MiO

Min er iallefall ikke klumpete! :- ) Den er ganske glatt og grå utenpå, fint design. Lomme utenpå også. REDIGERT; sånn ser min ut utenpå (og inni har den sånne rom som jeg viste fra nett-bildet ovenfor)

Jeg har en grå Canon kamera-ryggsekk, som har inndelte rom i til diverse linser og selve kameraet. Jeg har aldri brukt den utendørs Husker dessverre ikke hvor jeg kjøpte den heller. (Hvis noen vet hva en sånn går for, tips meg gjerne, for jeg vil selge min men aner jo ikke hva den kan selges for.) Men det jeg skulle frem til, var inndelingen av "avdelinger" inni, myke sider av polstret materiale, sånn at hvert enkelt objekt og kameraet ligger godt beskyttet. Det er kjempebra. Sånn inndeling har den inni, når man feller ned ytterrommet:

Du kødder...? Mener du at denne jenta hadde betalt 35.000 spenn for noe uten stamtavle...!?? Folk er jo gale!

Jeg fikk i dag hundehalsbåndet i turkis og lysebrun jeg har bestilt hos Etsy.com, og det var jo knallfint! Så da hev jeg meg over pc'en på ny og bestilte like så godt et til i annen farge, som jeg hadde sett første gang jeg var inne der og bestilte. Men ville først prøve det ene halsbåndet på hunden hjemme før neste ble bestilt. Og dessuten, bestiller man et om gangen, er prisen så lav at det sklir gjennom uten tollbehandling eller noe moms osv...:-) Så det blir halsbånd inkl porto for under 170 kr

Da må du ta en tur til Oslo reptilpark - den ligger i gangavstand fra Karl Johans gate. Sjekk linken til hjemmesiden for adresse og veibeskrivelse.

Folk har da bundet hunder utenfor butikker i mange ti-år. Jeg husker det fra da jeg var liten, det sto liksom alltid en eller annen hund utenfor og ventet med blikket mot døra til butikken. Jeg var liten på 70-tallet, så det at folk binder hunden utenfor er altså ikke noe nytt :-) Men man hørte aldri om noe tyverier av hunder da. Men det er vel først nå de senere årene at tyveriene av hunder har begynt å skje, spesielt de små hundene som er så populære nå. Det er likevel toppen av frekkhet altså, å stjele en annen persons hund på den måten...! Men det er jo å regne som en verdisak, disse miniatyrhundene. De selges for godt over 10.000 kroner, både voksne og valper, så stjeler man en sånn, kan man regne med å tjene en del på å selge den igjen. Frekke f....!

Frokostting: brunost har jeg aldri noen sinne likt og ikke prim heller Lunsjting: brunost igjen, aldri likt, ekkelt klin Middagsting: alle former for grøt hater jeg. Og innvolls-retter som lungemos eller ting som blodpudding, og ikke liker jeg chilismak heller (derfor ikke taco...) Kveldssting: hva er kveldsting? Sjokolade med mint smak (type After Eight) er æsj. Annet: liker ikke smaken av fårekjøtt og derfor heller ikke fårikål, Norges nasjonalrett Drikke: kefir, liker ikke!

Psst! Insektet heter flått. Altså ikke flott, som i supert, flott, fint

Jeg liker lær best :-) De blir så utrolig myke og gode å ha i hånden. Alac har fine lærkobbel. Siden mine hunder er en relativt liten rase (6 - 10 kg), så holder det med 6 mm bredde for meg på lærkobbelet. Men det finnes i mange tykkelser, så det burde la seg gjøre å finne et som passer nettopp din rase. Mine to har ikke tygget i stykker båndet da de var valper, så jeg har det fremdeles (ja, jeg tok sjansen og brukte lærkobbel fra valpetiden av, da de ikke virket særlig interessert i å tygge på båndet uansett) Alac lærkobbel i brunt finnes her for eksempel, men jeg har kjøpt i svart.Husker ikke hvor jeg kjøpte det i svart, men de har det f.eks. her hos Zooutsalget. Etter hva jeg kunne se på nett, så har sportskjeden XXL faktisk Alac lærkobbel og halsbånd til hunder. Hvis du har en XXL butikk i nærheten av deg, så kan du jo dra og se på det?

