Benedicte

13 AK! Ha det certet!

Min skudderedde hund er ikke lydberørt på andre lyder, og jeg tror jeg aldri har sett henne være var på noe annet enn skudd. På MH ble hun heller ikke skremt av skrammelet og sjekket det ut med en gang. Om skuddredselen hennes har sammenheng med at hun er ukonsentrert på lydighetsbanen vet jeg ikke. Hun ligger jo generelt høyt i stress, og er like ukonsentrert om det er lite eller mye støy rundt ringen

For å prøve å diskutere dette generelt i hundeavl: Om jeg bare hadde drevet med lydighet, så hadde jeg ikke trengt en skuddfast hund. Min skuddredde hund er den som sover dypest på nyttårsaften og snorker høylytt (og der klarte jeg ikke å være generell lengre ). Om jeg så hadde fått valpekjøpere som ikke var avhengig av å ha en skuddfast hund, så hadde jeg uansett tenkt at det var galt å avle på henne, ettersom det er en del skuddredsel i linjene. Det er jo ikke noe jeg vil føre videre inn i avlen på rasen. Og for å se på helheten, så hadde jeg ikke hatt noe særlig imot å avle på en skuddredd hund om rasen var av liten populasjon og hadde større problemer her i verden (f.eks en overflod av lite sosiale hunder). Da kan jeg forstå at man avler på skuddredde hunder dersom man har en langsiktig plan med å fjerne det etterhvert. Er skuddredsel derimot et stort problem på rasen, og man har mange individer å velge mellom, så forstår jeg det ikke like godt. Da syns jeg de andre grunnene til å bruke hunden skal være svært gode. Har man en rase som overhodet ikke sliter med skuddredsel, og man har ett individ som sliter litt med skuddberørthet, så hadde jeg ikke sett de store problemene om linjene ellers er ganske skuddfaste (om hunden har mye annet positivt å gi). Selv om jeg kanskje heller hadde valgt å avle på den skuddfaste søsteren Jeg har samme prinsipp om for eksempel hundeaggresjon. Sliter en rase veldig mye med hundeaggresjon, så blir man ikke kvitt problemet ved å avle på denne hunden fordi den ser så himla bra ut (om det innenfor rasen fins hundrevis av andre hunder som ser himla bra ut). Jeg forstår godt at det hele må ses i helhet; kanskje har denne hunden nytt blod å tilføre, kanskje er det en rase som sliter med dårlige bakbensvinkler og denne hunden kan gi et positivt bidrag der, men jeg ser at det HELE tiden avles på hunder som har akkurat de samme problemene som rasen sliter med! Og da kommer man ingen vei, tenker jeg. Heldigvis har mange oppdrettere en langsiktig plan med avlen sin, men det er absolutt ikke alle som har det

Samme er det her! Stresset sliter vi med, mens skuddene hindrer oss bare i å starte i bruks! Men skuddredsel var egentlig bare et eksempel siden det diskuteres her. Jeg bare vet at mange innenfor min rase mener at hunden deres har mye godt å tilføre rasen, men egentlig har den bare de samme positive sidene som de fleste andre i rasen har, men også de samme negative sidene. Og da kommer man ikke så langt.

Såklart, jeg hadde ikke vært så skeptisk til å kjøpe valp etter en skuddredd hund om resten av slekten var skuddfaste. Da er det kanskje noe med den enkelte hunden, og ikke noe som ligger på linjene. Men de fleste hundene jeg tenker på har ikke akkurat verdens mest skuddfaste stamme. Jeg avler ikke på Tia heller. Hun er veldig sosial og en trivelig hund, mye lek og jakt, er ekstrem trygg på seg selv , har god avreaksjon, greit med mot og har et godt eksteriør, men hun er 1) skuddredd og 2) har det typiske stresset som mange aussier har. Begge deler er ting som rasen sliter med, og jeg ønsker ikke å bidra med å få enda mer av det inn i avlen. En tispe jeg kjenner er skuddfast, avbalansert og sosial uten å overdrive. Selv om det ikke er verdens flotteste hund og hun ikke har så mye lek, så er det ikke eksteriør og lekelyst som er et problem på rasen. Så jeg hadde heller brukt en slik hund, enn som "er som resten" og bare bidrar med å enda mer skuddredsel. Om man hele tiden skal "godta" skuddredsel så kommer man ingen steder med problemet. På tide at man begynner å prioritere det litt mer fremfor andre ting kanskje? Det sosiale, mot og avreaksjon kommer alltid først i mine øyne, men på en slik rase vil jeg ha prioritert skuddfasthet både foran et godt eksteriør og god lek.

