Benedicte

Jeg vil ikke si at hunder som nødvendigvis går etter svake hunder har mentale brister. Små hunder som legger seg ned og hyler kan fyre jaktinstinktet til en driftig hund fort som bare søren.

Nærbutikken her nekter adgang for skoleelver i skoletiden. Når jeg gikk på barne- og ungdomsskole tillot butikkene maks 2 skoleelever inn om gangen (på grunn av stjeling), men vi fikk uansett ikke lov av lærerne å dra på butikken for å handle. De kunne gi spesialtillatelse om noen hadde glemt matpakken og fikk ringt hjem, men ellers gikk inspektørene i friminuttet rundt i området og passet på at ingen gikk på butikken eller stod i skogen og røykte.

Velkommen tilbake Cecilie!

Melder på i lydighet også

13 mnd i dag! Og Ikke debuterte i LP2 sist helg. Dessverre nullet hun på ruten, så det ble 2 poeng unna opprykk Men er veldig fornøyd med 10 på apporteringen, hopp over hinder m/sitt og innkalling med stå. Fri ved foten er blitt grusom og hun er litt for langt fremme og har startet med pendling. Derfor trente vi litt på det mandag/tirsdag når vi var på konkurransekurs med Thomas Stokke. Her er film! http://www.youtube.com/watch?v=WLjYpVD6vxQ

Jeg kjenner bare til malle, aussie og kelpie. Med alle rasene må du selvsagt være nøye på hvor du kjøper fra. Aussiene er dårlig "kartlagt". Veldig få hunder er mentaltestet, populariteten har skutt i været. Det er en del dårlig mentalitet og helseproblemene kommer det mer og mer av og det er ikke lenger en særlig homogen rase. Du får de oversosiale og du får de sky, de med masse jakt og utholdenhet og de uten driv i det hele tatt, og de med mye stress. Aussien er den rasen jeg kjenner best av de jeg nevnte ovenfor, så da kjenner jeg jo også best til de negative sidene. Jeg vurderte lenge om jeg skulle ha kelpie eller malle, og klarte ikke å bestemme meg. Derfor gikk jeg heller for den kombinasjonen jeg likte best, og det var "tilfeldigvis" et kelpiekull. Kelpiene virker generelt litt mykere, mens mallene har mer sterk jaktdrift og selvstendighet. Mallene virker litt mer likegyldige til fremmede, mens kelpien er mer sosial. Men jeg er ganske ny på begge rasene og kjenner ikke særlig godt til ulike linjer

Jeg tror dette er dommeren "for oss", som sagt så ville jo ikke dommeren at Issi skulle bli tyngre, og da liker han nok lette kelpier får vi håpe

Melder på Ikke

Labrador: hun ble valgt for over 9 år siden, fordi vi ville ha en god familiehund som jeg også kunne utvikle hundeinteressen med. Og det må jeg si at hun har funket utrolig godt til Det blir nok ingen flere labradorer når hun går bort, men kanskje en jaktlabrador om maaange år. Men jeg liker gjeterhundrasene best når jeg uansett skal drive med lydighet og bruks. Australian shepherd: jeg ville ha alt labradoren ikke har. Jeg ville ha en veldig aktiv og lettmotivert hund som jeg kunne konkurrere mye med. Og det fikk jeg også, men det blir nok heller ingen flere aussier i hus - tror jeg. Det er så utrolig langt mellom de gode brukshundene som både har arbeidskapaistet og konsentrasjonsevne og lek, god helse og god mentalitet. Min har alt bortsett fra konsentrasjonsevne Og altfor mye stress. Australian kelpie: jeg letet etter det samme som hos aussien, men tror jeg har funnet mer hva jeg er ute etter. Neste rase blir enten kelpie eller malinois, eller en basenji hvis det blir en maskothund

