H P

Har ikke hørt så mye om teoriene, men mye fornuftig som har blitt foreslått her. Et par jeg kjenner skulle adoptere sin første hund fra et shelter, og gikk bevisst for en større svart hund rundt 6 mnd. Rundt et år senere adopterte de en til, også denne en større, eldre svart hund. Begge fordi de visste at de var de med lavest odds for å bli tatt med hjem

Fantastisk! Og herlige grimasebilder, du verden for noen uttrykk!

Uff, dette blir et farlig sted fremover. Kan nesten ikke tro at det har vært så lenge siden Anyas forrige tråd, som var så herlig å lese. Har blitt temmelig forelsket av beskrivelsene og bildene du deler Råflotte begge to, gleder meg til å følge med videre!

Så flott! Du har ikke flere bilder du har lyst å dele da?

Så herlig, med digre poter og ører som flyr overalt! Kan ikke alltid være bare grasiøs Og gratulerer med gode resultater!

Skulle akkurat til å skrive at hun så så søt og rar ut med de digre potene og milelange beina, og så scrollet jeg videre nedover og fikk se... det der. Et noe spesielt uttrykk

Jeg måtte ut med 300 euro (hver vei, men heldigvis enveis) nå i desember, ble litt paff Akkurat nå driver jeg og leser meg opp på Hundesonen igjen etter alt for lang tid borte. Og så er jeg skikkelig sint, noe jeg absolutt aldri pleier å bli. Skjønner ikke hvordan enkelte kan totalt mangle evne til å bry seg om andre og andres ting. Man kan visst ikke forvente å bli behandlet slik man behandler andre, nei.

Å, herlighet

Takket være en liten isboks-glipp har jeg egg klint inn i bunnen av sekken min. Hvite og plomme blandet godt sammen. Noen som har tips for å få det heeeelt bort, så det ikke lukter grusomt om et par uker?

Vindtunnellen på Voss er litt dyr, men de sier det er veldig gøy. Hvis du tar turen opp hit anbefaler jeg en spasertur til Bordalsgjelet, der er det kjempefint. Og har du først kommet så langt, anbefaler jeg en tur til Stalheim, ned Stalheimskleiva og de 9 km videre til Gudvangen. Som lokalguide på femte året har jeg tilbrakt mye tid i det området, men blir aldri lei. Helt fantastisk, og bare ca halvannen time tur-retur fra Voss.

Noe så søtt! Også så digre etter bare en uke

Har nettopp tatt med en snart ett år gammel hund til Norge etter studier i Canada, og det med forsikring sjekket jeg før jeg reiste (og før han ble født for den saks skyld). Gjensidige dekker hunden verden over, uansett lengde på oppholdet. Så da burde du være greit dekket samme hvor du drar Lover og regler varierer en del, og gjerne fra by til by eller region til region. Det kan variere noe helt voldsomt hvor du finner informasjon, men med et par googlesøk burde du kunne finne informasjon om de fleste steder.

For ett utrolig flott uttrykk han har! Skikkelig fine øyne

Så gøy, lykke til!

En vertsfamilie jeg bodde hos hadde en hund med epilepsi, riktignok ganske mye mer voldsomt enn det du beskriver (det varte også flere minutter). Øynene var åpne, han falt til siden, og det rykket i hele kroppen og han mistet blærekontroll, med bjeffelyder nå og da. Så jeg tenker absolutt epilepsi. Ikke hør på dyrlegen som sier det ikke er noe galt uten å ha sett hunden. Når det skjedde med "vår" hund, Bekçi, la vi noe mykt under hodet hans og snakket rolig med ham. Vi prøvde å ikke bli oppspilte selv, for ikke å gjøre det værre for ham. Vær forsiktig med å holde på/stryke på hodet hans i begynnelsen, for hunden har ikke kontroll på hva den gjør, og det er en viss risiko for å bli bitt.

