Sprettballen

Nei, det er jeg helt enig i. De skal holde seg innenfor de rammene de har fått tillatelse til. Det innebærer at de har lov til å lære hunden å forsvare eier. De har ikke lov til å bruke hunden for å "pågripe". Det som skjedde med taggerne var et uhell som jeg har forstått det. Fører mista båndet og hunden gikk etter taggerne. Det var ikke intensjonen å sende hunden etter de. Så det var et uhell i mine øyne, noe som selvfølgelig ikke skal skje. Jeg synes dog det er urimelig å kreve hunden avlivet. Fører burde heller fått en sanksjon for det. Dette er ikke gjort på privaten. Det er organiserte treninger gjennom vektertjenesten. Alt er gjort i henhold til de retningslinjene politiet har godkjent for bruk og trening av vekterhund. Å trene forsvarsarbeid på privaten er ikke lov, og det er jeg helt enig i. Hundene er trent på bitearm og heldrakt. Hvordan denne treningen har pågått spesifikt vet jeg ikke, men de hevder å ha fulgt retningslinjene som politiet har godkjent for trening og bruk av vekterhundene. Ja, jeg sier ikke at hundefører er helt uskyldig, og jeg er heller ikke uenig med deg mtp. taggerens reaksjon på å få en hund etter seg. Det var en svær uheldig situasjon som aldri skulle ha skjedd. Jeg synes likevel ikke det er grunnlag for avliving av hunden. Hunden gjør det den tror er riktig, den handler ikke i affekt og ukontrollert aggresjon (vil jeg tro, det VET man jo ikke). Her er det hundefører som bør får en smekk på lanken. Selvfølgelig er den ikke objektiv. Det sier seg selv. Det er likevel delt dokumentene som eierne har fått tilsendt, i sin helhet. Der politiet begrunner hvorfor hundene vurderes avlivet, og jeg mener det grunnlaget er både tynt og selvmotsigende. Spesielt om vetertjenesten har forholdt seg til de retningslinjer som er godkjent av politiet.

Har dere fått med dere saken om to vekterhunder som det vurderes å fatte vedtak om avliving på? I tillegg til å fradømme eierne retten til hundehold. Hvorfor? Fordi politiet har kommet over bilder på instagram der disse hundene angivelig er trent i bitearbeid/forsvarsarbeid. Hundene har ikke vært involvert i noen uheldige hendelser. Ikke umulig at dette henger sammen med vekterhunden som bet en person, da hundefører mistet båndet. Han snakket til noen taggere, og snublet og mistet båndet på hunden sin. Hunden ble sparket av en av de som stakk, og hunden bet da vedkommende i foten. Sånn ca. Her er det som blir skrevet i gruppen som er opprettet for vekterhundene, der finner man også papirene eierne har mottatt fra politiet. (Støtt Vekterhundene Janko og Nike). Politiet går i mot seg selv her. De har godkjent et trenings- og godkjenningsprogram for vekterhunder, og nå går de inn og vil ha hundene avlivet på grunnlag av "farlige hunder" i loven fordi de er trent etter de retningslinjer som politiet har godkjent for vekterhunder. Hundene har lov til å forsvare hundefører, og da må man jo gjerne trene litt på sånt, ikke sant? Dette er til fare for mange hunder. IPO? Det er jo allerede i vinden om hvorvidt dette skal være lovlig. Hva med alle tjenestehunder i politi og forsvar som er trent i bitearbeid/skarptrening men som ikke blir godkjente? Skal disse også avlives? Det er jo farlige hunder? Eller pensjonerte tjenestehunder? Hvis dette går igjennom, så spørs det hvor mange oppdrettere som vil selge hunder til politi og forsvar. Hva skal de gjøre da? Nei, dette er helt på trynet. Det gjør det enda vanskeligere for oss hundeeiere også, eller lettere for politiet å ta i fra oss våre hunder på svært tynne grunnlag.

