SusanneL

BIS på NKK (3 ganger), BIS veteran på Verdensutstilling og Stora Stockholm, Verdensvinner, BIS flere ganger på spesialer, utallige grupper, kanskje10-15 BIS på nasjonale utstillinger, flere hundre cert... Nei huff - dette hørtes j...lig dyrt ut! (Men myyyye moro, da!) Susanne

Enig med tulip her - hvis man befinner seg rent fysisk samme sted som den som hadde omsorg for hunden(e) - visst skulle man kunne få denne i tale? Om ikke annet hadde jeg kontaktet utst.lederen - og "tvunget" dommerdama til å faktisk bli stående og svare på mine spørsmål... Så det er noe som er meget snodig med hele historien, synes jeg... Og konspirasjonsteoretikeren i meg sier at HVIS det er sant at det ikke er mulig å få kontakt med dem i Irland så hadde jeg i alle fall mistenkt at hunden(e) slett ikke er døde men solgt til langtvekkistan... Men det vil man jo aldri få vite, da.. Susanne

Sitter og leker med tanken på å reise på Verdensutstillingen i Ungarn til neste år, jeg... http://www.wds2013.hu/index.php/en/ Kanskje ta med vogna, gjøre en liten ferietur av det hele.. Har jo bare to veteraner og en junior beardis å stille (passer jo ypperlig da det jo er titler også til veteraner og juniorer.. LOL), og lille bostonfrøken, da. Må jo være litt spennende å se Ungarn, tenkte jeg. Kanskje en liten overnatting i Tsjekkia på veien - to land jeg aldri har vært i... Susanne

Et evig tema, dette.. Jeg blir liksom aldri fornøyd med hvordan ting plasseres i bilen min (kort Hiace)... Har stort dobblelt Kelabur (115 x 100 cm) som peker bakover - har skillevegg men bruker det ofte uten for å a plass til flere hunder. Skal dog sette inn veggen og la gutta' mine (bearded collies) få faste plasser der. Ramme oppe på buret, så masse plass til bagasje, hjulunderstell, etc. Plass til pledd/stoler, etc på den ene siden (over hjulbuen) og trimmebord/stoffbur på den andre siden (har ca 10 cm gulvplass til hjulbuen). Inn ved skyvedørene/skilleveggen har jeg et annet Kelabur ("skjev" vegg som følger skilleveggen på bilen) som er 90 x 100 cm - med dører ut på begge sider. Tenkte bruke dette til beardisjentene mine (med skillevegg i midten blir det litt trangt, men de bør jo kunne komme overens og være der sammen. Bruker dog kun den ene døren, da jeg har valpegrinder stående stroppet fast på den andre. Har ca 30 cm mellom disse burene med "tomrom", og lasteplass oppe på det "lille" buret. Vurderer å sette det "lille" buret litt høyere for å få plass til ting under det istedenfor å balansere ting på toppen... men da mister jeg muligheten til å sette flykassen (plastbur) til Moxy (bostonterrieren) på toppen. Men det buret står ofte i setet ved siden av meg foran (festet med sikkerhetsselen) eller så har hun sikkerhetsbelte mens hund ligger/sitter der. Begge burene er festet med skikkelige lastestropper, ja - foran, bak - i alle fall på to hjørner. Stroppene er solide nok så de holder tilsvarende som surrekrokene i bilen (500 kg). Noe mer "trykk" enn dette så skal de ryke og plassen mellom burene skal ta imot trykket fra en evt. ulykke. Med et så stort impakt på bilen så hundene får en liten sjangs til å overleve pga den lille ekstraplassen for bevegelighet av burene. Men det er litt merkelig - det er aldri "perfekt" og man tror alltid man kan finne en bedre løsning... Plutselig skal man ha med en eller to ekstra hunder som det ikke er plass til, evt. utst.telt som ikke passer noe sted, en eller annen tulleting som er i veien for alt, osv, osv.. Susanne

