Hermes

Kjenner en veldig fin Ca De Bou-tispe i Bergen. Fine hunder.

Takk for fine tips! Sandtak (det finnes et grustak i nærheten her, men vi har ikke vært der enda - løping i snø går vel på noe av det samme) og springpole er gode tips. Han er ikke veldig ivrig i drakamper, men det kan vi jo jobbe med.

Calle har god muskulatur, til tross for å være ganske så lang, tynn, og slentrete av seg. Som med mynder flest vises musklene best i bakpart, hvor 80% av kraften ligger (rygg og lår). Jeg skulle gjerne pumpet han litt opp i fronten. Han har et noe veikt bryst (han er enda ikke ferdig satt i kroppen, så det kan komme litt naturlig også) og nakken hans kunne gjerne fylt seg ut litt (er mye pels å ta i, Hermes er en del strammere og "hardere" rundt hals og nakke). Hva gjør jeg? Mer kjettingtrekk? Frem med apportbukk? Lurer spesielt på hvordan jeg kan få styrket nakken hans. Kløv?

Jeg kjenner til fenomenet. Hermes er en fin lakmustest på slike, for han snakker ikke til andre hannhunder om det ikke er en grunn til det

Hermes er krypt, og det er et evinnelig spørsmål om han skal kastreres. Vi har ikke gjort det, og det er egentlig ingen grunn til å gjøre det heller - men det er en ting med han, han har mye drifter, og finner han seg en tispe som har hatt løpetid, er i ferd med å få løpetid, eller rett og slett bare er litt spe, for å ikke snakke om hvis han finner seg en kjemisk kastrert hanne, og han klarer ikke å dy seg. Da må han som oftest i bånd. Det er mulig dette skyldes hormonforstyrrelse da testiklene ligger i buken. Siden han ellers er en sosial og trygg hund lurer vi på om vi bør kastrere han (skal uansett ikke avles på, naturligvis), slik at han også kan gå løs med tisper (han går fint løs med tisper som sier i fra, men litt spe tisper som ikke sier noe, må vi selv gå inn og hindre ham - noen ganger hører han, andre ganger må han gå i bånd). Jeg har vært redd for at kastrering vil gå utover hans sosiale natur ellers, at han for eksempel ikke vil kunne gå med andre hanner lengre (bli "mobbet"), noe som ville vært synd da han i dag er en hund som går med 9 av 10 hunder uten problemer, og aldri bråker unødvendig.

Da jeg bodde i Bergen hadde vi myndetur en gang i måneden. Noen ganger kunne vi være opp mot 15 hunder, og det var sjelden noen som måtte gå i bånd. Whippets for det meste, et par salukier, kanskje en afghaner, og kanskje en og annen ikke-mynde som hadde blitt med på turen, og gjerne like mange hannhunder som tisper. Vi opplevde aldri bråk.

Hermes slipper jeg med 9 av 10 hunder, og den hunden jeg ikke slipper han med er gjerne en tispe, da han kan være plagsom mot noen tisper. Men her er vel både raser og individer veldig forskjellige. At han er ung og ivrig (som han vel også er, uten at jeg har møtt Doffen for ofte), blir vel ikke helt det samme som "prøver å lage bråk". Gode, stabile hunder skal fint takle en slik hund uten å måtte bråke. Å snakke litt er en ting, men mer enn det blir noe annet.

Calle var ute og løp med korthårssalukier i går, og koste seg fælt.

Ene valpen min, som ble voksen i går, levlet opp to nivåer i natt. Jej. (EDIT: Begge valpene som debuterte i natt, levlet to opp.)

Jeg skjønner godt at folk har forskjellige meninger om hetsjakt. Jeg er ambivalent til det selv, og jeg forholder meg til at det ikke er lovlig her til lands. Jeg er stolt over at mine hunder har driftene rasen ble avlet for, men jeg lar de driftene få utløp på andre måter enn å la de jakte. Mer enn det tror jeg ikke det er nødvendig å si om tema.