Kjære deg, jeg syns du er utrolig fornuftig og tålmodig. Det er absolutt ikke din feil at hun er slik! Å skrive her i tråden syns jeg er fornuftig. Det er ikke alltid at man legger merke til fremgang man kanskje har. Hun går frem og tar godbiter, ikkesant? Det kunne hun vel ikke for noen mnd siden? Hvordan er hun midt i byen? Noen hunder reagerer lettere når det kommer ett og ett menneske i ny og ne enn dersom det er mange. Det er så vanskelig å si hvordan du skal gå frem, men selv ville jeg ikke ha latt noen mase på henne. Ha samtaler med andre og ikke styr med verken godbiter eller "forsiktig tilnærming". Såklart, blir hun redd så må dere være forsiktige, men det virker som at hun føler et visst press på at hun MÅ forholde seg til mennesker dere stopper og snakker med. Jeg forstår at folk gjerne vil hjelpe og lokke henne med godbiter, men det virker ikke til å ha noe effekt? Jeg vil tro at det gjør at hun føler seg mer presset. Jeg ville ikke ha latt noen fremmede hilse på henne fremover. Snakk med mennesker og dere må overse henne fullstendig som at hun ikke er der. Snuser hun på den fremmede så fortsetter dere å overse henne. Når samtalen er ferdig går dere videre. Da legger dere ikke noe press på henne overhodet. Mange ønsker at hunden på død og liv skal frem og ta en godbit for å forstå at "dette er greit", men jeg tror at i hennes situasjon kan det like gjerne forsterke redselen og får henne til å tro at hun til slutt må inntil alle mennesker hun møter. Og det er viktig å være konsekvent med det. Når hun etterhvert ikke føler presset lenger kan hun få godbiter av de mennesken hun oppsøker UTEN at de har lokket på henne først. Mange sosialt usikre hunder blir nesten mer redd når fremmede setter seg ned på huk, oppfører seg unaturlig rolige og strekker frem hånden og ser bort og oppfører seg annerledes enn de menneskene dere passerer på gaten.

Skal vi se... Letet frem kritikker på Cita hvor dommeren har gitt henne god premiering til tross for at de har kommentert at hun er litt utenfor standarden mtp høyde (2 cm for lav). Hun er jo ikke like lett som en tynn og høy jaktlabb, men det kan fint være håp for gul ettersom min fikk rød. Kan ikke huske at de kommenterte at hun er lettere enn den vanlige type labrador hvertfall. Både Moa Persson og Dan Ericsson har gitt Cita 1AK. Kritikk fra Dan Ericsson: "Typisk helhet. Bra kropp/rygg. Gode vinkler frem/bak. Kunne hatt mer underull og kraftigere hale. Typisk hode/uttrykk. Rører seg vel, gir et lavstilt helhetsinntrykk" Kritikk fra Moa Persson: "Utmerket type, liten størrelse. Behøver litt mer selvfortreande. Herlig hode og vennlig uttrykk, nøttebrune øyne. Bra hals og vinkler fremme. Dyp brystkorg, tilstrekkelige vinkler bak. En aning marktrang. Skulle hatt henne høyere for bedre balanse. Myk, dobbel pels. Gode bevegelser fremme." Så vet du hvertfall hva de to er ute etter Det skal sies at Cita har flere blå enn rød, så jeg vil tro at de som har gitt henne rød ikke er så streng

