Sprettballen

Takk! Det skal jeg sjekke ut. Har ikke kommet på å se etter det der

Jeg har lyst til å sy hundeleker med strikk, men jeg finner ikke tubular nylon webbing (vet ikke hva det heter på norsk). Noen som har peiling på hvor man kan bestille fra uten å måtte betale en fot og en arm i frakt? Evt. noen her inne som har i større kvanta som kunne tenkt seg å solgt meg noen meter? Bredde ca. 2,5 cm, gjerne i flere farger.

Så kjekt å høre! Jeg synes det er kjekt å vise hvordan vi trener, og ikke bare legge ut ferdig resultat Ja, jeg synes det er kjempeviktig at de kan oppføre seg fint rundt andre. Spesielt siden vi bor i et veldig hundetett område og ofte treffer mye andre løse hunder når vi går tur. Det nærmeste fristedet vi har for hund er en skog, og der går vi mye. Der kan de være løse hele året. Så for å bruke den må de oppføre seg. Jeg er av den oppfatning at mye av det Cyan holder på med er ren unghundoppførsel, men jeg tror også at hvis hun får styre sitt eget løp, så vil hun lære at det er en måte å håndtere diverse situasjoner på. Det ønsker jeg ikke. I tillegg er schäfer en rase som mange er redd. Jeg ønsker hun skal framstå som en fin representant for rasen. Det er også sånn at Cyan er STOR og selv om hun ikke er sint eller farlig, så kan hun likevel skremme andre hunder og det synes jeg ikke er greit.

Ja, hun ble veldig stor. Sånn for rasen sin del er jo ikke det et ønske scenario. Det skal jo ikke være en svær hund, men noen ganger blir det sånn. Får liksom ikke gjort så mye med det, og hun er ikke avlet stor med vilje og da synes jeg det er mer greit. Hun passer i utgangspunktet bra til meg da, siden jeg er så lang. Så hun ser ganske normalstor ut ved siden av meg ? Nemi var egentlig ikke så liten, hun var bare veldig smal. Så mer ut som en malle i kroppen. Hun var 28 kg og 57-58 i manken, så godt innenfor standard.

Kondolerer så mye! Så forferdelig trist ?

Jeg har to ganger avlivet en hund som den gjenværende hadde vokst opp med som valp. Begge de gjenværende var unghund/unge voksne når den eldste ble avlivet. Begge gangene fikk hundene være med inn til dyrlegen når hunden skulle avlives. De var borte å lukta på den andre hunden og virka som de forsto at den var borte. Ikke noe leting eller sørging i etterkant. Det eneste jeg merka var at Blitz, whippet syntes det var vanskelig å være alene hjemme etter at hun mista Nemi. Jeg skulle til å begynne på bacheloroppgaven like etterpå, og da henta jeg også hjem ny valp. Så når de skulle begynne å være alene igjen gikk det veldig fint.

Tiden går og Cyan vokser til. Hun har vist seg å bli en stoooor jente! For etpar uker siden viste vekta 34,3 kg og tommestokken målte 65 cm mankehøyde ? Jeg bestilte meg i utgangspunktet en liten schäfer, men noen ganger slår genene salto ? Ikke for det, størrelse spiller liten rolle når pakka totalt er så bra Det merkes at hun begynner å bli eldre. Treningskonsentrasjonen blir bedre og ny læring går fortere. Vi har mindre frustrasjon på trening og det virker som jeg har funnet riktig måte å trene henne på. Lydigheten ute sitter bedre og bedre, selv om det fortsatt er antydning til litt impulsiv unghundgreier. Her om dagen prøvde jeg meg på en tur løs med henne og Oscar for første gang. Hun har ikke gått løs med noen av de tre andre hundene siden hun var 3 måneder. Dette fordi hun fort ble stor og fant ut at siden hun hadde størrelsen var det ikke så viktig å høre etter når hun ble snakket til av de voksne hundene. Hun overkjørte de og gikk i jakt på løpende whippeter. Det er ikke noe kjekt å bli overkjørt av en hund som er så mye større enn seg selv. Så fram til da har jeg gått doble turer med henne og de andre. Vi har jobbet masse med hverdagslydighet og kontroll slik at de små voksne skal slippe å måtte "oppdra" den svære valpen. I tillegg er Cyan en temperamentsfull hund, så jeg vil ikke ta noen sjanser på at det blir ugrei stemning mellom spesielt jentene i flokken. Vi treffer ofte andre hunder på tur når vi går i skogen, og noen ganger er det bare full klaff. Så da setter vi av tid til litt herjing før vi går videre. Det kjekkeste er større hunder som liker samme type lek som henne. Typisk unge hann-flater eller hann- schäfere. Hun har ikke noe problemer med tisper, men hannhundene er ofte litt mer brautete og lekne, akkurat som Cyan liker. Turen med Oscar gikk veldig bra. Cyan prøvde å gå i jakt på han etpar ganger, men jeg fikk stoppet det kjapt alle gangene. Jeg lar henne også få bære på ball når de går sammen. Det samme får hun om vi treffer litt usikre hunder eller veldig små hunder. Hun er litt roligere når hun har ball i munnen. For å trene Cyan på å være grei med andre, dvs. ikke være bøllefrø og oppføre seg pent, har vi noen få hundevenner som hun får gå tur sammen med og "øve" seg på. Blant annet RRen Hugo. Han er en bedagelig type og lar seg ikke så lett vippe av pinnen. I tillegg er han "kjedelig" og stor. Perfekt turkompis for en stor liten dust Jeg har alltid syntes at Hugo er svæær, så vi ble litt sjokkerte når vi fant ut at Cyan nesten er like stor som han! Cyan er ikke bare dust da. Hun kan hilse fint på de fleste hunder, det er mer når hun er i herjehumør at det kan gå en kule varmt. Her hilser hun på en chihuahua som hadde vært litt uheldig i møte med en annen hund og var litt redd. Den ba Cyan om å trekke seg unna hvis hun lukta for lenge, og da gikk Cyan unna. Ikke noe stress. I beste vestlandsånd er det mye regn og gjørme i skogen for tiden. Så gode turklær på whipsene og en runde innom dusjen på vei hjem har blitt en ganske vanlig seanse. Cyan synes ikke dusj er det kjekkeste i verden, men har akseptert defeat. Når hun gjetes inn på badet går hun og stiller seg opp i dusjen for å bli fortest mulig ferdig Ellers har vi fått trent litt da. Det som står på agendaen for tiden er løpe rundt noe, utgangsstilling/bakpartskontroll, hopp-stå, apport og selvkontroll rundt leke. Samt opprettholde den gode slippen vi har fått. Her er noen filmsnutter Løpe rundt: Vi skulle egentlig trene på utgangsstilling, men det hadde ikke Cyan så lyst til den dagen ? Man må jo bare flire, hva annet kan man gjøre? Og en økt med hopp-stå. Helst skulle jeg hatt inn en avstandsbelønning bak henne, men Cyan er av den oppfatning av at man ikke kan snu ryggen til noe kult, så det får vi jobbe med separat.

Nei, fløyta er sånn nødinnkalling. Jeg roper på de også, da får de bare godbiter. Så bruker jeg fløyta når det er skikkelig vanskelig. En god fløyteinnkalling har virkelig redda nervene mine med en unghund som kan være litt bølle med andre hunder, og som tidvis har skrudd av ørene. Fløyta har alltid virka, så det har vært en liten støtte. Jeg VET at jeg får henne inn. Det er såklart en greie med å huske å ta med fløyta, men jeg har rett og slett gått til innkjøp av mange. Har fløyte hengende på de fleste turjakkene mine, henger den da i glidelåsen på jakken. For de som bruker samme bånd hver gang, kan du henge den på båndet. I tillegg har jeg fløyter liggende i godbitveska og treningsbelte. Jeg har også en krisefløyte som henger på nøkkelknippet, for det er med 99% av alle turene jeg går.

Jeg har hatt god effekt med å trene innkalling som har fungert på jakt. Har kalt inn fra både rådyr og kaninjakt (er et område her som det går mye "ville" kaniner). Det du trenger er en fløyte (bærer langt og når bedre inn til hunden enn stemmen når de er i jaktmodus) og en belønning som hunden elsker. Helst kampleke hvis den leker, men hvis ikke kan noe skikkelig god mat også fungere. F.eks. disse porsjonspakkene med leverpostei. Viktig at om du bruker mat, så får hunden det KUN på innkalling. Læres inn hjemme i hagen eller i bånd på tur i et rolig miljø. Blås i fløyta og presenter belønningen umiddelbart. Gjør dette noen ganger. La det gå mist en halvtime mellom hver gang du blåser og belønner og kjør etpar repetisjoner til dagen. I starten bryr du deg ikke noe om om hunden reagerer, den må først lære seg lyden og hva den betyr. Poenget er å automatisere innkallingen slik at hunden ikke tenker, men bare snur. Derfor skal du ikke blåse ofte. Kjør noen sånne repetisjoner til du ser at hunden tar koblingen. F.eks. at du blåser og hunden snur seg forventningsfullt mot deg. Ta med deg fløyta på tur. Blås fortsatt i enkle miljøer. Kjør en inntreningsperiode på ca 2 uker, der du trener etpar ganger daglig. Etter det kan du prøve å bruke den i litt mer krevende situasjoner. Ikke blås i fløyta med mindre du har superbelønningen. Dette er dog mest effektivt på hunder som ikke har erfaring med å jakte, men det skader ikke å prøve uansett tenker jeg. Vi har en dsg her hjemme som vi ikke greier å få en bra innkalling på. Han har for mye jaktinstinkt og for liten motivasjon til belønninger, verken mat eller leke dessverre. Så det er ikke sikkert det går. Men det er som sagt verdt et forsøk!

Jeg har en tispe jeg valgte å kastrere. Hun virket rett og slett deprimert under og etter løpetid. Hun ville ikke leke, ikke løpe. Bare tusla rundt som om hun var ti år. I tillegg slet jeg med at andre hannhunder var ekstremt på henne hele året, som om hun hadde løpetid. Hun hadde også innbilt svangerskap med melk i pattene etter hver løpetid. Hun ble kastrert, alt forløp fint og i ettertid har hun fått en ny ungdom og hannhunder bryr seg ikke om henne lenger. Hun fikk forøvrig galastop etter siste ordinære løpetid pga. innbilt. Førte til at hun fikk 3 tette løpetider etter hverandre i etterkant. Måtte utsette kastreringen 3 ganger pga det RED: ang. endringer i ettertid utenom humøret: ikke noe vektøkning, får samme mengde mat som før, både hun og den andre whippeten min får høyenergi fôr. Dette er en whippet, så hun er jo korthåret, så ingen pelsendringer.

Jeg fikk symaskin til jul og driver og lærer meg å sy halsbånd Det er litt frustrerende når jeg og symaskinen krangler, og jeg ikke vet hvorfor, men vi blir visst enige til slutt. Uten at jeg helt kan sette fingeren på hva vi har gjort for å bli enige. Det kjekke er at læringskurven er bratt, og det blir stadig bedre for hver gang!

Ja, er det ikke typisk? *ler* Ja, hvis jeg skal holde på i dette tempoet kommer dyra her til å vasse i halsbånd, så må nok utvide horisonten litt etter hvert!

Her har det egentlig ikke skjedd så veldig mye spennende i det siste. Men med fire hunder i hus er det alltid _noe_. Forrige uke, et år og to dager etter forrige tur på veterinærvakta for Happy sin del, var det på'an igjen. Vi hadde kommet hjem fra tur, jeg hadde kasta i meg noe mat og skulle si natta til dyra før jeg la meg nedpå etpar timer før nattevakt. Den gang ei. Jeg ser på Happy at det ene øyet ikke åpner seg skikkelig. Hun er rød og hoven. Ringer til dyrlegen med en gang. Klokka er ti på seks på kvelden og de har åpent til kl. 19. Kanskje jeg rekker det på vanlig åpningstid? Men nei, de har ikke ledig tid og må kalle inn vakthavende. Øyeskader tuller man ikke med, så det bar avgårde til vakta med ulykkesfuglen. Vi får heldigvis en kvinnelig veterinær. Happy er usikker på fremmede og menn er verst. Med mye ros og kontinuerlig fôring av baconost får veterinæren undersøkt øyet på en noe uvillig hund. Det er en rift på hornhinnen. Vi får med oss antibiotikasalve, en annen type øyedråpe som skal gjøre at det gror fortere og tre dager med onsior. Kontroll tre dager senere. Hun skal dryppes tre ganger om dagen. Når vi da kommer hjem fra veterinær er det bare å snu i døra for å komme seg på jobb. Etter tre dager med drypping er vi på kontroll igjen. Jeg takker høyere makter. Såret på øyet har grodd, det var tydeligvis ikke spesielt dypt og Happy er friskmeldt ❤️ Ellers har vi begynt å jobbe mer med lydighetsøvelser med Cyan. Trening på tilbakekomst av leke osv. går veldig bra og vi har en fin progresjon her. Siden vi har lagt så mye tid og energi i denne treningen har vi ikke kommet så langt på selve lydighetsmomentene, men hun er bare 10,5 måned, så dårlig tid har vi ikke! Det vi trener på for tiden er klossen (utgangsstilling og fri ved fot), starten på apport, hoppstå og avstandskommandering. Sistnevnte går greit, men vi mangler litt på oppsitten som jeg synes er treig. Den går nok bedre når hoppståen er inne, slik at jeg kan få hoppet inn i oppsitten også. Noen små snutter fra treningene: Ja, og så kan jeg jo fortelle at jeg har begynt med (enda) en ny hobby! Jeg fikk symaskin av sambo til jul, og når driver jeg og skal lære meg å sy. Så nå blir det mange halsbånd framover til dyrene *ler*. Her er de fire første, i stigende rekkefølge fra først til sist: Dette er til Cyan. Mye tull på dette. Symaskin som ikke samarbeider og jeg som ikke ante hva jeg drev med xD Deretter ett til Blitz, det gikk litt bedre: Så ett til Happy, det ble nesten feilfritt! Og til slutt et til til Cyan, fordi jeg ikke har flere små ringer igjen. Så Oscar må vente til neste leveranse Her bomma jeg på strykinga i hovedsak. Jeg pressa strykejernet for lenge, så nylonbåndet smelta litt, men siden det er svart, så syns det ikke sånn kjempegodt om man ikke ser så nøye etter. Så det for gå! Jeg er mest spent på holdbarheten på bokstavene og sømmene mine, så det skal få kjørt seg litt

Vi har ikke så store markingsproblemer i heimen her. Vi har en hannhund, men han har vært kastrat det meste av livet, så han sitter som regel når han tisse. Ikke så ofte han løfter på foten. Begge whippetene mine er vant med å tisse på grus og asfalt fra den var små(bodde i blokk uten grønt lufteområde i nærheten), så de setter seg gjerne ned på asfalten for både å tisse og bæsje. De kan glatt velge tursti framfor å gå ut i grøft for å gå på do. Det er litt irriterende, men sånn er det jo bare. Passer uansett på at de ikke får gå på do på andre sin eiendom eller der folk oppholder seg så godt det lar seg gjøre.

Det høres helt supert ut!

Jeg bryr meg ikke om sånt. Jeg har en tispe som heter Blitz, og er oppkalt etter foto blitz som for meg er en ting og dermed et navn som kan brukes på begge kjønn. Selv om jeg vet om etpar hannhunder som heter Blitz.

Hun er fra kennel Falkøen, Falkøen’s Orkidé heter hun Edit: Av det jeg så av henne, framstår hun som ganske standard utstillingsschäfer hva driv angår.

Jeg ville nok ikke tatt for gitt at de kan gå løse sammen alene hjemme fra starten av. Ingen av mine valper har jeg kunnet ha alene hjemme med de voksne hundene før de har blitt store nok til å slutte å plage. Og når du velger såpass størrelsesforskjell, så er det ikke gitt at den store valpen har spesielt med respekt for den lille når den sier i fra. Jeg har en unghund på rundt 30 kg sammen med tre på mellom 10 og 13 kg. De kan IKKE være løse samme. Den store terroriserer dem og DSGen greier ikke si i fra på en måte som unghunden respekterer. Hun overkjører totalt. Whippetene greier å si i fra slik at schäferen gir seg. I sånn 30 sekund hvis du er heldig. Pr. i dag går whippetene og DSGen går nå løse sammen, det har de gjort det siste halve året. Før den tid var det ikke mulig å ha DSG og yngste whippeten sammen pga. herjing non stop. Den eldste og den yngste whippeten begynte å få gå alene sammen da yngste var rundt 12 mnd. Da hadde hun slutta å plage livet ut av den eldste. Det er likevel mulig å ha de alene sammen uten at de har tilgang på hverandre. Det kan lett løses med en hund i hvert rom og barnegrind mellom. Da er de ikke helt alene, men den yngste kan ikke plage den eldste Det er ikke gitt at de leker på samme premisser heller. Unge hunder kan lett gire seg opp og blir lett voldsomme. Min store og de tre små får sjeldent leke sammen, da de små ikke synes det er noe gøy å bli paddeflat og overkjørt av en vilter unghund. Det er sånn det er med unghunder. Alt sånt roer seg jo med alderen, men når den yngste blir moden nok i toppen til å oppføre seg pent kan fort ta en del tid.

Nei, har alle med meg i bilen og går etter hverandre. Så det vil si ca. en time i bilen på alle hundene til sammen. Utenom kjøring. Går jeg hjemmefra kan jeg godt gå i fra noen hjemme, men jeg går fortsatt turene på rappen. Da går jeg alltid med minsten først, siden hun er roligere alene hjemme etter tur. Kjenner null dårlig samvittighet for det kjenner jeg

Jeg har fire nå, og synes igrunnen to er ganske enkelt. Jeg har hatt minst to hunder nå i 7 år og kunne ikke tenkt meg bare en. Vi er riktig nok to om hundene, men ofte går vi tur sammen, og gjør vi ikke det er det som regel jeg som går tur med dem alene. Jeg har gått doble turer nå i 8 måneder, fordi den yngste min ikke kan gå tur med de voksne. Jeg var forberedt på det og tanken er at det ikke skal vare evig. Likevel synes jeg det går helt fint, det har blitt en vane. Jeg tror det er en personlig preferanse-greie. Vi har ganske forskjellige hunder både i størrelse og egenskaper, men alle kan være med på like lange turer. Det som stopper oss fra å ha alle på tur samtidig er at yngstemann er en krevende frøken og for min egen sjelefred og nerver skyld, så velger jeg å gå dobbelt. Jeg tenker også at den jobben jeg legger i den yngste får jeg masse igjen for når hun blir eldre så det går igrunnen veldig greit.

Cyan har blitt så gøy å trene med nå! Hun lærer så utrolig fort at det er en fryd, så lenge man holder frustrasjonen på et minimum. Som jeg har nevnt tidligere så har vi jobbet litt med rygging, og det har fort blitt Cyan sin favorittøvelse. I dag var jeg innom en byggevare butikk og fant med en stor, fin plate de hadde tenkt å kaste. Jeg kjøpte også noen dørmatter og fant fram et av de tusen fleeceteppene vi har liggende. Litt saging, litt stifting og da var ryggebrettet laget! Vi måtte ta en økt for å se om det fungerte, og det vil jeg si det gjorde! Vi kan ikke bruke det så mye enda da, for det er nok ganske belastende trening for en så ung kropp, så vi får smøre oss med tålmodighet til hun er litt eldre tenker jeg, og jobbe med lavere vinkel på brettet inntil hun er blitt noe eldre.

