Jeg har 2 stk, og jeg klipper og børster de ca 1 gang i mnd maks. Da klipper jeg rundt øregangene og under poter og mellom tredeputer. Ellers er det litt mer stell om man vil ha utstillingsklipp. Field spaniel er sjeldne og man må belage seg på å vente eller hente i utlandet. Kun 3 oppdrettere i Norge pdd. I sølesesong som høst og vår må de oftest dusjes på labber etter tur, ikke så veldig smussavstøtende pels Du har også welsh springer, som også kan være aktuelle. Eneste er at jeg har hørt veldig mange sliter med separasjonsangst, og som tidligere eier av hund med det, er det nok til å få meg til å styre langt unna. Jeg lagde en tråd om field spaniel:

Min begynte på det i november/desember, husker ikke helt. Men jeg føler det fikk effekt ganske fort, men kanskje etter rundt 1-1,5 mnd før alle symptomer var borte. Skal sies at rett før hun begynte på det var hun på antibiotikakur mot hudinfeksjonen da, min hadde ikke særlig kløe før hudinfeksjonen fikk skikkelig fotfeste (før hun fikk antibiotika var det skikkelig ille) , og gikk ganske fort fra antibiotika til apoquel. Rakk bare komme litt skorper på kroppen de 2 ukene uten noe, så det var ikke så ille da hun begynte på apoquel. På antibiotika var hun symtompsfri fordi det tok infeksjonen, men kunne jo ikke fortsette på det. Kan ikke huske hun har fått utbrudd av skorper siden desember. Ca ingen kløe og.

Jeg fikk valp mens min første hund var 13 år gammel. Hun var en sær dame som ikke var glad i valper, og hadde mye ressursforsvar rundt andre hunder, og det var få andre hunder hun likte. Det var et ******* de 3-4 første månedene, men etter det var det full tillit mellom de to, og det gikk helt supert. Minsten visste å ha respekt for gamlemor. Dersom du/dere er to, vil det gå bra tror jeg. Jeg satte bort gamlemor til søsteren min en periode fordi det var så slitsomt å skjerme henne mot den gale valpen, valpen ville bare plage og leke med henne, og jeg visste gamlemor ville fly på henne om valpen kom for nært. Men jeg vil jo si at det var verd det. Da minste bikket 4-5 mnd var hun blitt veldig grei, og de hadde funnet ut av det med hverandre. Det var aldri noe som helst problem mellom de to siden det. Utfordringen min var at gamlehunden hadde separasjonsangst, og som enslig var det vanskelig å fylle behovene til begge to. Yngste måtte ha tur, men det ble ikke så lange turer med mindre jeg fikk pass til den gamle. Sånnsett var det vanskelig, men om den gamle er grei med å være alene, eller dere er to, går det fint an å bytte ltit på slik at begge for oppfylt behovene sine. Dette er kanskje rasebetinget, gamle var en cockerblanding, nye var en field spaniel. Yngste har alltid vært veldig ydmyk og forsiktig type, yppet aldri mot den gamle som tenåring.

Veldig enig!

Jeg er alene og jobber fullt. Jeg sørger for at jeg er sammen med dem resten av tiden i hverdagene. En gang iblant kan jeg lufte dem og gjøre noe på kvelden i hverdagene etter jobb, men det holder jeg til et minimum, maks 1-2 dager i uken, sjelden så ofte heller. Da går jeg en god tur og er sammen med dem til 19-20tiden. Som regel er de med meg om jeg skal på besøk til venner eller familie, så det er sjelden de trenger være alene i ukedagene etter jobb. Jeg har to hunder, og jeg synes det er fint at de kan ha hverandre når de er alene hjemme. På sikt når jeg har bedre råd, håper jeg på å kunne få dem luftet i løpet av dagen 2 ganger i uka, eller benytte meg av hundebarnehage eller lignende 1 gang i uka. Eller at jeg kanskje en dag har en samboer som overlapper litt sånn at det ikke blir så mye alenetid. Det går greit å ha jobb og hund, men man må være forberedt på å prioritere hunden når man ikke er på jobb.

Shit, dette visste jeg ikke! Jeg har Gjensidige... Fy søren så dustete. Skal jammen meg sette meg inn i dette selv, og se om jeg får byttet forsikringene mine på de jeg aldri har trengt å bruke den på i allefal..

Hva synes du om vanlig cocker da? Som nevnt i tråden her så er working-variantene ganske hypre og krevende, om du finner ut at hundesport ikke var så gøy allikevel, eller bare i perioder, kan disse bli litt mye, tror jeg. Men vanlig engelsk cocker spaniel har jo mye av de samme egenskapene bare ikke like turbo. Vet om noen som konkurrerer på høyt nivå i agility med vanlig cocker. Ulempen her er jo åpenbart pelsen da - cockere flest har enormt mye pels. Det finnes dog linjer med litt mindre pels, og jeg lurer på om ikke røde cockere har en enklere pels. Men de må uansett klippes jevnlig på spesielt poter og ører, og om du vil ha sportsklipp blir det en runde på kroppen også. På tur om vinteren må man belage seg på kondomdress om det er kram snø. Ellers vil jeg si spanieler er fantastiske små hunder.

Sånn i forhold til shiba tenkte jeg, så tror jeg i allefall buhund er et bedre valg med tanke på trenbarhet Siden de vurderte shiba liksom. Men ja, de har en del lyd, og røyter.

Jeg vil igjen foreslå buhund Eller eventuelt lundehund? Eller kanskje en prosjekthund fra lundehundprosjektet? Det er krysninger mellom lundehunder og enten buhund, islandsk fårehund eller norbottenspets. Shibaer er veeldig sære... Ville ikke valgt de som en typisk familiehund. De er vakre, men virkelig for spesielt interesserte. Og jeg har ikke inntrykk av at de går godt sammen med andre hunder.