Jeg er enig med deg der. Jeg synes det blir litt for naivt å skulle skylde på aktivitetsnivå når hunden ikke er god. Man kan kontrollere mye med lydighet og ikke minst tilrettelegging i hverdagen, men en hund blir ikke en dårlig hund av mindre aktivitet eller å ikke være i aktiv trening mot sport. Det er jo ikke umenneskelige hunder å ha liksom. Flere av disse hundene er tiltenkt konkurranse, men er rett og slett for ødelagte enten pga. redsler eller stress til at de kan brukes. Edit: Jeg sitter med noe, som i mine øyne, er en god hund mentalt av brukshundrase. Hun blir mer dust og valp hvis hun kjeder seg. Biter mer, finner på ramp, plager de andre eller kan være mer bitete ovenfor besøkende, men hun er ikke mindre sosial og trygg for det om. Bare greiere å ha med å gjøre når hun har fått utløp for energien sin.

Jeg har hørt det i konkurransemiljøet. Lydighet/agility i hovedsak.

Jeg vil ikke påstå at BC er noe mer krevende når det kommer til akivitetsnivå enn de andre brukshundrasene, men det er et utrykk som går i at for hver gode BC ligger det ti i jorda. Så det handler nok mer om mentalitet enn aktivitetsnivå.

Det er her jeg ikke er helt enig. Alle hundene jeg har truffet som har vært i bråk med andre av den typen hunder, er vanlige familiehunder. Ikke fra et kriminelt miljø eller som "penisforlengere". Nå kan man jo si litt om kunnskapsnivået til disse eierne, men det virker til å handle vel så mye om hva man ønsker å se. Raseblindhet. "Neida, det er eier sin feil når staffer angriper andre hunder". I stedet for å stikke fingeren i jorda og se at hunden gjør det den er avlet opp til. Det hjelper så lite å kalle de "nannydogs" når de spiser opp nabohunden. I tillegg klikker jo folk om man sier "kamphunder". For det er det da virkelig ikke! Du har fortsatt en fuglehund selv om du ikke bruker den på jakt.

Jeg er delt. Jeg liker ikke forbud, men så er jeg også svært skeptiske til bullehunder. For min personlige del, så kunne vi godt vært foruten staffer og bullterriere, men på den andre siden så forstår jeg veldig godt at noen synes disse rasene er helt supre. Det er litt som å si at siden mange schäfere er så dritt, så kunne man bare forbydd rasen. Noe jeg synes er kjipt, siden schäfer er "min" rase, og jeg vet å ta hensyn til de rundt meg, selv om det finnes mange som ikke gjør det. Det jeg synes er skummelt med den typen raser, er hvor fort de hisser seg opp og hvor lite som skal til fra de går fra glede til aggresjon. For bare noen måneder tilbake ble begge mine whippeter angrepet av en bullterriertispe. Grunnen? Hun ville leke med min yngste whippet. Min hund snappet i luften og sa "nei, vil ikke". De fleste andre hunder hadde gått unna og tenkt at det var ikke verdt å bruke tid på en gretten hund, mens denne bullterrieren i stedet fløy rett i synet på min. Da jeg fikk tak i min hund og løfta henne opp, bråsnudde bullterrieren og fløy på den andre whippeten min etterpå. Da eieren omsider fikk tak i sin hund, måtte hun pinnholde den og bære den med seg videre, for den ville tilbake for å slåss med mine hunder. Jeg har også opplevd å gå på en campingplass, med min hund i bånd. Ant fred og ingen fare, før det plutselig kommer en staffe som en rakett ut av et fortelt og angriper min hund. Ja, jeg vet dette er anektdoter, og det finnes andre møkkabikkjer også av andre raser, men fra mine personlige opplevelser er diverse bullehunder overrepresentert blant de som har laget kvalme, og det er også de som har slåss hardest. Det andre jeg synes er skummelt, er hvor mange naive eiere det er av disse rasene. Hadde de hatt fornuftige eiere, som så hunden sin an, har lært seg hvor de kommer fra samt å vært litt mer selektiv på hvor de slippes løs, så hadde det ikke vært noe problem i det hele tatt.

Sjekk h-selene til Trixie, Rogz eller lignende merker. De er som regel veldig regulerbare. Velg en sele som passer bra på valpen når den er stilt inn på det strammeste, så har du litt å vokse i.

Mens der jeg jobber anbefaler vi alle valpekursdeltagere å ha sele på valpen sin og ikke halsbånd. Valper er uforutsigbare og hopper og spretter rundt forbi. Ikke spesielt heldig å få disse rykkene i halsbånd. Ser at de som kommer med halsbånd på valpene sine har valper som kaver mer(pga. ubehag når de får press i halsbåndet) enn de som har sele på sine valper. Som du sier, halsbånd er ingen forutsetning for å lære hunden å gå pent i bånd. Personlig bruker jeg utelukkende sele på valper og unghunder når vi går tur eller er på kurs. Jeg fikk bruk for halsbånd for første gang nå på nyttår, da vi var på hotell der det var mye andre hunder. Da trengte jeg rett og slett det for å ha god nok kontroll på min ganske så sosiale schäferunghund på 8 måneder som når har tippet 30 kg. Hun ble for oppkavet av alle de potensielle bestevennene på både to og fire bein at sele gjorde henne for sterk og pga. forstyrrelser vanskelig å få kontakt med(jeg greier jo å holde henne igjen, men lettere å holde kontroll og holde stor hund tett ved seg med halsbånd enn sele). Halsbånd bruker jeg ellers bare til å ha navnetag i, eller ta tak i.

Må si meg enig i det ^^

I dag dro jeg og søsteren min på tur for å ta litt bilder. Hun bor i Frankrike og er hjemme på juleferie. Hun kjøpte seg nytt kamera tidligere i høst og hadde lyst å ta litt bilder. Vi dro til stranda, jeg synes det er så fint der! Uheldigvis for oss var det litt mye folk i dag, så jeg turte ikke slippe whippetene der. Jeg hadde igrunnen mer enn nok med å holde styr på den sosiale schäferen, som ved et par anledning spurta av sted for å hilse på noen barn lenger borte. Heldigvis sitter fløyta som et skudd på henne, så hun fikk ikke løpt bort til noen. Whipsene er litt mer sine egne herrer, så jeg tok ikke sjansen på å slippe dem der. Vi dro heller til en fotballbane og fikk frese av litt løpesprut der i stedet Oscar fikk egen tur med sambo, da det er så få plasser hvor han kan slippes løs pga. jaktinstinktet hans. Cyan tok poseringsjobben med største alvor og stilte seg opp både her og der for å bli tatt bilde av, og såklart få litt lønn for jobben Happy bare digger balleken til Cyan, den er faktisk kjekkere enn vanlig ball.

I dag er Happy 2 år! Vi håper det tredje året blir litt mindre dramatisk enn det andre året. Dessverre har det vist seg at ulykken hennes i februar i år har tatt mer på psyken enn vi først antok. Likevel er hun en hund full av sprut og rare påfunn. Når hun er trygg, er hun verdens kuleste lille pinne Hun er hunden i flokken som er først i køen til å stjele maten din om du ikke passer på. Hun er skyggen min og er aldri langt unna min side. Hun er en av de mer utfordrende valpene jeg har hatt, med masse oppfinnsomhet, nysgjerrighet og ikke minst selvstendighet. Hun har likevel vokst opp til å bli en sånn passe lydig hund. Hun kan basicen hvert fall Hun har fått litt mindre maur i blodet med tiden, men fortsatt kan hun overraske med sprell og ramp. Hun er mammas jente, som synes de skumle tingene er litt mindre skummelt når mamma er med og er kjapp til å kreve ekstra kos og oppvartning om livet har vært litt kjipt. Hun har gjort krav på et helt eget Happy-rom i hjertet mitt og er virkelig en helt herlig hund! Gratulerer med dagen, Happy!

