MiO

Se der ja, der ser schäferen normal ut!

http://www.kennellii...akt/kontakt.htm Det står en mail adresse der, selv om den ser ut til å være ment for noe annet, bruk den og spør hvilken mailadresse du kan bruke til å få sendt over scannede kopier av dokumenter til påmelding..? tilaukset@showlink.fi Eller her, her er det en drøss emailadresser, men iflg Google oversetting, så er ingen av dem til noe som heter "påmelding".... http://www.kennelliitto.fi/FI/yhteystiedot/etusivu.htm

Xoloen er vel fra Peru? Det er ikke samme rase som Mexicansk nakenhund, vel? ETTER REDIGERT: Glem det ovenfor. Det er to forskjellige raser, sant nok, men Xoloen er den mexicanske fant jeg ut. Den peruanske har et annet navn, fant jeg ut nå (bl.a. Peruvian Inca Orchid).

Denne tråden er fantastisk! Keep'em coming!

Har du sjokolade (f.eks lys kokesjokolade eller noe sånn) i hus, så kan jeg gi deg en oppskrift på amerikanske sjokolade-cookies som er knallgode! Det skal være hakket sjokolade i dem. Men gidder ikke skrive av hele oppskriften hvis det ikke er aktuelt. Si i fra!

Foreløbig har jeg ikke merket så veldig mye til noen vanskelig unghund-periode. Hunden er grei og flink og veldig lydhør ennå... men med et unntak! Men dette unntaket var altså på en tur ute, vi var ute og gikk. Så møtte vi en jeg kjenner med hunden hans. Vi lot hundene løpe løse og leke, og når vi kom til enden av turveien skulle de kalles inn og få på båndet. Dette er noe hunden min alltid har lystret, når jeg sier "stå" så stanser hun, og blir stående stille og vente til jeg innhenter henne og står der rolig mens jeg får på båndet, og til jeg sier "ok, kom". Det har hun alltid gjort, siden jeg lærte henne stå-kommandoen som liten valp. Stor var min overraskelse da jeg ropte og jeg ikke fikk den umiddelbare reaksjonen jeg alltid har vært vant til. Hun enset ikke at jeg ropte navnet hennes, og det virket ikke som hun var klar over at jeg ropte ordet "stå" i det hele tatt. Det var et klassisk tilfelle av "midlertidig døvhet", forårsaket av den flotte og lekne hannhunden hun hadde ved sin side Hunden min var ganske nøyaktig 11 mnd da denne episoden skjedde, så det var ganske nylig, og jeg er fremdeles i sjokktilstand over at det skjedde, hehe Jeg er forberedt på unghund-perioden, og forventer egentlig flere slike episoder fremover. Jeg har bare bestemt meg for å "holde ut" og ikke gjøre så mye annet enn å vente til jeg får gode, gamle bikkja mi tilbake fra unghunds-trollet Den eneste forandringen jeg tror jeg kommer til å gjøre, er at "godbitene" jeg hittil har brukt (kun tørrfôrkuler) må byttes ut med noe langt mer attraktivt. De gamle er kanskje ikke bra nok lenger. Jeg tror jeg må utruste meg med pølsebiter e.l., andre særlig gode lokkebiter i lommene fremover.

Det er ingen holdepunkter for å påstå det. Silikon er nesten "evigvarende", og det klarer iallefall fint et år uten vann i akvariet! Jeg ville ikke vært bekymret for tettheten på den silikonen.

Valper på den!?? Var det ikke en blandingshund? Skal du sette enda flere blandingsvalper til verden, mener du?

Ikke godisen...? Dette høres jo ikke logisk ut i det hele tatt. Selvsagt begrenser man fettinnhold i BÅDE mat og belønninger, dersom hundens vekt tilsier at det bør gjøres noe for å passe vekten. Man holder ikke igjen med ene hånda, og øser ut med den andre, vel? Hvorfor i alle dager skal man pøse på med størst mulig fettinnhold i belønningene hvis hunden er like begeistret for og jobber like bra for den magre som den fettrike godbiten?

Fordi av gammel vane så tenkte jeg på å ikke gjøre en smålubben hund enda lubnere... min egen altså. Men etter at jeg postet det første innlegget, kom jeg på at trådstarter har en saluki, som sjeldent blir tjukke, så det kunne jeg vel egentlig ha droppet å skrive. Men for egen hund ville jeg definitivt valgt den magreste pølsa, ja. Da har du sikkert slanke hunder, som ikke vipper vektskåla den gale veien, siden du ikke trenger å tenke på sånt :- ) Men de fleste vanlige, norske familiehunder heller ofte mot å være overvektige, snarere enn for tynne, er mitt inntrykk.

Jeg ser for meg en stor og kraftig og kjempeglad hannhund når han her blir voksen. Hva med Jumbo Joy? REDIGERT; Glem det, ser nå at bestemmelsen er tatt. Var for sent ute

Kong sine pipeleker finnes med pels og "blekksprutarmer" nederst, som f.eks. denne (bare at den er i tøy, ikke pels som vi har) Den er veldig populær hos min hund, men det går mer på at jeg får nok av pipelyden ganske raskt, hehe...Men dersom du ikke har noe i mot den slags lyder fra lekene, er det en super leke! De såkalte Skinneeez er utrolig populære blant hunder, og de er med pipelyd i hodet. Her er Skinneeez i ballform med hale og pipelyd!

