MiO

Fine hunder du har! Og flotte bilder!

Du kan ha hunden i sele i baksetet, festet i bilbeltefestet der. Du MÅ ikke ha dyrt bur. Jeg bruker denne metoden til hunden, der sitter hun fint og sikret. Når det gjelder valg av sele, er det så mye å velge mellom, men velg gjerne en polstret sele, eller i det minste en av høy kvalitet/kjent produsent (f.eks. Hurtta). Du velger altså en kvalitetssele til hunden, og så kjøper du et bilbeltefeste som dette til selen og plugger ned i bilbeltefestet. Dermed har du bare kostnaden til sele + bilbeltefestet til under 90 å betale.

En utrolig flott kull! Jeg bare elsker merlefargen! :- )

Anbefaler DENNE som er laget av skinn og saueskinn! Hunden min blir helt stiv i blikket når jeg tar den frem,for hun gleder seg så fælt! Den bare bare såååå god å leke drakamp med, syns voffsen! Tåler intens tygging. Men kan bli litt tynn i ulla om din hund får samme hobby som min; å ligge og "plukke" den for ulldotter med fortennene Derfor jeg legger den bort mellom hver gang vi aktivt bruker den, så hun ikke skal nappe ulla av den. Men bite den i stykker har hun altså ikke greid, og disse er beregnet til tøff lek, tror jeg.

Hehe, ja. Det var til henne jeg mente å stille spørsmålet (og jeg fikk svar også, takk)

Jeg bruker en app jeg har lastet ned fra www.sports-tracker.com på min telefon. Den gjør det samme som de andre programmene med lik funksjon; måler lengde på turen, gps-kartlegger ruta (kart kommer opp), hvor mange skritt det er, antall km/time og forbruk av kalorier (beregnet utifra om du angir at du går, løper eller sykler). Jeg er veldig godt fornøyd med Sports-Tracker og bruker den nesten hver gang jeg er ute og går tur med bikkja.

Skal du beholde en valp selv fra dette kullet? (beklager om du har svart på det tidligere i tråden, da har jeg gått glipp av det innlegget)

Å være telefonselger må være den mest utakknemlige jobben noensinne. Man blir bare møtt av sure folk i andre enden, dag ut og dag inn. Noen gidder ikke være såvidt høflige engang, men kjefter på selgere i tlf. Personlig er noe av det verste jeg vet å bli oppringt av telefonselgere. Jeg står ikke ut med dem! Hvis det er noe jeg skal ha, så går jeg og kjøper det selv på eget initiativ - jeg takker ALDRI ja til noe jeg blir påprakket over telefonen. Det er nesten det siste jeg ville valgt å jobbe som - kan ikke tenke meg noe verre jobb enn å være enten telefonselger eller leksikonselger på gata i Oslo....! (som må drive og stoppe alle mulige uhøflige og stressa folk) Som andre tipser deg om her; let litt lenger og finn heller en vaskejobb om så nødvendig... evt kontakte kommunen som noen sa, og hør hva de trenger av folk innen pleie-og omsorgssektoren f.eks. Eller renhold, rett og slett!

Skjønner deg godt jeg. De var flotte! ♥ Lykke til med husvert-forespørsel.

Her kan man sjekke sitt sløsenivå og sette inn sparetiltak alt etter resultatet :- ) http://www.dinside.no/787895/slosekalkulator

I dagens Norge? Nei, for det trenger vi ikke. Jeg tok ut noen måneders ekstra, ulønnet mammapermisjon da den vanlige mammapermisjonen var over, men det var bare et begrenset tidsrom vi hadde råd til det (jeg hadde spart opp litt penger til de mnd). Tror det var 4 eller 5 mnd ekstra jeg tok ut, rett og slett fordi jeg ikke hadde hjerte til å sende han i barnehagen knapt året gammel... men etter noen få mnd var det ingen bønn for oss heller, jeg måtte tilbake i jobb og spe på med min halvdel av husholdningens inntekt. Det går egentlig ikke an å stille det spørsmålet til en norsk kvinne bosatt i Norge. Det finnes jo ingen som frivillig ville gått tilbake i jobb etter bare noen uker og overlatt ungen til en fremmed "nanny" eller bhg, så lenge man har enten a) et års lønnet permisjon eller b) en ektefelle som iså fall tar over passet av barnet hjemme (om mor går tidlig tilbake i jobb). I USA er ståa en helt annen, og de har rett og slett ikke noe valg som oftest. Hvis man ikke er gift med en rik mann som har en svært innbringende lønn, så har man ikke noe annet valg enn å gå tilbake til arbeid etter tilmålt tid. Rett og slett for å tjene til livets opphold.

