-
Innholdsteller
3,229 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Days Won
2
Innholdstype
Profiler
Forum
Blogger
Articles
Alt skrevet av Hermes
-
Har lyst å lese denne boken: Og noen gode artikler av Gail Goodman her: http://www.midbarsalukis.com/articles.htm Syns spesielt artikkelen om rasestandarden var interessant, hun går skikkelig inn i forskjellene som finnes i rasen og imot en homogen og statisk lesning av rasestandarden. Inneholder en del bilder også, gamle og nye.
-
Interessant artikkel om saluki i Black & White fra jan-feb i år:
-
Jeg vet ikke nok om dette, baserer meg kun på hunder jeg kjenner til, og vil mene at det i hvert fall forekommer whippet-hanner med en del drifter.
-
Vil bare nevne at en whippet kan ha høy kjønnsdrift også. Det varierer. Det er en kastrat i myndeklubben her i Bergen, som vi regelmessig omgås med. Hermes har vel lært seg å oppføre seg rundt ham, men av og til tar driftene overhånd. Enkelte hannhunder (whippeter) må stå i bånd når denne hunden er løs rundt de, fordi de er på den hele tiden. Så høy kjønnsdrift forekommer nok blant whippet også. Men whippet er en super maskot, da! Ja, har også hørt dette, så derfor jeg tenkte litt på den.
-
Jeg vil jo helst ikke kastrere hunden. At jeg ikke skal bruke han i avl har ingenting med saken å gjøre. Men joda, vi vil jo helst høre på rådene som er, og vi tenkte vel opprinnelig at det fornuftige ville være å kastrere siden dette er anbefalt. Men har hele tiden vært i tvil, det er jo en grunn til at vi har latt det være enn så lenge.
-
Beklageligvis virker det igjen som de som kommenterer dette ikke har noe greie på hund.
-
Herlig
-
Takk for at du deler dine erfaringer. Vi må tenke litt mer på det.
-
Hvis Hermes begynner å bli aggressiv kommer vi nok til å skjønne ganske raskt at noe er gale. Så snill gutt har vi heldigvis Men for å tenke litt videre: Er det lurt å ta sjansen på at en hund utvikler aggressiv atferd, og kastrere først når man ser tegn til aggresjon? Er det ikke slik at en kastrasjon ikke nødvendigvis har positiv virkning for en hund som er aggressiv?
-
Ok. Dette ble jo litt å tenke på. Vi var innstilt på at det gikk mot kastrasjon, siden de fleste fagfolk vi har snakket med anbefaler dette.
-
Det vil ikke hjelpe noe om problemet er kreftfaren, siden testiklene fortsatt vil ligge i buken. Er slik vi har oppfattet det også, særlig hos vetrinærer (ikke hos Kristin, oppdretteren vår). Tilleggsspørsmål: Vi har også hørt, fra vetrinær, at det kan bli komplikasjoner med at testiklene vrir seg? Noe som visst nok gjør veldig vondt og må opereres fort?
-
Hermes er krypt, og anbefalingen fra vetrinær er som dere sikkert vet å kastrere. Vi har likevel latt det vente. Vi ønsket ikke å gjøre det mens han var 8-10 mnd. (som også var anbefalingen fra vetrinær) siden han da nettopp hadde operert kneet, og trengte noen måneder for å bli seg selv og kunne være i normal fysisk aktivitet igjen. Nå er han 19 mnd. straks og blir mer voksen i hode og kropp for hver dag som går. Jeg har forstått det slik at det er to argumenter for å kastrere. Det ene er økt kreftfare når testiklene ligger i buken, mens det andre er overproduksjon av hormoner. Vi har kanskje merket litt det siste, han kan være en liten plage mot enkelte tisper og kastrerte hanner, men han går som oftest supert med de aller aller fleste hunder, kjente og ukjente. Hormonene i dag skyldes nok like mye alderen hans som noe annet. Argumentet for å ikke kastrere er at han da kanskje ikke vil kunne gå så bra sammen med andre hunder, spesielt ikke hannhunder, og det syns jeg - og sikkert Hermes selv - ville vært veldig leit. Hermes har selv vært litt dum mot kastrerte hanner (bl.a. en labrador han var god kompis med som valp, men som vi ikke lar han være sammen med nå lengre), så vi kjenner til problemet. Å ha en kastrert hannhund vil dessuten spille inn på valg av hund nr. 2: Funker det med en kastrert og en ikke-kastrert hanne i samme hus? Eller betyr det at vi må ha tispe? Et tredje argument for å kastrere er kanskje at kreft ikke er noe man sjanser med, men hva syns dere? Hører gjerne på alle råd og erfaringer.
