Hermes

Enkelte raser burde det sluttes å avle på, rett og slett. Jeg hadde besøk av en bøling av en slik rase. Det var stress, pust og pes, oppkast, gnåling og grynting, i tillegg til at i hvert fall en av hundene hadde eksem og utslett. Det var ikke noe pent syn, og dette var godt meritterte utstillingshunder. Eieren hadde derimot en forklaring på alt. Det fantes ikke feil med rasen, skulle vi tro henne. Da Crufts ble nevnt, og at et individ fra rasen hadde blitt diskvalifisert kom frem, så mente eieren at hundeverdenen var imot denne rasen, at de ikke skjønte seg på den og dens opprinnelige bruksområde. Jeg forstår ikke dette annet enn at enkelte rasemiljøer er fullstendig blinde for de problemene som finnes, og at lukkede miljøer som ikke vil ta innover seg realitetene, er destruktive for hundenes utvikling.

Den typen "debatt" finner man overalt, tror jeg. Når det gjelder greyhound tror jeg nok det er mye humbug i racing-linjene også. Alt som kan løpe fort er ikke nødvendigvis sunt konstruert. Jeg har nok sansen for de moderate og slanke myndene. Jeg syns utstillingslinjene på greys til tider blir for mye vinkler og for tjukke, men jeg har da sett rene utstillingsgreys løpe lure coursing, og det funker fint det

Er mange eldre damer med greys der ute i verden

Ja, men jeg mener samtidig vi må være bevisst på at en standard er et historisk dokument. Altså er det skrevet på et gitt tidspunkt, ofte endret på andre tidspunkt, i henhold til dominerende synspunkter. Hvis disse synspunktene i større grad er rene estetiske synspunkter, er jeg redd det over tid kan ha uheldige konsekvenser. Mennesket har en estisk sans det bringer med seg inn i bedømmelsen av sine omgivelser, også av hunderasene. Vi ser etter symmetri og balanse, og rasjonaliserer det vi finner. Resultatet er rene estetiske dommer, noen ganger uten fysiologisk begrunnelse. Vår kunnskap om hundenes anatomi og fysiologi blir bedre jo mer viten vi får, for å ikke snakke om genetikk, så jeg sier ikke nødvendigvis at hundene før rasestandardene, som i hovedsak ble brukt i jakt, gjeting, eller hva det måtte være, var sunnere hunder. Jeg har sett mange gamle bilder, deriblant av whippet, jeg ikke syns ser sunne ut. På samme måte ble hundens fysiologi ofte bedømt utifra kunnskaper de hadde om hestens fysiologi. Det var helt vanlig, uten at noen tenkte over at en hest og en hund er to vidt forskjellige dyr. Mennesket bringer alltid med seg slike ting inn i bedømmelsen, og derfor må vi ikke ta en standard som noe absolutt. En standard må være veiledende, og den må leses kritisk. Dette mener i hvert fall jeg, uten at jeg selv skal si at jeg har så mye kunnskap og erfaring med avl og å lese rasestandarder. Jeg leste forøvrig Johan og Edith Gallant sin bok SOS Dog: The Purebred Dog Hobby Re-examined tidligere i vår. Den er skarp, men inneholder absolutt en del gode poenger syns jeg. Det er ikke vanlig innen whippet, men heller ikke uvanlig, da det er glidende overganger og ikke et skarpt skille. Her i Norge er det i hovedsak utstillingslinjer du finner uansett. I Sverige er racinglinjene mer utpreget. Jeg har sett på en oppdretter i Sverige jeg liker godt, som satser stort på racing og lure coursing, og sist skulle ha et kull med en av sine beste racingtisper sammen med en hannhund fra samme linjer som Hermes, altså i hovedsak fra linjer med utstillingsresultater å vise til. Det ble ikke noe av dette kullet, men den dagen jeg skal ha whippet igjen kommer jeg til å se etter noe lignende, i hvert fall etter å ha sett hundene til denne oppdretteren løpe lure coursing på vårprøven for et par uker siden.

Hvorfor skal dachsen ha så sinnsykt bryst? Brystbeinet stikker jo ut som en kanon i fronten på enkelte av disse hundene.

Jeg opplever ikke at det er et veldig skarpt skille på whippet, men det er der helt klart, mellom show og racing, og så finner man litt begge deler på lure coursing. Jeg syns ikke det er ille, men det er en tendens.

