MiO

Spør du virkelig om det er et utbredt problem at folk hører naboens sexliv? Hva i alle dager har dette med hundesonen å gjøre egentlig?

Bildeblogg fra turen i dag. Kjempefint vær ute, man fikk skikkelig vårstemning

Som de andre nevner her, er oppdretters gjøren og laden av stor viktighet dersom valpen skal bli der til 3-4 mnd alder. Den kan ikke bare smelte inn i hundeflokken og ikke få noe spesiell oppmerksomhet, og overlates til å bare være en i mengden. Den må jo tas med på alt mulig rart, og aktivt sosialiseres på alle mulige måter, ikke bare bli hjemme i kennelen dag ut og dag inn i de månedene. Oppdretter må sosialisere den med ting som ikke finnes der, som f.eks. barn, selv om hun/han kanskje ikke har barn selv hjemme, da må de oppsøkes osv. Og så bør treningen startes av oppdretter... ting som husrenslighet, sitt, dekk, kom, f.eks., det er elementære ting en 4 mnd valp bør kunne. Ville ikke likt å overta en 4 mnd gammel villbass som aldri hadde vært borti noen form for oppdragelse, og som bare hadde diltet rundt i en hundeflokk hele sitt liv.

Da syns jeg du skal gi samboeren din et kakk i hodet og be han la være og disse bildene dine ned! "Litt oppmuntring, takk"

Jeg later som ingenting, stort sett. Prøver å vise med MIN atferd at "everything is normal". Er det noen i det fjerne hun reagerer på, f.eks. en spesiell møtende person, så går jeg bare videre helt normalt og evt kan det hende jeg snakker blidt til henne og sier "det går så fint!" Men ingen dulling! I går reagerte hun på en fyr vi møtte som hadde dratt både lue, hette og buff helt sammen sånn at det var bare ei tynn glipe der øynene kunne se ut i ansiktet hans. Ansiktet hans var derfor liksom "borte". Det var visst skummelt, mente hunden, for det ga en snål figur. Men jeg latet som ingenting og gikk som normalt. Snakket lavt til henne for å fortelle at alt er ok, men ingen overdrivelser. Ellers det kan hende jeg går bort til det hunden viser engstelse for og later som ingenting - der borte. F.eks. sto det en stor svart søppelsekk i veikanten (avisbudet sin) lent inntil en stolpe. Vi har passert den drøssevis av ganger, men plutselig en dag var blitt skummel Jeg gikk bort til den, pirket i den med foten og sto der litt og lata som ingenting. Jeg så ikke på hunden i det hele tatt, men i øyekroken så jeg at hun lente seg laaangt frem for å snuser mer på sekken. Det var visst ikke så skummelt likevel da, siden jeg sto der, så...Neste gang vi passerte den var alt helt ok igjen :- ) Når det gjelder fluer, ville jeg nok bare latet som det var helt normalt, noe det også er, og ikke gjort noe stort poeng i å gi hunden oppmerksomhet der den står og lurer på om den skal tørre å komme inn igjen. Du kan jo bare gå bort og stelle deg ved verandadøren der flua var, se ut og late som ingenting (ikke se på hunden). Jo mer du ser på den og lokker for å få den inn i stua igjen, jo mer grunn kan det hende hunden tror den hadde til å bli redd. Liten eller ingen oppmerksomhet på tull er det beste, tror jeg. Hunder leser kroppsspråket vårt bedre enn vi tror!

Jeg er enig med de andre at 200 er altfor billig - det er jo nesten gratis, det! Kikket på noen eksempler på bloggen din og så hvor gode og klare bilder du tar, så du kan trygt ta 500 kr for en fotosesjon. Pluss evt ekstra hvis det er flere hunder/dyr tilstede.

Fin!

"Skam" vet jeg nå ikke. Det var overhodet ikke i mine tanker. Jeg har alltid gladelig stappet i meg hva som måtte falle meg inn, uten å tenke på hva andre syns. Hele livet har det vært sånnt, unntatt nå det siste halve året. Da har jeg plutselig fått bilring, og blitt tvunget til å tenke mer over hva jeg spiser. Men jeg føler ingen skam, nei, overhodet ikke. Men verdt å huske på er ordtaket "Man blir hva man spiser". Smågodtet legger seg kanskje ikke på baken din ennå, SandyEyecandy, men sukker og fett har ingen god virkning innvendig heller. Fett avleirer seg inne i blodårene og hemmer blodomløpet f.eks. Jeg la ikke på meg før jeg fyllte 40, jeg :- ) Det var klin umulig.

