Bikipile

Jeg tenker på å kanskje melde på Lexi der, valpeshow ...Og kanskje Pippi.... Hun trenger treninga Jeg er jo "jaktenke" på den tiden, men må finne barnevakt til veslekar før jeg melder på...

Takk Jeg hadde kjempefordommer mot gråhunder før jeg flyttet i lag med gubben og Peik. I mitt hode var de gneldrete små hissigpropper, men de er jo akkurat helt motsatt. Rolige inne, akkurat passe småhyperaktive ute, og bare verdens snilleste og mest kosete hunder Og de stikker ikke til skogs med en gang de kommer seg løs, våres går løse på gården her hele tiden Men med en gang de får peileren rundt halsen vet de jo hva de skal, og da forsvinner de

Varsler når de finner dyra fysisk. I uttaket pleier Birk å komme med en lyd som nesten høres ut som et hyl, ikke vanskelig å vite hva han har funnet da Ja, jeg hadde klump i halsen hver gang de var på jakt før! Hatet at de var borte. Gubben ble så lei av meg til slutt og ga meg streng beskjed om at hvis jeg ikke skjerpet meg fikk jeg ikke være med Jeg har roet meg etterhvert, og vet at hundene kommer tilbake, tror det er en treningssak. Jeg kunne ihvertfall aldri funnet på å nekte hundene å være med selv om jeg er redd for dem. Dette er det de elsker å jobbe med, og den gleden jeg ser i skogen når de suser forbi gjør at jeg blir tryggere også

Ja, de jobber på egenhånd En vanlig søkrunde hos Birk og Kiri er på ca 10 - 15 min. Finner de noe på den runden er de borte lengre. De varsler når de har funnet dyr. Peiler er morro! Veldig interessant å se hvor de har vært i løpet av dagen, og hvor langt de har løpt. Et nyttig verktøy, og vi er nøye på å bruke det riktig. En del hunder lærer seg nå faktisk ikke å komme tilbake igjen, pga eierene henter dem der de ser de er på peileren. Vi lar alltid hundene finne tilbake selv, selv om det til tidere kan ta mange timer (Peik har vært borte en natt). Tusen takk

Noen jaktbilder - ikke med dyr ennå da - må til Birk og Kiri ble borte en god stund, og viste tydelig at det hadde vært dyr i nærheten. Svært ivrige, og en liten stund var jeg redd for at de skulle legge på svøm over ei elv som er ganske stor for tiden pga alt regnværet, men de snudde heldigvis. Pippi er med valpene ut om kvelden. Kiri i full fres! Birk

Pippi fikk VG i går, halen datt ned i ringen og den skulle ikke opp igjen - selv når hun løp. Men det gjør ingen verdens ting, for jeg fikk så mye skryt av dommeren. Han likte henne så godt, men kunne ikke gi noe bedre pga halen, og det forstår jeg veldig godt! Men hadde hun hatt halen oppe hadde hun fått exc og antakeligvis mer. Dette sa han høyt i ringen, og jeg ble bare kjempefornøyd Kiri (ikke min Kiri, men hun som vant certet) er ei veldig pen frøken og fortjente virkelig certet denne gangen. Vi må bare få opp selvtilliten til Pippi, så blir nok vi en farlig konkurrent ja Utrolig koselig dommer - syntes han var rettferdig og streng - og sånt liker jeg Edit: Gratulerer til alle fornøyde

Woho

Jeg håper hun tenker på den måten da

Da håper vi på det Og ikke vær redd for å sitte på med meg selv om du ikke kjenner meg altså, jeg tror jeg er ganske så snill og grei

Hehe, hun syns sikkert kjempesynd på lille søte Pippi som blir dratt med både hit og dit etter at jeg overtok henne Hun kan da være med for det om - jeg har plass til en til jeg

Takk for svar Da må jeg bare få purret litt på eierskiftet, stas at hun står i mitt navn da. Stakkars Tonje, er vel i valpetåke hun for tiden

Ok, da tar kamikaze juniorvinnertittelen, og Pippi certet Ja, jeg er helt med på en tur til Sverige jeg altså! Kan prates litt mer når det nærmer seg Men (jeg tar jo helt av med en gang) - hvordan gjør jeg det for å få meldt på Pippi? Må jeg sende noen papirer til SKK?