Eh... hun kan likevel være bærer av sykdommer.

Dette spørsmålet er stort og komplekst. Jeg tror vi må se på tiden slutten av 1800-tallet og tidlig 1900-tallet, den viktorianske kulturen med det britiske imperiet, fremtoget av utstilling samtidig med nyvinninger innen biologi og raseteori, standardisering av de fleste rasene i form av skrevne standarder som i hovedsak baserer seg på fenotype, tendensen til å overdrive viktige rasetrekk, etc. etc. Skal vi forebygge disse utviklingene trengs det både opplysning og, tror jeg, en total revurdering av hvordan vi tenker om utstilling og eksteriør på hund, og - ikke minst - om avl (som i hovedsak baserer seg på utstillingsresultatene).

Bare i denne perioden på 30-35 år ser du en utvikling mot kortere bein. Hva skyldes det? Utstillingsverdenens inntog i hundeverdenen?

Du får ha en slipsnål på lur neste gang

Skulle inn i tråden og nevne akkurat denne boken Jeg har ikke lest den selv, men ser den blir nevnt flere steder. Når vi er inne på tema, flere litteraturtips om fysiologi og struktur? Jeg syns temaet er interessant. Dette virker å være en utbredt myte, at mest mulig "reach" er viktig for effektiv trav.

Jeg har sansen for disse: http://www.torshammarens.se/textiltryck/index.php?route=product/category&path=74 Har også en y-sele til Hermes som fungerer fint, men finner for øyeblikket ikke ut hvor jeg bestilte den (kjøpte fra England, og den var ikke så dyr).

Jeg tenker på langtur i sommer, et sted i Hardanger, men har ikke planlagt turen i detalj enda. Skal følge med i denne tråden.

Slike ting kan dere sikkert ta etter hvert, men bur er ingen nødvendighet nei, og det mener nok de aller fleste her inne også En godt valpekurs er sikkert ikke dumt, når den tiden kommer.

Jeg har begynt å jogge litt den siste, etter mange år siden sist Ikke noe fast enda, men tenker det blir det. Ellers går jeg stort sett tur, og gjerne over fjelltopper, opp og ned bakker, så det blir i hovedsak hvor jeg får min "fitness" fra.

Jeg vet ikke jeg. Det burde de vel klare å gi informasjon om?

Må man det? Hva med oss som forsøke å fullføre rått da? Jeg gir ikke vitaminer i tillegg. Nå forer jeg riktig nok med V&H til tider også.

Syns dette virker veldig rart.