Utdyping: Klikkertrening har utviklet seg så utrolig mye i forhold til hvordan det var for 10 år siden. Da var det slik at klikket betydde "det du gjorde var bra, nå kan du slutte med det du gjør", og alle hundene spratt ut av posisjonen sin med en gang de fikk klikket. Jeg bruker sjeldent klikker i selve treningen, men når jeg gjør det så holder hundene mine posisjonen sin også etter klikket. Det er slik at bare det som kommer foran klikket som forsterkes, men også det som kommer etter klikket og helt til vi belønner. Ved bli-øvelser vil jeg for eksempel ikke at hundene mine skal sprette opp etter klikket; det blir både lite effektiv trening og hundene blir ofte lett i rumpa. Jeg lærer det inn ved å for eksempel få en frivillig dekk, klikke og belønne rett etterpå (med godbit) slik at hunden ikke rekker å reise seg. Jeg flytter meg litt rundt hunden og gjentar dette flere ganger, og det tar som oftest ikke lang tid før hunden forstår at den ikke trenger å reise seg for å hente godbiten. Hvis hunden reiser seg etter klikket blir jeg bare passiv og venter til den tilbyr dekk igjen før den får belønningen. Etterhvert legger jeg på avstand og tid, og fort er man der at man kan klikke på 20 meters avstand og deretter gå helt inntil hunden og gi den en godbit i ligg-posisjon. Jeg ser jo at du gjør som jeg tenker; altså belønner hunden før den rekker å reise seg. Det var mest en kommentar til Anette og Sandy sine innlegg om at klikk = ferdig. Jeg ville ha vært konsekvent og valgt en av delene; enten ignorere eller si "ikke nå". Det kan hende at "ikke nå" virker forsterkende fordi du gir henne oppmerksomhet og øyenkontakt og kanskje et lite håp om at hun skal få noe, så derfor ville jeg konsekvent ha ignorert atferden. Angående startinnlegget, så ville jeg ha gjort som AnetteH skriver. Lær inn omvendt lokking for å lære hunden selvkontroll. Når hunden får til å ligge lenge med omvendt lokking kan du prøve å fjerne denne "hjelpen" gradvis; omvendt lokke - ta godbiten bak ryggen i noen sekunder - frem igjen og omvendt lokke - ta godbiten bak ryggen i noen flere sekunder = belønn

Jeg må løpe til jobb, så rekker ikke å utdype, MEN: klikket behøver absolutt ikke å bety at øvelsen er ferdig og hunden kan gjøre hva den vil. I teorien ja, men vi sørger for at hunden blir i posisjonen for å få en strategisk belønningsplassering.

Mine hunder skal aldri bli til aske og aldri sendes til veterinærstudier, selv om jeg er kjempeglad for at mange gjør det. Jeg klarer ikke tanken på at hunden min skal brennes eller skjæres i av studenter, og jeg vet at andre ikke tenker på at hunden skal spises av nedbrytere i jorden. Min hund er begravet i hagen ved siden av alle de andre dyrene våre. Hver julaften når jeg er hjemme i Bergen legger jeg ut lys på gravplassen. De andre hundene mine skal også begraves i hagen i Bergen. Jeg har heller ikke kastet noe etter han. Har tatt vare på pelsdotter, halsbånd, kobbel og alt annet utstyr. Ingen andre hunder får lov til å bruke det heller Edit: la til noe

Okei, du må prøve å få et oppstillingsbilde av de to ved siden av hverandre en gang!

Duuu, er du glad i lange hunder? (mulig hun bare ser ekstra lang ut i gresset, men jeg tenkte "Extra" med en gang ) ... Jeg har blogget

Er det slike holdninger du har? Du tenker ikke på enkeltindividet fordi mange andre hunder også lever et liv i bånd? Okei, du mener at tydeligvis at det er greit å la hunden alltid gå i bånd, men du føler allikevel at dine må gå løse under båndtvangen?

Henger meg på de fleste her, og syns at jokking er en uting. Har opplevd både hunder som misliker dette og hunder som absolutt ignorerer det. Det er faktisk en del av sistnevnte også. Mulig det er litt rasebetinget, men jeg har jobbet med en haug hormonelle retrievere, og det er ganske tydelig at mange av hundene som blir jokket på er totalt likegyldig. Uansett er det totalt uakseptabelt i mine øyne, uansett hvor naturlig det er. Den ene hunden min tør ikke å si ifra når hun jokkes på, men det er tydelig at hun misliker det veldig sterkt. Den andre hunden min er en "mobber" og skulle gjerne ha jokket på myke hunder for å trøkke de litt ned i søla (psykisk). Jokking virker også til å være veldig selvforsterkende, og har jeg vært litt sløv med å ikke tillate jokking en liten periode (på egne hunder altså, jeg hadde aldri stått og sett på at min egen hund jokket på noen andres), så kommer det veldig hyppig tilbake.