Jeg vet ikke om jeg fikk helt tak i problemet. Det viktigste ser ut til å være å avklare jobbsituasjon/studier etc. de neste årene. Da mest med tanke på alenetid. Det er litt mer krevende å få ting til å gå opp med valp, som på flere måter trenger mer tilrettelegging enn en stor hund. Folk jobber jo selv om man har hund, så det meste går vel på hvordan jobbsituasjonen og hverdagen ser ut og om dette går opp med valp/hund generelt. Ellers tenker jeg at alle i husholdningen bør være sånn noenlunde positiv til hund. De skal jo også omgås den. I tillegg til å avklare ansvarsområder. Det er ikke noe problem å ta all jobben selv, men de andre bør som et minimum synes det er ok at den bor der. I tillegg til å være inneforstått at det er litt ekstra styrete i akkurat valpetiden. Ut over det, så tenker jeg som så at hvis man vil, og vet hva det innebærer å ha hund, så ordner det seg. Jeg synes ikke hundeholdet mitt begrenser seg i særlig stor grad. Noen ganger hadde det vært deilig å kunne ta en spontanferie eller være lenge ute på byen, men det er så sjeldent at det er et helt ok offer. Det er ikke noe problem å få til verken med sene kvelder ute eller ferier om man legger inn litt planlegging i forkant.

I dag har vi hatt skikkelig framgang på slipp fronten! Det er jo noe vi har slitt med lenge, fordi Cyan har ressursforsvar. Det å slippe noe i hånda mi har vært det vanskeligste, og lenge har jeg ikke fått lov å komme i nærheten av munnen hennes. Vi har jobbet sakte men sikkert mot et mål om at hun kan slippe ball i hånden min, og har vært nødt til å tøye grensene veldig forsiktig. Har jeg gått for fort fram, så har jeg brutt tilliten og satt oss flere steg tilbake i treningen. I dag ble dagen der hun for første gang skulle slippe ballen i hånda mi, og jeg er så glad! Så kjekt å se at noe du har jobbet så hardt for endelig fungerer. Jeg har lært henne frystarget i hånd og deretter overført det til at hun skal ta frystarget i hånda med ball. Jeg har ikke tatt ballen selv om hun har kommet helt inn, og jeg har også jobbet med at det er ok å komme helt inn til meg for å få kos mens hun har ball. Hun skal ikke være redd for å være rundt meg, ikke være redd for at jeg skal stjele den fra henne. I dag tenkte jeg at jeg får bare prøve. Det verste som skjer er at hun trekker seg, og det er jo greit det også. Det betyr bare at vi må jobbe mer med det. Men Cyan, hun slapp! Whooo!

Nei, og der er jeg enig. Hvis man ser på registreringstallene de siste årene, så har den økt ganske mye hvert år. Og det er jo bare antall registreringer det året. Det vil jo si at det er mange flere whippeter totalt, i og med at de lever en stund. Jeg ser at vi har greid å kapre 3/3 på topplista Både DSG, whippet og schäfer normalhår ligger på topp 20. Vi er ikke spesielt oppfinnsomme, med andre ord ?

Ja, jeg kunne tenkt meg at hun var litt eldre, noen måneder. Vil ikke at de skal være voksne heller, for da kan du fort få mer trente responser heller enn hva som ligger naturlig i gemyttet om du skjønner. F.eks. da jeg gikk MH, FA og K-test figurantkurs, så fikk Nemi gå en K-test løype. Hun var ikke spesielt sosial med andre mennesker, men hun var trent på ID-spor. Så da hun så en figurant sitte på en stol med jervenduk over seg, tenkte hun med en gang at den sikkert hadde leke til henne, så hun løp bort og stappa snuta under duken med stor iver. Da hun fant ut at den ikke hadde leke til henne, gikk hun bare Men da ble hun jo beskrevet som en sosial hund.