Benedicte

Fine Kamar! Gratulerer så mye!

Jeg har også navn på mine brikker, fordi det er fint. Jeg har vel 3-4 brikker, og alle hundene er ID-merket. Har faktisk hatt bruk for den en gang når hundene var ute i hagen og porten var åpen. Tia var rett borti gaten og lekte med en setter, og jeg fikk en rask telefon om at hun befant seg 50 meter unna Syns det er greit å ha telefonnummeret tilgjengelig på hundene, i tilfelle slike ting skjer. Ikke alle som gidder å dra til veterinæren for å sjekke chip.

Sandra: lappen har jeg innen den tid, og tanken er jo å kjøpe bil med en gang og prøve å ha råd til den. Har jeg bil må du gjerne sitte på

Dere husker kanskje det veldig vellykkede sonen-blodsporkurset i våres? Bilder: http://hundesonen.no...61#entry1066061 Instruktøren Ann Cathrin Solbakken skal hvertfall holde kurs igjen våren/sommeren 2012, og det skader vel ikke å annonsere for det ganske tidlig Jeg skal hvertfall melde Cita eller Ikke på kurset 5-6 mai. Mer info: http://www.anncathri...odsporkurs.html Opsis

Hollandsk gjeterhund (kh) har vel også åpen stambok, ved at det er tillatt å blande inn malinois og allikevel få de registrert som HG Og det skjer en god del. Ser at på noen hollendere så er det opptil 50% malle i stamtavlen.

*Flir* Nei, jeg bryr meg ikke noe særlig om hundene lærer sitt før stå, eller dekk før stå, eller noe annet før de lærer inn stå. Altså, jeg ser jo ofte hunder som bare vil sette seg i ringen med uerfarne utstillere, men når man har drevet med utstilling lenge så burde man kanskje ha nok trenerferdigheter til å kunne lære hunden skillet mellom stå og sitt. Jeg sier ikke at det er nødvendig å lære hunden sitt, men hele begrunnelsen til hvorfor hunden ikke kan lære det syns jeg er merkelig.

Utrolig fine!!

Tusen takk Emma! (ja, i mitt hode vil du alltid være en Emma!) Vi har gått gjennom litt LP3-øvelser for å se hvordan vi ligger an. Slenger inn noen bilder som Marie Sønstabø tok av Ikke i går Ikke har fått seg ny genser. Alle hunder må ha en sånn for å matche høstens farger! Rutetrening med kelpie: *løpe så fort man bare kan* ...så fort beina kan bære deg! Og flyyyyy over "hinderet" (les: rutebåndet) Ligg i luften Tada! Så skulle metallapporten introduseres. Da er det viktig å se skambanket ut Men det var litt småkult allikevel! Men et skikkelig grep er for mye forlangt altså! Tante Cita fikk også gjennomgått noen eliteøvelser Kelpiegjengen i fellesdekk. Legg merke til mønsteret. Apporterende fuglehund - kelpie - kelpie - kelpie - apporterende fuglehund Ører ned - ører opp - ører opp ned - ører opp - ører ned. Takk for en fin trening, jenter! I morgen er det HD/AA-røntgen

Åh, så moro! Cita har også vært med i reklamefilm, men den er selvfølgelig ikke lagt ut noe sted *hrmf*

Det finnes som sagt mange mellomting mellom den mest ekstreme jaktvarianten og den mest ekstreme utsillingsvarianten Selv liker jeg noen av kullene som Cha har hatt.

Da forstår jeg hva du mener. Det hjelper ikke å ha gode øvelser når hunden ikke vil samarbeide. Men jeg syns ikke at labradoren skiller seg så mye fra andre ikke-gjeterhunder der da. Og heldigvis slipper man å velge mellom samarbeid og perfeksjon. Og nei, på førerhundskolen har vi alt mulig av linjer fra store deler av verden. Det er langt, langt ifra alle labradorer som røyter som et *******.

Jeg liker også tan-tegninger bedre enn ensfargede kelpier, men på en rase med såpass liten prosent med den fargen så ville jeg uten tvil ha lagt de ønskene på hyllen.

Det er veldig lite hundeaggresjon på labradoren. Sykdommer? Tja. Jeg syns det generelt er mye sykdom på populære hunderaser. Labradoren lider også av en del sykdommer som ikke dukker opp på papiret (som HD/AA og øyesykdommer). Det er litt epilepsi på labradoren, eksem/allergier og spondylose (det siste virker det til å komme mer og mer av). Jeg hadde allikevel ikke nølt med å skaffe meg labrador igjen på grunn av det. Sykdom finner man på alle hunderaser/linjer, og med tanke på hvor mange labradorer som eksisterer så er ikke andelen syke hunder så stor. Å forsikre en labrador er for eksempel ikke svindyrt, slik det ofte er på en del raser med mye dritt. Ellers forstod jeg ikke helt hva Kangerlussaq mente med "hundesportslig fokusmas", men med min labrador slet jeg mye med at hun var litt for selvstendig. Ikke slik at hun stikker av, men at hun gjerne ikke gidder å trene lydighet fordi det er noe spennende å lukte på i gresset 30 meter unna. Men etter å ha fått samarbeidet på topp så har det vært lite i veien for å nå "langt" med henne. Farten blir aldri den beste, men bra nok til det bruket jeg har hatt. Også er jeg uenig i at labradorer røyter hinsides mye. MEN det er mye allergi på labradoren som gjør at en del røyter unødvendig mye, men det er ikke slik det skal være. Jeg har arbeidet på Førerhundskole med opptil 50 labradorer inne om gangen, og det er ikke labradoren som slipper et tonn med hår (golden, "doodleblandinger" og hvit gjeterhund derimot).