Ja, blingfaktor er vel et "must" for en maskothund? Boston'en er avlet for å ha pelsfarger som "kjole og hvitt" - en liten sløyfe i halsbåndet - hvor mye kulere kan det bli, liksom? LOL Jeg bestemte meg for 2 år siden at Moxy skulle ha verdens mest blingete halsbånd - kikket også etter det på verdensutst. i Paris i fjor. Men endte opp med et rundsydd sort lærhalsbånd... Men vi leter fremdeles! Susanne

Nei, boston terriere er IKKE terriere - og det som ble innblandet for noen hundre år siden har nok blitt mye borte på veien... De er nok mere "bullehunder" - sånne umåtelig glade, trygge, selvsikre og "stødige". Men bostonen er vel kanskje litt mere "vill og gal" enn den normale franske bulldogen, tror jeg.. Sånn hoppe høyt og kaste seg gladlig inn i enhver situasjon i troen på at det skal være noe morsomt man møter - sånn dumt uredde, liksom. Jeg vurderte fransk bull, mops og boston som maskothund og kom fram til at bostonen var den som virket mest sprek av de tre. Den har i alle fall en "normal" hundekropp, er myke og bevegelige - kan vaske seg selv, og har ikke (skal ikke ha) rynker som krever spesiell pleie eller omsorg.. Men mopsen har nok en klart bedre og tykkere pels for drittvær, vil jeg tro. OG frallen er kanskje den "goeste" av dem.. Men rent værmessig er de ikke stort å ha... LOL Min går IKKE ut hvis det duskregner (eller regner mer), vil absolutt ikke trå på snø, eller bli kald på noen måte. Samtidig så blir hun selvsagt med når jeg tar fram båndet og hun skjønner at vi skal ut og gå på tur! I fjor gikk jeg til anskaffelse av fleece-sokker - og med de på samt et dekken så var hun ute i sprengkulde og lekte i snøen med beardisene, hun. Størrelse - min er en relativt liten tispe, veier ca 7 kg. Men likevel tror jeg du skal lete en stund for å finne noen som er særlig over 10. Men de er utseendemessig veldig variable, ja - mange forskjellige typer og størrelser hvis man sitter og ser på en gjeng av dem. Susanne

Politiet har i alle fall vært behjelpelig de få gangene jeg har opplevd hunder "ute på vift" - stilt opp med tel.nr. og skrevet opp info. En gang også ringt tilbake og gitt tilbakemelding når de fikk inn samtale fra hun som hadde funnet hunden, så jeg kunne reise dit selv og hente han. Så de er nok behjelpelig med det meste, hvis man treffer på riktig person der og de har tid og mulighet til å hjelpe. Men jeg skjønner godt at de ofte har langt viktigere ting å gjøre. Susanne

Jeg er veldig fornøyd med min lille maskothund - Moxy (the boston terrier).. Jeg har +30 års erfaring med middelsstor, glad, sunn og (relativt) aktiv gjeterhund (bearded collie) og uansett hvor mye folk skal overbevise meg om at Moxy er usunn, ikke kan puste ordentlig og sånn generelt er en usunn hund - så har jeg faktisk ikke oppdaget det... Hun er med på beardistreff og løper like lenge og mye som de gjør - hun er superspretten og tåler en goood "trøkk" av de store i vill lek, kan spise drittfôr, gråstein eller jord - likevel er hun superkvikk og kjærnesunn, osv. I tillegg har hun et vesen og væremåte som faktisk gjør at man LER hver dag. En skikkelig lykkepille, helt enkelt. Det jeg ville hatt på henne er litt mere pels - for dama' fryyyyyser. Men til gjengjeld har jeg en herlig varmeflaske i henne hele vinteren, da hun ligger under dyna og sover.. Men nei, hvis man tenker folks almenne oppfattelse av sunnhet, så er det kanskje et dårlig forslag. Mitt andre valg til maskothund var faktisk norfolkterrier - noe så søte og goe' skapninger. Er ikke så sikker på jaktlyst, men mine skye terriere bodde lenge med katten vår - helt problemfritt. Ikke var de noe opptatt av andre katter heller - men rottene mine derimot levde et farlig liv når de var ute av buret.. Hva med dvergschnauzer? Søte, kvikke, herlige små hunder - passe med pels til at man faktisk kan "gjøre noe" med dem også.. Susanne

Nei, det er kun Dansk vinnertittel til BIR/BIM på lørdagen, junior- veteran og vanlig NordV-tittel på søndagen - står HER. Men oppdaget at fergene jo slett ikke går på tidspunkter som er så hyggelige, da.. Tenker da på Hirtshals til Larvik - kl. 22.15 på søndagen og så samme tid på mandag.. Hvem vil ankomme Larvik kl. 2 om natten, liksom? Så for å komme seg hjemover på mandagen må man vel da innom Kristiansand eller evt. Göteborg, da... Susanne

Jeg skaffet meg en høy seng, jeg.. (90 cm) Da var det slutt med beardiser hoppende rundt i sengen i tide og utide. Så fikk jeg en boston terrier, og da ble en stol ved siden av sengen en utmerket "trapp" for en liten frossen bostondame... Og i perioder hvor jeg ikke vil ha henne i sengen blir simpelthen bare stolen fjernet. Litt "knirking" fra henne der nede på gulvet, såklart - men det ga seg fort. Ellers ville jeg ha vurdert tipset til Jeanette, eller bare sette grind foran døren og la hunden finne et annet sted å sove i huset/leiligheten. Susanne

Hvis det er sant som tidligere skrevet her at eieren nettopp har fått finansiert et billån, så har h*n nok en bankforbindelse som stoler på vedkommende. Valpen i seg selv var neppe gratis den heller. Så det er vel ikke helt utrolig om personen faktisk er kredittverdig - men dette vet vi såklart ingenting om så det er jo eg. ikke noe å diskutere. Men definitivt billigere å få pengene fra fremmende, såklart! Og det funket tydeligvis og det er jo bare flott for valpen! Susanne

Oj, oj, oj - så søte! Og så småååå - eller kanskje det er babymaisen som er er jo gigantisk?? LOL Susanne

Jeg ville anbefalt eieren å ta kontakt med oppdretteren, jeg. Denne er vel den andre personen i verden som bør bry seg nesten like mye som eieren på at det blir en operasjon på valpen ikke en avliving. Hadde ikke vært tvil om hva jeg hadde gjort - hvis det var en av mine valper i alle fall. Uansett er det såklart trist for valpen som må gå rundt og lide mens det arbeides med å finne en løsning. Og ja - et godt innlegg i debatten om verdien av forsikring eller ikke. Ulykke kan skje med den beste, og hvis man ikke har andre midler enn småpenger i lommeboka, ingen venner/familie å låne av eller mulighet til annet lån - ja, da er det ikke så vanskelig å tenke seg at det hadde vært lurt å hatt en forsikring. Men gjort er gjort -og jeg håper at de finner en løsning, da. Susanne

Mitt clou var at man kan ikke se seg blind av bare salgsuken - det ville man heller ikke gjort hvis man hadde et enkeltmannsforetak (takk, 2ne!). Da er man registrert som et foretak og kan selvsagt trekke av endel av utgiftene man har i løpet av året for å holde liv i produksjonsdyrene sine som man skal tjene penger på. Men hvis man ser på det hele som en kose-familie hund, avler på den og tilskriver alle dagligdagse utgifter familiehunden - så er det selvsagt ingen tvil om at man kan tjene penger på å ha et kull eller to. Men selv skattemyndighetene skjønner jo at det ville blitt en meget tidkrevende oppgave å tvinge inn enhver oppdretter i foretaksregisteret, motta og kontrollere regnskap, etc. Det er en grunn for at de ikke krever det, liksom - de har faktisk tilgang til å se antall registrerte hunder i landet de også.. Hvor mye skal man kunne trekke av for promotering, fôrkostnader, transport til/fra, parringsavgifter, etc. Hvor mange ekstra hunder trenger man for å drifte kennelen/foretaket, innkjøp av nytt avlmateriale, etc. Jeg sier ikke at man automatisk får trekke av alt mulig, men det må jo vurderes og kontrolleres - og jeg mistenker at flerfoldig tusen ekstra småforetak som går nærmest i 0,- i overskudd aldri har vært av stor interesse for skattemyndighetene. Men ja - disse som tjener flere hundre tusen på hundene skal selvsagt registrere seg og betale skatt og alt det der. Og endel gjør det faktisk også - men det er jo ikke så lett for oss å vite (som valpekjøpere). Jeg sier likevel at det er gode penger å få inn i kassen for oppdr., men i forhold til det mange bruker på hundene sine så er det ikke så fryktelig "fett" å leve av hundene sine, liksom.. Susanne

