Petra

Jo, det tror jeg det ville vært. Om folk hadde kjøpt seg hunder for å bruke dem i en eller annen form for praktisk arbeid, ville nok folk flest ha vært mest fornøyd med en moderat type hund med "bra nok" eksteriør og arbeidsegenskaper. Men folk gjør jo ikke det lenger. De (vi) kjøper hund for å konkurrere, og da er ikke en helt gjennomsnittlig hund som er omtrent like god som alle andre i rasen bra nok lenger, er den vel? En må jo ha en hund som er hakket bedre enn de andre, noe som medfører at konkurrentene også prøver å avle frem bedre hunder, og så har man det gående. Så lenge avlen styres i så stor grad av konkurranseresultater, vil en rase endres til det stadig mer ekstreme uansett.

Man har vel enda ikke funnet ut av den nøyaktige arvegangen, men det antas vel at HD har en såkalt polygen nedarving, dvs at det styres av den samlede effekten av en rekke forskjellige gen. Man kan derfor ikke bruke den vanlige recessiv vs dominant- tankegangen, siden man ikke har den fulle oversikten over alle genene som spiller inn og hvordan de virker sammen. I tillegg kommer miljøpåvirkning inn og roter til bildet enda mer. Uten at jeg har noen videre peiling på slik, så synes jeg det høres litt rart ut at to foreldre med A skal gi et avkom som genetisk sett er E? Da må man vel tenke seg noe slik som at begge foreldrene er heterozygote for alle de involverte genene (hvor da det "friske" allelet dominerer over det "syke" for alle disse genene), og at det stakkars avkommet er uheldig nok til å arve alle de dårlige allelene fra begge foreldrene. Og det høres jo litt drøyt ut? Men kanskje er dette dyret heller genetisk sett noe nærmere en C eller noe slik, og så har miljøet skadet hoftene ytterligere?

Takk for svarene. Her sier du det samme som "alle" andre her inne sier, men som høres veldig rart ut i mine ører. Må bare spørre mens jeg er i gang. Ja, en feit hund trenger mindre energi, og en tynn hund trenger mer energi. Men trenger de nødvendigvis en tilsvarende reduksjon eller økning i alle andre næringsstoffer? Hvis du har en feit hund og slanker den utelukkende ved å kutte i mengden mat, vil den ikke da kunne få for lite vitaminer og mineraler og den slags? Jeg synes det høres mer logisk ut å gi samme mengde (så sant mengden ikke er helt absurd, da) av et mindre energirikt fôr? (eller mosjonere mer selvsagt, men det er ikke poenget akkurat her)

Det er vel det poenget jeg har uthevet her jeg forsøkte å argumentere mot i stad. For hvis det er sånn at det er relativt greit å finne en god malle, mens det krever mye mer detektivarbeid og en god slump flaks å finne en like god langhårsbelger, schäfer, bc, kelpie, retriever osv, hvorfor reflekteres ikke dette i resultatlistene i større grad? Jeg vil jo tippe at de menneskene som ligger på toppen år etter år har mer enn nok kunnskap og ambisjoner til at de kunne hatt en malle, hvis det nå er det som skal til? Men det kan jo forsåvidt ha noe med antallet mallekull å gjøre også, for alt jeg vet.

Enig i det, men det har vel ikke bare vært snakk om tjenestehund?

Nå går jeg litt OT som vanlig... Men denne og et par andre tråder gir jo et visst inntrykk av at om man har store ambisjoner og virkelig vil satse, så burde man absolutt ha malle. Velger du en annen rase så kan du jo ha flaks og få en Cane, men det er vel omtrent som å vinne i lotto. Vel, hvis det er sant så burde jo mallen dominere resultatlistene i alt som er av greiner, sant? Kanskje med unntak av elgjakt, da :-) Men i nøyaktig hvilke sporter er det slik? I agility vat jeg om et par stykker som går med malle, resten har stort sett border collie eller en av de andre mindre hard core rasene. Lydighetslandslaget de siste årene har vel stort sett bestått av bc og en og annen jaktgolden. I nm i bruks i 2011 deltok det 15 hunder i hver gren, hvorav to maller i spor og ingen i rundering (eller om det var omvendt). Resten var bc, kelpie, langhårdbelger, schæfer, retrievere og den slags. Jeg fant også et resultat for NM(?) i IPO hvor ingen av de tre på pallen i IPO3 var maller. Så hvor har denne malle-hypen kommet fra?

For en stund siden hadde jeg en tråd her hvor jeg spurte på vegne av søsteren min om hun kunne fôre en liten og lubben hund på Vom og Hundemat. Alle svarte at det går bra, så etter litt om og men bestemte hun seg for å prøve. Jeg tenkte jeg kunne gjøre et forsøk jeg også, siden alle skryter så fælt av det :-) Men vi er litt usikre på hvordan man best kan gjøre det. Hennes hund er jo lubben i utgangspunktet, og mine bør heller ikke legge på seg så veldig mye. Kan vi ta utgangspunkt i den tommelfingerregelen om 2% av kroppsvekt, eller er det mest beregnet på trekkhunder og andre veldig aktive hunder? Ser mange blander v&h med tørrfôr, bør man gjøre det? Og i hvilket blandingsforhold? Hvilke typer bruker dere, og tilsetter dere noe? Det står at om man fullfôrer med nr 33 og den litt magrere med kylling så bør man tilsette fiskeolje eller noe slik i tillegg. Den varianten med laks (nr 25?) kan gis som en er, men er da noe fetere. Hvis man uansett må tilsette olje så kan man kanskje like godt bruke nr 25, eller? Eller er denne såpass mye fetere at mengden hunden kan spise blir helt latterlig liten? Skal hilse fra søsteren min og takke for all den gode hjelpen :-)

Ok, så dere mener å kunne lese hunden, altså. Da var det bare at jeg la mer i ordet samarbeid enn det det egentlig er ment, jeg trodde kanskje dere mente at man skulle hjelpe hunden mer i blodspor enn man gkør i menneskespor :-)

Jeg får ikke helt tak på hva som menes med samarbeid, jeg... Merker jeg er vant til å bare ta godt tak i lina og henge på :-) Ordet samarbeid tolker jeg dithen at hunden også skal få info fra meg, og det skjønner jeg ikke helt. Hunden skal da kunne gå sporet uten hjelp fra meg?

Tusen takk for svarene! Jaktlykke, du skriver at en hund kan gå mot 1. premie, mens føreren går mot stryk. kan du utdype hva slags ting føreren kan gjøre galt? jeg skjønner jo det helt opplagte, som at hunden går spor og føreren drar den av, eller føreren lar hunden få følge noe som opplagt er et kryssende spor. Men hvilke andre ting er det dere ser etter?

Kan jeg spørre om hvor godt hunden må jobbe for å oppnå førstepremie med HP? Jeg er har trent noe NBF bruks og har en slags ide om at blodspor må være så himla lett i forhold - kun ett spor som ikke er spesielt langt (om enn gammelt), ingen andre øvelser, ingen klasser, bare det ene sporet liksom :-) Jeg skjønner at jeg tar feil her, ellers ville jo alle bikkjer i hele landet vært championer, liksom :-) Så da må vel bedømmingen være ekstrem streng, da eller? Hvor vanskelig er det egentlig å gå et bra blodspor?

Oi, kanskje lese tråden skikkelig før man svarer.... Ser nå at susanne har forklart alt mye bedre på en brøkdel av plassen. Ja, ja, lar det stå siden det tok en evighet å skrive på den hersens mobilen.

(tilgi meg om dette innlegget blir litt for mye teskje, jeg valgte å gå ut fra at du ikke har noen kjennskap til systemet i det hele tatt) Litt flisespikking kanskje, men siden du trenger å være klar til å gå inn i ringen med ferdigbørstet hund osv når klassen din ropes opp, så er det greit å vite hvilken rekkefølge klassene bedømmes i. Du bør helst ikke bare sitte og sløve på stolen din for så å måtte finne frem katalognr og bånd og alt når du ropes opp, liksom :-) Det første som skjer i kvalitetsklassen er at dere stiller opp i nr-rekkefølge, og så tar gjerne dommeren en kjapp titt på hver hund før dere blir bedt om å løpe en runde eller to alle sammen. Deretter går dommeren over hver enkelt hund. Du får da beskjed om når du skal løpe og når du skal stille opp foran dommeren. På min forrige rase var det vanlig at de andre hundene ble stående i ringen mens de ventet på tur, men på nåværende rase går folk ut av ringen igjen. Sånn ca når dommeren dikterer kritikk for hunden før deg kan du stille opp din hund på anvist plass. Får du rød sløyfe (excellent) skal du helt sikkert videre til konkurranseklassen. Så er det vel kommet noen nye regler om at det er færre enn 4(?) hunder med rødt, skal også de med blått inn igjen slik at man kan fylle opp de fire første plassene. Her konkurrerer man altså mot de andre gode hundene i samme klasse. Vinneren får rødt, nr to blått, osv. Dommeren kan, om han vil, gi ck (rosa sløyfe) til en eller flere av hundene. Alle som får ck i de ulike klassene skal inn å konkurrere mot hverandre i beste hannhund- eller tispeklasse. Beste hannhundklasse går forøvrig rett etter at alle hannhundklassene er ferdig, altså før første tispeklasse. Vinneren i beste hannhund får vel enda en rødsløyfe om jeg ikke husker feil, samt evt cert/cacib. Så må han vente helt til alle tispene er ferdig før han stiller mot beste tispe i konkurransen om bir og bim. Vinneren herfra går videre til gruppa, og vinneren av gruppa går til bis-finalen. Puh, har jeg husket alt nå, tro? Hva som er bra er det vel bare du som kan avgjøre :-) Om jeg ikke husker feil, tilsvarer vel en blå nå omtrent det samme som en "dårlig" rød før i tida, så det er jo ikke så dårlig som en blå i gamledager. Blå sløyfe betyr jo også at hunden er " very good". For de fleste arbeidschampionater holder det vel med en gul (good) også, hvis du skulle satse mot noe slik.

Det der synes jeg hørtes veldig worst case-scenario ut. Ene hunden min har hatt MANGE kuler, og vi har ALDRI gått igjennom hele den regla der. I 99,9% av tilfellene har det holdt at veterinæren har kjent på kulen og konstatert at det kjennes ut som en fettkul. Et par kuler har blitt fjernet, men da har det aldri vært snakk om å ta røntgen og bla bla bla i tillegg. Jeg kjenner meg derfor ikke igjen i svarene du har fått. Hvor sitter kulen, og hvordan kjennes den ut? Det jeg har lært, er at hvis den sitter i huden, tydelig avgrenset fra vevet under, og du tydelig kjenner grensa mellom kulen og vevet rundt, så er det høyst sannsynlig bare en helt ufarlig fettkul. Du skal kunne ta rundt den, på en måte. Men hvis den virker mer utflytende eller det virker som om den sitter fast i noe annet enn huden kan det være noe verre.

Takk for svar. Jeg har pleid å komme i god tid før vi skal inn i ringen, men ikke gått noe særlig rundt. Kan prøve å gå litt mer rundt neste gang for å sjekke om det hjelper. Det blir jo også lettere å få til nå som utesesongen starter og man slipper å albue seg vei inne i en trang hall.

Tusen takk for alle svarene. Ser at jeg burde presisert et par ting i startinnlegget mitt. Hunden har såvidt jeg vet normalt halefeste, i hvert fall har det ikke stått noe om det i kritikkene. Dessverre har han heller ikke glad hale, det kunne jeg absolutt ha levd med :-) Det virker mer som om han skal tøffe seg litt for de andre hannene i ringen, sånn at det blir mer "se hvor stor og sterk jeg er"-hale. Han virker trygg både i ringen og ellers, men han er i en alder hvor det nok er gøy å måle krefter med de andre jyplingene i ringen. Kan det funke å trene mer lydighet for å få enda mer fokus på meg, evt trene ting som øker selvtilliten? Eller er det bedre å følge rådene fra Caroline om å skille på utstilling vs andre settinger osv?

Kjenner jeg er skikkelig nysgjerrig på hvorfor noen har følt det nødvendig å sensurere navnet på en oppdiktet figur fra Harry Potter? Er det andre film- eller romanfigurer som blir sensurert også?

Den ene hunden min går med halen rett opp i utstillingsringen, noe som er veldig uønsket på den rasen. Alle tipsene jeg har hørt om går ut på å "jekke ned" bikkja, med alt fra et strengt kremt og napp i båndet, til å gi den en skikkelig rapp over halen. Jeg føler ikke helt for å "jekke ned" hunden min på noe vis, da jeg synes han trenger mer selvtillit og ikke mindre. Er heller ikke så dreven innen klikkertrening at jeg greier å shape inn noe såpass abstrakt som korrekt haleføring. Noen tips?

Beklager om jeg kupper tråden din etter at du har bestemt deg, Vivere, men jeg lurer litt på hvorfor folk synes ipad er så brukervennlig? Jeg irriterer meg skikkelig over at jeg ikke får sett nett-tv og en del andre ting som krever flash, og enda verre, at jeg ikke kan bruke nettbanken siden ipad'en ikke støtter java. Mulig det går an å omgås dette på noe vis som jeg ikke kjenner til, men jeg synes ikke den kan kalles brukervennlig når man ikke uten videre kan bruke helt vanlige funksjoner. (Men nå har jeg ikke prøvd de andre brettene da, kanskje de er enda mindre brukervennlige på andre områder)

