borderen

Er det bare min skjerm som gir de bildene et voldsomt grønnskjær? Fine bilder uansett Det er en skikkelig herlig gjeng!

Jeg anbefaler deg virkelig å begrense oppgaven så du ikke bare snakker generelt om stråling. Begynn gjerne generelt og nevn mye forskjellig type stråling, før du fokuserer på stråling brukt en en type helserelatert "aktivitet" (i mangel på andre ord.. ).

Nå er det faktisk ikke opp til eier å velge om hunden skal holdes i bånd eller ikke. I følge hundeloven skal hunder holdes i bånd så lenge de ikke har innkalling/så lenge eier/fører ikke har 100 % kontroll over hunden hvis den er løs. Dette gjelder året rundt. Jeg passet en del hunder tidligere og gikk ofte med 5-6 hunder av gangen, men 3 av dem var mine egne med trygg innkalling og god lydighet. Jeg gikk kun med så stor flokk hvis jeg også kjente til de hundene jeg passet (gjengangere som jeg passet 4-5 uker i strekk hver sommer). 4-5 små hunder er ikke så vanskelig å kontrollere, men 7-8 hunder i varierende størrelse hørtes voldsomt ut!

Haha! Jeg synes kallenavn er utrolig kleint Meen har noen kallenavn likevel (sånn i tillegg til forkortelser som Mira, Kite (utales "kait") og Yip (uttales Jipp). Amira - drittbikkje Kiter - kaikai - mannen - idiot - drittbikkje Yippie: - pippi - smulte - drittbikkje

åh, den Alaskaturen så flott ut! Hundekjøring er herlig. Jeg gikk også hundekjøring på fhs, men har ikke kjøpt med husky i ettertid. Det passer liksom ikke helt sammen med alt det andre jeg vil holde på med. Dessuten kan man jo alltids snørekjøre med andre raser

Jeg tror jeg har brukt alle veterinærene i distriktet, fordi jeg til å begynne med aldri var spesielt fornøyd med en spesiell - helt til jeg begynte å gå til Eiker Dyreklinikk. Jaran Knive er fantastisk! Han er ikke den hysteriske typen som skal teste og undersøke alt mulig bare for å få mest mulig penger. Han hører på det man har å si og stoler på at du ikke er helt blank. Synes mange veterinærer er veldig bedrevitere og ikke er så interessert i å høre på hva man selv mistenker ut i fra symptomer. Jaran hører etter. Om man ikke vet selv, så er han flink til å stille de spørsmål og trengs for å finne ut hva problemet er. Han tar også problemer avvorlig. F.eks har jeg gjennom årene vært innom 4 (!) klinikker for å kikke på tennene til Amira som var knukket og så råtne ut. Ingen mente det var nødvendig å trekke, siden hun ikke viste tegn som smerte når de stakk en nål inn. Jeg forklarte at vi snakker om hunden som ikke sa et pip når hun knakk 3 tær og løp agility uten å bry seg. Hos Jaran ble de plukket ut tvert og sa at det burde vært gjort for lenge siden. Amira har forandret atferd etter det og er mye mindre aggresiv på andre hunder fordi det ikke gjør vondt lengre. Jaran er generelt villig til å gjøre det så billig som mulig for deg som eier, uten at det går utover kvaliteten. Og viktigst av alt - de er flink med yra! De koser og gir godbiter og er på ingen måte hysterisk dillete rundt dyrene, slik jeg opplever at veldig mange dyrepleiere andre steder er.

Det er jeg også enig i, men jeg tenker bare at selv om det ikke godtas/ er HELT uakseptabelt, så KAN det for min del være en åpning for å reparere skaden. Det handler mye om stolthet. Jeg hadde ikke latt min egen stolthet gå utover evt barn. Da mener jeg ikke at man skal holde sammen gjennom ild og vann - mange har det bedre uten hverandre, men om det fremdeles er gjensidig kjærlighet, så ville jeg lagt min stolthet tilside. Men så kommer det også litt an på hva slags utroskap man tenker på. Jeg hadde nok ikke kunnet reparere et forhold om kjærsten hadde hatt et forhold på si, men om han hadde gått på en smell EN gang, så kaaanskje, hvis det var mye som tilsa at det var riktig.

Jeg tenker at det er forskjell på å akseptere og det å tilgi/jobbe seg gjennom problemer. Jeg hadde aldri akseptert utroskap, men tabber kan forekomme uten at jeg hadde satt punktum "uansett hva".

Jeg også synes utroskap er helt grusomt, men synes det er litt synd at om noe sånt skulle skje, så er det slutt uansett hva. Alle KAN gjøre tabber og om det var et helt ubetydelig engangstilfelle der han angrer grenseløst, så ser jeg ingen grunn til å slutte kontakten med en person som elsker meg og som jeg elsker. Særlig om det hadde vært barn inni bildet. Jeg synes det er viktigere å reparere forholdet enn å skulle beskytte min egen stolthet over alt i verden.

