soelvd

Her var Henning Kvitnes fint helt til han ble spilt litt for høyt på legekontoret litt for tidlig på morgenen og en gammel fyllik kom inn og gaulet med Selv synes jeg Kurt Nilsen har mye fint på norsk.

Finnes det noen kjerringråd mot ligamentsmerter? De kommer gjerne hånd i hånd med kynnere eller på morgenen. Spesielt slitsomt på morgenen, for jeg klarer jo ikke røre en millimeter på meg på 10 minutter. Eller når de kommer på butikken og jeg må gå som en krokbøyd gamling med pukkelrygg. Æsj!

Vel, du ba om det, så da deler jeg min erfaring med de to jeg kjenner til. Den første har jeg hatt på valpekurs over 8 kvelder. Den var VELDIG reservert i begynnelsen og vi jobba endel med å gjøre den trygg, den ville ikke hilse på valper i noen aldre og styrtet unna hver gang noen bjeffet. Var vel ca 5 mnd når den startet kurset, 7 mnd nå. Men den var veldig fin treningsmessig, de hadde lite problemer med å jobbe med den i div miljøer. Den hadde også hatt litt matforsvar den siste tiden, hadde bitt en gang og passet generelt på maten ovenfor familie og husets katt. Virka som en veldig ok hund ellers, glad og sosial i mennesker og familiens koseklump som tydelig var høyt elsket. Den andre har ei venninne av meg overtatt, en hannhund på rundt 4-5 år (tror jeg). Den er aggressiv mot andre hunder, hovedsaklig hannhunder. Han har også noe separasjonsangst, men ikke noe kjempeproblem i hverdagen. Men denne har hun tatt over for et lite halvår siden og vi vet lite om hva den har opplevd før. Men utover det har den sjarmert hele familien, mor + 4 barn i senk, er en skikkelig familiekjær fyr som elsker ungene og aller helst vil være med på det som skjer eller slappe av i sofaen med familien sin. Så det er det inntrykket jeg har.

Det sier min egen svigesøster også, hun utdanner seg til å bli førskolelærer, så antar hun har lært det i pedagogikken eller noe Men på mange ting er det nok sikkert veldig riktig. Det blir litt som med hund, der vi ofte blir flinke til å fortelle de hva som er galt (men da får de jo i det minste oppmerksomhet) og VELDIG dårlige på å gi de alternativer/veilede de til rett atferd. Men så tenker jeg at sånn som røde lys - der er det kanskje viktig at man lærer de hva man ikke skal, men da kanskje litt mer skikkelig enn å nevne "vi skal ikke gå på rødt lys" i en bisetning, heller forklare skikkelig. Nei, ikke vet jeg

Den saken irriterer meg grenseløst. Og like mye irriterer glad-kristen-elsker-livet-og-vil-bare-lese-solskinnshistorier-i-avisen-folkene som kommenterer. Blæh.

Forklar saken for han. Han jobber jo tross alt med sånt og forstår fort problemstillingen og kan lede samtalen videre. Lykke til!

Jeg troooor ikke det var jeg som kom frem med "le Cadet de Montirius" når vi lette etter navn på vinmonopolet og hadde tråd her.

Haha, så kul han er, Loke Diskuterer med mannen. Han mener nemlig at Ole Brumm er en gutteting? Jeg mener det er da like mye for begge to. Hva mener dere?

Må skryte litt av mannen som disket opp med deilig laksewok i dag

Vi hadde nok aldri fortsatt om ikke det er for at det er blitt en "lørdagstradisjon" at vi leser om den aktuelle uken på senga før vi står opp. Litt koselig. Samme som at mannen fant ut her om dagen at vi skal spille av en veldig fin sang for henne på mobilen, legge mobilen på magen. Så hun lærer seg en fin nattasang Er det noe som heter pre-ammetåke? Prøvde å spise mat nå. Først fant jeg mat, satte meg. Kom på at jeg måtte ha drikke, gikk på kjøkkenet og kom på at jeg hadde glemt glasset. Gikk tilbake i stua og hentet tallerken med mat. Så innså jeg at det var jo glasset jeg skulle ha, ikke maten. Så jeg gikk tilbake igjen, bytta, henta vann, satte meg. Skulle til å spise når jeg innså at jeg ikke hadde noe bestikk.

