Cams

Jeg er helt solgt over hvor flott han er. Utrolig fine tegninger.

Så flott han er, han ser ut som et maleri! Elsker blue-merle farge med funky øyne.

Han er helt nydelig! har fått skikkelig sansen for flat's i det siste altså.

Herlig med tegnetråd, dere er superflinke! Jeg driver også med litt tegning, fikk byttet ut en eldgammel Wacom Graphire tablet med en Wacom Intuos4 forrige uke, og nå sitter jeg og venter på inspirasjon og motivasjon. Er så sinnsykt dårlig på det å finne inspirasjonen til å tegne et eller annet, mens i perioder så tegner jeg så mye at hånda blir sliten. D: Kanskje hvis det er så mange som er glad i å tegne på forumet, at vi kanskje kunne hatt en liten inspirasjonsboost-lek? Jeg vet ikke, si, en person sier "tegn en hund som hopper", feks, og den første som poster et bilde har da retten til å si en ny ting man skal tegne? Ville noen vært med på det? Trenger ikke nødvendigvis å være timesvis lange tegninger, en rask sketsj på 10-20 min holder i massevis?

Utrolig vakker!

Takk! Men jeg er ikke helt sikker på at jeg skjønte helt hva du mente med det siste der?

Ja, hun hadde det ikke godt de dagene der. Selv det å tygge hundemat var vondt, fordi det presset sånn i ganen hennes. :/ Jeg spurte veterinæren hvordan noe sånt kunne oppstå, og hun var egentlig ikke helt sikker selv engang. Skumle greier.

Mission accomplished then!

"Han har ryggen til! LA OSS TA'N!" Og så litt bilder fra nå ganske nylig, rundt Januar. Iskalde Januar...brrrr Bråke-Kota. "Nei, Dakota!" "...Hæ?" Alltid like herlig å rope inn hundene, og dette er ansiktet de har idet de løper mot deg.. Korte corgiben + veldig dyp snø = ikke fullt så gøy. Slitsomt, faktisk. Gøy for eierne etterpå når hundene ligger som utslitte slakt etterpå, med andre ord. Montana er nesten så lett at hun kan løpe oppå den harde snøen. "Mooonty!" "..Hæ?" Og så en liten uheldig Kota-pota, som på et veldig mystisk vis klarte å få en infeksjon BAK øyet av ingenting. Bare plutselig en dag syns jeg øyet hennes hadde vokst litt, og det gikk vel kanskje en dag eller to før det så ut som dette her. Aldri sett på makan! Rett på akutten på en fredagskveld og Dakota måtte på antibiotikakur i 3 uker. Det gikk vel ca 1 uke, så var hun helt fin på øyet igjen. Og så er eierne så hyggelige at vi tar bilde av sjuklingen som ser ut som en komplett tulling og poster det på Internett. (stakkars da, hun hadde jo veldig vondt. *kose på vovva*)

Mjau! Haha, corgi-galskap. ^^ Corgi pembroke eller cardigan? Litt mer bildespam! Vi er jo så heldige og bor rett ved en stor åker/slette/halvveis skog her og der hvor de kan få løpe løs med lite forstyrrelser. Så denne bruker vi flittig. Dette var fra i tidlig høst. 2 corgier på eventyr! "Se så teit hun er når hun ruller seg!" lo vi til hverandre. Helt til vi kom bort til dem og fant hva de faktisk rullet seg i.. En død spissmus. -_- Ikke så morsomt da lenger. Korte corgiben + ujevn åker med mye sølepytter i hver nedgang = awesomeness. Montana er fryktelig attpåklatt. Dakota er den som er flink med å hente pinner, og så hekter den lille bolla seg på etter Dakota har apportert tilbake. "Se, så flinke vi er!" Montana smacker seg selv i fjeset med en pinne. Barske-Kota Eneste som betyr noe her i verden er leker og mat. Montana fanger gress som fyker opp i det hun løper av gårde. Lykke er å løpe løs! Og småkrangle litt med innpåsliten lillesøster.

Så mange herlige bilder! Hun er ordentlig søt!

Hihihi, ja, det stemmer nok! xD

Sniffing av tåfis må til når droget ligger i sofaen.. Montana tørr også å nærme seg litt da... "...Hei." Dakota er så kjedelig når hun ikke vil dele leke... Hersketeknikken til Montana. Stirre intenst, så kanskje de føler seg truet tilslutt og gir opp. "Hodet ditt lukter rart, søss." "ligge pent nå, jenter!" "Guri, dette var kjedelig, søss." La oss RULLE over på Dakota istedet! Dakota var sterkt uenig i den avgjørelsen. "hihi, se hva jeg haaar!" Dakota syns det er underlig at jeg liggger paddeflat på gulvet og knipser bilder.. "Skal du ligge paddeflat, så vil jeg også.." Montana derimot, har dødd i sin frelsers armer.