Takk for hjelpen, Powers! Merkelig system britene har, forresten. Poengene går helt opp til 53 per hofte, og allikevel blir alt fra 18 og oppover stuet sammen i en bolk. Og den bolken heter moderate, mens det ikke finnes noe begrep for severe. Det betyr at en hund med 53 på begge hofter bare har moderat HD

Jeg vurderer å kjøpe en tispevalp fra England, og prøver å forstå foreldrenes HD-statuser. Da jeg søkte på faren på kennelklubben sin side fant jeg noe som heter BVA/KC Hip Dysplacia Scheme. I følge dette ble resultatet 6/6=12. Videre står det: "The hip score is the sum of the points awarded for each of nine aspects of the X-rays of both hip joints. The minimum hip score is 0 and the maximum is 106 (53 for each hip). The lower the score the less the degree of hip dysplasia present. An average (or mean) score is calculated for all breeds scored under the scheme and advice for breeders is to use only breeding stock with scores well below the breed mean score." Så for å kunne tolke om 12 er et bra eller dårlig tall må man sammenligne med en gjennomsnittsscore for alle raser, men hvor i alle dager finner jeg den hen?

Jeg satt akkurat og tittet gjennom gamle numre av Hundesport, og kom over rasepresentasjonen av shetland sheepdog, skrevet av raseklubben. Under overskriften "helse" fant jeg følgende setning: "Vi anser ikke HD som et stort problem, men vi kan ikke nekte for at det finnes." Nå går det riktignok ikke frem av teksten om de med HD mener at det finnes hunder med "stygge bokstaver" i Dogweb, men som kanskje ikke plages av det, eller om de mener at det finnes hunder som faktisk plages av HD'en sin. Men i og med at de faktisk nevner det under helseseksjonen uten å prøve å bagatellisere det med den derre "små hunder plages ikke", så tolker jeg det dithen at det faktisk finnes sheltier som plages av HD. Og hvis sheltiene plages av det så kan vel andre raser plages også? Ikke misforstå, jeg mener ikke at man skal teste for alt mellom himmel og jord. Jeg ville aldri drømt om å teste for en sykdom som bare er kjent i en eneste rase som overhodet ikke er beslektet med mine, liksom. Men feilutvikling av hofte- og albueledd ser ut til å forekomme i bortimot alle raser, og da synes ikke jeg det er så dumt å teste for det.

Jeg har aldri helt skjønt det argumentet om at små hunder er mindre plaget av HD enn store. På en liten hund er vel skjelettet tilsvarende lite og lett, og dermed burde det vel bli belastet omtrent like mye som for en større hund med samme kroppsbygning? Den ene rasen min er en sånn typisk liten rase som de færreste gidder å røntge, men statistikkene viser at av de få som er røntget er det forholdsvis mange som har middels eller sterk grad, mange som er fri, men veldig få med svak grad (husker ikke de eksakte tallene). Man kan jo spekulere litt rundt disse tallene - er det slik at de som røntger hundene sine er de som enten er ganske sikre på å få et godt resultat, eller røntger fordi hunden viser tegn på at noe er galt? Eller er tallene representative for populasjonen som helhet? I så fall, er det gunstig at det er såpass mange dyr med D og E-hofter? Hva om disse ikke røntges og så får stor betydning i avlen? Kanskje parres med hverandre? På et eller annet tidspunkt må en vel ha fått samlet såpass mange dårlige gener i ett og samme dyr at det blir problemer av det, skulle en tro.

Takk for svarene. Er det noen som vet sånn ca hvor stor forskjell det er i kaloriinnhold i v&h kontra tørrfor?

Min søster har en liten blandingshund på ca 3 år og 10 kg. Hunden er relativt lubben til tross for at den får greit med mosjon og en ganske liten mengde lightfôr (tørrfôr). Årsaken kan nok være at hun trener en del lydighet med ham, og må belønne med godbiter siden han ikke vil leke. Uansett, hun har litt dårlig samvittighet fordi hun fôrer ham med tørrfôr og ikke V&H eller annet våtfôr, siden "alle" skryter sånn av dette. Jeg for min del har alltid sett på V&H som fôr for veldig aktive hunder a la trekkhunder, så jeg innbiller meg at hunden vil bli enda rundere om hun går over til V&H? Det er litt begrenset hvor lite fôr hun vil gi ham også, han får veldig lite som det er og hun vil ikke gi ham enda mindre. Hun lurer også på hvor praktisk mulig det er å fôre en så liten hund på V&H? Hun må jo være veldig nøye med å få delt den opp i akkurat passe store (små ) biter, og det er vel ikke så lett å få til med en øks, akkurat :-) Hva tror dere, kan det fungere å gi denne hunden våtfôr, eller bør hun holde seg til tørrfôr?