Det er jeg forsåvidt enig i. Jeg synes bare det er litt interessant å se på utroskap (eller andre atferdstrekk) i en evolusjonær sammenheng. Vi er mer rasjonelle enn som så og har både plikter og normer som virker inn, men det kan uansett være en forklaring på hvorfor utroskap i det hele tatt eksisterer.

Nei da er det helt sikkert noe annet og det er uansett ikke noe du har ansvar for

Sist det skjedde meg meg var minnekortleseren ødelagt og det kostet 3000 å reparere (dvs jeg måtte kjøpe nytt kamera).

Vel, hos fugler er det ofte hannen som tar seg av oppfostringen, så vi er på ingen måte unike der. Og det er klart - barna har det best i et stabilt forhold. Det har også foreldrene. Det er jo derfor utroskap skjer i skjul, fordi om det kommer ut blir det fult kaos! Uansett - back til topic: Det er helt enormt mange som er utro. Jeg tror ikke jeg kunne vært det selv. Har jeg problemer er jeg typen som tar det opp. Jeg ville heller ikke gått rundt å bekymret meg for at en kjærste er utro. I så fall er det han som går rundt med den dårlige samvittigheten og vil tape tilslutt. Hadde jeg hatt mistanke hadde jeg tatt det opp og kanskje vært villig til å la ham teste det ut, så lenge det kun er fysisk, og ikke følelsesmessig.

I know! Ah, jeg liker å se at vi mennesker fungerer som andre dyrearter på noen områder Det er like naturlig å være utro som å ville hindre utroskap. Man risikerer å bli dumpet, men fra naturens side vil man som hann spre genene sine til flest mulig uten å bruke mye energi på å hjelpe alle i senere tid, og som hunn vil man at avkommene skal ha best mulig gener og samtidig få hjelp av en snill hann til å fostre opp ungene. Selv om kondomer hindrer oss dette, tror jeg det er en nedarvet og ubevisst vilje. Vi vil alle leve sammen med den gode og snille partnere vi er glad i, men produsere så sunne avkom som mulig. Og ja, det er godt mulig at den skyldfølelsen er nedarvet. Jeg tror skyldfølelsen er det samm som frykten for å bli dumpa.

Nope. Det er ingen fuglearter 100 % som er trofaste. Dvs, det er mange arter der opp mot 95% av individene er trofaste, men de har ikke funnet en eneste art der ingen har seg en avstikker eller to. De lever i par, men har seg noe på si innimellom. Det er heller ikke uvanlig at de blir dumpet av sin make om utroskapet blir avslørt. Akkurat som folk. Er ikke lidenskaplig opptatt av dette, men skrev en bachelor innen emnet "Divorce in birds" haha!

Fra et biologisk perspektiv kan jeg melde om at mennesker er den eneste dyrearten som liksom skal ha et monogamt forhold (at en hunn og hann holder sammen livet ut). Jeg tror det er helt unaturlig og eneste grunn til at mange aldri er utro, er at vi er oppdratt til å tenke at det er helt feil. Nei, svaner, delfiner o.l. er også utro, men de er utro på samme måte som oss mennesker - de parrer seg med en dritkjekk hann og lever med den litt mindre kjekke, men snille hannen. Jeg hadde synes det var helt forferdelig om jeg hadde hatt en kjæreste som var utro og hadde hatt vanskelig for å tilgi. Men er det fordi jeg er hjernevasket til å tenke at utroskap er grusomt? Jeg tror aldri jeg kunne vært utro selv altså, men det må være en grunn til at en såpass stor andel er utro. Og jeg tror IKKE grunnen er at de ikke elsker sin kjære over alt på jord. Jeg uenig i dere som ikke ser poenget med å være i et forhold hvis man er utro, da jeg tror de aller fleste elsker sin kjære like høyt som alle andre selv om de skulle være fysisk tiltrukket av en annen person en kveld. Et forhold er mer enn å være være trofast ift kyssing eller sex.

Selv har jeg aldri opplevd noen negative kommentarer når jeg reiser med hund. Jeg har kun fått komplimenter over hvor veloppdragne og fine hundene er (evt ingen kommentarer). Som hundeeier har man et stort ansvar. Hund er et dyr, og man må forvente at den skal rette seg deretter. De skal respekteres, men har f.eks. ingen ting i seter på toget å gjøre, da hunder ofte er møkkete på labbene og etterlater mye smuss i setene. Det er rett og slett helt unødvendig. Skal man ha med seg hunder i det offentlige rom er man nødt til å lære hundene å ikke trekke mot folk, ligge rolig og sitte pent på gulvet. Det er ikke så vanskelig. Ellers synes jeg det er en fin tankevekker med artiklen. Det er enormt hysteri rundt dette med allergi, hvilket jeg har liten forståelse for.

I nød ja, men for å sjekke ut kennelhoste? Jeg har også betalt 10 000 for en behandling jeg kunne fått for 2000 et annet sted, men det var akutt, og da har man jo ikke noe valg. I dette tilfellet hadde jo TS ringt og spurt om pris, og da regner jeg med at det ikke er akutt.