Av og til gir jeg kyllingvinger istedenfor vanlig hundefôr til kveldsmat til min Shetland sheepdog. De gis frosne, og burde kanskje heller hete "hønevinger" enn kyllingvinger, når man ser på størrelsen Foreløbig har jeg bare gitt en, men kanskje det er for lite? Jeg er litt usikker på om en hund på 9 kg skal ha en eller to "hønevinger"? Hunden er litt på den lubne siden, så kanskje bare èn hønevinge er nok? Eller to...? Hvor mange gir dere? Dette er "kycklingvingar" som kjøpes i store poser fra frysedisken når vi er på handletur i Sverige.

Blod fjerning: spray først med flekkfjerner fra f.eks. Blenda eller Omo. Gni det godt inn i stoffets flekker, la så ligge og godgjøre seg et kvarter, legg i vaskemaskinen og vask på kaldtvanns-maskin. Blod fjernes ikke med varmt vann, det må være kaldt.

Jeg tror kanskje du (trådstarter) lager bit-størrelsen på hver enkelt godbit altfor stor. Så hvilken størrelse skal egentlig hver belønnings-godbit være? Jeg leste i en hundetreningsbok en gang svaret på nettopp det spørsmålet; "Akkurat så liten som du kan slippe unna med". (tror det var Karen Pryor som skrev det i sin bok "Ikke skyt hunden" hvis jeg ikke husker feil da) Det betyr at du kan lage dem utrolig små, mye mindre enn du tror, før de blir så små at hunden ikke lenger anser det som belønning og ikke er villig til å jobbe for dem. Det er bare å prøve deg frem. Se på lillefingerneglen din og del den størrelsen i to, kanskje til og med i fire? Det blir passe godbiter (i tynne skiver) å starte med - se om hunden din godtar den størrelsen :-) Lukten på godbiten er nesten viktigere enn størrelsen. Det er hovedsaklig lukten hunden kjenner, for de har mye færre smaksløker i munnhulen enn oss. Luktesansen er derimot en million ganger bedre enn den menneskelige. Derfor; små biter er ok så lenge de lukter "snacksy" Les på pakningene hvilke pølser som har minst fett. Nå får man jo kjøpt pølser av hvitt, sunnere kjøtt, som kylling og kalkun. Sjekk ut fettprosenten og kaloriene, og velg den magreste, evt den med minst salt. Da tror jeg neppe det skulle gjøre noe om hunden får litt pølse hver dag, når du kutter godbitene i sånne småbiter som nevnt ovenfor.

Jeg likte best Nova, som i Supernova, av navnene listet opp i førsteinnlegget Det var fint. PS! Fikk feilmelding når jeg prøvde å bruke avstemmingen.

Tibetansk spaniel og beagle!

En dag jeg var ute og lekte, 7-8 år gamle, med venner foran blokkene vi bodde i Oslo, oppdaget jeg plutselig en dameveske som lå midt på gangveien. Jeg grabbet den med en gang, kaklet ondt og fornøyd over tanken på alle pengene jeg nå ville bli eier av, og ropte på vennene mine. Vi løp avgårde og satte oss på en bergknaus bak blokkene, med utsikt utover dalen. Vi fant bare noen kronestykker i lommeboka til damen, men vi syns det var utrolig morsomt at vi fant nøklene hennes. "Haha, nå må damen sove ute i natt!" liksom... Rosinen i pølsa var imidlertid å finne en pakke tyggis! Den delte jeg broderlig med de andre og så satt vi der og lo og kosa oss med tyggis. Plutselig falt det en stor skygge over oss og vi snudde oss. Der sto en voksen mann, og blikket hans gikk rett til håndvesken jeg satt med i fanget mitt.... Han kunne fortelle at en fortvilet dame lette febrilsk etter håndvesken hun hadde mistet på gangveien, og noen unger hadde sagt at jeg hadde funnet den og tatt den med meg. Plutselig ble det veldig god plass rundt meg, for alle vennene trakk seg unna da de luktet straffeforfølgelser "Det var hun der som gjorde det..." Det ble ingen direkte straff heldigvis, for damen fikk igjen vesken med alt innhold minus tyggisen da.... men det var hun godt fornøyd med, så jeg slapp unna med litt kjeft av foreldrene mine for å ikke gå rett til en voksen med veska jeg hadde funnet. Godt jeg ikke rakk å gjøre det jeg hadde TENKT å gjøre, nemlig kaste nøkkelknipppet i veska så langt ned i skogen jeg kunne...

Jeg legger inn påminnelser med alarm på mobilen jeg også, hvis det er noe jeg må huske å få gjort. Jeg får påminnelser om å lese av strømmen på email, og når jeg får den emailen, plukker jeg opp mobilen og legger inn påminnelsen til riktig dato med det samme (ellers glemmer jeg vel det også....) Sånne ting jeg må huske som ikke har noen egentlig strikt deadline, setter jeg opp oransje post-it lapper over pc-skjermen min for.