-
Sånn er Hermes også. Hunder (og fotball, har vi merket) på tv er visst veldig kjekt
-
Slik er det jo med alt - konkurranse, konkurranse, konkurranse. Tredjeplasser er ikke godt nok og skuffende (ene løpet til greyhounden). Kun seier er bra, tydeligvis. Programmet bør helst sees med lyden av!
-
Han siste hadde litt Hermestempo på innkallingen... ikke noe stress, liksom
-
Tok meg friheten jeg Herlige bilder, av herlige hunder! Alltid fint å se de løpe slik!
-
Vi begynte å låse de mens vi var borte. Nå gjør han det ikke lengre, sikkert i tro om at det ikke fungerer.
-
Krever at normal størrelse legges ut! :angry:
-
Skal forsøke å få gjort dette, men er lite hjemme på dagtid de neste dagene, og er jo så mørkt når jeg kommer hjem. Er det greit å bare ta bildene inne kanskje?
-
Ja, det er sikkert mye av det samme. En whippet vil jo bruke synet sitt mye, og den minste bevegelse i øyekroken kan være nok til at fokus skifter.
-
Tror dette er noe av det nærmeste vi har et oppstillingsbilde av gutten. Vi kom aldri så langt som å begynne å trene på det, og han skjønner jo ikke poenget med å stå rett opp og ned. Står ikke på helt jevn grunn her da. Er blitt stor gutt. 18 kg veier han, så han er en stor whippethanne!
-
Stress i en situasjon hvor stress helst skal unngås, vil nok ha negativ innvirkning på konsentrasjon, ja. Stress er et vanskelig begrep. Jeg misliker det litt, siden det kan brukes på alt (og dermed ingenting). Det er, som "motivasjon" et ganske moderne begrep fra psykologien, og straks det blir en del av dagligtalen og ikke lengre er vitenskapelige begreper, så syns jeg også de mister noe av sin betydning. Hvor ofte hører vi ikke disse to begrepene - stress og motivasjon? Som oftest i forbindelse med "selvhjelp" for oss mennesker. Den slags pop-psykologi er jeg i hvert fall kritisk til, og er redd vi har lett for å blande kortene når vi overfører disse begrepene til hundeatferd og hundetrening. Konsentrasjon syns jeg har en litt mer bestemt betydning, og det er også et eldre ord.
-
Dette har også skjedd med Hermes før (det siste), flere ganger. Har vel trodd at han har fått i seg noe han ikke skulle, og ikke tenkt mer over det.
-
Jeg fortsetter, fra mitt ståsted som myndeeier: Det som ofte er "problemet" med Hermes er nettopp det du sier her, at han veldig lett affekteres av andre inntrykk, blir distrahert av lukter, osv. Men, når han først har fått snusen i noe virkelig spennende stenger han alle andre inntrykk ute: All fokus rettes mot denne ene tingene. Med andre ord, han har konsentrasjon, men den har normalt en spesiell funksjon i forhold til hans naturlige egenskaper. Nå høres det kanskje ut som at det er mye arv inne i bildet her, og det er det, men jeg tror samtidig konsentrasjon kan trenes og skjerpes.
-
Her spørs det jo helt hva vi ligger i begrepet. Mye stress kan være viktig for å fullføre enkelte oppgaver, og å fullføre en oppgave må vel sies å forutsette en viss konsentrasjonsevne? Konsentrasjon betyr jo bare, helt ordrett, å bringe noe inn i sentrum, altså å fokusere på én eller kun få oppgaver. Det er dette en mynde gjør når den jager en hare, det går veldig fort, også i hodet til hunden. Jeg vil kalle dette konsentrasjon: all fokus rettes inn mot én oppgave. Stressnivået er samtidig temmelig høyt.