Puttiva

Herregud for en søt og rar hund! Hun høres helt herlig ut (og minner meg komisk mye om min ene katt som jeg mistenker er 50% hund. Jeg tror de to hadde gått supert overens )

Jeg har satt opp alarm på mobilen som sier ifra hver 1. i hver måned nå! Kanskje jeg greier å huske, da?

Time bestilt 15 mars til røngten av Mini, Afro, Humle, Lillebror og Professoren (aka Archimedes / Medes - broren til afro og ares). De skal og få vaksiner alle mann, og Mini og Lillebror skal ta blodprøver for å sjekke nyreverdier og om det er trygt å sette dem på smertestillende for å se om det blir noe adferdsendringer av det pga hofteproblemene. Etter min forrige (verdens beste) pus døde av nyresvikt, blant annet pga langtids smertestillende, så tør jeg ikke ta noen sjanser, så jeg vil vite hvordan nyrene er før det gjøres noe der. Men jeg tror og håper selvfølgelig at det ser bra ut, og at de trygt kan settes på vanlig smertestillende. Både Mini og Lillebror er jo kastrerte katter, så avlsmessig har det ikke så mye å si for deres del, men likevel viktig å sjekke syns jeg (selvsagt har det noe å si for Humle sin del som jo er sønn/helbror). Vi får se hvordan det går. Det er lenge til 15. mars, men det var da det passet best for alle mann. Her er et bilde av Professoren. Han har alltid vært den lille rare i kullet, skiller seg utrolig ut fra alle de andre søsknene på alle måter. Her er han til og med nybarbert og greier.

http://hundesonen.no/forum/topic/67554-flexiline-ja/ to like tråder?

Hmm... Sett fra hundeoppdragelsens perspektiv: Finne motivasjoner som veier tyngre for han? Hvis du ikke hører på mamma, så får du ikke være med å lage middag etterpå f.eks. Eller kanskje stjernesystem? Du må ha 5 stjerner for å være med å lage middag, og hver gang ikke hører på mamma, så mister du en stjerne? Evt den mer pedagogiske og positive varianten, at du får en stjerne hver gang du hører på mamma, og når du har så-så mange stjerner, så gjør vi noe kjempe kult han elsker! Noe han vil jobbe hardt for å oppnå. Nå tenker jeg bare høyt, altså. Godt mulig alt jeg sier bare er ræl

En ting er i alle fall sikkert - den ungen kommer til å nå langt her i livet! Hva med å høre med de i barnehagen? De kjenner han jo, og det er vel pedagoger som jobber der og kan se situasjonen fra en litt annen vinkel.

Uten å påstå noe som helst, så tenker jeg vet at du bare må stå på ditt og ikke gi deg. Skal dere snakke, så skal dere snakke, og når dere er ferdige med det, så kan han legge seg. Ikke la han legge seg selv for å unngå å høre på deg, da kommer han vel virkelig til å lære seg å snurre deg rundt lillefingeren og bli enda staere. Cluet er vel, slik jeg har forstått, at man må være staere enn de små. Kanskje? Lett for meg å si som sitter her og ikke har barn engang

Takk for skryt! Lav innavlsverdi betyr egentlig bare at katten er lite innavlet sammenlignet med resten av poopulasjonen. Ja, ikke sant han er flott?! Jeg elsker det utseende hans, håper håper jeg får brukt han. Og har hørt om flere slike historier hvor folk får seg en halvt maine coon. Dessverre (heldigvis?) må begge foreldrene ha lang pels / være bærer av lang pels, og en korthåret maine coon er liksom ikke det samme. Men oddsen for at man får det, er ganske stor når man skaffer seg en blanding Det er dårlig kartlagt dette med HD på rasen og katt generelt, særlig i Norge. I Sverige er de mye flinkere og der har de tatt en undersøkelse på dette med HD. Den viste at nesten halvparten av alle testede katter har HD, og andelen er vesentlig høyere blant katter fra utestede linjer enn fra testede. I Norge har vi nesten bare utestede, og jeg vet om veldig mange som HAR testet, og fått kjipe resultater, og så konkludert seg fram til at "siden katten ikke har symptomer, og det ikke er kartlagt nedarving på dette (typ ett dominant gen), så gidder jeg ikke å teste lengre, og avler heller i blinde". Trist. Kan lese mer om det her: http://www.pawpeds.com/healthprogrammes/hd.html HD hos katt er ikke helt sammenlignbart med HD hos hund siden de har et mye mer fleksibelt skjelett blant annet, men det er jo slett ikke en bra eller nødvendig ting av den grunn. Så jeg tester, og jeg bruker testene veiledende mot en fremtidig friskere rase. Det ér utfordrende å drive oppdrett av en så populær og delvis ihjelavlet rase som dette. Men det er nydelig katter, og jeg ville virkelig ikke vært foruten dem. De er helt spesielle, og jeg vil og kan absolutt anbefale den for folk, men det er som med hund - på slike populære raser er det ekstra viktig å finne gode oppdrettere som avler for mer enn bare at kattunger er søte.

Innavl (les linjeavl) er, slik jeg ser det, et verktøy man kan bruke underveis i utviklingen av en rase. Men målet bør absolutt være utavlede individer, selvom veien dit av og til kan ta andre retninger.