Kanskje litt ot, men siden vi allikevel diskuterer det litt lenger oppe: langhårsbelgeren har som aussien en del problemer med skuddredsel. Avl består jo av så mye mer, men i mine øyne burde skuddfasthet ha HØY prioritet på en slik rase. For min del vil det at hunden har god jakt og lek komme lengre bak på listen, for det er jo ikke vanskelig å få en belger som leker akkurat. Jeg bare blir litt oppgitt fordi jeg ser det samme på min rase. Alle vil ha skuddfaste hunder, men det er få som prøver å gjøre noe med det og avler allikevel på de skuddredde fordi de liksom har så mye annet å gi. Og det kan godt hende at de har det, men er det ikke stor nok populasjon pa belgerne til å kunne begynne å selektere bort de skuddredde avlsdyrene?

Jeg sier Ikke, selv om jeg er bergenser! Men navn jeg syns er fine er: Bris (kaizerslåt), London, Kaos, Kuling. Ellers tror jeg en av hundene mine har en hund i stamtavlen som heter "Up The Ante" (det høres hvertfall veldig kjent ut), og jeg syns det er litt kult Uttrykket brukes i poker. "With three aces and two jacks, he thought it was safe to up the ante" (fra wik) Pirka er et så herlig navn! Det er vel et banneord på finsk? Memphis het det hos oppdretter.

Jeg ser poenget ditt! "Heldigvis" tar mange MH i Sverige, og da legges hele skjemaet ut på Hunddata relativt raskt Flinke svenskene!

Ville sett an hunden, jeg. Ser man at hunden sliter mer og mer med ledd, pels og overvekt, så ville jeg kanskje ha vurdert å bytte til seniorfôr, men min erfaring er egentlig at seniorfôr "gjør" de gamle. Spesielt med tanke på at de får mindre energi og blir mer daff. Cita er 9 og går på 50/50 nr 25 (v&H) og eukanuba jogging and agility

http://www.skk.se/utstallning/stockholm-hundmassa/ Om noen har forslag til hotell i nærheten som tar hund, så si ifra Evt noen gode hytter.

Ja, det får vi gjøre! Hvor lenge etter at jeg har sendt stamtavlen til den mailadressen kan jeg fullføre påmeldingen? Eller kan jeg melde på først, og SÅ sende kopien? Memphis ble stilt i Sverige i 2008, så da trenger jeg ikke å sende inn kopi av stamtavlen hans igjen (husker ikke engang om jeg gjorde det den gangen, men må vel ha gjort det...)? Jeg kjenner at jeg gleder meg veldig Memphis eller Sting har god sjanse til å ta vinnertittelen, Sting trenger cacibet for å bli Int uch og svensk utstillingschampion, og Ikke er også aktuell for juniorvinnertittelen!

En ølboks som åpnes! Det betyr avslapping og helg for meg Bølger som slår inn mot stranden! Lyden av "ingenting" en kald vinterdag på fjellet eller i skogen, og hvor alle smålyder dempes av snøen. Og skikkelig, skikkelig, skikkelig regnvær får meg til å glise

*Flirer av Margrete og kjenner seg igjen* Om noen sier at Tia er pen: "I know! Hun har eyeliner og ett sjarmerende øyenbryn" Om noen sier at Cita er pen: "I know! Hun er så slank og har så mørke, fine øyne" Om noen sier at Ikke er pen: "What! Hunden ser jo ut som hun har rabies "

Okei, da er jeg uenig med deg. Jeg mener at det er tull å innføre en kåringsprøve før et D-spor. Hva er poenget med det? Jeg ser derimot poenget med en mentaltest først, ettersom bruksen har blant annet har som mål å tjene avlsarbeidet, som Margrete siterer. Ja, da misforstod du Jeg skrev at jeg ikke så poenget med å få økt rekruttering til kåringsprøven (ved å sette det som krav før start i D-spor), fordi det vil gjøre rekrutteringen til D-spor dårligere.

Mulig jeg misforstår deg, men jeg reagerte bare på at du syns det kunne være fornuftig med en kåringsprøve før start i d-bruks. Hvorfor det liksom? Hva er poenget med å gjøre veien til D-spor/rundering så vanskelig?