Toksoplasmose finnes i blant annet kattedritt, ja. Såpass vanlig smittekilde er kattedritt at legen advarer en mot det hvis man har katt og blir gravid. Jeg fikk ikke lov av legen å selv tømme kattekassen/håndtere kattebæsjen da jeg ble gravid. Det syns jeg var å være litt hysterisk, så jeg tok på hansker og gjorde det likevel...

En kamerat av mannen min var så drittlei, bokstavelig talt, av at naboens katt kom og dreit i hagen hans, at han ga naboen en klar beskjed; "Jeg tenkte jeg skulle si fra til deg så du vet om det: neste gang jeg ser katten din i min hage, fanger jeg den, slenger den i en pappeske, og kjører mange mil langt ut på landet med den og slipper den i skogen". Katten ble visst innekatt etter det, etter hva jeg har hørt. Katteeiere burde tenke litt på det også, når de slipper katten løs året rundt. Den dagen katten blir borte skyldes det gjerne på påkjørsel av bil, eller tatt av rev. Men du skal ikke se bort fra at det finnes en del mennesker som rett og slett fjerner plagsomme katter selv, når ikke eierne vil høre...

Åh, dette er et tema som girer meg opp! Før var jeg en katteelsker...men det har forandret seg de siste 6 årene, etter at jeg fikk hage! Kattedritt er noe skikkelig dritt, bokstavelig talt ja, og jeg har fått mindre og mindre til overs for katter. De går og driter i folks blomsterbed og hager, istedenfor hjemme i sin egen hage. Og det verste av alt er vel eierne? De står der og trekker på skuldrene, ser uforstående ut og hevder sin rett til å slippe kjæledyret sitt løs uten kontroll ute, selv om de skiter overalt. Det skulle vært en hundeeier som sa det....! Jeg er glad i hagen min, og ofte planter og styrer jeg der store deler av våren og forsommeren. Men fy f... så utrolig ekkelt det er å måtte fjerne kattebæsj hver eneste dag før jeg tør å begynne og grave i bedene mine...! Det har dessverre skjedd at jeg ikke har sett bæsjen før jeg har kommet til å ta i den med fingrene... da blir jeg forbanna på de udregelige kattekrekene til naboene, som kommer gående oppover gata, inn i vår hage, graver og driter, og så går de rolig hjem igjen....! De er observert, så jeg vet at de kommer ens ærend hit for å skite, istedenfor å legge det hjemme hos seg selv! Jeg er fristet til å spa opp den dritten og legge den på trappa hos katteeierne, likelig fordelt mellom de ulike katte-eierne i gata vår.... spesielt den som bor to hus unna, som jeg har sett her mest. Jeg tror kattene har kjent lukten av hunden her denne siste sommeren, og jeg håper det er grunnen til at jeg ikke kunne se noen katter her i hagen i fjor sommer (første sommer med hunden). Da kanskje jeg får kattebæsjefrie blomsterbed fra nå av, og kan nyte rosenes duft uten iblandet kattebæsj-stank!

Nei, for den feilen er så liten at den kan vi evne å tilgi Det er det at man driver og drar folk under kammene...Hehe:- )

Ah, endelig en tråd der jeg kan lette den store, tunge byrden jeg har på mine skuldre! Jeg må tilstå at jeg rett og slett ikke FIKSER å overse hvordan folk hiver rundt seg med ord og uttrykk som de bruker helt FEIL! Jeg henger meg alltid opp i det hvis jeg leser det, og får så syyyykt lyst å fortelle dem hva ting egentlig heter! Men det kan man ikke, for da får man bare sure svar tilbake og "herregud altså, at det går an å henge seg opp i " osv. Så da får folk heller se dumme ut og sveve rundt i den villfarelsen at de sier ting riktig da... Den klassiske gjengangeren er å skrive f.eks. "heldigvis fikk hunden avklimatisert seg..." AVklimatisert!???? Det finnes ikke noe ord som heter det! Det heter AKKlimatisere! Argh! Det klør i tastaturet når jeg ser enkelte ting! Jeg ser så sykt mange som skriver det uttrykket feil! For ikke å snakke om hvor mange som bruker ordtaket "Å skjære alle over en kam" helt feil. Der sier sykt mange helt og fullstendig feil, for der DRAR man alle UNDER kammen og greier....!??? HVORFOR ? Jeg får sånn syk kribling i fingrene hver gang jeg leser sånt, etter å poste et innlegg og skrive "DETTE heter det og bla-bla-bla". Dette var min tilståelse. Hver dag kjemper jeg mot lysten til å SI NOE når jeg leser slike ting. Det skulle vært en støttegruppe for oss, hehe!

Bidenkapsgate 1 a, der ligger Alphadog. Sjekk nettsiden for åpningstider. De er dessverre utsolgt for noe av det, men de har oppført både Orijen og Taste of the Wild i nettbutikken. ETTER-REDIGERT; ooops, ser nå at Alphadog allerede var nevnt lenger opp i tråden. Det så jeg ikke