Lyst på litt konkurranse? Jeg har bil og plass til mange hunder

Jeg kommer Lexi skal få prøvd seg på valpeshow (litt usikker på om det blir debuten, kan hende vi slenger oss på noen før det også), og kanskje jeg tar med en rød fare eller to

Jeg har ikke noe erfaring på dette området, men må si at kanskje 2ne har noen gode poenger. Eldste elgbikkja (Peik) vår fikk noen skikkelige rare fakter når vi fikk Birk ( som var den første hunden i huset etter Peik). Han kunne finne på å stå (på to, siden jeg holdt han i bånd) og kjefte og flekke tenner til biler vi møtte når Birk var liten valp, dette gikk over når Birk ble gammel nok (rundt året). Det var tydelig at Peik skulle passe på Birk på tur.

Og nå oppdaget jeg plutselig hva det er med den datoen. Elgjakta starter Regner med at jeg da er aleine hele dagen med Steinar (jeg er bare med på jakt når vi har barnepasser), så da blir sannsynligheten større for at jeg kommer. Bedre å kjøre på tur enn å sitte aleine en hel dag Regner da med at Pippi og Lexi blir med som heiagjeng også (Birk har jo "bakvakt" og kan ikke dra noen steder i elgjakta, og Kiri har en tendens til å være noe megget mot andre).

Jeg har veldig lyst til å komme og være heiagjeng, men må se ann litt. Veldig mye farting for tida

Og hvis ikke Sandra trenger hjelp, kan det jo hende jeg trenger hjelp med shibaer også Og Sandra: kult navn

Mine er med av og til på jobb, gjerne hvis de ikke er i form og jeg vil følge med på hvordan det går med dem. Valpene har fått vært med hver dag når de er små. Jeg har eget kontor, og hundene ligger i senga under pulten. Men jeg tror hundene trives best hjemme. Jeg har en stor gjeng med hunder, og hundene er sånn sett aldri alene

Haha, jeg begynte faktisk nå å planlegge om jeg skulle prioritere gråbikkjer eller shibaer (i oppdretterklasse), men hallloooooo - de første kullene har jo ikke kommet ennå (selv om jeg har noen planer på begge rasene)... Snakk om å begynne å planlegge litt for tidlig Men en ting er sikkert, jeg SKAL stille ihvertfall en Rovekrullens hund

Huff, så trist tråd. Jeg er også enig med JeanetteH. Jeg og gubben prater en del om det, siden gamlefar er 12 år, og vi tenker ganske likt. Den dagen vi ser at Peik ikke er Peik lengre, må vi være så pass tøffe at vi sier at nok er nok. Han er fortsatt i flott form, glad og fornøyd, og en skikkelig go'gutt, men merker at det går gradvis nedover med han også. Han sover en god del, og er til tider litt stiv og støl. Jeg må si at jeg gruer meg til jakta i høst, for da vil han bli holdt en del hjemme, og da vil han deppe en del. At han antakeligvis ikke lever neste høst er noe vi er veldig klar over... Du kjenner hunden din best, og vet når nok er nok, men det er en tung avgjørelse å ta.

Hehe, ja kanskje det, en siste utstilling må han jo tåle Får bruke de neste årene på å forberede han til den utstillinga

Woho, dette må jeg jo få med meg. Lexi er da 4 Og kanskje det finnes noen Pippibarn på den tiden som jeg kan stille!

Min tante hadde akita når jeg var liten. Han gjorde et stort inntrykk på meg, og jeg drømte om en dag å få min egen. Da jeg ble "stor", og kunne endelig få meg en hund, var det akita som var planen. Men en såpass stor hund, med det berømte temperamentet, gjorde at jeg tenkte at kanskje ikke det var beste rasen å starte med. Så da skaffet jeg meg "mini-akita" (shiba) i steden for, og jeg har ikke angret et sekund jeg har ikke gitt opp drømmen om en akita, men det blir en del år til tenker jeg