Ikke så mye som jeg burde kanskje Men jeg går så jeg blir svett hver gang. Vi bor på toppen av en ås, og man blir rimelig svett av alle motbakkene når man skal opp og hjem igjen etter at man har gått helt ned til bunnen av dalen f.eks. Det har nok hjulpet mye at jeg har sluttet å kjøpe store sjokoladeplater å stappet i meg flere ganger i uka.... jeg brukte liksom det at jeg har vært så flink og slutte med røykingen som "bortforklaring" på at jeg fortjente alt godteriet La liksom ikke merke til at kiloene kom snikende, annet enn da jeg en dag ikke greide å true på meg yndlings-jeansene... Måtte rett og slett kjøpe mye nye klær og gå opp en størrelse. Hehe

Jeg sluttet å røyke i november 2010, altså ca 15 mnd siden. Jeg har alltid vært en tynn person, men da røyken forsvant spiste jeg litt for mye sjokolader og sånt.... og kiloene bare rullet på. Det ble 12-13 kg. Det er ikke uvanlig å legge på seg når man slutter å røyke, men jeg hadde liksom ikke trodd det skulle skje meg siden jeg aldri har hatt lett for å legge på meg tidligere i livet!? Men kiloene kom krypende, de... Til slutt bestemte jeg meg for at det var for mye da jeg sjekket BMI'en min og fant ut at vekten min lå på siste tallet før man regner det som overvektig. Akkurat innenfor grensen til normaltvektig, på håret... SÅNN har jeg aldri noensinne vært (og jeg er 44....). Jeg begynte å spise sunnere, gå lengre turer og ikke lenger stadig stappe i meg det jeg fant for godt. Nå er det gått et par måneder siden jeg bestemte meg for å legge om, og jeg har gått ned 4½ kg. Jeg skal ned minst dobbelt så mye totalt. Men jeg er på riktig vei, og jeg syns jeg har vært flink!

http://heiamat.no/2011/06/19/kyllinglar-med-chorizo/ (jeg var litt spent på hva som ville dukke opp, men puh! Det var en trygg matoppskrift jeg har tenkt å lage bare, hehe)

Det finnes mange hunder som er både kresne og småspiste av natur, og av den grunn er altfor tynne egentlig. Det er ikke snakk om mishandel av den grunn. Hva skal man gjøre med en hund som ikke har lyst på mat? Tvangsfôre de med trakt ned gjennom halsen? Før man hyler opp om mishandel av hund fordi den ser tynn ut, bør man kjenne til denne hundens matvaner og syn på mat hjemme. Jeg syns nesten det er verre med alle disse smellfeite bikkjene som vagger rundt. Det å overfôre er også en form for mishandel egentlig, når man tenker over det. Det er absolutt ikke bra for hunden.

Me too!

Nei, det har ingenting med fortaus-avløp å gjøre. De sier jo på filmen hva som skjedde, og man ser jo i starten at røret stikker akkurat opp av bakkenivå, rett utenfor husveggen til eier av valpen. Skal ikke mye til for en valp å bli nysgjerrig og snuble bort til det rørhullet da. Røret var utenfor huset valpene bodde i, og hun hadde vel med seg valpene utenfor døra, tenker jeg.(hvis de var holdt innendørs da, kan jo være utendørs-hunder for alt jeg vet)

Ja, hehe, uttrykksfulle kan man vel si :- ) Akkurat det blikket på nederste bildet betyr noe sånt som "kan du snart bli ferdig med å dytte det kameraet i fjeset mitt, for jeg liiiiiider så fælt når du gjør det!" Takk for kommentar om pels - hun er i god gang med røytinga og det børstes av 4-5 fulle kammer hver eller annenhver dag, så snart er hun vel helt ribbet :- )

Nydelige bilder av en superfin voffs! Snedig partytriks, forresten, det må jeg lære Yatzi også!