Ikke mynde akkurat, men finnes da et snev av grasiøse bevegelser her også... Eeeller kanskje ikke.. Hund bjeffer i distansen, her må bust reises og hale bustes til! BARSKE-KOTA SLÅR TIL! Tror egentlig det er ganske mange som undervurderer farten til corgier.. Korte bein løper overraskende veldig fort i riktig spurt. Montana syns det er stas å lokke med leker for å se hvem tulling som biter på. Stort sett Dakota. Uskyldige øyne som gjemmer ei rampejente.. Aristo på ferie hos oss, som viser tricolor både foran og bak. Aristo begynner forøvrig å bli en gammel mann, og vil ikke ha så mye lek og moro med jentene å gjøre.. (virket egentlig som han mistet helt flørtelysten da han måtte kastreres i fjor pga kreft.) SJOKKERT! HVA ER DET DU SIER?! Når kurven er opptatt, så bruker vi åte for å lokke den feite bolla ut av kurven.. Montana har en skepsis ovenfor store svarte hunder, og det sitter dypt. Alex var hos oss en helg, og Montana brukte vel ihvertfall en dag på å varme opp til han igjen. Dakota er forøvrig tøs igjen og ligger bare å gulvet og ruller Montana sender Alex et grellt blikk og lurer på når den ekle bikkja drar hjem igjen. Syns dette bildet her egentlig beskriver bra forholdet mellom de tre.

Vi var også helgepass for en uheldig liten drever. Mener å huske at forrige eiere ikke hadde behandlet henne noe spesielt bra, og hun bodde hos søstera til typen til hun klarte å finne et nytt hjem til henne. Hun bor forøvrig nå hos nye eiere som har drever fra før av som driver med jakt, så tror nok hun har det veldig bra nå. Hun fant iallefall fint tonen med våre to frøkner. Sjekk blikket, a, hva i all verden! Man glemmer fort hvor ofte en valp sover og hvor lite som skal til før de er utslitt. Montana venter tålmodig på sin tur med lek til valpen har hvilt. Valpen gruser Montana nedi bakken. o_O Er jo litt morsomt å se hvor mye disse to egentlig likner på hverandre. Wææææ! Ellers, Alex som viser sin overbegeistring over Dakota. Og Montana som får bryne seg på en 9-10 uker gammel Rhodesian Ridgeback valp. Hva skjer under boret da, turtelduer? Var som sagt en periode hvor vi hadde mye rotter, og Blomst og Sprettball var vel kanskje de rottene som jeg stolte mest på rundt hundene. De brydde seg nada om hundene, og jeg husker godt første dagen Montana fikk hilse på Sprettball.. Plukket henne opp i kjeften og bærte rundt på rotta mens hun bare hang der. Og vi må jo ha noen liksom-treningsbilder av vofsene også. Det ser proffere ut enn hva det er, hahaha Men jeg er rimelig sikker på at Montana kunne vært super på lydighet om vi bare trente mer med henne.. prosjekt så snart det blir litt varmere ute.. Ellers er det mye lek og moro, da.. Montana-drahjelp i aksjon Corgi-agility. Man hopper OVER corgier i denne sporten. Vanskeligste graden er med corgier i bevegelse.

Tror ikke hvitt over øyet er veldig ønskelig heller. Er iallefall det inntrykket jeg har fått. Montana egner seg ikke til avl uansett pga dårlige nerver som er arvelig. Og Anette, jeg fant et bilde i samletråden til vofsen din som var veldig likt et jeg har tatt av Dakota. Ellers, her i gården deler vi visst kurv, uansett hvor liten den måtte være.. o_o Eller PC-stolen. Dette trynet er helt uforglemmelig. Ellers, sommeren 2 år tilbake drev vi med flytting. Hundene var redd for å bli glemt i farta, så.. Ellers en tilfeldig dag på besøk hos onkel Alex. Dakota er tøs og går rett på rygg for disse mørke og høye kjekkisene. og så fant hun ut at han var kastrert. For en skuffelse! Alex blir litt ivrig, og gjør sinne bunny-hops fra side til side. Raring.. Alex har også denne vanen med å tvinge andre med i lek. Så hvilket valg har man.. Flott herremann, da.