Da må det klages, ja!

Det kommer an på om de er utbetalt det samme året de ble opptjent, eller året etter. Det er kun hvis de er utbetalt året etter at de er opptjent, at man får dem skattefritt. F.eks. får man ofte utbetalt både lønnsoppgjør OG feriepenger til gode hvis man slutter i en jobb, med mindre man ber om at feriepengene IKKE skal utbetales før 1. januar året etter. Arbeidsgivere som utbetaler feriepenger når noen slutter, vet jo at da skattes det av penger som egentlig er skattefrie om man bare venter litt, så jeg skjønner ikke hvorfor de gjør det. Slutter du i en jobb 1. juli f.eks., så har du opparbeidet deg feriepenger for 6 mnd det året. Dersom det utbetales sammen med din siste lønn fra den arbeidsgiveren, er det skattepliktig inntekt. Om de derimot holdt igjen de 6 månedenes feriepenger og utbetalte de etter 1. januar året etter, er de å regne som skattefrie.

Beste sparetipset jeg har gjennomført? Slutte å røyke! (i november 2010) Det er etter å ha sluttet at man plutselig innser hvor sykt mye penger som bare ble tent på og gikk opp i røyk, bokstavelig talt! Det andre sparetipset jeg har, er rett og slett å la være å dra til storsenteret...! Hvis jeg ikke ser butikkene, kan jeg ikke gå i dem heller og bruke masse kroner på dilldall jeg tror jeg må ha. Så noen ganger kan det gå ukesvis mellom hver gang jeg er i sånne bruke-penger-butikker.

Var det det du ville frem til... Jeg syns fint at en bok og en film kan ha hver sin tråd. Det gjør vel ingenting. Men det er det vel moderatorer her som bestemmer, antar jeg.

Ja, jeg har fått solgt hundemat der. Gikk greit det.

For de som ikke vil vite svaret gjemmer jeg det i en spoiler:

Det er filmen da. Jeg snakker om boka. For det finnes vel fremdeles folk som leser bøker?

Jeg lette, men fant ingen. Men jeg lette ikke så veldig nøye da, men jeg fant altså ingen. Men jeg leser mer enn gjerne engelsk, ja ofte velger jeg heller engelsk enn norsk, for det er en perfekt måte å vedlikeholde engelsk-kunnskapene og ordforrådet på :- )

Jeg har nettopp kjøpt, og lest, en nydelig liten bok som heter "Red Dog". Hendelsene utspinner seg i kelpiens hjemland Australia. Det skjer neimen ikke ofte, men på slutten av boka måtte jeg tørke et par tårer Herlig, nydelig liten bok. Jeg leste den ut på en kveld, og ønsket den var lenger ♥. Fra omslagets innside: "In 1998 Louis de Bernieres - acclaimed author of 'Corelli's Mandolin' - came upon a bronze statue in a town on Australia's norhtwestern coast and was immediately compelled to know more about 'Red Dog'. He did not have to go far; everyone for hundreds of miles in every direction seemed to have a story about Red Dog. He was a Red Cloud Kelpie, a breed of sheepdog known for its energy and cleverness. But Red Dog was a kind of ultra-Kelpie, energetic and clever enough for an entire breed himself. Dubbed a 'proffesional traveler' rather than a stray, Red Dog established his own transportation system, hitch-hiking between far-flung towns and female dogs in cars who's engine noises he'd memorized and who's drivers he'd charmed. The call of the wild was matched by the call of the supper dish; Red Dogs apetite was legendary as his exploits. Everyone wanted to adopt him (one group of workers made him a member of their union) but Red Dog would be adopted by - or, more precisely, he would adopt - only one man, a bus driver whose love life quickly began to suffer and who never quite recovered from Red Dog's relentlessly effectionate presence. Independent, clever, sly, stubborn, courageous and foolhardy, impatient with boredom and the boring, Red Dog endeared himself to (almost) everyone who crossed his path. These funny, surprising, and touching stories of his life are certain to endear him to every reader."