Min babygrind i metall kjøpte jeg hos KidsCompany.no (her er direktelink til grinden) Veldig kjekt at den er selvlukkende, så man slipper å snu seg for å lukke den hver gang man passerer. Jeg er veldig fornøyd med min. Vi har den i døråpningen til guttungens rom, siden hans rom stadig er overstrødd med småting som Lego osv, og bikkja liker å tygge på småtteri hun finner Så hund har ikke adgang til barnets rom.

Bruker ikke bur og har aldri brukt det. Hundene går fritt i huset. Og de har alltid vist seg tilliten verdig!

Jeg har også "myk" hunderase, som nesten ble født med forståelse for ordet "nei". Det funket rett og slett bare fra første stund å si nei (i strengt tonefall), hundene holder opp med det de gjorde. Streng stemme er i grunnen alt som behøves. Kan ikke huske at jeg noengang har behøvd å si nei mer enn èn gang når en rampestrek eller noe er på gang. Da slutter de momentant. Det hender jeg reiser meg og tar fra de det de evt har tatt om det er noe (f.eks. en sko), men som oftest kan jeg bli sittende for de slutter ved lyden av et strengt "nei". Jeg behøver ikke reise meg for å fjerne hunden fra stedet eller lignende.

Jeg kjenner at jeg blir kraftig provosert av sånne uttalelser, som på en direkte ufin måte forsøker å dytte "skylden" for en SYKDOM over på foreldrene. Hvilken rett har du til det? Har ikke foreldrene nok å stri med, som har et sykt barn?!? Og hvilken førstehånds kjennskap har du til sykdommen, lurer jeg på. Har DU barn med lidelsen, har du snakket direkte med en barnelege-spesialist og fagfolk? Selve fødselen har vist seg å være en sterkt medvirkende faktor og har mye og si for utviklingen av ADHD hos barn, da dette er en lidelse som svært ofte rammer premature, dvs for tidlig fødte barn. For tidlig fødsel kan ha mye og si for utviklingen av hjernen. Du skriver som om miljø og foreldrene alene hadde alt og si! Dette er en sykdom som rammer HJERNEN og bl.a. gir dårlig impulskontroll. "Undersøkelser har også vist at komplikasjoner i forbindelse med svangerskap og fødsel gir en økt risiko for utvikling av AD/HD. Blant annet har norske oppfølgingsstudier av for tidlig fødte barn vist at det er en overhyppighet av AD/HD symptomer i denne gruppen sammenliknet med fullbårne barn (Indredavik 2004, Elgen 2002)." http://www.helsebibl...ADHD?.14839.cms Jeg har en sønn som allerede som baby viste klare tegn på sykdommen. Da han var mellom 4 og 5, begynte den offisielle utredningen. Da han var 6, ble det fastslått at han hadde ADHD. Han er født i slutten av uke 35, akkurat en måned for tidlig. Da hadde jeg allerede vært innlagt på sykehuset fire ganger i måneden i forkant, for å stoppe fødselen som forsøkte å starte gang på gang. Det er dessverre mange myter og uvitenhet om sykdommen blant folk. Folk som ikke skjønner hva det er eller hva den kommer av.

Mulig jeg har et strengt oppsyn men jeg synes generelt alle folk er flinke til å spørre om å få lov og klappe på hunden, jeg. Veldig sjeldent jeg opplever noen som bare stuper over bikkja uten lov. Jeg bruker å svare at "det er tvilsomt om hun vil, men du kan jo prøve". Da løser det seg selv, stort sett. Hunden min kan til nød strekke frem en snute og sniffe på en utstrakt hånd, men klapping av fremmede vil hun ikke ha noe av. Da går hun i en bue utenom dem og trekker seg unna. Viser at hun egentlig ikke er interessert liksom, og da faller piffen ut av folk :- ) Hehe. Hilse-seansene pleier derfor å være ganske kortvarige.

