Noe har det helt sikkert for seg, men jeg tror på følgende påstand: ting du ikke kan se er viktigere enn ting du kan se. Utstilling er et redskap vi har til å bedømme hunder, men ikke alltid et fullgodt redskap. Jeg har ikke noe imot utstilling som et supplement, men jeg vil være svært kritisk til en situasjon der utstilling er den eneste måten hundene blir bedømt på. Brukstester, karaktertester, helsetester, etc. er like viktig, om ikke viktigere. Det aller viktigste er uansett at hunden bedømmes i sin helhet, det er beste medisin mot ensidig avl. Når det gjelder raser som ikke har et tradisjonelt bruksområde, kan karaktertest og helsetester bli enda viktigere enn det kanskje ville vært om brukstester er tilgjengelig. Men jeg får av og til inntrykk av at utstilling har en særlig posisjon i dagens hundeverden, og kanskje at det er utstilling som har mest påvirkning på avlen av veldig mange raser. Det tror jeg ikke er bra.
Forøvrig blir dine erfaringer med denne huskyen litt for anekdotisk til at det egentlig er relevant for diskusjonen. Jeg har heller ikke inntrykk av at noen her mener det ikke finnes dårlig avl der det avles på brukshunder.