Så gøy! Masse lykke til

Helt enig, du kommer til å lære raskere når du må det for å kommunisere. Det går mye fortere når du er omringet av språket og må bruke det daglig enn når du driver med skolefransk

For en fæl opplevelse! Sånn skal det jo bare ikke være! Godt at du kom deg ut så fort som du gjorde, tør ikke tenke på hvordan det kunne gått med en som var yngre og kanskje litt mer sjenert/forsiktig Språkkurs må du nok ordne selv— jeg tviler på at det finnes noe system der — men noen familier vet i hvert fall om hva som finnes og kan hjelpe deg finne frem til den beste løsningen. Siden min mor har undervist norsk for voksne fremmedspråklige en god stund, og nå er lærer for asylbarn, har hun hatt god oversikt over norsktilbud i nærområdet og masse materiell i huset. Mye mulig de fleste familier ikke er helt der

Mitt intrykk er at de fleste drar for å oppleve og lære kultur og språk. Det er vel de færreste som føler at de bare må flytte inn hos en fremmed familie for å passe unger og øve på å vaske Så nei, jeg syns du har helt vanlig og forventet grunnlag for å ville reise. Akkurat hva angår det praktiske, med matlaging og renhold, avhenger nok mye av familien, men du er ikke der for å være hushjelp. Du skal være med barna, og du skal være en del av familien, f.eks. være med på aktiviteter og ting. Hos oss blir det en del brødskivelaging, og innimellom en middag eller to hvis mamma har konsert/møte/osv. Au pairen pleier også å hjelpe til med vanlig renhold, som å rydde bordet etter middag sammen med de andre, hjelpe ungene å rydde, brette en klesvask, støvsuge i ny og ne, og holde rommet sitt i relativ orden… altså ikke at hun gjør alt i huset, men at hun hjelper til på samme måte som det forventes av eldre barn/tenåringer i huset. Akkurat det er en ting du absolutt bør spørre potensielle familier om: hvordan de ser for seg at du deltar i hverdagen i huset.

Jeg har ikke vært au pair selv, men gjennom årene har vi hatt *telle* seks? syv? åtte? hjemme oss hos. De fleste av disse kom riktignok mens jeg drev med mine utenlandsstudier, men litt har jeg jo fått med meg Det er viktig at du er helt ærlig med deg selv — blant annet hvilke aldersgrupper du trives med. Det er stor forskjell på å ha ansvar for to barn på 1 og 3 år, og to på 7 og 12. I tillegg bør du ha tenkt over hvor sentralt du vil bo. Dette har vi erfart både på godt og vondt, der vi bor i en bygd med 300 mennesker. Vi har hatt au pairer som stortrivdes med å kunne gå tur i fjellet, plukke sopp, og å være inne og male. Og vi har hatt et par som har kommet og blitt heller overrasket, tross alle forsøk på å forberede dem. Én fortalte oss etter at par uker at hun hadde bestemt seg for å dra hjem og pakket koffertene, og dro avgårde bare et par timer senere. Ikke greit å være mamma som da sitter igjen med fem små unger og jobb... En annen ble hos oss lenge, men var tydelig ikke fornøyd med det sosiale. Hun dro og fikk seg deltidsjobb, og festet og overnattet mye borte, og det ble til slutt mye krangler og misnøye. En god og åpen dialog med foreldre er også viktig, både i forkant og mens du er der. Vær ærlig og realistisk om hva du ønsker, og hvordan du ser for deg hverdagen. Spør heller for mange spørsmål enn for få. Jeg håper dette ikke ble for negativt — det er jammen mye positivt også. Den første au pairen vi hadde har senere vært på besøk hos oss igjen, med familien, til stor glede for både store og små. Jeg har også vært på besøk hos henne, og vi storkoste oss (vi er altså ca. jevnaldrende, mine søsken er betraktelig yngre). Satser på at dette blir noenlunde leselig og logisk. Jeg døgner for å prøve å komme tilbake igjen i riktig døgnrytme, og klokken er nå fem

Det er jo Crufts BIS

Jeg svarte, men i og med at jeg er i Nord-Amerika er det kanskje ingen stor overraskelse at jeg ikke legger meg opp i hvorvidt fôret er norskprodusert… savner også en del svaralternativ.

Gratulerer med dagen til Casper! Han er skikkelig flott

Om bare Chicago hadde vært litt nærmere Boston… dit reiser jeg fra til Norge rundt midten av april. Lykke til med å få tak i rette folk hos cargoselskapene, har selv vært borti det der