Jeg leser Thesigers bok Arabian Sands om dagen, som også inneholder en del fine bilder. Wilfred Thesiger var en britisk eventyrer, som tilbrakte årevis sammen med nomader i de arabiske landene, og boken Arabian Sands er et av resultatene av disse reisene. Han var en eminent fotograf, og jeg søkte litt opp i dag og fant en del bilder hvor salukien er representert. Både bilde og tekst er hentet fra Pitt Rivers Museums nettsider. Bildene er litt små, så det er ikke alltid like lett å få øye på salukiene. View of Wilfred Thesiger's travelling party trekking in Liwa oasis. In the central foreground four of Wilfred Thesiger's Rashid Bedouin companions ride their camels across a patch of bare sand sand dotted with a few small sprigs of vegetation. On the right Warad, the party's saluki dog, trots along beside them. Behind them a large salt flat covered with salt bush sits below a high dune rising on the left. This image was taken during Wilfred Thesiger's journey from Al Ain to Liwa oasis, Al Dhafra and Baynunah sands in November and December 1948. Profile portrait of Warad, Wilfred Thesiger's saluki hunting dog, standing on a dune in Liwa oasis. In the foreground Warad, the travelling party's hunting dog, stands on a bare dune facing towards the left. In the distance beyond two groves of date palms, cultivated by local Bani Yas villagers, grow in neat rows in a depression. Behind the grove high sand dunes fill the landscape in all directions. This image was taken during Wilfred Thesiger's journey from Al Ain to Liwa oasis, Al Dhafra and Baynunah sands in November and December 1948. Portrait of a peregrine falcon and saluki, belonging to Sheikh Zayed bin Sultan Al Nahyan's hunting party, resting in the sands near Al Ain. A peregrine falcon perches on a carved wooden wakir (block) staked in the sand, facing towards the left. A saluki hunting dog lies sleeping in the sand at the base of the wakir. In the background a large clump of bushes grows between sand dunes. Portrait of a peregrine falcon and saluki, belonging to Sheikh Zayed bin Sultan Al Nahyan's hunting party, resting in the sands near Al Ain. A peregrine falcon perches on a carved wooden wakir (block) staked in the sand, facing towards the left. A saluki hunting dog lies sleeping in the sand at the base of the wakir. View of three members of Sheikh Zayed bin Sultan Al Nahyan's hunting party riding in Al Khatam sands near Al Ain. In the near distance three men ride camels in a line across a vast flat plain from the near left to the far right background, followed by a saluki hunting dog. The plain is dotted with scattered clumps of vegetation and a few low mounds of sand. Behind them a ridge of low dunes borders the flat in the far distance. This image was taken between December 20, 1948, and January 27, 1949, during which time Wilfred Thesiger stayed with Sheikh Zayed bin Sultan Al Nahyan in Al Ain and joined him on a number of hunting excursions. Portrait of animals in Sheikh Zayed bin Sultan Al Nahyan's hunting camp in Al Khatam sands near Al Ain. In the right foreground a hooded peregrine falcon perches on a carved wooden wakir (block) next to a saluki hunting dog lying in the sand. The saluki is extremely thin and looks back up at the falcon. Behind them blankets and other gear lie in the sand, in which a few large dry bushes grow. This image was taken between December 20, 1948, and January 27, 1949, during which time Wilfred Thesiger stayed with Sheikh Zayed bin Sultan Al Nahyan in Al Ain and joined him on a number of hunting excursions. Standing full length portrait of an Arab falconer, a member of Sheikh Zayed bin Sultan Al Nahyan's hunting party, with a peregrine falcon, a camel, and a saluki in the Al Khatam sands near Jebel Hafeet (Jabal Hafit). In the foreground a saddled camel is couched in soft sand. Behind it at the far left a bony saluki hunting dog sniffs at the ground, while directly behind it an elderly falconer with a thick beard stands in profile, facing towards the left, holding a peregrine falcon on a mangalah (cuff). The man wears a light coloured thobe (long shirt) topped with suspenders and a cartridge belt, and a patterned ghutra (headscarf) over his head and the back of his neck. The falcon, blinded with a leather hood, perches on the mangalah facing towards the background. In the sands behind them small shrubs and bushes grow in an expanse of soft rolling sand. This image was taken between December 20, 1948, and January 27, 1949, during which time Wilfred Thesiger stayed with Sheikh Zayed bin Sultan Al Nahyan in Al Ain and joined him on a number of hunting excursions. View of four members of Wilfred Thesiger's travelling party trekking in the Al Dhafra sands, north-west of Liwa oasis. In the left foreground a tall scraggly bush grows on a stretch of flat sand marked by shallow secondary dunes. Just behind the bush three of Wilfred Thesiger's Rashid Bedouin companions, two of whom are carrying rifles, walk into the left distance followed by four of the party's camels. Warad, the party's saluki dog, walks along beside the men. At the far right a forth member of the party walks alongside one of the camels, holding a camel stick. In the distance low rolling dunes continue into the horizon below a cloudless sky. This image was taken during Wilfred Thesiger's journey from Al Ain to Liwa oasis, Al Dhafra and Baynunah sands in November and December 1948. Portrait of an Arab falconer, a member of Sheikh Zayed bin Sultan Al Nahyan's hunting party, riding a camel in the Al Khatam sands near Jebel Hafeet (Jabal Hafit). A falconer wearing a ghutra (headscarf), a patterned wraparound skirt and a thobe (long shirt) rides a camel across a low sand dune towards a dry bush. A falcon perches on the mangalah (cuff) covering the man's arm. Further ahead a saluki hunting dog stands just behind the bush. In the background a number of large bushes and small tufts of vegetation grow scattered across the dune slopes. This image was taken between December 20, 1948, and January 27, 1949, during which time Wilfred Thesiger stayed with Sheikh Zayed bin Sultan Al Nahyan in Al Ain and joined him on a number of hunting excursions. View of three members of Wilfred Thesiger's travelling party at Radum in Liwa oasis. In the foreground three of Wilfred Thesiger's Rashid Bedouin companions sit atop their camels, heading towards a high stone watchtower at the Bani Yas village of Radum. On the left one of the camels is eating some vegetation, while on the right Warad, the party's saluki dog, trots along beside the camels. In the far distance Radum's high stone watchtower, likely made of gypsum, sits in an expanse of sand high above a grove of date palms. This image was taken during Wilfred Thesiger's journey from Al Ain to Liwa oasis, Al Dhafra and Baynunah sands in November and December 1948. View of Sheikh Zayed bin Sultan Al Nahyan's hunting party in camp in Al Khatam sands near Al Ain. In the foreground a hooded peregrine falcon perches on a carved wooden wakir (block) next to a large pile of blankets and saddlery gear lying in the sand. On the right a saluki hunting dog rests close by in the sand. In the near distance a man adjusts the saddlery on his camel. Behind him a vast flat plain dotted with scattered clumps of vegetation runs into the far distance, where a ridge of low dunes borders the flat along the horizon. This image was taken between December 20, 1948, and January 27, 1949, during which time Wilfred Thesiger stayed with Sheikh Zayed bin Sultan Al Nahyan in Al Ain and joined him on a number of hunting excursions. Portrait of six trained falcons and two salukis belonging to Sheikh Zayed bin Sultan Al Nahyan's hunting party resting in the sands surrounding Al Ain. In the centre foreground a saker (hurr) falcon perches on a wakir (block). Behind her five peregrine (shahin) falcons, three of which are wearing hoods, perch on their blocks. Further behind them two saluki hunting dogs rest in the sand beside clumps of vegetation.