Det finnes flere oppdr. som er registrert som firma (kanskje som personlig firma, eller hva det nå heter). Disse følger såklart lover og regler for dette, betaler skatt, får refundert moms, etc. Men de aller, aller, aller fleste vil neppe gå særlig i "+" hvis man regner med utgiftene på hunderiet pr år - hvis man bare har et kull eller to. Men det er klart at det er veldig hyggelig å plutselig få inn 60-70.000,- på konto i løpet av en uke eller to - idet valpekullet blir levert. Da glemmer man selv lett de månedlige fôrregningene, veterinærkostnadene, hva utstillingene har kostet i løpet av året, etc, etc. Så jeg har ingen problem med å skjønne at folk tror det er god butikk å ha valpekull. Tror man skulle hatt endel kull for å faktisk kunne "leve" av det - dvs innhente lønn, sette av til pensjon, etc. Så jeg tror jeg beholder jobben min utenfor hjemmet litt til, jeg... Susanne

æøå - av og til funker det, av og til ikke..

Tja, gjør man ikke det? (er ikke så bevandret i doddle-priser, men på Finn er de prissatt til 10 og oppover...) Susanne

Hvis en av dem har en puddel vil regnestykket kjapt bli litt "bedre" enn med andre raser, da.. Puddel + halvstor søt partner (helst av sunn rase) - 6 valper - inntekt: 60.000,- Fôr - en sekk eller to med valpefôr = 1500,- Leker, ekstra "utstyr", godteri. osv = 1000,- Helseattest på valpene og ormekurer (for de litt "seriøse" oppdrettere) = 3000,- Inntekt: 54.500,- Også litt mer i minus for om man kjøper med litt "valpepakke", bånd og sånt til valpekjøpere, annonseringskostnader, etc. Og det forutsetter at man ikke taper lønn ved å ha fri fra jobb, såklart (evt. bruker et par av ferieukene sine). Registrering vil da kun koste rundt 500,- pr valp i tillegg (hvis foreldrene er av samme rase, såklart) Også tilkommer det (for mer seriøse oppdr) - helseundersøkelser men det gjør man kanskje uansett, evt. premiering på stevne/utstillinger, og sånt - men mesteparten av dette er høyst frivillig. (Dog kan endel gjøre at salget av valpene går litt enklere, da) Så joda, hvis alt går på skinner, alt funker som det skal, man er heldig med alt - så er det klart at man kjapt kan sitte igjen med kanskje 50 lapper. Men da skal man selvsagt heller ikke regne inn at man har en stor "jobb" i minst 2 mnd med valpene (uansett hvor koselig det er), fare for reklamasjoner (tilbakebetaling) for en/flere, 6 nye folk i omgangskretsen som skal komme på besøk, få støtte, hjelp og opp"backing", alle "kaffebesøk" man har under tiden man selger de, etc. Ikke så store kostnader i kroner og øre - men "jobb" med meget dårlig timebetalt... Så jeg synes det med å være oppdretter er kun for meget spesielt interesserte - jeg orker nesten ikke tanken på å ha kull engang. Enda jeg har både hann og tispe selv, masse fridager fra jobb å ta av, noen valpeinteresserte, osv.... En skikkelig "drittjobb" - helt til de er 5-6 mnd med superfornøyde eiere som har "fått til" hunden sin og alt går som det skal. Susanne

LOL - ja, sånn kan man også se på det... Har faktisk bare møtt på 4-5 i hagen - lurer på om de kanskje ikke er så glad i hunder som løper rundt og tisser der de bor.. Naboen sier de har en haug av de eklingene! MEN jeg tror jeg har en søtere løsning enn moskusender i alle fall. Hørte at broren til min lille nye valp (beardis 12 uker) faktisk spiser dem! Min egen Messi bare slikker litt på dem (som jeg har sett) - så om noen år får vi kanskje produsert sneglepisende beardiser!? Kan jo blande de med puddel og få Sneglespisende skjeggedoodles? Susanne