Det får du gjort til halve prisen på Eiker Dyreklinikk. Jeg hadde aldri gått til en veterinær som tar flere tusen for en konsultasjon på kveldstid/natt. Det er ikke værre enn å ta en ringerunde og reise til en annen klinikk. Det er enorme prisforskjeller uten at det gjenspeiler kvaliteten. Eiker Dyreklinikk er garantert den billigste i østlandsområdet.

BC pleier å ha veldig god av-knapp og man kan finne mange som fungerer på kyr. Men jeg anbefaler å kjøpe en ferdig trent i første omgang for å vite om den faktisk fungerer på kyr. Min BC gjeter kuer, men fungerer ikke godt nok till at hun noen gang kunne blitt brukt som eneste hjelpemiddel for å hente kyr på rømmen. Hun er veldig god hjelp for å hente dyr fra beitet inn til melking eller flytte flokken til nye beiter. Å gjete ammekuer er kanskje mer enn man kan forvente av en hund, da ammekuer har et veldig sterkt behov for å beskytte kalvene. På dyresanking om høsten har Amira (bildet) blitt kastet x antall meter i lufta av stangende ammekuer. Jeg har også en aussie som er fin å ha med når vi henter rømte dyr. Men hun duger ikke som gjeterhund - kun som en ekstra hjelper. Derfor: kjøp en ferdig trent gjeterhund som du VET at fungerer. Man lærer enormt mye av å ha ferdigtrente gjeterhunder.

Æsj, ville mye heller hatt valget mellom å betale for ekstra plass eller kunne ha det trangt og ikke betalt for hund. Amira ligger alltid under togsetet så bare hodet sikker frem uansett...

Amira er på sitt beste under løpetida. Mye motor og fart. Det kan bikke over mot frustrasjon under trening, men stort sett er det spesielt gøy å trene henne rundt løpetid. Utenom trening merker jeg ingen store forskjeller, bortsett fra at hun er litt mer intens og litt mer snerpete mot andre hunder.

Etter et par dager forsvinner fra den flekken det er påført. De første dagene er pelsen fettete og stiv der og da er det sikkert greit å unngå at andre hunder slikker det. Har aldri tenkt over at det er noe man må passe på. Jeg plukker ingen flått så lenge expoten har virkning. Har brukt det i alle år og er veldig fornøyd, men skal bestille ravhalsbånd fordi export er veldig dyrt. Det er verdt er forsøk

Du kan prøve å sykle, svømme og gå (gå fort å ta i skikkelig). Det er veldig skålsomt for leddene. Etterhvert som du blir sterkere kan det hende at det går bedre med hopping og løping.

Det krever en hel bok for å svare på alt det der! Boken "Kontakt kontrakt" har jeg hørt at skal være veldig bra. Ellers anbefaler jeg deg å melde på et valpekurs når hundene er blitt omtrent 3 måneder. Da kan du spørre om ting du lurer på undeveis Kan svare kort på det du spør om innledningsvis: - Tissing: valper må ut ofte. Kanskje hver 15. minutt når de er våkne (dette gjelder de første månedene). De må alltid ut etter å ha sovet, spist eller lekt. Når de tisser og bæsjer inne så tar jeg dem ut og tørker opp sølet. Om du tar valpen på "fersken" kan du forte deg å løfte den opp, dytte halen under rumpa og løpe ut slik at valpen kan gjøre seg ferdig ute. Ikke noe nei eller fy, for valpen er ikke istand til å kontrollere det. Du må bare sørge for å gå ut ofte nok. Det kan lett ta et års tid før hunden har full kontroll, men den klarer å holde seg lenger og lenger tid når den blir eldre. - Biting på møbler: Da sier jeg nei med steng stemme og tar bort valpen. Det er skjeldent noe problem hvis du har lovlige lekesaker liggene. F.eks "Kong" eller en tomflaske med litt godis inni og noen andre leker valpen kan få tygge på. - Biting på folk: Til valpen er omtrent 10 uker gammel bryr jeg meg ikke så mye, men sier "AU!" hvis valpen biter for hardt. Grunnen til at jeg godtar en del er fordi jeg vil at valpen skal føle seg tygg på meg. Etterhvert tolererer jeg mindre biting og sier "Nei" og løsner bittet når valpen lekebiter i klær, hender osv. Når valpen er veldig leken må være tålmodig og gi hunden en annen leke. - Belønning: Jeg roser og gir hunden godbiter eller leker. Med små valper belønner jeg først og fremst med godbiter (bittesmå pølsebiter, fiskepudding, ost o.l.). - Stell: Her lærer jeg hunden å ligge på ryggen mellom beina mine. Jeg starter treningen når valpen er søvning. Da kan man legge den på fanget og bare styke og kose på labbene o.l. Etter noen uker med slik trening kan man også klippe en klo eller to av gangen. Poenget er å gjøre hele situasjonen koselig og få hunden til å forbinde det med en del av kosen. - Når valpen kommer hjem er det viktig å ha mye tid til å være sammen med valpen. Valpen modnes mye fra den er 8 uker til 10 uker, men de 2 første ukene der trenger de veldig mange tisseturer og mye selskap. Det eneste som foregår den første uka er sove, kose, spise, tisse og kanskje leke litt.