Jeg går ikke tur med valper for turen sin del, som i mosjon, men de må jo nødvendigvis bevege seg litt for at man skal kunne sosialisere og miljøtrene. Jeg bryr meg ikke så mye om hvor langt vi går eller hvor lenge vi er ute, det er antall inntrykk som betyr noe. Jeg kunne gjerne være ute en time, der vi gikk noen hundre meter. Lekte, trente og bare utforska nærmiljøet. Vi traff kanskje ikke så mange på denne turen heller. En og annen hund av og til, og kanskje et menneske som ville hilse. Hvis vi f.eks. treffer flere hunder og flere mennesker, kan det være nok med 15 minutter, pga. inntrykkene. Det har variert når jeg har begynt å ta med valpen på "skikkelige" turer, altså turer der vi har gått en tur med mål og mening og ikke bare surre rundt. Det har jeg begynt med alt fra 2,5 mnd. til 3 mnd. alder. Det går fortsatt i valpens tempo og det er fortsatt antall inntrykk som bestemmer lengden i hovedsak, men de begynner å tåle mer før de blir slitne. Jeg tror man gjør seg selv en bjørnetjeneste om man skal følge fastsatte regler for hvor lenge man kan være ute med valpen. Valper er individer, og noen tåler mer inntrykk enn andre. Man må se an hver enkelt valp. I tillegg er det viktig å ta med i beregningen at fysisk ufoldelse er viktig for vekst og utvikling. Både fysisk og mentalt. Komme seg over hindringer, bruke hodet for å finne hvordan man skal komme seg hit og dit. Finne ut at det kanskje ikke var så lurt å løpe i hundre ned en bakke med røtter og gresstuer. Jeg begrenser valpene lite når de går på egenhånd. Det er læring i det også. I tillegg er det jo litt tullete å kaste bort den perioden av valpens liv der den er mest avhengig av deg og tilbyr helt av seg selv masse gode atferder du vil belønne (komme på innkalling, ta kontakt med deg osv.).

Min 2018-valp ble 8 måneder 15. desember ^^ Vokser til! Å bli voksen nærmer seg mer og mer. Enn så lenge får vi kose oss som best vi kan med rampestrekene hun gjør så lenge de varer. Hun blir tids nok voksen. Foreløbig er hun ung, dum og naiv, og det er ikke så dumt det heller av og til.

Ja, kan være hun er for ung enda. Men tenker at om hunden som regel er i ro uansett, så er det ikke sikkert bånd er så big deal for henne, men det kan gjøre at jenta føler seg litt tryggere hvert fall.

Går det an å spørre niesen din om hva hun kunne tenke seg å gjøre for å bli kjent med hunden? Eller spørre henne hva det er som gjør at hun er redd for den? Type hvis hun er redd for at den skal hoppe på henne, være forståelsesfull og si at det skal dere passe på at ikke skjer. At hunden kan være i bånd slik at den ikke kommer bort til henne osv. Nå er jeg ikke så veldig barnevant, så vet ikke om det er mulig da, men. Høres ut som en veldig vanskelig situasjon!

Jeg handlet fra Doggiebag, der var det billigst når man tok frakt med i beregningen. Jeg kjøper de pakkene på 500g. Da får man 5 poser på 100g

Jeg synes dr. clauders godbitene er greie, hvis du har hund med litt størrelse. Ellers er de også greie å dele opp om man gjør det med en gang man åpner pakken mens de er myke.

Check! Vel...vi trener hvert fall Litt uforutsette utfordringer på veien vi må jobbe en del med også, men vi kryper sakte men sikkert mot målet. Blitt litt flinkere til det. Dessverre ikke like flink til å være med venner uten hund. Litt bedre, fordi kroppen sier stopp. Noen perioder jobber jeg mer enn andre. Det går bedre. Har prøvd å være litt spontan. Ikke alt må planlegges. Da er det lettere å hive seg med på ting når anledningen byr seg.

Takk! Ja, hjelper med fine modeller ^^

Han gir deg veldig tydelig beskjed om at han synes det er ubehagelig at du henter han. Kanskje er du litt irritert og har brukt en litt skarpere stemme? Jeg ville respektert de signalene du får, for det er helt riktig at dette kan eskalere. Du skal være glad han er en hund som prøver mye "mildt" språk først. Bruk godbiter. Ha de klare når du skal ha han inn, og belønn han for å komme når du roper. Slutt å hent han fysisk. Om det ikke fungerer, kan du ha et bånd hengende etter han når han er ute, og så ta tak i det for å leie han inn. Belønn han gjerne for å bli med inn når du leier han i båndet. Snu litt på tankegangen din. Tenk mer på hva du vil han skal gjøre, og hvordan du kan forsterke ønskelig atferd, heller enn å fokusere så mye på hva han ikke skal gjøre.