Bare for å mase videre om mynder, hehe, så har det lite å si om din mor skulle valgt iggy eller irsk ulvehund når det kommer til akkurat dette. Joda, sistnevnte er store, men store mynder er fortsatt mynder, de durer ikke rundt som duracelkaniner inne, og tar overraskende lite plass Men et minus med myndene er jaktinstinkt, om hundene deres ofte går "fri", som du nevner. Det er ikke alltid det lar seg gjøre med mynder. Jaktinstinkt kan også være et eksempel på "dersom noe skulle skje (maks 15 kg?)" når det gjelder å holde igjen bikkjekreket. Min blir krakilsk når han ser katter, og han kan faktisk være litt vond å holde igjen til jeg får roet ned tullballet.

Først og fremst tid, man behøver ikke å være rik for å ha hund. Vi har vært studenter disse to årene siden vi fikk vår første hund, har på ingen måte mye penger utover det vi trenger for å få ting til å gå rundt, og har likevel overlevd operasjoner og mindre kostbare turer til veterinæren. I hverdagen er en hund ekstremt billig i drift Men litt tid, i hvert fall muligheten til å ta seg ferie den første perioden, er nok viktig. Også må man ta seg tid når man har tid utover jobb og andre ting som nødvendigvis vil fylle hverdagen. Dette spørs jo helt hvilken type hund det er snakk om, og hvor mye den vil kreve. De fleste familiehunder krever ikke aktivitet 3-4 timer for dagen, men den vil gjerne være med sin familie hele dagen, så langt det lar seg gjøre. Med gode rutiner i bunnen, med turer og slikt, så går det nok helt fint. Bare husk å la hunden få være med på deres aktiviteter også, i den grad det lar seg gjøre. Det er ikke snakk om at du må aktivisere hunden din hele dagen.

Hvis iggy ikke var helt match, så kan det jo hende whippet er det? Litt større, litt stødigere. Enkel rase, krever ikke mye, men må, som iggyen, få løpt fra seg en gang i blant, og liker en god tur. Min hannhund er på 17-18 kg og er sterk, så ville kanskje gått for en liten tispe om 15 kg er maks grense. Whippeten er rolig og avslappet inne, elsker å ligge langstrakt på sofaen, gjerne tett til sine folk. Ute er min mest sånn: Oppdatering: Inne er det mest sånn:

Hermes var pinglet de første 6-7-8 månedene, men har kommet seg veldig, og er ingen frysepinn, i hvert fall ikke relativt til andre whippeter vi kjenner. Men han liker ikke å stå i ro i regnet...

Fant en italiener under whippet

En artikkel som sikkert er interessant for noen av dere som er litt opptatt av hundenes fysiologi. Den er skrevet med blikk mot myndene, men jeg tror det kan være av generell interesse. http://www.thedogpla...cClure-1202.asp Sitat fra innledningen (min uthevning):