Skjønner ikke hvordan dere kan synes at tiden går fort. Leste denne i kalenderboka vår for denne uka og følte meg SÅ truffet. Jeg har rett og slett litt panikk fordi tiden går altfor fort "Kjenner du av og til at panikken tar deg, kan jeg trøste deg og si: "Dette er du ikke alene om. "Svært mange forteller om denne følelsen som kommer som lyn fra klar himmel. De vil ikke, de tør ikke. Fødselen føles plutselig ikke så langt unna. De forteller om en slags uro og følelse av "tidsnød"." Takk for at du delte historien, Riz! Det der er i alle fall sånne historier som er med på å gjøre meg roligere, mulig jeg er naiv

Åh, jeg er veldig glad i å sy med perler. Duker feks. Men det er jo egentlig helt unyttig. Jeg finner liksom ingenting fint å lage! Noen forlag? Altså sånn som dette:

Bare i butikk etter hva jeg har skjønt.

Spørs helt. Ikke de vanedyra jeg har til besteforeldre

Spørs hva slags besteforeldre du har tenker jeg da. Hos mine er det kun bestemor som lager mat, og hun har nok ikke sett ei oppskrift på maaaange år, alt sitter i hodet. Ser ikke for meg at hun hadde brukt en sånn bok om hun fikk den. Men jeg har ikke noe bedre forslag heller, da Edit: Kjøpte en sånn type julegave som dette til noen i familien som har alt og egentlig ikke ønsket seg noe, men som man liksom "må" kjøpe til. De ble veldig glade. Så bryr de seg om sånne ting så kan jo det være en fin ting. http://www.plan-norge.no/alternative-gaver/

Haha, stakkar. Det er nok tøffere for mannen enn vi ofte ser for oss, tror jeg. Man blir jo litt opptatt av seg selv (eller merker i alle fall plager, smerter, etc) og alle rundt spør jo bare om hvordan det går med meg. Mens mannen er vettskremt, synes det er sinnsykt at noe vokser inni meg, etc. Og vil nok synes fødselen er tøff, helt klart. Jordmor var veldig opptatt av at han skulle komme på en kontroll så hun kunne fortelle han at han også kan kreve ting under fødsel, som mat, en stol, hjelp til å takle ting, etc.

Jeg ser ingen. Står at jeg ikke har tilgang til å se de.

Jeg er SKIKKELIG spent på mannen her altså. Generelt har vi en fryktelig galgenhumor i sånne situasjoner og han er en konstant morroklump når han tørr. Jeg hater å klage, hater å innrømme at ting er kjipt og vondt, så jeg ser for meg vi får en snål humor under den litt roligere delen av fødselen Under ultralydene klemmer han hånda mi så hardt at jeg må be han slippe og når vi snakker om fødsel ser han livredd ut. Så mulig han freaker helt ut. Da får jeg kanskje noe å le av ... og nå for tiden har svigesøster fullstendig ødelagt nattesøvnen min. Bebisen hennes melder sin ankomst når som helst og jeg reiser opp dit om noe skulle skje på natten for å passe på de to/tre andre barna. Spennende Også var det såå koselig hos legen i dag. Hun skal visst et år på sykehus på fødeavdeling nå, ante ikke at hun var så interessert. Da hadde jeg kanskje vært der oftere, ikke bare hos jormor Dama LYSTE opp når tøtta i magen ga fra seg et spark når hun skulle kjenne på hvordan hun lå. Koselig

Takk for hyggelig historie, 2ne Mitt inntrykk er at spesielt de som har vært gjennom harde fødsler føler seg ekstra stolte over å ha kommet gjennom det og derfor får et enda større behov for å fortelle. "Vanlige" folk gidder kanskje ikke høre på fødselshistorier og derfor får man de når man er gravid? Ikke vet jeg.. Jeg vet i alle fall at jo flere fødselshistorier jeg leser jo roligere blir jeg. For som du sier, de fleste går det helt fint med. Jeg liker også å stole litt på forskningen her, som sier at sånt gjerne går i arv fra mor til datter. Min mor hadde to veldig greie fødsler. Og uansett, det er jo helt håpløst å grue seg, man vet ikke hvordan det blir uansett. Og vi slipper ikke unna heller vi som er gravide allerede

Kan jeg spørre om hva symfysemålene dine viser når du vokser sånn i rykk og napp? Er de jevne for det? Folk får en merkelig trang til å dele sine verste historier med gravide, ja. En skulle jo tro at de av alle burde forstå Snakka med ei som kunne fortelle at det var et smertehelevete uten like å gå på do i flere måneder etter fødsel, fordi hun hadde revna hele veien. Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare på sånt, jeg. Blir litt stum

Jeg har ikke vært fornøyd med de fra europris. Merket det veldig godt når vi foret på hills, som er ganske klissete. Det ble tørt fort som fy, så var tydeligvis ikke veldig tett.

