Hermes

Ifølge artikkelen er det en gråulv. Mange er skeptiske på Facebook, i tillegg til at kun hunder har lov til å bli servicehunder i USA, dermed lurer flere på hvordan dette har gått til - men det er visst litt annerledes i California, hvor denne holder til. Uansett, fint at det fungerer hjemme for eieren i hvert fall, med diabetesen hans.

Det hadde nok vært verdt å prøve dette først, så heller gå til mer drastiske metoder om det ikke går.

http://www.lifewithdogs.tv/2012/06/north-american-gray-wolf-finds-home-as-service-dog/

Jeg mener det er mulig å gå til veterinær, gi hunden narkose, og "blodklippe" klørne. Da klippes de helt inn, og blødningene stoppes. Aldri gjort det selv, men har hørt om det fra et eller annet sted.

Fine Martin! Var så heldig at jeg fikk treffe Lundii og Martin i våres (og fikk skyss fra de til og fra LC-stevne på Trøgstad). Kjekke folk og hunder

Syns erfaringen din med greyhounden høres veldig spesiell ut. Muskel og skjelett-skader på greyhound er så godt som ikke-eksisterende, de er veldig godt bygget. En whippet er også mye mer robust enn den ser ut, men det er dessverre flere som opplever korsbåndskader og lignende, noe som ikke var kjent tidligere. Jeg har selv opplevd det, og ja, jeg ville vært forsiktig med lek med store hunder til hunden er utvokst. Men en mynde skal i utgangspunktet være sterkt bygget selv om den har tynnere bein enn hunder flest. Godt utviklede muskler og beinstruktur er typisk for myndene. De skadene som forekommer er heller rifter og lignende når de løper løs i skog og mark, men den slags kan man fint leve med. EDIT: Da vår hund røk korsbåndet var veterinæren som senere opererte han sjokket da det er så sjeldent på rasen, og ifølge henne ikke-eksisterende hos greyhound. I ettertid vet vi at skaden langt ifra er ikke-eksisterende på whippeten, og vi kjenner flere som dessverre har opplevd det samme med sin hund, men det er fortsatt sjeldent i forhold til de fleste andre middels store og store hunder. Beinbrudd har jeg i hovedsak kun hørt om italienere, men det blir nesten noe annet, det er veldig mye dårlig avl på italienerne. Mynden generelt skal være moderat og funksjonelt bygget, og tåler mye mer enn mange har inntrykk av. Vår whippet er på størrelse med en middels fuglehund, og det er sjelden folk tenker det samme om fuglehunden. Det skyldes vel at myndene er tynne, har noe spinklere beinbygning også, men først og fremst tror jeg nok det er mest fordommer.

Ingen av de er skikkelige trekkseler, men jeg har en som ligner på "walking harness" som er god til nettopp walking

Og blodspor tar vi igjen senere i sommer

Kan ikke tenke meg at dette skal bli noe problem.

Beklageligvis har det å være arbeidsløs og å bli kategorisert som psykisk syk en lang historie. For dere som liker slikt, er Foucault sin Galskapens historie et fint sted å begynne. F.eks. er historien med arbeidshus i Norge og Europa forøvrig temmelig mørk. Det var lenge forbudt å være arbeidsløse i flere europeiske land, og de arbeidsløse ble plassert på institusjon. De gamle leprahjemmene, som plutselig stod tomme da vi kunne helbrede spedalskhet, var typiske for dette. Og disse arbeidshusene ble grobunn for det som senere ble "galehus". Jeg sier ikke at det fortsatt er slik, på ingen måte så tydelig som det har vært tidligere i hvert fall, men vi skal ikke utelukke det. Synet på arbeidsløshet er temmelig negativt her i landet, og forøvrig i protestantiske land spesielt.

Jeg tror han bruker litt forskjellige seler på de, noen av de er trekkseler ser det ut som.

Spør Thomas Klokkerhaug i LC Norge om tips, han er veldig aktiv med sine whippeter (ski, sykkel, etc.) og ser ut til å ha gode seler på de:

Jeg har linen, som jeg kjøpte for seg i hvert fall. Kjøpte gjennom eBay.

Min mor sin lille terrier hopper lett over et gjerde som er over en meter høyt. Hermes trenger så vidt å ta sats på et slikt hopp. Jeg ville ikke stolt på at den ikke hopper over - hvis han først finner ut at det går an, så går det ikke lenge til det skjer igjen

Tipper at hvis den rette anledningen byr seg, så flyr han over det gjerdet lett som bare det

Ny forskning hevder at evne til å "lese" øyne, i hovedsak evnen til å følge blikket til mennesket, har spilt en vesentlig rolle i domestiseringen av ulv/hund. Noen mener at neandertalerne ikke domestiserte hunden fordi deres øyne var annerledes enn våre. De hadde rett og slett mindre "hvitt", pupillene fylte hele øyet, i likhet med f.eks. sjimpansen. Dette gjør at det var vanskelig å se hvor en neandertaler så, mens det er lettere å følge blikket til homo sapiens. Ulven, og etterhvert den domestiserte hunden, utviklet evnen til å følge mennesket blikk, og ble slik en god partner f.eks. under jakten. Ganske interessant. Enkelte hevder til og med at neandertalerne ble konkurrert av homo sapiens ut fordi de ikke var like effektive jegere, og homo sapiens ble mer effektive jegere mye takket være domestiseringen av hunden, som økte kjøttinntaket med flere prosent (husker ikke nøyaktige tall, men det er ikke så nøye).