I dag gikk turen til en nedlagt jernbanelinje ikke så veldig langt fra der vi bor. Selv om det var litt trafikk der i dag siden det er søndag, så er det såpass oversiktelig at det går veldig greit. Kjekt med litt nye steder å ta bilder, selv om det er vanskelige forhold for tiden. Mitt lyssterke 50mm har tatt kvelden, så da får man bruke det man har og bruke bilderedigering for alle penga etterpå I går ble forresten Cyan 8 mnd! Hun har fått mye voksne trekk, men oppførsel og når hun beveger seg vitner mye om valp/unghund enda Vi gikk først en liten tur sammen med en av Cyans beste venner, border collien Skip Deretter fikk whipsene en tur alene Så en runde med Cyan igjen, siden den forrige var litt kort og for det meste var i bånd

Full dekning, men laveste egenandel på schäfer koster 13 336,- i året, altså ca. 1100,- i mnd. hos Agria. Det synes jeg er veldig dyrt, så jeg har valgt en billigere forsikring. Nå betaler jeg ca. 1000,- i mnd. for alle tre. Whippetene er betydelig billigere å forsikre, og setter heller av ekstra på buffer.

Det handler nok mest om timingen din tenker jeg. Der er det en fordel å bruke klikker, eller et belønningsord. Idet hunden setter seg, så klikker du og henter fram godbiten. Belønn da gjerne hunden i sittende posisjon. Pass på at du serverer godbiten på en slik måte at hunden ikke reiser seg eller legger seg. Har du problemer med at den bryter posisjonen med en gang du klikker, kan du ha en godbit klar i hånda på ryggen, slik at du får gitt den kjapt etter klikket. Klikker er bare et signal på at hunden gjør riktig. Klikkeren er ikke noe magisk i så måte. Du må fortsatt ha klart for deg hva du ønsker av hunden, hva den må gjøre for å få belønning og når du skal belønne. Han skjønner ikke noe mer av at du bruker klikker, men det kan hjelpe deg til å ha bedre timing i øvelser der det går litt fort i svingene. Du trenger ikke lære inn en kommando om gangen, men det er lurt å skille på forskjellige øvelser i samme økt. Altså tren en øvelse pr. økt. En økt kan være type 3-5 minutter, her trener du på sitt og å legge på kommando på sitt. Deretter tar du en pause, alt i fra et minutt eller hvor lenge det passer. Så kan du trene på en ny øvelse etterpå. Før du legger på kommando bør øvelsen være på flyt. Det vil si at hunden tilbyr øvelsen rett etter at den har spist godbiten. Hvis du trener sitt, så må hunden tilby sitt. Belønn gjerne både for at hunden sitter, og så bruker du godbiten til å trekke hunden opp i en stå. Altså du bruker to godbiter. Deretter venter du på en ny sitt. Når øvelsen er på flyt, vil du få en ny repetisjon etter belønningen. Du kan sjekke flyten ved å sette klokka på 1 minutt. Får du mellom 10-15 repetisjoner på ett minutt, kan du regne med at øvelsen er på flyt. Da kan du legge på kommando.

Dette handler nok også en del om din trening, og ikke bare lokking som metode. Lokketrening er ekstremt utbredt, og de fleste som ligger i toppen i sine grener bruker en god del lokking. Det viktigste å huske på når man bruker lokking, er at hjelpen skal fjernes så fort som mulig. Jo lenger du hjelper hunden, jo mer avhengig blir den av hjelp. Mange bruker dog en blanding mellom lokking og shaping på enkelte ting, for å unngå at hunden blir alt for passiv. For passitivitet kan absolutt være en bivirkning av lokketrening. Igjen, dette handler om trening. Når man jobber med frivillig atferd, så må man også jobbe med stimuluskontroll. Altså lære hunden når man kan tilby, og når man ikke skal. I tillegg til å lære seg å vente på kommando. Dette bør komme ganske tidlig i treningen. Så fort en atferd er på flyt, bør du legge på kommando og jobbe med stimuluskontroll. Da slipper du å få en hund som tilbyr alt mulig rart når den skal bli eller vente Til TS: Hvis du vil lære mer om klikkertrening, så gå noen kurs hos en aktør som holder kurs i klikkertrening. Da slipper du kanskje å gjøre de største nybegynnerfeilene