Sprettballen

Er det ikke? Så stor forskjell altså? En ting er å jage, det ligger vel rimelig latent hos de fleste raser, men jeg tenker og så litt på at de faktisk avslutter jakten. Mine løper nok mest etter fordi de er nysgjerrige og så klart at det trigger et slags jaktinstinkt, men jeg tror ikke det er et reelt jaktinstinkt. En venninne av meg sin malamute holdt på knerte en sau mens hun holdt han i helt stram, kort line inntil seg. Den fikk langa ut og bitt seg fast i en sau som var så dum at den løp forbi. Det tror jeg ikke mine hunder hadde gjort i en lignende situasjon. Jeg har også hatt en schäfer som jaget vilt, men som snudde på femøringen om jeg blåste i fløyta. Fikk ikke testa på sau, men på rådyr og kanin. Jeg blir ikke direkte overrasket om jeg får det til med nåværende schäfer heller, når hun blir eldre og ikke har bomull i ørene Jeg hadde aldri stolt på at jeg fikk til det samme på en polarhund. Jeg tror blandingen av å være selvstendige typer og at de har velutvikla jaktinstinkt gjør at disse raene er mer utfordrende å ha løse enn en del andre hunder.

Jeg har truffet både malamuter, SHer og diverse polarhundblandinger som folk går med løse på tur i skogen, og jeg kjenner det synker i magen min. Det går som regel bra helt til det ikke går bra mer, og det er kjempetrist for de dyrene som da må lide av det. Jeg skulle ønske at disse eierne fikk bedre informasjon om hva de har tatt med seg hjem fra oppdretterne de har kjøpt hunder fra. Selv er jeg meget påpasselig med å informere om dette når vi får slike hunder på kurs. Når det er sagt, så ser jeg ikke helt hvordan et forbud skal løse noe særlig. Alle våre fire hunder ville ha jaget sau om de fikk sjansen. Jeg er mitt ansvar bevisst, og slipper de aldri løs i nærheten av sau. Jeg har selv gått tur der disse sauene ble drept, og jordene ligger rett ved en populær turvei med helårs båndtvang. Rundt denne turstien er det store byggefelt, så det skal ikke så mye til at det kommer seg en hund løs som sniker seg ut døra hjemme eller sliter seg fra et bånd før dette kan skje. Så det er ikke usannsynlig at det er en hund som har kommet seg løs for egen maskin. Er den derimot sluppet løs med vilje er det bare utrolig tåpelig!

En av mine tisper kunne finne på å markere på besøk hos andre. Det var veldig tydelig markering, for vi kunne ha vært på tur der hun tisset mye, for så å markere noen dråper til når vi kom inn på besøk. Løstes med å følge med med haukblikk og med en gang hun snuste ekstra på et sted, så var jeg inne og stoppet henne. Hun sluttet med dette av seg selv, og det er ikke et problem lenger nå i en alder av 3,5 år. Hun markerte dog aldri hjemme da. Hun var veldig hormonell, så jeg tror det ligger litt der for hennes del. Det hadde ingen sammenheng med løpetid i vårt tilfelle. Det er heller ikke uvanlig at tisper må oftere på do for å tisse når de har løpetid, eller løpetiden er rett rundt hjørnet. Det har jeg sett selv på egne tisper, spesielt unge tisper.

Jeg er ikke overrasket. Jeg har sett hva folk greier å lesse av seg når de er missfornøyd med behandlingen de har fått hos veterinær. Jeg har flere ganger lest om folk som blant annet har blitt anbefalt å avlive hunden pga. sykdom (kreft f.eks.), der de ved å få en second opinion har fått et helt annet svar og en helt annen diagnose. Jeg forstår at folk blir frustrerte og sinte når sånt skjer. Jeg har selv fått feilbehandlet en hund hos veterinær, ikke like alvorlig, men konsekvensen var at jeg holdt hunden borte fra andre hunder og med minimalt med aktivitet etter anbefaling fra veterinæren i 3 måneder, når det viste seg at en liten pille ville gjøre hunden frisk. Jeg endte med å bytte veterinærkontor etter dette. Jeg har så klart ikke hetset veterinæren verken på nett eller ellers, men jeg kan på en måte forstå at folk tyr til dette i frustrasjon. På den andre siden så er det IKKE greit å legge navn og arbeidssted når man lufter tanker i frustrasjon. Vi må huske på at veterinærer også er mennesker og at de kan gjøre feil, på lik linje med alle oss andre.