Skjønner ikke hvorfor man ønsker å endre på noe jeg. Jeg er verken for å fjerne skuddene eller innføre krav om bestått kåringsprøve før start i NBF. Dette er fordi jeg er FOR at det skal lønne seg å ha en skuddfast hund, men det skal ikke gjøre at man absolutt ikke kan konkurrere i bruks heller. edit: Flere påmeldte hvor? På kåringsprøve? Hva er så positivt med flere påmeldte på kåringsprøve når det blir langt færre påmeldte i D-bruks? Jeg ser ikke fordelen...

Virker som om dette med krav om mentaltest er ganske misforstått. Man kan gå en MH og velge å IKKE TA SKUDDET. I rubrikk 5 står det faktisk også "avstår fra skudd". Man kan altså uten problemer starte i NBF med skuddredd hund. Min skuddredde hund konkurrerer i bruks, og slapp å høre et eneste skudd på MH'en sin. Og hun har "gjennomført MH". Jeg syns skuddene kan fortsette å være i bruks. Det virker som om den eneste grunnen til at mange har begynt å fokusere på skuddfaste hunder er pga NBF'en (og RIK da), og jeg syns det kan fortsette slik. Det er jo flere hunder som har kommet opp i A uten å noen gang ha gjennomgått en fellesdekk (eller budføringen i C) med skudd, man må bare jobbe en del hardere.

Okei. Ja, hadde ikke hunden hatt noe reaksjoner gjennom hele testen så hadde jeg begynt å lure på om dyret var både blindt og døvt. Dommeren sa at hun er egentlig bare en "typisk labrador" med lite redsler. Ja, jeg tror både Tia og Ikke er lettvektere "Ikke" kan nok beholde masken en stund, men jeg hadde nok fått avstandsregulering også på henne etterhvert (på spøkelsene).

*Flir* Det er godt å få høre MH'ene fra et mer objektivt syn! Jeg har jo mine meninger om hvordan hunden mine skal være liksom Men jeg vet at det kommer veldig dårlig frem i testen, men Tia viste en del mer aggresjon enn hva Cita gjorde. Jeg husker ikke akkurat med spøkelsene (søren at Cita og Tia ikke ble filmet), men jeg tror det tok litt tid før Cita følte seg truet, men da satte hun virkelig inn vokalene og var fly forbannet (akkurat som Ikke, men hun reagerte tidligere. Ingen av de gjorde utfall, men de stod i båndets lengde og var veldig sinna). Tia så ikke spøkelsene (eller "så" de ikke) før ganske sent, og da satte hun i gang med å forsøke å skremme de bort. Men hadde litt dårligere kontroll med korte avbrudd hvor hun "glemte" å være fly forbannet, og jeg tror det er det som ga henne 2 på aggresjon på spøkelsene. Hun virket sur, men også mer usikker og trengte førerstøtte (derav avstandsreguleringen?), men hun ordner jo umiddelbart opp når de snur seg rundt og jeg slipper henne. Cita ble nok også veldig usikker, men er helt uavhengig av fører. Det ser jeg jo igjen i hverdagen også dessverre Tia viste forresten en god del aggresjon på avstandsleken som ikke kommer frem, og det er nok mer med på at de konkluderte med at Tia har mye mer aggresjon i seg enn hva Cita har. Ettersom aggresjonen på avstandslek kun måles før man slipper hunden, så kommer jo ikke aggresjonen hunden viser når den først er løs frem. Grunnen til at Tia har havnet i rute 1 på både nysgjerrighet, lekelyst og samarbeide er fordi hun stod et stykke unna figuranten og var ganske sinna, og da er det ingen andre ruter som passer. Hun brukte også ganske lang tid på å gå frem til figuranten og brukte litt tid på å avreagere før hun fikk dette ekle mennesket ut av hjernen. Jeg tror ingen av oss svarte på det jeg egentlig lurte på, men på en måte resonerte vi oss frem til det allikevel En hund som viser lite aggresjon i hverdagen, men det er nok fordi det skal mye til før hun føler seg truet. Føler hun seg først truet så gjør hun et helhjertet forsøk på å skremme dette bort. Tia reagerer nok litt raskere på trusler, men har litt mer halvhjertet aggresjon (i mangel på en bedre forklaring ) ? Mens Ikke føler seg lettere truet når det kommer til det sosiale, og har også ganske helhjertet aggresjon (beklager fagordene ) når hun først må. Angående kjeledressen, så gjorde ikke Cita engang et kort stopp på kjeledressen. Så uten noen reaksjon blir det jo heller ingen vedvarende redsel, sviktende mot eller aggresjon. Det hadde vært veldig spennende å se hvordan hun hadde reagert om hun virkelig skvatt av den.