Altså, jeg har aldri hatt en ung hannhund full av hormoner som har "lukket ørene", men jeg har en tispe som forandret seg totalt etter andre løpetid som ble etterfulgt av en to mnd lang innbilt. Det ble nesten 3 mnd med surring fra hennes side, stress, elendig konsentrasjon and you name it. Og jeg gadd da ikke å nitrene på konsentrasjons- og samarbeidsøvelser i tre måneder, når hunden egentlig kunne gå et LP2-program til vanlig. I denne perioden kunne hun ikke engang gå en meter fri ved fot. Så jeg forstår veldig godt at folk ikke orker å trene når hunden går gjennom pubertethelv*te og man må 20 skritt tilbake i treningen. Da kan det lønne seg å drive med andre ting i en liten periode og gå tilbake til lydighetstreningen når det ikke er så mange fluer i hodet på den firbeinte. Hvis problemet ikke er der på grunn av puberteten så ville jeg ha sett annerledes på det og heller ha forsøkt å gjøre noe med saken. Jeg vil også bare nevne at doggie-zen er veldig vanskelig å trene på et slikt nivå. I teorien er det lett; få hunden til å jobbe og la den oppnå en avstandsbelønning. Men det kan være utrolig lite effektivt i nyinnlæring, og det er ikke alltid at man kan belønne hunden sin gode avstandskommandering ved å la den løpe bort til en løpsk tispe og voldta denne. Jeg har en labrador som jeg slet mye med under lydighetstrening fordi ingen verdens ting var bedre enn å gå å snuse eller lete etter mat (som finnes overalt på bakken f.eks byen, ergo vanskelig for oss hundeeiere å kontrollere at hunden ikke går og forsterker seg selv for å være ukonsentrert). Det tok sinnsykt lang tid å få inn en god doggie-zen, og selv om det var verdt det og ga mye positivt på mange måter (hunden kom opp til elite og ble etterhvert mindre interessert i å snuse rundt), så har det aldri fungert under innkalling. Når man trener lydighet er det jo "lett" å kontrollere omgivelsene, men det er noe helt annet om hunden er løs på tur og det plutselig dukker opp en hund rundt hjørnet, eller en gammel grill med råtne pølser. Jeg kan allikevel se for meg at det kan ha effekt om du setter opp planlagte "passeringer" med andre hunder, hvor du og hunden din er såpass langt unna at du vet at innkallingen fungerer. Når hunden kommer inn og får kjøttkaker og pølser og allslags snadder sier du "værsågod" og lar den løpe og hilse. Når hunden er såpass ferdig med hilsingen at du vet at den vil komme når du roper, så kan du igjen gjøre dette og si værsågod igjen, så hunden vet at den ikke blir satt i bånd. Men som sagt, det er vanskelig i praksis fordi du plutselig møter noen som absolutt ikke vil la dere hilse, eller fordi hunden plutselig ikke hører på innkallingen din og selvforsterker seg selv ved å stikke av. DET lærer de fort dessverre! Personlig begynte jeg å korrigere min labrador når hun stakk av. Jeg trente hadde trent 100% positivt i 5 år, og det virket fryktelig lett i teorien, men i praksis var det så mye vanskeligere med en hund som har så mye interesser for omgivelsene og er sabla selvstendig. Korrigeringen gikk ut på at jeg 1) ropte på hunden, og hvis hun ikke responderte med en gang ropte jeg strengt NEI! og gjentok innkallingen med hyggelig stemme. Jeg fikk fryktelig god respons på NEI! ettersom hunden aldri hadde fått kjeft før Metode 2) gikk ut på at jeg ropte, og om hun ikke kom gikk jeg effektivt bort til henne og dyttet hun med en finger i siden, overhodet ikke vondt eller noe, men nok til at hun brøt hva enn hun holdt på med og jeg fikk ropt på henne på nytt og belønnet mye for at hun kom. Dette funket veldig bra, men dessverre har jeg fort blitt sløv og ikke orket å være helt konsekvent. Men det er klart vanskeligere når hunden løper til andre hunder.