Joda, men jeg synes kanskje selve valpetiden har gått ganske fort denne gangen, altså når de er helt små. Unghundtiden varer jo desto lenger Synes dog det er litt sykt å tenke på at hun snart kanskje får sin første løpetid Litt uvant i og med at whipsene var 12 og 15 måneder før de fikk sin første. På en måte føles det litt som jeg nettopp fikk henne, på den andre siden føles det også som om hun alltid har vært her. Det jeg gleder meg mest til, er at hun blir eldre slik at flokken blir litt mer harmonisk. Vi har mye unge hunder, og nå har endelig de to yngste begynt å bli litt mer voksne, så nå mangler bare minstemann.

Vi har en kastrert hannhund. Han var bråkebøtte før kastreringen, og er like bråkebøtte nå Har ikke hjulpet på lydnivået, for å si det sånn.

På mandag ble 2018-valpen min 6 mnd.! Helt utrolig så fort tiden flyr, ikke for det, skal bli godt når valpedyret blir mer voksen Hun har i det siste funnet ut at de store ørene igrunne bare kan være til pynt av og til. Rett og slett fått et innfall av selektiv hørsel syndromet. Men hun er veldig pen da, så det veier opp litt!

Oppdretter bruker det, og kjøpte en sekk etter at det jeg fikk med var tomt. Syntes det funka helt fint

Helt ærlig? Se dere om etter en annen hund. Mtp. bruk trenger dere en frisk og aktiv hund som orker og tåler lange turer. En riesen er ikke akkurat noen liten hund, så om den plutselig ikke vil mer, er det ikke bare å ta den under armen heller liksom. Kanskje en pensjonert husky som ikke fungerer i spann eller noe sånt kunne vært noe i stedet?

Takk! Helt enig

I dag dro jeg og noen venninner ut for å ta litt bilder i flott høstvær. Man må jo nyte de fine fargene som er ute nå om dagen før de forsvinner igjen! Det ble såklart noen hund-og-eier-bilder også. Spesielt for min del, som 99% av tiden står bak kameraet selv I dag ble Cyan 6 mnd. gammel og har blitt en stor og fin jente! Spådommen fra flere var at hun kom til å bli en svær schäfer, heldigvis for meg ser det ut som det ikke stemmer og hun blir en ganske passe stor jente. Vekta viser nå ca. 22 kg. og den voldsomme veksten de første par månedene har bremset kraftig ned. Et forsøk på et oppstillingsbilde, med leke som lokkemiddel og en valp med fortsatt rimelig manglende impulskontroll Det ble sånn: Måtte jo bli litt bilder av whipsene også ^^ Og noen bonusbilder av crazy-borderen Skip

Jeg har ikke opplevd dårlig mage enda hvert fall

Med hunder som er vanskelige å motivere til trening, så er det viktig med enkle krav, lysbetont trening(mye ros) og å gjøre litt ut av belønningen. Synes hunden mat i utgangspunktet er litt kjedelig, kan du gjøre det kjekkere ved at du leker med maten. Kast godbitene langs gulvet slik at valpen må jakte på godbitene, belønn gjerne med flere godbiter etterhverandre. Ha godbitene i hånda og la valpen får jage etter de etc. Bruk gjerne godbiter av god kvalitet, som pølser, ost, karbonader, kylling etc. og hold øktene korte. Ikke trent rett etter mat, men tren når den er sulten. Når dere er ute på tur bør du også belønne alt hunden gjør som du synes er bra. Ta kontakt, komme innom når den er løs osv.

Hvor lenge trener du da, og hva forventer du av valpen før du gir den belønning? En valp på 9 uker har ca. null konsentrasjon. To-tre repetisjoner med raske belønninger og mye engasjement og ros fra din side er nok før man tar en pause. Ang. lek, så ville jeg jobbet opp denne separat før jeg brukte den som belønning.

Hva slags rase er det, og hvor lenge har dere hatt valpen? Som regel vil en liten valp reagere på høye, lyse lyder om man roper på den. Den har jo ikke lært noen ting enda, så det er ikke så rart at den ikke bryr seg så mye når den ikke vet hva noe betyr. Er den interessert i å leke eller godbiter?

Så nydelig! Ang. bæsjespising, så har jeg bare latt min få holde på (her går det i hestebæsj). Så når hun stopper opp og spiser, så går jeg bare videre. Belønner når hun kommer etter. Det gjør at hun spiser mindre og mindre. Jeg prøvde i starten å stoppe henne, men da endte det bare med at hun kasta i seg mer før jeg rakk bort.

Jeg tenker at her er jo oppdretters kunnskap om hund, språk og atferd viktig når det kommer til reserverthet. Jeg tenker da litt som jeg har fortalt om mine to schäfere. Nå er yngste fortsatt ung, men si at når hun blir voksen da, så hilser hun kanskje på folk som tar kontakt, men er ellers uinteressert. På samme måte som den forrige schäferen min. Det kan se helt likt ut for folk som ikke kjenner hundene, også for oss som kan litt mer om atferd. Da må jo oppdretter være ærlig med seg selv, for i mitt tilfelle så skyldes det at hunden er uinteressert fordi det ligger en usikkerhet i bunn, som hun har lært seg å håndtere på en fornuftig måte (hold deg unna det du synes er ekkelt, i stedet for å prøve å skremme bort), mens på den andre hunden handler det om at hun er trygg, men velger å bruke tiden på noe annet i stedet. Hund nr. 1 har en usikkerhet jeg mener er uegnet for avl, hund nr. 2 oppfører på en slik måte en kan vente seg av rasen. Det er to veldig forskjellige mentaliteter på hundene. Jeg har andre enden av skalaen også. To whippeter, den ene er kjempesosial og elsker alt og alle og er trygg. Nr. 2 har opplevd en del traumatiske hendelser i sitt unge liv som har satt dype spor i psyken hennes. Hun løper også bort for å hilse, men det er ikke glede, det er i usikkerhet. Hennes mestringsstrategi er å oppsøke det hun er redd for, for å dempe og vise at hun ikke er farlig, men setter seg i tillegg også i en situasjon der hun egentlig ikke er komfortabel. Hvis personen hun hilser på da gjør feil, så kan hun finne på å nappe, fordi hun ikke føler hun kommer seg unna. Begge to hopper nærmest opp i fanget på ukjente folk om du får sjansen, men det er veldig forskjellig hva som motiverer dem til å gjøre det. Den ene er sosial trygg, den andre er sosialt utrygg. Og her tenker jeg mange av problemene ligger. Man kan ikke kun se på den hunden man har her og nå, man må se hundens liv som en helhet. For selv om hunden finner gode mestringsstrategier på et problem som voksen, så vil den fortsatt gi videre disse utfordringene om den går i avl. Det er ingen garanti for at valpene lærer seg samme strategier for mestring. Det handler jo også mye om oppdragelse, hvor flink eier er til å tilrettelegge for hunden sin.

Denne valpen ville jeg ikke kjøpt. Det er definitivt ingen pomme, og er allerede større enn det en voksen pomme vil være. Hvor stor den blir er jo vanskelig å estimere når man ikke vet hva som er i foreldrene, er det blandinger kan den godt bli større enn foreldrene også. Jeg vil tippe mellom 5 og 10 kg. En annen ting å tenke på er at valpen er 4 mnd. Den beste tiden å sosialisere på er over, nå er fryktresponsen fult utviklet. Har oppdretter gjort en dårlig jobb med sosialisering/miljøtrening skaffer dere dere potensielt en god del trøbbel. Ønsker dere likevel hunden, så be om å få ta den med på tur alene når dere kommer opp. Se litt hvordan den reagerer om den treffer fremmede hunder eller folk på tur. Bjeffer den, virker redd eller ikke ønsker kontakt, så ville jeg reist hjem uten valp og heller sett meg etter en annen hund. Bedre å tape de pengene enn å måtte sitte med katta i sekken de neste årene.

Jeg tror ikke det er så innmari lett det der med å forebygge så mye bjeffing jeg. Joda, du trenger ikke la hunden stå alene i hagen å få øve seg, men altså hunder som har lett for å varsle, vil du måtte tåle litt bjeffing hos er min erfaring. Vi har en DSG, og makan for ei bråkebikkje. Det er ikke bare i varsling, hadde det enda til vært så vel. Bjeffingen kommer til uttrykk i omtrent alle følelser og det er jammen ikke lett å få bort. Han bjeffer så mye at de tre andre hundene vi har, inkludert en valp av vokterrase 90% av tiden gir beng i bjeffingen hans, altså de gidder ikke slenge seg på en gang. Ser nesten ut som de sukker oppgitt Jeg har ingen erfaring med lapsk vallhund, men er ikke rasen hakket mer avlet for bruk enn de to andre lapphundrasene? Er det greit å skjære alle tre lapphundrasene over en kam? Det er jo ikke sikkert at lapsk er like løsmunna som svensk og finsk lapphund? Tenker jeg da.

Så pen han er Veldig kjekt å lese at dekken går bedre også!

Når rumpa vokser og framparten ikke henger helt med

Det er vel det som er problemet med begrepet "reservert". For der du mener at din hun er "relativt reservert" ville jo jeg sagt at du har en hund som er noe usikker (menn, barn, overaktivt vokterinstinkt). Alle disse tingene er atferder som for meg sier at hunden ikke er helt trygg på mennesker. For som du sier, hun elsker jo kos og alt er bare velstand når hun først er blitt trygg. Da skyldes jo voktingen/tilbakeholdenheten/skvettingen at hun er usikker, ikke at hun er uninteressert som i min bok er å være reservert.

Ja, ser nå av linken som ble delt ovenfor at dette er nytt i år. Det har ikke vært mulig å få servicehunder før. Men ja, dette gjelder uansett bare for fysisk funksjonsnedsettelse.

Ja, det er jo noe igjen. Må vel være mulig å få til en grei hylleløsning av noe slag kanskje? Tenker jeg skal se litt på innredning til varebiler, sånn beregna på verktøy og sånt.

Jeg tenker at en reservert hund, på en bra måte, er en hund som synes sosial kontakt er "helt greit", men at en hel del andre ting trumfer sosial kontakt med fremmede. Jeg kan ta valpen min som et eksempel. Hun har fra den dagen jeg fikk henne vært sosial med mennesker, men ikke overstrømmende sosial. Hun har gått bort for å hilse på folk, blitt kost med, klappet og klødd, men jeg ser at etterhvert som hun blir eldre, blir denne hilsingen kortere og kortere fra hennes side. Hun tar mindre kontakt med fremmede på eget initiativ, da det er mye for henne som nå er kjekkere enn å hilse på folk hun ikke kjenner. Jeg regner med at hun med alderen vil velge bort folk med mindre de ber om kontakt, og da hilse kort før hun fortsetter med sitt. Da tenker jeg hun er en tilgjengelig hund, men ikke videre sosial i den grad at alle mennesker er dritkult. I motsetning til kanskje en retriever, der den sosiale biten kan være en utfordring å jobbe rundt fordi folk er-så-gøy! Den andre schäferen min var ikke reservert på en god måte. Hun unngikk å hilse på folk fordi hun syntes de var litt ekle. Hun hilste kun på folk hun hadde truffet MANGE ganger, eller som var en del av familien. Det var ekstremt tydelig på henne, fordi fikk vi folk på besøk, så fikk de overstrømmende hilsing(et sted og en stiuasjon hun var helt trygg i). Når hun ble voksen og mer moden i hodet, gikk hun fra utagere(skremme bort) fremmede til å bare overse. Så klart var det deilig at hun ikke tok kontakt med folk, men likevel visste jeg at hun unngikk folk fordi hun egentlig syntes de var ekle. I motsetning til valpen jeg har nå, som er sosial men mister mer interesse for mennesker med alderen, fordi de tross alt ikke er SÅ spennende. Det er enkelt og greit andre ting som er mer forsterkende for henne. Første hunden er egentlig ikke det jeg vil kalle reservert, men både henne og den jeg har nå viser lignende trekk. Jeg vet bare at det er helt forskjellig motivasjon som ligger bak hos hundene.