MiO

Heter ikke de "voksblomst" på norsk (Hoya er latinsk navn), fordi blomstene de produserer ser helt kunstige ut, omtrent som om de var laget av voks? Jeg har to sånne. De er seige, og de blomstrer et par ganger i året. Hvor ofte vanner du den du har? Passer du på at den ikke blir stående med overskuddsvann i potteskjuleren eller på skåla? Det får røttene til å drukne, og dette er en plante som ved hjelp av sine tykke, vokslignende blad selv kan lagre på vann og fuktighet ganske lenge. Jeg vanner mine sjeldent. De begynner å felle et og annet gult blad om jeg vanner for mye. Så de skal tørke godt opp mellom hver vanning. For å sikre at planten ikke dør fra deg helt, ta 3-4 stiklinger og sett i et lite glass med litt vann i, så de kan danne røtter.

Nei, de gjør ikke det. De holder ikke til i huler, de streifer fritt hele tiden. Hvis du tenker etter, så er den eneste gangen "de" bruker huler, er kun når alfaparet i flokken har valper. Kun mor og far til valpekullet går ned i hulen, ingen andre ulver. De holder seg utenfor. Så ulveflokker generelt bruker ikke huler, nei. Det er kun valpene i den mest sårbare valpetiden.

Du trenger ikke sitte der og komme med spissfindigheter! Det er jo ikke kyllingvinger hun har levd på! Ja, hun har åpenbart fått nok av annen mat, men det er ikke pga kyllingvinger - det er vanlig hundemat som har gitt den vekta hun har. Kyllingvinger har hun vel fått 7-8 ganger totalt til nå og har lite å gjøre med vekten hennes, men jeg vil gjerne gjøre dette med å gi kyllingvinger til en vane. Siden det er så sunt. Spørsmålet mitt var altså: Når vi da fjerner et måltid av dette vanlige hundefôret, hva er passende antall å erstatte det med av kyllingvinger, så det blir et ikke-fetende måltid? Hvor "fetende" er egentlig EN kyllingevinge? Kan hun få to kyllingvinger og fremdeles være godt under kaloriinntaket en skål med den vanlige hundematen ville gitt? Spørsmålet mitt går jo på at jeg ikke VET hvordan kyllingvinger er i forhold til hundemat.

"Slik den skal være" og er pr i dag, duger jo ikke. Det er nettopp det som er poenget. Dyrene kan verken puste normalt eller føde normalt! Noe må gjøres. Det måtte selvsagt vært i kontroll av et organ som f.eks. kennelklubben og eventuelle eksperter på genetikk osv. som i boxer-forsøket. Sier ikke at Hvermannsen skal sette i gang og krysse vilt...! Blir det gjort riktig slik som med boxerne, vil ingen kunne se at det er andre raser innblandet i bulldogen etter en knapp håndfull generasjoner, unntatt at nesepartiet er bedre konstruert. Og bakpartiet, forhåpentligvis. I mine forsikringspapirer fra Agria, står det i noen av vilkårene at Engelsk bulldog og fransk bulldog ikke får dekket noe fødselshjelp eller keisersnitt av forsikringen... noengang. Det sier jo litt om hva slags problemer de to rasene faktisk har med sin usunne konstruksjon, fremavlet og skapt av mennesker. Målet må jo være at disse rasene skal etterhvert kunne A) puste normalt og lydløst og B) føde normalt generelt

Når det kommer til jakthunder, så tenker jeg alltid på norske navn, av en eller annen grunn. Sånn som f.eks. Frøya.

Jeg tror du tar feil. Kan nevne et eksempel, gjort i England. For å få naturlig og medfødt kort hale på boxere, ble det gjort et eksperiment i England. En mann krysset boxer med Welsh Corgi Pembroke. Ut av valpene som ble født, valgte de ut kun de som lignet mest på boxere og som hadde korte haler og krysset videre osv. Etter tre generasjoner bare, hadde man korthalede boxere som på alle mulige måter så ut som boxere 100%. Hvis jeg ikke husker artikkelen feil, så tillot den britiske kennelklubben eksperimentet, og tillot hundene med korte haler å bli registrert i den engelske kennelklubben igjen, som fullverdige boxere etter fire (tror det var fire eller fem) generasjoners avl bare. Selv om dette dreide seg om en kosmetisk greie som kort hale (mange land elsker jo kuperte haler osv) så viser det godt hvor fort et raseproblem kan fikses, og hvor fort man er tilbake til et utseende der det ikke er spor av innblanding fra andre raser. Det skulle bare en knapp håndfull generasjoner til, med godt planlagt og systematisk avl. Det finnes forøvrig også en norsk oppdretter av boxer som har disse naturlige korthalede boxerne. De finnes fremdeles i England. Jeg skal se om jeg har linken til dokumentene på dette eksperimentet, om du er interessert. Det er iallefall et godt bevis på hvor raskt en rases problemer kan endres med riktig kryssningsavl, og at man likevel sitter igjen med noe man kan godkjenne som "renraset". Originalen: http://www.steynmere.../ARTICLES1.html Oppsummering av en annen; http://www.boxberry.net/page4.asp