Det er vel med dette som med talk-shows" - den professjonelle hjelpen de får ville de aldri noensinne hatt raad til selv, men ved å medvirke i programmet saa faar de det gratis.. (Psykolog + proff ryddehjelp i noen dager er sikkert dyyyyrt....) Men ja, det er et ganske ekkelt program med triste menneskesjebner (og dyr, saaklart!). Dessverre er ikke dette bare saant som skjer der borte - vi har nok noen saanne ogsaa her til lands - men det er veldig rart at folk ikke oppdager galskapen selv.. Susanne

De heter vel Hönsehund i Danmark (om jeg ikke tar helt feil)...? Spör meg ikke hvorfor! Susanne

Et vanskelig tema med mye følelser involvert.. Er man mer glad i hunden jo mer penger man bruker på å "reparere" den? Eller er det kanskje andre ting som faktisk teller mere? Jeg var akutt til vet'en (Oslo Dyreklinikk) en lørdag da valpen min var opphovnet og hadde stooore smerter på det ene kinnet (bitt). De forteller meg at det er dobbel pris på behandlingen fordi det er utenfor kontortid. Likevel presentere de en regning på bare ca 1.200,-. På ingen måte noen overpris, synes jeg. Hun fikk både smertelindring og dunderkur med antibiotika (eller pencillin...) + resept på det samme. Han fikk riktignok ikke sett stort på henne - hun SKREK bare man var nær hodet hennes, men, men.. Og nei - med 4-5 hunder i huset vil en forsikring koste sikkert 5-sifret antall kroner pr år. Så nei, DET ønsker jeg ikke å sponse noe forsikringsselskap med. Da sponser jeg heller en veterinær, liksom.. Heldigvis (bank i bordet og alt det der) har jeg ikke opplevd noen veterinærregning som engang er i nærheten av en sånn sum. Til tross for keisersnitt på natten, flertallet operasjoner, etc. Og ja, kredittkortet mitt hadde tålt en slik operasjon - hvis man MÅ, så må man. Og hvis man trengte mer er jeg sikker på at banken gjerne gir meg ennå mer kreditt... Men da snakker vi om summer som kanskje krever en litt annen løsning - til tross for at jeg er veldig glad i hundene mine. Susanne

Kom paa to filmer til.. Sleepers og The Name of the Rose. Veldig forskjellige, men Sleepers er vel kanskje mest trist - The Name of the Rose er utrolig gripende og sitter igjen som naermest et fysisk og psykisk ubehag.. Susanne

Sanne smakuler kan jo vare sa mangt, men jeg pleier ikke uroe meg nevneverdig over sma som sitter fast i huden (som du kan gripe rundt - den sitter bare i skinnet, liksom). Sanne kommer og gar, og jeg mistenker at det oftest er fettkuler eller smasar som har "kapslet" seg selv om man ikke ser noe pa overflaten. Har fjernet et par sanne, men da bare hvis de har vart spesielt "skjemmende" - som en fettkul midt oppe pa hoftepartiet pa den ene hunden, og en midt oppe pa hodet til en annen. De var tydelige og kjennbare og dommere begynte poengtere dem i utst.ringen - men kulene i seg selv var helt ufarlige men bare upraktisk plasserte.. Jeg ville bare avvente og se om den forandrer seg til det negative (blir storre eller om det virker som om hunden kjenner den selv)... Forst da ville jeg snakket med en veterinar om den. Susanne

Veldig enig med "Requiem for a dream". Sjelden man føler noe så sterkt etter å ha sett en film - så vond men likevel fascinerende fengende. Har sett den flere ganger av en eller annen merkelig anledning. Ellen Burstyn var oscarnominert for rollen, og burde så sannelig ha fått den! "American History X" og "A home at the end of the world" er også filmer som jeg synes griper tak i hjerterota på en vond måte. Filmopplevelser utover det vanlige. Susanne