Jeg vil! Men har ikke skyss da, selv om jeg kanskje har oppkjøring rundt den tiden

Enig med Margrete, det er nå moroa begynner! Kelpiebarna må hvertfall få surret oss til Sverige etterhvert og tatt korningen, ikkesant?

Fikk noen bilder fra *Mokken* på mail! Tusen takk! Legger ut noen av de her Starter med å by opp til lek Ikke leker med testleder På jakt etter lilleharen Svært nysgjerrig på hvem det er som tuller rundt inni Skogen Med Det Rare I

*Mokken* Følte Harly seg truffet? Frøkna her har hvertfall mer mannlig stemme enn min bror sin rottweiler, så noe galt må ha skjedd! *Flir* Jeg er så glad jeg slipper å ta stilling til det, for jeg hadde hatt store problemer med å bestemme meg! Men jeg tror Jeanette har ganske god oversikt over hvor i linjene det kommer fra og hva hun vil ha, og det er jo bra. Og om hun skulle ombestemme seg så er det jo flere hannhunder fra kullet å velge mellom, og Ikke sin livmor går ingen steder med det første Her er forresten hele kullet (-2 stykker) sine MH'er: http://www.deepeyes.net/mhkullii.htm

Nå har Jeanette blogget om det, så da kan jeg si det her også. "Ikke" kommer ikke til å avles på fordi kullet viser en del sosial usikkerhet (også skriver Jeanette bortsett fra Strider, for han har jo vært litt kørka fra starten av Godgutten ). Kullet har mange gode sider; de er god på miljø, har høy arbeidsmoral, konsentrasjon og lek. Ja, Jeanette har forklart det litt i bloggen sin Jeg med flere hadde lett tatt en valp etter Ikke, men jeg forstår at hun ikke vil avle videre på det. Er det rart rasen er så god når det finnes så fornuftige oppdrettere som J?! Derfor kommer Ikke til å overføres til meg etter rtg. Det skal sies at jeg ikke kunne hatt en mer perfekt hund i mine øyne

Takk for svar 2ne! Veldig interessant det med aggresjonen syns jeg. Men verken Tia eller Ikke gjorde "attacker" tror jeg, altså de stod ytterst i linen og viste mye aggresjon, men ingen startforsøk på en måte. IKKE slet litt med å gå bort, men Tia løp bort uten hjelp og tok kontakt med figurant. Hva "sier" det om Tia? Hun er veldig sosialt selvsikker og fikk 4 på samarbeid og handtering om jeg ikke husker feil, og viste ganske ok med mot i testen. Jeg ville ha trodd at en slik hund som er såpass selvsikker ikke så noe særlig trussel i spøkene og viste aggresjon så tidlig. Altså, hva skiller egentlig en hund som scorer 3 og en som scorer 5 her? Hvor stor sammenheng har det med andre ting? Jeg lurer fordi alle mine tre har scoret høyt på aggresjon, men alle er så totalt ulike ellers. Tia som er sosialt selvsikker og med ok mot, men trenger litt førerstøtte noen ganger og viste også litt hot på avstandslek. Betyr det at hun "lett" føler trusler? Er det slik jeg kan tolke resultatet? Cita viste ingen aggresjon før spokelsene og gjør det aldri i hverdagen heller. Hun har mye mot og jeg tror hun løste alt uten hjelp på mhen. Men viste mye aggresjon på spøkene. Vil det si at hun kanskje ikke foler seg truet så lett, men OM hun gjør det så kan hun vise mye aggresjon? Jeg syns egentlig det det er greit med mye aggresjon i så fall, så lenge hunden viser god kontroll, ikke flykter og fort finner ut at det ikke er en trussel, har mot nok til å gå frem selv og tar fort kontakt med fig uten gjenstående redsel. Jeg var ikke overrasket over at Ikke viste mye aggresjon, pga den sosiale usikkerheten. Men det viser meg bare at det på akkurat det punktet kan være en overraskelse for enhver. Jeg fikk det på Cita. Jeg skjønner at mhen må ses i helhet og bare er en beskrivelse, men jeg syns det med aggresjon er interessant. Du må gjerne diskutere mine hunder for jeg tar meg ikke nær av slikt Tonje: jeg tror ikke Strider dempet noe eller overså spøkene fordi de var skumle. Da tror jeg at vi hadde sett en mer intens hilsing, eller dempende hilsing. Men han var bare bortom figurantene og sa "halla" og gjorde noe mer interessant. Etter det ofret han de såvidt et blikk engang. Det var kjekt å se