Innimellom er denne tråden nesten litt sånn "hva du ikke visste du trengte til hunden før nå"

Det du så var glansbildet, medaljens skinnende forside. Du så ikke baksiden. Den består nemlig av millioner av hjemløse streifhunder som avlives hvert eneste år i USA... Tallene er sykt høye. Mellom 3 og 4 millioner hunder avlives der pga de mangler et hjem! (kilde) Mange av disse har en gang i tiden kanskje vært som en av de lykkelige hundene du så i parken... En annen stygg statistikk du ikke så gjennom rosa solbriller en solrik dag i parken, var bitt-statistikken. I USA må hvert år 800.000 mennesker til lege for å behandle hundebittsår (kilde). Mange av dem er dødelige (15-20 hvert år). Man regner med at det finnes rundt 75 millioner hunder i USA. I USA er de i tillegg sikkert litt mere avventende med å løpe til legen for alt mulig, siden et legebesøk i USA koster flesk og krever at man er forsikret. I Norge koster det en liten fille-andel å gå til legen, så her løper man avgårde for alt. Derfor er sannsynligvis bitt-statistikken i USA høyere enn den andelen på 800.000 som har søkt legehjelp, da det tallet sannsynligvis viser kun de som MÅTTE få behandling i form av f.eks. sy. Andre som ikke har så god råd, renser og plastrer vel seg selv så godt det går hjemme. Jeg er veldig glad vi i Norge har nærmest obligatorisk chip-merking av hundene våre nå, slik at det alltid skal være mulig å spore en løs hund tilbake til eierne. Så langt har de ikke kommet i f.eks. USA og England. Der er det fremdeles opp til hver enkelt om de gidder og dra til veterinæren, og gidder å ta seg råd til chip-merkingen. Mange hopper over det bare pga kostnaden, iflg. et engelsk hundemagasin jeg leser jevnlig.

Jeg forstår virkelig ikke hvorfor folk STARTER med et liv i bur for hunden...? De gir ikke engang friheten en sjanse. Uten å egentlig tenke over saken, så går de ut fra at helv* bryter løs om valpen får lov å gå fritt i et rom eller to. Bur samme hva, liksom. Bur om natten, bur om dagen. Jeg blir en anelse irritert når folk påstår det er "fordi det er trygt for valpen/hunden". Litt av et skalkeskjul.... Det er jo bare fordi det er mest lettvindt for dem selv. De slipper å tørke opp tiss på gulvet, og de slipper å rydde bort ting i et rom så valpen ikke skal få tak i det. Latskap satt i system? Jeg kan forstå at man en gang i blant, sjeldent, kan måtte ty til bur. F.eks. om man har en høyløpsk tispe i samme hus som en hannhund. Da kan jeg forstå det. Eller hvis man faktisk har en hund som har bevist, gang på gang, at den virkelig ikke greier å gå løs i et hus uten tilsyn (f.eks. river ned gardiner og ramponerer persienner o.l. som en alaskan husky jeg kjenner gjorde...) Jeg har to hunder, og ingen av dem har noen gang sittet i bur. De har begge to bevist at de er tilliten verdig, og har aldri ødelagt noe å snakke om. De får gå fritt i huset, og de sover der de ønsker om natten. Som oftest i hundesengene ved siden av dobbeltsenga.

Jeg begynner å skjønne hvorfor en del miniatyrhund-eiere løfter opp hunden sin når det kommer større hunder gående... Selv om de får kritikk for det av en del hundeeiere, er det bedre enn at minihunden blir bitt til døde. Det har vært litt for mange slike bitt-episoder i media!

Fordi det blir helt nytt blod og nye linjer?

Sheltier kan bruke ExSpot. Det er ivermectin de ikke tåler, og ExSpot inneholder ikke dette. Så du har tatt litt feil av hvilket virkestoff det er sheltier og collie-raser kan være følsomme mot. Jeg bruker ExSpot og har Shetland Sheepdog. PS! Det heter altså ExSpot med S, ikke Expot. RED: La til link

Flott og fin side, fint oppsett. Enkelt og stilrent, det liker jeg. Ikke noe "masete" design med masse blinking og unødvendig styr og stæsj :-) (altfor mange av den typen hjemmesider, som gjør det utrolig slitsomt å se på de) Fortsett på den linja, hold det enkelt og ryddig :- )

Hæ? En hanne på et år, og det er allerede født et kull etter han??? Jeg er målløs. Hvor gammel var han egentlig da han ble paret? Bare valpen? 9-10 mnd og rett på første paring? Han er jo ikke utvokst en gang! Du høres ikke overrasket ut engang? Er dette normal kenneldrift innen chihuahua-miljøet eller...?