Takk for oppklaringen Men er det noe poeng i å stille f.eks briard i brukshundklasse i Norge, annet enn å vise at hunden er brukspremiert? Hunden vil jo kunne motta cert uansett? Aussien min kan jo tydeligvis stille i brukshundklasse, men det vil jo ikke være noe poeng i å gjøre det? Eller?

Jeg syns det er ganske utrolig at bestått kåringsprøve kan sidestilles med de andre kravene. MEN var det ikke tidligere krav om opprykk til B-spor (nbf), mens det nå bare er krav om opprykk til C?

Du kan også rygge bakover og trene på at hun skal ha kontakt med deg slik hele veien, mens hun følger etter deg. Også fra første steg, og gjerne belønnet det første steget mange ganger. Da tar du også vendinger mens du rygger og hun følger etter, og belønn henne for å holde kontakten i vendingene. Etterhvert kan du vri kroppen din litt, slik at du går sidelengs mens Blondie følger etter deg på samme måte som tidligere. Deretter vrir du kroppen din mer og mer slik du til slutt har vridd deg 180 grader og du dermed går akkurat slik en fri ved fot skal være. Var det forståelig? Hvis ikke kan jeg prøve å filme det. Det gjør det hvertfall lettere å trene bare på kontakten under vendinger og lengre strekker, før du til slutt har hele øvelsen.

Veldig bra at hun jobber seg opp etterhvert! Og gud så pratsom han kjæresten din er

Jeg får egentlig ikke lov til å skrive på Sonen før om noen timer, meeen: Tusen takk for gratulasjon Stine! Og vi vet jo at dere virkelig kan! Alle har et skikkelig drittstevne som bare kan gå rett i glemmeboken. Vi hadde vårt helgen før - som du sikkert husker. Bare legg det bak deg, for det er ikke representabelt for hva dere virkelig kan gi. Gi blaffen i hva de rundt ringen sier - de har seriøst ikke peiling eller særlig lang fartstid i ringen om de ikke vet at slike ting kan skje!

Muckboots! Med en varm sokk i tåler de mange minusgrader. Jeg bruker de hele året i skogen

Hva betyr "kreativ lydighet"? Det står at det er Nordisk mesterskap i det

Det spiller da ingen rolle. Hundeeieren med løs hund skal alltid ha sin hund under kontroll - båndtvang eller ikke. Jeg roper om at eieren skal kalle inn hunden sin, og hvis de ikke gidder/ikke klarer det så tar jeg saken i egne hender. Når min hund utagerte (ikke nå lenger altså) så kunne jeg hvertfall ikke ha funnet på å slippe henne, for slik som hun var så ville det bare ha forsterket atferden og gitt mer stress.

Når det kommer løse, ufine hunder bort til oss så drar jeg mine hunder bak ryggen og ber de om å bli der, og roper "NEI!" til den andre hunden. Har ikke vært borti en eneste hund hvor det ikke fungerer, sålenge man oppfører seg trygg og truende. Jeg bare viser hundene mine at jeg tar kontroll over situasjonen og at de ikke trenger å ta stilling til noe. De skal bare følge kommandoen jeg gir.

Tja. Jeg tror jeg kan strekke meg ganske langt. Jeg velger jo mine raser fordi jeg vil ha hunder jeg kan nå langt med i konkurranse. Hadde jeg ikke brydd meg hadde jeg hatt tre huskier nå. Jeg strekker meg langt for at hundene skal trives med lydighet, og i dag er det noe mine tre virkelig elsker. På Cita var det vanskelig å få til, men de to yngste er naturlig engasjert i alt jeg foretar meg, hehe. Hvor mange tusen kroner jeg har lagt ned i kurs vil jeg helst ikke tenke på engang. Alle timene med trening, all frustrasjonen, alle påmeldingsavgiftene, all terpingen på øvelser jeg syns er gørrkjedelige osv. Selv om jeg har problemer med hunden min så klarer jeg ikke å gi meg, selv om jeg kanskje innerst inne vil det For eksempel klarer jeg ikke å slutte å konkurrere i lydighet med Cita fordi jeg vil ha lydighetschampionatet, selv om det hadde spart meg for tusen grå hår og gitt meg mer tid til lydighetstrening av de to andre. Ingen av mine hunder har hatt problematferd som gjør at jeg må legge vekk konkurransetrening. Men jeg tror jeg hadde gjort ALT for å unngå det. Jeg har derimot slitt med mye stress og dårlig motivasjon, og konstant dårlig fart, på to forskjellige hunder, men skal man vente på den perfekte hund før man velger å ofre litt for konkurranse så når man ikke så langt.

... Julebord i år også?

Denne tråden har lite for seg om ikke oppdretteren får ta del i den. Så du kan jo enten vise den til h*n eller ta en telefon til oppdretteren selv.