Det er ingen leke nei, så da har du misforstått. V&H er forkortelse for Vom & Hundemat, rett og slett kvernet innmat og kjøtt til bruk som hundefôr. Fås kjøpt i zoobutikker, i frysedisken. Det du tenker på, "noe som kan fylles med leverpostei", er en Kong leke. Et kjegleformet, hult leketøy for hunder. Mange gir det til hunden sin som tidsfordriv, f.eks. når man skal gå hjemmefra og vil gi hunden noe å sysselsette seg med en stund. Maten inni leken gjør da at hunden blir veldig interessert og jobber med å få det ut av leken igjen.

Jeg så et hunde-tv program på AnimalPlanet i går, der engelsk bulldog var med. Det var et amerikansk-produsert program, og iflg dem så kan ikke bulldogen føde selv lenger i det hele tatt. I tillegg kommer de voldsomme pusteproblemene, som jeg ikke for mitt bare liv kan forstå er noe annet enn forferdelig anstrengende for dyret å leve med! Jeg sier ja til utkryssing av bulldog, så nye generasjoner bulldog raskt kan puste fritt. Her hadde da de store kennelklubbene hatt en oppgave de må delta på...og skrive om rasestandarden f.eks.

Det finnes ikke noe offisielt sted for utlån av hunder Men det jeg ville gjort, er å skape kontakt med et par ulike oppdrettere dere liker som driver med den rasen, og kommet i dialog med dem. Startet med å hilse på hundene til oppdretter ved å dra på besøk dit osv. Etter å ha blitt kjent med oppdretter kunne dere kanskje forhørt dere om muligheten for å låne en hund på overnatting. Ikke sikkert at oppdretter vil levere fra seg en av sine voksne hunder, men det gjør jo ingenting om dere spør, hvis dere spør på riktig måte. Det er ingen lov som sier at en oppdretter må låne fra seg hundene sine, så det er ikke noe man har "krav" på på noen måte, men som sagt; det er lov å spørre. Men jeg ville ikke spurt en vilt fremmed oppdretter, det bør vel helst være en dere har kommet i kontakt med og snakket med først, og helst også besøkt først. Oppdretter vil jo gjerne vite hvem DERE er også...!

Bajas (og håpe den lever/lever ikke opp til navnet ) Whisky Tico Tobby Banditt

Vorsteher ?

Jeg handlet altfor mye, mye som ikke ble brukt Men halsbånd, et par forskjellige, trenger du. Evt et par kobbel, så du har et i reserve. Til en så liten rase holder det med tykkelse 6 mm på kobbelet, noe annet blir for tungt og grovt til en liten papillon. ID tags til å feste i halsbånd(ene), med ditt etternavn og telefonnummer (mobil) på er VIKTIG. Løper hunden bort, kan førstemann som finner den, bare ta opp mobilen sin og ringe deg på stedet! Du får kjøpt mange forskjellige id tags, og de selges ved disken hos alle zoobutikker (iallefall alle jeg har vært innom har hatt det). Matskål, vannskål. Selv kjøpte jeg disse i linken og er veldig fornøyd med dem. Har dem i både svart og hvitt :- ) De har gummiring under og står støtt og stille på gulvet (skyves ikke rundt). Hundeseng eller madrass må du ha, men denne første sengeplassen til hunden trenger du sannsynligvis ikke kjøpe den dyreste. Valpen vil kunne tygge den i stykker. Noen gjør det, noen gjør det ikke. Min hund lot senga være. Kjøp inn en god beholdning av tyggebein av typen i tørket kjøtt. Du vil trenge masse å tilby en bite-ivrig valp. Biteperioden øker for hver uke som går, og den nærmer seg tannfelling. Hver gang den biter i noe den ikke har lov til, gi den et tyggebein i stedet for. Forsøker den å spytte det ut og bite videre på buksa di, dytt det inn i munnen dens igjen, helt til den skjønner tegningen at "Det er visst DENNE jeg skal bite på!" Leker: et par tennisballer, små, så hunden greier å bite over ballen (siden du har en liten rase). En tauknute-leke, og kanskje en pipeleke (hvis du holder ut pipelyden, de er ofte veldig populære hos hundene...) Når det gjelder leker, må du finne ut hva akkurat din hund liker - noen foretrekker ball-lek, andre en drakamp, og noen begge deler. Andre hunder liker best å ligge og tygge i stykker en koseleke eller noe Og så; shampoo for hunder! En valp kan lett få diare, og da er det greit å ha shampoo i hus. Det er dessuten straks vår og det blir masse gjørmete veier ute, så valpen blir nok skitten relativt ofte... :- ) Negleklipper for hunder må du ha! Klipp klørne en gang pr uke, og gjør det fra starten av, så hunden er vant til det. Ellers trenger du et par ting å børste hunden med; en karde og en kam, evt en børste. Dette er viktig, for selv om valpepelsen ikke trenger så mye stell nå, må du likevel bruke disse tingene for å innarbeide gode vaner. Ellers kan du få et mareritt å stelle senere, om du ikke begynner med både pelsstell og klo-klipp fra første uka i hus! Viktigere enn du tror.