Men det blir vel du som hovedsaklig må ta han til utstilling for å skaffe han de merittene du må ha for å bruke han i avl? For fôrvertene er vel ikke interessert i å bruke masse tid og penger på å merittere en hund som ikke deres egen hund til odel og eie, men som bare DU tjener på å få utstilt? Som en avlshanne over tid og for å bli far til mer enn et eller to kull bare, bør han jo virkelig ha noen gode premier å skryte av? Man bruker jo ikke en middelmådig hund om og om igjen i avlen. Ikke om man vil være seriøs iallefall. Alt dette er jo heller ikke noe du vet på forhånd når du kjøper denne valpen. Den kan være lovende, ja, men fremtiden kan jo ingen spå, så du vet jo ikke sikkert om den vokser opp og blir en hund verdig å være en avlshund. Spørsmålet er jo hva du gjør da? Hvis det viser seg at chihuahuaen ikke holder mål likevel og ikke drar inn noen premier, så skal du vel ikke bruke han i avl uansett. Hva skjer med fôrverten da? Får de overta hunden for f.eks. halv pris eller hvordan hadde du tenkt deg det? Med en fôrvert-avtale må man nesten komme frem til noe som lønner seg for begge parter. Den ene parten skal jo ikke bli utnyttet. Så du kan ikke forvente at en fôrvert skal løpe på utstilling og betale påmeldinger og dyre hotellopphold for å stille ut DIN hund så du kan tjene penger på å få valper etter den - skjønner du? :-) Som fôrvert får man en gratis hund med hensyn til innkjøpspris, men vanligvis har man ellers alle de vanlige, løpende utgiftene man ville hatt normalt sett ved å eie en hund. Dvs vanlige veterinærutgifter (som ikke har med avl å gjøre), fôring, leker, utstyr, forsikring osv. Som gjenytelse for at man slapp å betale innkjøpspris for hunden, "låner man den ut" til eieren som får bruke den i avl (enten det er tispe eller hannhund). Detaljer rundt det "hvem bringer hvor" må man avtale nærmere, men det vanlige er vel at eier selv henter hunden når det er behov, men har rett til å forvente at fôrvert da er hjemme med hunden og venter til avtalt tid. Innfelt i kontrakten bør det fåes med at hunden skal stelles godt til enhver tid og ikke være møkkete, ustelt og mager, og heller ikke fôres for mye så den blir overvektig, + at den skal ha jevnlige kurer mot lopper, flått og lus f.eks. Dette er jo ting som er svært viktig, med tanke på at hunden jevnlig skal vises i utstillingsringen. Det vil jo være et avtalebrudd nærmest om eier kommer for å hente hunden før en utstilling, og finner den nesten trillende bortover bakken av overvekt...:- ) Så det er mye og passe på å få med i kontrakten. Var jeg eier og skulle ha hund ut til fôrvert, ville jeg passet på å få med i kontrakten rett til å se hunden og "kontrollere forholdene" jevnlig også, jeg...Har bare lest om litt for mange fæle eier/fôrvert-tilfeller.

Ja, hehe, det skulle tatt seg ut om boten ble utstedt på "Fido, beagle"

Hunder merker jo fravær, så hvorfor skulle ikke da den følelsen "gli videre" over i savn, om det er en de er glad i? Mannen min og guttungen var borte på en fem-dagers tur tidligere i sommer, og de to første døgnene gikk hunden rundt og liksom ventet. Sto stille i gangen og stirret på døren, ventet at han (mannen min) skulle komme gående inn som han pleier. Kikket ut vinduet med spissede ører og ekstra oppmerksomhet om noen gikk forbi utenfor. Ingen dårlig matlyst eller noe fordet, men jeg fikk en distinkt følelse av at hunden følte fraværet til "pappa" som et savn. Etter et par døgn virket det som hun sluttet å leite, og slo seg til ro med at han ikke kom til å komme gående inn når som helst.