Her kommer det jo veldig tydelig frem at du ikke har erfaring med hunder som virkelig blokkerer i jaktmodus. 1) En hund med ekstrem jaktlyst syns neppe bilen er skummel og vil foretrekke en "kjempekul" eier fremfor å jage 2) En hund med ekstrem jaktlyst lar seg hvertfall ikke avlede av en tennisball eller å sparke snø, eller lar seg oppholde med en draleke. Min aussie, som ikke engang blokkerer skikkelig (fordi hun noen ganger kan nås inn til), kan ikke avledes på den måt når hun kan jakte på en liten hund. Og hun har nesten drept en annen hund på grunn av jaktlysten. Men det kan kanskje være mulig å søke om dispenasjon? Såklart, det er nok ingen hyggelig opplevelse. Men det er i mine øyne (bortsett fra lovverket) ikke stor forskjell på en hund som strømmes på sau og en hund som strømmes på biljakt. Begge deler er veldig vanskelig å trene med andre metoder, spesielt om jaktinstinktet er sterkt nok. Jeg kjenner flere personer som er autoriserte til å strømme hund på sau. Jeg kjenner også etterhvert en del i jaktmiljøene, og jeg har enda ikke hørt om en hund som har blitt strømmet og tatt stor skade av det. Man hører alltids om "den hunden som så et tre og ble livredd for trær", men hva er sjansen liksom? Hunden har vel omgått trær hele livet, så den må være passe dårlig skrudd sammen om den blir redd for trær pga ett tilfelle med feil timing. I teorien er det "lett" å trene en hund til å slutte å jage. Men vi mennesker er ikke maskiner og kan ikke alltid forutse hva som vil skje, og jaging er en svært selvforsterkende atferd. Jeg ga opp jaktinstinktet til aussie min, men det er heldigvis ikke værre enn å la være å ha henne løs med små hunder.

Bitches! Selv om hannhundene ofte har et finere utseende på en del raser.

Lettere sagt enn gjort. Det er ikke krise å ha hunden i bånd, men de gangene den kommer seg ut av båndet/rømmer eller på andre måter kommer seg løs, DA er det krise. Hadde en av mine hunder jaget biler hadde jeg forsøkt å gjøre noe med det, og ikke risikert at hunden ble påkjørt eller ha den i bånd for resten av livet. Men det finnes andre måter å prøve å stoppe det på før du eventuelt prøver strøm. Langline og et skikkelig rykk i båndet hvorpå hunden får huden full av kjeft (timing er jo viktig, straffen skal heller ikke vare lenge, men den må være såpass sterk at det når inn til hunden), sprute med vannflaske (mange hunder hadde gitt blaffen, men noen er mer sensitive for det enn andre) og lydhorn ble også anbefalt i chatten for ikke så lenge siden. Det er såklart sterke metoder man ikke ønsker å bruke, men heller det enn at hunden bli påkjørt eller må gå i bånd resten av livet. Fungerer ingenting kan du søke om fritak fra loven og få hjelp av en autorisert person.

Går et program på TV2 om kongefamilien nå. Da nevnte Mette-Marit at "Milly skal ha valper neste år, og da skal jeg kalle den ene for Muffins". Så da antar jeg at det faktisk er noe de ønsker selv også.

Slik er det vel ikke med hundeföret til Hills? Det er det ganske mye vegetabilske råvarer syns jeg å huske. Vet ikke hvordan det er på katt, for jeg finner ingen innholdsfortegnelser på internett. Ser du kun på kjøttprosent så kommer Eukanuba vel så godt ut som Hills. Men et fôr er så mye mer enn bare proteiner. Og ettersom råvarene blir billigere og billigere så er det mange som kjører mer og mer animalske proteiner inn i fôret sitt, og det virker nesten som at fôrkvalitet kun bedømmes utifra hvor mange prosent animalsk protein det er i det Jeg vil ikke at mine hunder skal enormt mye proteiner, jeg. Ikke mer enn det vedlikeholdet de trenger, og altfor mange fôr overstiger dette så til de grader. Det er ikke bra med for mye proteiner heller liksom. Dette vet du sikkert, men det er ganske relevant uansett når man ser etter kattefôr

Velkommen hit! Hva er veterinærsykepleie ift vanlig veterinær eller dyrepleier? Er det ca det samme som dyrepleierstudiet?