Nei, det er ikke morsomt. Samma med den klåinga. Var på fest på lørdag og da var det to stk som jeg knapt kjenner som hilser på meg når jeg kommer ved å reise seg, gå bort, myse, smile og gni skikkelig på magen min Hva ER det for noe, liksom.

Hahaha. Det første kjenner jeg meg VELDIG igjen i. I alle år har han sitti i t-skjorte og bukse og klaget på at det er varmt mens jeg har sitti foran peisen i masse klær og tre pledd og frøset halvt i hjel. Nå er det motsatt. Jeg sitter i tskjorte og vil lufte mens han har på seg mer klær og skjønner ikke poenget med å ha det ENDA kaldere Helt snålt! Og høsten er virkelig blitt en frelse, herlighet så deilig når varmen ute slapp taket. Jeg er glad jeg ikke har fått sånne kommentarer, du verden så unødvendig. Om det hjelper noe så fikk en venninne av meg høre det en god stund. Men så vokste plutselig ikke magen like mye lenger og da ga folk seg litt. Og hva er poenget med sånne kommentarer egentlig? Aldri skjønt.. Visste ikke at vi hadde termin på samme dag forresten. Førstemann? Kontroll hos legen i dag, 27+4 uker. Alt så bra ut og jeg har gått ned 1 kg siden jeg ble gravid Formen varierer sånn, men i det siste har jeg både orka rydding, handling, lage middag og 1-2 timer tur i skogen med bikkja hver dag. Herligheten for en befrielse! Nå går vi ikke fort på tur, feks. Men det er lenge siden jeg orka være ute på den måten mer enn toppen 30 min

Men du går jo ganske langt i å antyde hva du synes om hvordan jeg trener (med korrigeringer, uten at du aner hva slags korrigeringer vi snakker om), holdninger, etc. Og derfor følte jeg også et naturlig behov for å forklare.

Klikkertrening/noe alá klikkertrening, altså. Hadde det vært snakk om den forrige hunden min hadde det der fungert glimrende. Hun elsket shaping, elsket å finne ut av ting, prøve ting, elsket generelt trening om det så skulle vært en gråstein som trente henne. Helt supert det. Nå derimot, not so much. Nå har jeg en hund som krever mye av meg for ikke å miste motivasjon og driv. Står jeg rett opp og ned og venter, ja, da kan jeg faktisk bare stå der til det er på tide å gå hjem. Du skulle sett han i passivitet på MH-test, han la seg ned og spiste gress i alle minuttene. Man må liksom gjøre litt mer enn å vente med den hunden. Og det betyr her at han må få mer tilbakemeldinger for å vite hva han har å forholde seg til - som du skjønner fungerer ikke passitivitet/ignorering ved feil atferd, da bare gjør han noe annet, han. Korrigering derimot gir han en tilbakemelding på hva som ikke er rett og kombinert med positive tilbakemeldinger synes jeg at jeg nå ser mange fremskritt - han virker tryggere i hva som kreves av han og selvtillitten vokser tydelig. Av å jobbe sånn har jeg fått en hund med høyere selvtillit, større arbeidsglede og høyere motivasjon til å jobbe. Og ikke minst, mindre frustrasjon. Er det noe jeg har lært av å ha to så stikk motsatt hunder hva angår trening så er det at hver hund er forskjellig - og det er definitivt mange forskjellige veier til en glad, fornøyd og dyktig hund på trening. Edit: Nå må du ikke misforstå heller, jeg er takknemlig for tips, forklaringer og innspill. Men jeg føler også jeg må forklare hvorfor vi trener sånn når jeg får høre at jeg feks må endre holdningene mine til hunden.