Blir 23 i Mai.

Ja, corgier skal ikke være hvit over øynene. Hvis noen har noen god forklaring på hvorfor så setter jeg pris på det.

Takk alle sammen! Ruffwear stemmer ja, fine kløver det. Etterfølgelsen med bildespam kommer så fort internetten ikke tar tusen år å laste ned en side.. Blir litt slitsomt med Photobucket da.

Tusen takk! Hm, kløv-merket er jeg litt usikker på, jeg skal titte i dag når jeg kommer hjem. Kjenner til smerten å finne kløv til corgier, vi har vel prøvd ut 2 stk før vi fant denne her som ser ut til å fungere best. Men Montana er litt mindre og mer feminin enn Dakota, så henne har vi ikke funnet noen kløv som passer.

Hihi, ja, jeg så mye likheter mellom Amiga og Dakota. Tispene våres er dog litt rare. Montana har arvet "vettaskremt" genet som tricolor-corgier kan ha, og syns nye hunder er fryktelig skummelt. Innimellom finner hun seg en hund hun vil leke med, men hun er veldig selektiv. Og så har man Dakota som egentlig gir litt beng i andre hunder og finner sin glede i å leke med enten oss eller seg selv så lenge hun har en ball eller leke å bite i. Men så klart, det er verdt et forsøk om du har lyst, hundene våres har godt av å møte litt nye hunder igjen.

Hvem enn som ikke tror at korte bein kan løpe fort, har ikke opplevd Corgi på spurt! Og med dette Snutebilde så sier jeg herved natta, og poster mer en annen dag. Håper dere liker bildene hittil.

Her deler vi seng, tilogmed Victor måtte omsider hjem til sine som kom hjem fra ferie. Det var Mars 2009, og vi skulle opp på fjellet i bryllup. Dakota var jo stor nok til å bo hos et vennepar av oss, men siden Montana fortsatt var et lite frø og trengte mer sosialisering, så dro vi henne med oss på en weekend på Grotli, like ved Geiranger. Hjemme igjen, og etter mye øvelse er teknikken inne. Montana har offisielt blitt Dakotas "drahjelp", kommer litt ann på hvordan man ser på det. Furby-Montana

Dakota og Montana leker forsåvidt veldig godt sammen, og har funnet et visst partnerskap i draleker. Dakota løper og henter, Montana kommer etter og henger seg på og knurrer lekende høylytt. Dette er dog en teknikk de utviklet så fort Montana grodde noen lengre ben. Dakota skal derimot filleriste og vise leken hvem som er sjefen. Vi ble så barnepassere en uke for en nydelig liten chihuahua som "lød" navnet Victor. Et utrolig sjarmtroll! Dakota var derimot ikke helt sikker på hva hun syntes om denne lille herremannen. Montana syns han var fantastisk! Victor hadde nok aldri sett rotter i sitt liv, og syns nok de var utrolig artige. Jeg syns det var artig at det nesten ikke var noen størrelseforskjell på dem. Vi tok med Victor til et av favorittstedene til hundene. Åmmotdammen har mange gode minner bak seg, og vi ser frem til mange nye. Victor visste ikke helt om frossent vann var så fantastisk, da... Men han var dog den eneste som turte å begi seg ut på isen. Montana, som fremdeles den dag i dag ikke setter pris på vann på kropp, syns det var mye mer behagelig å steike seg i solen. Kveldene var det hundekos, og alle hundene måtte jo ligge i samme stol, samtidig som samboer også satt der. Den lille chihuahua'en fant seg fort et hjem i flokken. "Blunka jeg nå??"

Som liten, som stor! Den lille bolla blir litt snerpete, og må settes på plass! Før de så går tom for corgi-batterier og søvnen inntar. Uheldig hodeplassering for Montana sin del, dog... Men ærlig talt da, dere har jo hver deres myke kurv å ligge i. :/ En kompis av oss har en søster som fikk seg en myk liten fluffy spisshund, så vi måtte jo arrangere lekedate. Spisshunden var dog ikke så enig i det i starten. D: Montana titter helt rådvill på oss og lurer på hva i all verden det er hun gjør galt! Den hårete hvite tingen vil jo ikke ha noe med henne å gjøre! Etter litt mer overtalelse, så prøver vi igjen. Så går det mot lek. Tror jeg? For å så bli respektløst dyttet overende i det man prøver å tisse! Den hvite fluffy tingen går jo i ett med snøen! "Det er moro med besøk altså, men det er godt når besøket drar også..." Dakota derimot, syns ungene var noen fordømte masakråker.