Kremt, vi bor jo ikke langt unna, nei

Veldig bra! Der vil du sikkert møte Astrid og hennes etnahunder titt og ofte også

Moro! Spennende rasevalg! Håper å se deg på LC-treninger om noen måneder, da

Jeg syns det skal være slik, jeg, så får det heller være vårt ansvar - eierne - å holde det innenfor aksepterte grenser (ikke jage nabokatten, for eksempel) Hvis jeg hadde opplevd noe skikkelig drit, som jeg vet andre med mynder (og andre raser med mye jakt i seg) har opplevd, så hadde jeg kanskje endret litt syn, men det er mitt ansvar for at noe drit ikke skjer. Om det så går et liv ute i skauen, så tror jeg de aller fleste av oss aksepterer det. Verre med husdyr. Men nå tror jeg vi tok en sving bort fra trådens tema

Hermes er mest på katt og fugl, har ikke møtt så mye annet enda. Nå er jo han en whippet med jakt og byttedrift på stell. Katt har han vært etter to ganger, med konsekvens aldri mer løs nært nabolag/steder hvor det kan være katt. Han holdt på å drepe en kråke i park i Bergen sentrum da han var bare 4-5 måneder gammel. I fjor drepte han en rotte som plutselig dukket opp da han og min samboer stod og ventet på bussen (han rykket til, og Stine mistet båndet). Så, lille, spinkle drapsmaskinen slipper vi kun i skauen når det ikke er båndtvang, eller på hundetreff/hundeklubber hvor han er opptatt med annet enn å søke opp dyr. Spent på første møte med hare, det kan bli spennende, særlig hvis han går sammen med Callle og begge er løse... heldigvis har haren nok et fortrinn i det norske terrenget

Du får det billigere hos Agria hvis du vil. Det spørs hvor mye du vil forsikre han for. Jeg betaler rundt 1400 i året for mine to (per hund). Du får også 10% rabatt hvis du er medlem av NKK.

Jeg plukker forresten opp Hermes hvis vi møter på katt. Da blir han helt krakilsk, og jeg må holde han litt hardt for at han skal holde seg i ro i armene mine.

Hvem?

De er ikke i et annet register? Pawpeds? Pawvillage? Eller hva de nå heter. Eller raseregister?

Jeg har vokst opp i brødfamilie, hvor det alltid var poteter til middag, og hadde vi pasta så var det gjerne ris til i tillegg (stor familie, og en lasagne mettet ikke hele flokken), så har litt vanskelig for å kutte ut mye av dette. Jeg spiser vel egentlig bare variert, og er mer opptatt av å lage noe nytt og spennende enn å lage noe som skal være "sunt" hvis jeg prøver noe nytt på kjøkkenet. Brødet er visst ikke bannlyst lengre: http://www.forskning.no/artikler/2012/desember/343639

Jeg merker også forskjell på Hermes alene og i flokk. Myndetur med Hermes i bånd kunne være ganske strevsomt. Han blir ikke bøllete, men mer giret, vil fremover, og intens i snusingen sin, som om han søker. Har inntrykk av at mynder i flokk og mynder alene er to ganske forskjellige ting, instinktene deres, jakten og byttedriften, tennes mye kjappere i flokk enn når de går alene. Husk at det er raser som jaktet i flokk, ikke bare små flokker, ofte større flokker også. EDIT: Er enig i at det nok er noe som kjennetegner hunder generelt.

http://www.nationen.no/2013/01/09/rovdyr/revir/ulv/ostmarka/oslo/7893505/ Nationen bemerker også at Østmarka er ved Oslo Det er, så vidt jeg ser utifra kartet, helt øst i marka, så kanskje ikke mest aktive turområdene? Men det er interessant da. Jeg har aldri tenkt over at jeg kan møte på ulv i marka, er den i ferd med å etablere seg lengre vest?

Etter hvert som man får større kennel, kan man dele den opp, for å sortere hundene i f.eks. racing, hunting, og earth work? Vil satse på mynder, jakt (shiba og laika), og terriere, tror jeg.

Plutselig hadde jeg en shiba som trenes i jakt og en Bedlington som trenes som earthdog.

Jeg har opprettet en gruppe på FB som myndefolket (og andre interesserte) gjerne må bli medlem av: https://www.facebook.com/groups/488943377815267/