Jeg skal i butikken nå snart og ser da samtidig etter noe kjøtt til hunden. Er kyllinglår bedre enn kyllingvinger til hunden? (å gi dem frosne og rå, selvsagt)

Therese: Jeg siterte kun en bestemt del av innlegget til trådstarter, for å vise at jeg svarte på det, og ikke hele.

Min sheltie på ett år er nøyaktig likedan. Helt lik. Hun er overhodet ikke interessert i å stifte bekjentskap med folk, og prøver de å ta på henne, viker hun straks unna og går hun i en stor bue vekk fra dem. Det eneste hun aksepterer fra folk vi møter, er at hun kan til nød strekke frem snuten og sniffe på en utstrakt hånd, but that's it. Det står i rasestandarden at sheltier er reserverte overfor fremmede, og det syns jeg virkelig stemmer på en prikk. Jeg har egentlig ikke gjort så mye for å endre på det. Hun MÅ ikke hilse på alt og alle vi ser eller elske dem. Det tar litt tid og noen gjentatte treff før hun blir kjent med og liker et annet menneske, og det er helt greit for meg. Det andre du beskriver (bjeffing på syklende osv) har jeg ikke opplevd. Heldigvis...

Kanskje hun vil ha hunden tilbake for å egenhendig straffe den grusomt. Å miste et barn kan gjøre en mor gal av sorg, ja.

Jeg tror hunden min hadde bjeffet av full hals...men på trygg avstand. Hun er en liten reddhare.

Hunden min måtte trekke en tann oppe, en melketann som ikke hadde falt ut av seg selv. Det tok den lokale Smådyrsklinikken 1100 kroner for. Prisen fikk jeg oppgitt på tlf, så det var tydeligvis en fast pris for tanntrekking, virket det som. Det er virkelig helt sykt at en annen klinikk kan ta 3 x den prisen!

Jeg lar barn og hund være alene hjemme kanskje en time en sjelden gang i blant hvis jeg skal noe, fordi gutten er 11 år og stor nok nå. Vanskelig å si hvor jeg ville satt grensen, men 6-7 år kanskje? Føler at barn under skolealder ikke er "pålitelige" i hva de kan få av innfall osv, så et så lite barn ville jeg ikke latt være alene uten tilsyn med en hund. Alene hjemme med hunden (altså ikke med meg i et annet rom f.eks.) ville jeg ikke hatt dem før barnet var minst 10 år.

Jeg liker spesielt godt at han er så mørk i fargen

Jeg vet at timingen er alt, men kan det ikke hende at disse belønningene oppfattes av hunden som en belønning på at hun har "skjelt ut" den andre hunden? Hver gang hun gjør det, får hun belønning rett etterpå...? Det er jo fare for at godbitene kan forsterke det hele, mener jeg, når det gjelder "utagerende bjeffing". Jeg så en annen person som trente på passering med hunden sin her om dagen. Det var noen som skulle passere oss, en NSD Tolling Retriever m/kvinnelig eier. Jeg så på lang avstand at hunden ble tatt i bånd straks eieren fikk øye på oss, og så var hun nede i lommen og hentet en godbit. Denne holdt hun i lukket hånd rett over hundens hode (han gikk ved foten), så gikk de kjapt rett fremover mens hun oppmuntret hunden og roste den verbalt. Hunden skjelte veldig med øya mot min hund, men holdt nesa klistret til godbiten og passerte uten problemer eller bjeffing. Jeg måtte snu meg da de hadde passert for å se :-), og noen meter lenger borte stanset de, hunden fikk klapp og belønningen hun hadde i hånda. I mitt hode er det på en måte mer logisk å belønne en vellykket forbipassering, fremfor å vente til hunden agerer med utskjelling, og så belønne etter bare et blikk på eier?

Takk

Vi fikk besøk av lekekamerat i hagen i dag, en NSD Tolling Retriever som heter Kira. Det ble en halvtime med full sprint og lek og "dansing" på to bein Lek mellom hunder er super mosjon! :- )

Uff! :-( Det mest skremmende er at familiens katter også plutselig hadde dødd uforklarlig i løpet av få dager. Det er nærliggende å tro at de har lidd samme skjebne som hunden da - altså at samme person(er) har forgiftet flere dyr?

Hehe, de var visst mer i lufta enn på bakken på tur, de der?