Yatzi fyller ett år i dag og det er skrevet blogg! ♥

http://www.dyreklini...ortsproyte.html Den metoden du tenker på, er vel alternativ 1, og er ikke å anbefale pga bivirkningene. Det stod nevnt i en annen link at man ikke ga disse abortsprøytene til hund før det var gått 23 dager, for å få konstatert drektighet med sikkerhet, FØR man satte i gang sprøyter, da det viste seg at rundt bare 10% av hunder som har tjuvparet seg eller er mistenkt å ha gjort det, var drektige. Etter 23 dager har en hund kommet ganske langt i utviklingen av valpene. Snakket ikke vi om VALPEkull og avl av blandingsvalper? Det er noe helt annet enn det du kommer med nå. Voksne hunder og deres problemer vil det alltid være. Det har ingenting med alle kullene på Finn å gjøre? Jeg påstår at det generelt ikke er et problem med for mange valpekull her i landet. De som annonseres, finner man som oftest hjem til. Og fordi jeg ønsket å vite det sikkert, ringte jeg nå til min lokale veterinærklinikk. Jeg spurte hvor ofte det skjedde at de fikk inn valper til avlivning, fordi folk ikke fant hjem til valpene de hadde fått. "Aldri" var svaret, "Etter fire års drift av klinikken hadde det enda ikke skjedd". De la også til "Og uansett har vi som prinsipp av vi avliver ikke friske valper". Jeg tror ikke min veterinærklinikk skiller seg så veldig ut fra gjennomsnittet her i Norge, så jeg vil derfor påstå at det er svært, svært sjelden at valper som annonseres ikke finner hjem. Det kan vel hende at enkelte spesielt uheldige eventyrblandinger vil måtte vente noen uker ekstra før hjemmet dukker opp, men til slutt ser det ut til å ordne seg for de fleste valper. At min veterinærklinikk på fire år aldri har fått forespørsel om avliving av valper som er "til overs", skulle vel tilsi at dette ikke er et så voldsomt "stort problem" i Norge som du vil ha det til?

Jeg kan bruke google, takk Nei, har du? Det er du som til og begynne med påstår hvor stort problem det er, så da regner jeg med at du selv har disse "oversiktene" du spør meg etter?

Vet ikke om du har barn, men... Uansett, vi blir jo aldri helt voksne, så selv om du ikke har barn selv, så kanskje et besøk i Europas største lekebutikk hadde vært noe? Tror det var i Regent street at Hamley's ligger. Verdt et besøk :-) Om jeg ikke husker feil, er det en hel etasje med bare Barbie for eksempel... Husker ikke hvor mange etasjer med leker det var, men det var MYE å se!

Det bør kanskje opplyses hva som faktisk står i kontrakten dem i mellom, før noen egentlig kan si noe særlig om saken? Alt avhenger jo av hva de ble enige om og signerte på. Avtalebrudd er normalt oppsigelsesgrunn. Men også det bør nevnes spesifikt i en fôrvert-avtale; at gjentatte avtalebrudd kan føre til at hunden hentes tilbake. Har avtalen et konkret innhold som er brutt gjentatte ganger, som her å skulle stille på utstilling, så ville jeg ansett det som grunn til å ta tilbake hunden, ja.

Hva slags "overformynderi" skal man egentlig ha da, mener du? Ingen har vel noe med det om frøken Hansen har et blandingskull eller to. Hva slags politistat skulle det blitt, om dette var noe som skulle slås ned på med straffer osv (som utestengelse fra NKK)...? Hvis hunden min hadde ved et uhell sneket seg til en hyrdestund med naboens hund og det ble valper av det, skal jeg straffes da, mener du? Miste medlemsskapet mitt i NKK for noe som var et uhell? Det er helt utrolig at du kan mene noe sånt! Går det an å få noen link til dette, eller er det bare sladder som går fra munn til munn over en kaffekopp og lignende steder?

Jeg klippet/kopierte med meg 15 tilfeldig utvalgte sitater av negativ omtale og nedrakking i denne tråden, men jeg fant ut at jeg gidder ikke poste dem likevel. Jeg gidder ikke dra i gang noen diskusjon om det. Værsågod å fortsett og kritisere :- ) Det var tydeligvis det tråden var til for. Jeg tok feil der.

Det tok ikke mange innlegg her før jeg tenkte "Herregud, for en deprimerende tråd å lese!" Er det ingen andre enn personen i første innlegg som kan skrive "Det var en flott hund, det!"......? At det går an å være så negative!