Dagene går og det er egentlig ikke stort som skjer her i heimen. Avlsplanene er for øyeblikket ganske uvisste fordi hannkatten jeg skulle bruke til Afro blir liksom aldri fertil igjen. Nå er det halvannet år siden han ble kjemisk kastrert, og effekten burde gå ut snart, men han viser ingen tegn til det. Jeg har i ettertid hørt om hannkatter som har brukt så mye som tre år på å bli fertil igjen, og det skremmer meg litt. Har også hørt om mange som aldri ble fertile igjen, men det kan nok gjerne være fordi eieren forhastet seg og kirurgisk kastrerte katten før virkningen var omme. Jeg tror ikke den kjemiske kastreringen er helt bra for dem, det er altfor lite forsket på, og ikke engang en godkjent løsning på katt, til tross for at "alle" veterinærer gjør det om du spør. Jeg har forsåvidt ikke noe hastverk med å få parret Afro, hun har passert to år, men jeg tror ikke det er kjempekrise å vente litt lengre, men det er litt risiko å skulle vente på DEN hankatter. Så jeg har øynene åpne og leter sakte men sikkert etter den perfekte fremdeles. Det er jammen meg ikke mange av dem, hehe. Jeg har kontaktet et par hannkatteiere, han ene hadde avlsrestriksjoner og han andre var kjemisk kastrert han og. Men han siste, en KNALLflott katt, fikk jeg lov å bruke når han blir fertil igjen. Spørsmålet er bare når det da er. Sukk, det er litt fortvilende, for Tango er en så flott katt som jeg så gjerne skulle hatt noe etter. Men vi får se. Kanskje han plutselig blir fertil igjen? Om en måneds tid skal vi tilbake til veterinæren igjen for årlig vaksine, pluss HD-røngting. Da tar jeg med meg mine tre, pluss to avkom som bor hos faren min. Resultatene fra fjordårets røngting var ikke helt heldig, men da var de også akkurat fylt ett år, og det er en rase som er veldig treg i utvikling. Jeg er kjempe spent på hvordan det vil slå ut, kjenner jeg gruer meg. Det er MYE hd på denne rasen, og veldig få som tester i Norge, og generelt på de linjene som er vanligst i Norge. Det er såpass ille at jeg føler ikke man kan ekskludere alle katter selvom resultatene er kjipe, men ballene til Humle henger i en tynn tråd selvom han er symptomfri. Bildene fra i fjord var stygge, moren hans og broren hans har symptomer, og om bildene blir like stygge i år, så blir det nok snippsnapp. Både han, mor (Mini) og bror skal også testes nå og jeg krysser det som krysses kan. Afro (og bror Archimedes) skal også testes selvfølgelig, men der er jeg generelt sett tryggere på linjene. Jeg vet at det ikke er helt bra der heller, men der er det i alle fall ikke noen kjente tilfeller av symptomer, og det syns jeg er ganske viktig skille. Men uansett, jeg krysser fingrene for at skjelettene deres har satt seg litt bedre fra i fjord og at bildene blir litt finere. I mellomtiden går dagene til å late seg, stjele mat og være katt på alle mulige andre måter. Afro begynner å bli voksen i hodet sitt, og har blitt en roligere katt enn for noen måneder siden. Hun er fremdeles aktiv, livlig og våken, men ikke fullt så bananas som en kattunge er og skal være. Jeg må innrømme at det er litt deilig Og Humle gjør det Humle kan best, teste ut alle mulige liggestillinger. Bilder litt lengre ned. Ellers går det så godt som helt fint med Ico nå. De er ikke bestevenner, men tolererer hverandre i større og større grad. Og så litt dårlige, men hverdagslige mobilbilder: Også Lillebror, eller Wulfie som eierne kaller han. Broren til Humle. Han er en god gutt, men sliter dessverre med hoftene sine stakkar. Vi får se hva som skjer framover nå når vi får tatt nye bilder.

Det er fredag... Gjett'a!

Han er fiiiin!

Grøss og gru. Jeg er et håpløst sippeorkester...

Yupp, fire år. Tiden går skremmende fort. Og venneparet leder ikke så mye faktisk, de er bare ett år foran oss, altså nå på 5te året.

Herregud så nydelig! Gratulerer nok en gang!

Så stor og fin hun har blitt

Han er kjempe fin! Ser sunn og frisk ut! Og tiggepuser? Aldri hørt om.... Mine tre knuser bikkja lang vei når det gjelder tigge-intensitet. Jeg må få filmet dem en dag de får noe digg Hva skjedde med pus nr2 forresten?

I går spiste vi sitron- og purremarinert torsk med coscos, stekt paprika og squash, og brokkoli til. Det var det godt, det!

En pent helkuppert dobber... Åååh! Det er så majestetisk og stolt som det kan få blitt! Utrolig vakkert syn! Jeg ville ikke gjort det selv dersom jeg hadde hatt muligheten, men om de var født sånn, derimot Noen raser er knallflotte med det, men det sitter litt dypt inne å innrømme det kjenner jeg, for jeg er ganske imot det. Sånn egentlig.

Rett i nærheten av her det... Idiotmennesker!!

Steinerbarn! Men enig! Får frysninger av tanken på akryl. Skjedd mer enn en gang jeg har fått akryl-stoff inntil tenna, og det er en ubeskrivelig ufin følelse! edit: leif...

Åååh! Endelig! Gratulerer så mye, Marie!

Takk for tips, det skal jeg gjøre Spørsmålet nå er om jeg skal beholde dem selv, eller gi dem i gave til noen... Føles mer konstruktivt å gi dem i gave, men jeg har jo litt lyst på dem selv også, da... edit: la til noe.