Etter at min gamle katt (som levde på 90-tallet...) forsvant for meg en gang i ung alder, hadde jeg alltid på henne halsbånd med navn og tlf nr. Jeg måtte lage etterlysningsplakater og sette opp på lyktestolpene i nabolaget da hun forsvant et par dager som ungkatt, og heldigvis så virket det. Dagen etter at plakatene var hengt opp, sto det to småjenter på trappa og ringte på hos meg, med katten min i armene. De fikk en hundrings på deling i belønning som jeg ba dem om å veksle i to femtilapper så de fikk en hver, og de ble sååå storøyde og glade. Noen dager senere, da jeg hadde våget å slippe ut katten igjen etter noen dagers "husvarming og husarrest", ringte det på igjen. Der sto de på nytt med katten, som denne gangen ikke var etterlyst - men de håpet vel på mer penger Jeg forklarte lattermildt at denne gangen var den ikke borte for meg, bare "vanlig ute" Men det var etter det at jeg satte på henne halsbånd. Kattehalsbånd, regner med at det var strikk på det, men jeg husker ikke lenger. Det er såpass lenge siden.

Her i huset er det bare èn hund og ingen å tøyse med, så derfor ligger hun stort sett og slapper av. Yndlingsplassen er på sofaryggen ved det store stuevinduet, for da har hun utsikt til hvem som kommer mot inngangsdøra fra hageporten. Yezzzzz! Det er beste plassen når man er hundepoliti! På dagtid er jeg hjemme, og hunden ligger stort sett og dormer og halvsover. Enten på sofaryggen som nevnt over, eller under beina mine når jeg sitter ved pc'en ved skrivebordet. Hun leker aldri alene, men det hender ofte på kveldene at hun henter tauknuten sin (den som fremdeles er hel...) og kommer opp i sofaen og lemper den på magen min der jeg ligger henslengt, som for å si "Sånn, der har du den. Du vet hva jeg vil du skal gjøre!" Noen ganger leker vi med den, og andre ganger ikke. På kveldene er det mørkt ute så da bryr hun seg ikke om å ligge på overvåkingsplassen ved vinduet, men søker heller seg inntil en av oss, enten gubben eller meg og så ligger hun der til en av oss flytter på oss. Enten det er på do eller hva som helst. Hun følger etter. Hun får også lov å bli med ut i hagen hver gang gubben skal ut for å ta seg en røyk (her er det aldri blitt røyket innendørs), og det er hun happy-happy for! Da sjekker hun ut hvem som passerer forbi den bladløse hekken og ellers snuser og ser om noe nytt har skjedd i hagen siden sist (det har det aldri, men hun lever i håpet, ser det ut som).

http://dictionary.reference.com/browse/irresistible

Kopi av artikkel, rasepresentasjon fra NKK (pdf dokument åpnes) "HELSE | Sammenliknet med de fl este hunderaser er dalmatineren både mentalt og fysisk en sunn hund. Som i alle store raser finnes hofteleddsdysplasi også hos dalmatiner, men i begrenset utstrekning. Ca 3-4% av alle dalmatinere er døve ved fødselen. Dette er en arvelig defekt, men seriøse oppdrettere sørger alltid for at disse blir avlivet hos veterinær. Døve hunder kan reagere ukontrollert på situasjoner som er uproblematiske for hørende, og skaper vansker for seg selv og eierne. Dalmatinerens stoffskifte medfører at nyrene skiller ut urinsyre, på samme måte som hos mennesker og aper, men forskjellig fra de fleste andre pattedyr. Det innebærer mulighet for dannelse av urinstein i blæren. Noen hanhunder får dette som et problem og enkelte må da gå på medisiner. De aller fleste har ingen urinsteinproblemer, men dalmatinere bør alltid ha tilgang på vann og bør ikke fôres med høyproteinfôr og heller ikke fôr basert på innmat. Hudproblemer, ørebetennelser og allergier finnes hos dalmatiner, som hos andre hunderaser, men ikke i uforholdsmessig stor grad. Øyesykdommer, som er et problem i mange raser, finnes praktisk talt ikke hos dalmatiner. Norsk Dalmatiner Klubb og klubbens avlsråd har i alle år vært svært aktive når det gjelder å unngå helseproblemer og redusere sannsynligheten for at vi skal få nye arvelige sykdommer"