Ja, er godt mulig betegnelsen brukes løst der, men i utgangspunktet er det en blanding mellom en mynde og en hvilket som helst annen rase, ofte whippet/greyhound og terrier. Det er nok veldig utbredt der borte, ja. Det er ikke bare greyhound rescues du finner i Storbritannia, lurcher rescues er heller ikke uvanlig dessverre.

I state og Australia har de noen mynder som fortsatt brukes aktivt til jakt. Staghound kalles disse. Den amerikanske staghounden sies å være resultatet av en blanding av skotsk hjortehund, greyhound, og en rekke andre raser, og fikk sin nåværende utseende på 1800-tallet en gang. Kilde: http://en.wikipedia...rican_Staghound Selv om hunden har vært relativt homogen siden den gang er det likevel ikke en anerkjent rase, og staghound-folket ønsket ikke å få den anerkjent heller. Den ble opprinnelig avlet frem for å jakte på ulv, sjakal og andre rovdyr, og brukes bl.a. til villsvinjakt i dag. Her er et eksempel fra Australia, en staghound i front og en rhodesian ridgeback i bakgrunnen - hundene er brukt til villsvinjakt: Kilde: http://huntingpigdog...esian-ridgeback Den australske staghounden sies å være en hybrid mellom skotsk hjortehund og greyhound, skapt av de første europeiske innflytterne til Australia. Kilde: http://huntingpigdog...nting-staghound I England kalles disse hundene lurchers. Lurchers er blandingshunder og arbeidshunder. Hunder som jakter slik myndene har jaktet i alle år (men som nå er forbudt i England og Storbritannia forøvrig etter lovendring i 2004). Lurchers er derimot ofte blandinger av greyhound, whippet, og terriere, og gjerne mindre enn staghounden som er mer substansiell. De brukes mer til hare- og kaninjakt, fremfor storviltjakten som staghounden er beredt for. Kilde: http://en.wikipedia.org/wiki/Lurcher Det er ikke uvanlig at slike blandinger fortsatt skjer, da de som er aktiv med jakt med mynder gjerne vil ha de beste hundene og ikke er så opptatt av om hunden er renraset eller ikke. Her er et eksempel fra FB jeg kom over nylig: Hunden er 3/8 greyhound, 1/4 saluki, 1/4 fox hound, og 1/8 staghound.

Jeg så forresten ikke siste delen første gangen. Du ser den brune hunden er mye mer sikker på seg selv i møtet med denne hunden, så jeg tror nok den brune hunden leste den første hunden ganske godt og tilpasset seg deretter.

Dere har god tid. Spør om dere kan få besøke noen oppdrettere, prøv å få hilse på whippser, også med hunden deres. Ellers kan jeg skrive under på det som er blitt sagt. Særlig det Tonje sier sist om å ikke være bekymret angående whippet og større, aktive hunder. Whippeter henger med på det meste i lek med andre hunder.

Det er klin umulig for oss å dømme hund eller eier som helhet. Vi kan dømme situasjonen, og si at trekk i bånd nok trigger glefs (som de fleste virker enige i), men jeg vil også legge til at hvis det ikke skal mer til for å glefse så har da hunden meget lav terskel for å glefse. Men det kan være mye som ligger bak dette for hunden, for eksempel gjentakende trekking i bånd fra eieren som har gjort hunden mer usikker i hilsesituasjoner.

Nei...? Antyder jeg noe slikt?

Men den er også giret, halen går i ett. Hermes har en tendens til å gjøre det samme (dempende signaler, men samtidig litt giret) - ikke alle hunder vi møter, som han hilser på, som liker dette. Vanskelig å si hva som ville skjedd om eier ikke dro bort hunden som glefser. Jeg syns hunden så veldig stiv ut, og den gikk rett på hele tiden, leet ikke et øye. Den andre hunden løfter hode litt for høyt, ser det ut til (løfter snuten sin over den andre hunden like før glefsingen), men det kan likevel være at eier trekker i bånden som er utløsende faktor. Uansett hva som trigger glefsingen, hunden glefset helt unødvendig og har nok altfor lav terskel for å glefse.

Men da går vi tur både lørdag og søndag formiddag. For min del kan vi godt gå båndtur begge dagene, er ikke noe i veien med det Jeg kan ikke love spor, men hvis jeg får tak i blod og et eller annet jeg kan legge i enden av sporene så ordner jeg det. Jobber fullt hele uken, så usikker på om jeg får sjans til å få tak i noe. Hvis ikke går vi tur, så kan vi gå spor en annen gang. Jeg bor her, og har parkering til et par biler utenfor: https://maps.google.... Hordaland&z=15

Du har endret den nå, har du ikke. I hvert fall står det følgende i koden din: <title>Jakthund</title> I den linjen kan du skrive hva som helst. Nå som det bare står Jakthund syns jeg det funker fint. Trenger strengt tatt ikke å være noe mer enn det. Du kan legge til tillegginfo, men det er ikke nødvendig, for i google får jeg opp følgende treff på deg: