Puttiva

Ja det er nok dessverre tilfellet her. Men han er helt riktig hund for samboeren, som ikke har noen ambisjoner utover turkompis. Dessverre jobber sambo såpass mye at jeg er den som får hovedansvaret. Så det kan ikke være "din hund og min hund". Men det er uaktuelt å omplassere Ico for å gjøre plass til en annen hund. Da måtte såfall et perfekt hjem stå og vente på han, hvor HAN får det bedre enn hva vi kan gi.

Setter en hormonchip (suprelorin) og starter på kurs med han igjen neste uke. Det blir en spennenede tid i møte. Håper han kan bli bedre, for jeg har han ganske langt opp i halsen om dagen. Teit er'n! (Jada, politisk ukorrekt å kalle han teit når blablabla. Synd )

Status nå er at hun skal hjem igjen i morgen. Kanskje for en liten stund, kanskje permanent. Nå i første omgang skal jeg bare få henne litt på avstand for å kunne tenke litt klart igjen. Jeg føler meg veldig sikker på henne, men det er Ico jeg er usikker på. Han har blitt en del verre i utageringene sine. Jeg må få mer kontroll på han. Har meldt oss på videregående hverdagslydighetskurs - igjen - for å få litt mer struktur i treningen. Jeg innser at jeg trenger det, jeg står ganske fast med han. Men det er ikke han denne tråden handler om, selvom det er han som er årsaken til at finfine frøkna drar hjem i morgen. Om et nytt hjem dukker opp for henne og hun flytter dit, om hun blir værende i flokken til venninna mi, eller om hun kommer tilbake hit igjen, vil tiden vise. Det er ingen avgjørelse som er tatt enda. Det er litt nedelag, det skal jeg innrømme. Men største nedelaget er egentlig følelsen av at jeg ikke får til hund nr én. Mallefrøken er jo en drøm å trene sammenlignet fordi hun er så mild og oppmerksom. Jeg liker den hunden veldig godt, og er skråsikker på at jeg vil trives med henne. Men ico var her først, og han gjør det vanskelig for meg.

Nå ble jeg så inspirert av @Mud , så nå har vi meldt oss på babysvømming med oppstrat neste uke Gøy!

Det var den anbefalingen vi fikk av fysioterapauten. Så lite hjelpemiddel som mulig, utenom evt antiskli.

Jeg har tatt tak i det, og så lenge jeg er litt i forkant av henne, og får tatt hun inn og fått kontakt med henne, så bryr hun seg ikke. Så det går absolutt bedre, og snart bryr hun seg ikke i det hele tatt igjen Men som du sier, det er jo egentlig ikke rart i det hele tatt

Så moro å lese om alle barnehagestartende barna deres. Om et år er det oss, det er ganske rart å tenke på. Her har vi startet med grøt. Han elsker det. Hender jeg blander litt annet oppi og, og han får smake på veldig mue annet rart og. Han storkoser seg og er veldig interessert i alt spiselig men at det gir dypere nattesøvn er bullshit i alle fall i vårt tilfelle. Syns nesten det er motsatt jeg, matlysten og ammingen har økt etter han begynte å få fast føde. Kan jo være tilfeldig.

Så lenge du gir deg mens leken er god (helst på topp), så er det ikke noe problem. Bedre å slutte mens han fremdeles syns det er fantastisk, ell å drøye det til han blir lei. Blir han lei, er det det siste minnet hans fra treningen, og det kan være demotiverende på sikt.

Før døde jeg på meg av tsnken å komme nær dem. Nå tar jeg de med fingrene. Går veldig kjapt og greit, mye mindre styr enn allverdens utstyr. Å bære flåtten til doen hvor jeg kaster den, er definitivt det værste

Månestråle For en vakker liten skapning!

Tihi. Minner meg om en kollega i dyrebutikken. Hun er nordlending og sier gjerne han istedenfor den. Så har vi noen kunder. Et sånt erketypisk homofilt par som driver oppdrett av noen hunder. Superkoselige folk. Så hadde de bestilt en del fôr som de kom for å hente. Fôret står på bakrommet, og det enkleste da er å kjøre bilen bak og lempe det inn den veien. Så sier kollegaen min til han ene superhomofile kunden på god nordlendingsdialekt "kan du ikke bare kjøre han inn bak, så tar vibdet derifra". Åååh, som hun døde på seg da vi gjorde henne oppmerksom.på hva hun hadde sagt

Her ser vi an ungen, og guess what - det funker. Vi er heldige sånn, og det vil jeg ikke ødelegge ved å stresse med klokka og strenge rutiner. Han tar natta mellom syv og ni, og har mer eller mindre et eget mønster på hvordan natta går. Dagtid er det null struktur. Noen ganger er han våken tre timer i strekk, andre ganger én. Å holde en trøtt unge til å være våken, eller tvinge han til å sove (how?), er ganske dødfødt syns jeg. Da blir det bare ukoselig stemning for oss alle. De fleste kjøper det argumentet der. Vi har det veldig koselig, vi, uten noen klokke eller andre rutiner. Helsesøster her er helt ok. Maser noe skrekkelig om at jeg må legge han masse på magen, til tross for at han er helt aldersadekvat. Var på fire måneders fysioterapigruppe i forrige uke. Brage fulgte boka på hvor langt de skal ha kommet motorisk. De andre ungene var på seksmåneders stadie i forhold til mageleie. Hvorfor i alle dager er det bedre?! Det er da ingen konkurranse. Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor de maser sånn med at ungen må trene på mageleie når den åpenbart hater det... Nå går det bedre, han blir ikke sur med en gang, så da er det litt hyggeligere. Likevel, hvorfor stresse sånn når ungen tross alt er aldersadekvat uten å stresse med det? Grmpf

Ja til Liker! Det er en koselig knapp, syns jeg. Så jeg syns det hadde vært dumt om den ble fjernet.

Jeg kjøpte på peewee.no i sin tid, men det er ikke mulig lengre. Men de fleste dyrebutikker har mulighet til å ta inn, selvom de ikke har det inne. Spør om de tar inn varer fra Imazo Der kan de få alle typer, både med og uten tak, og de forskjellige variantene inad.

Litt mer hverdagsoppdateringer: Etter to uker med å ignorere samtlige syklister, har hun nå funnet ut av syklister er kult/ukult, og må jages og tas. Heldigvis er hun bare en brøkdel av så sterk som Ico, og når jeg klarer å holde han igjen for noe han har lyst til, så får jeg til henne og. Så ikke noe problem egentlig. Bare rart at hun i dag har villet ta alle syklister vi har møtt på, og tidligere ikke reagert noe som helst på noen. Ellers har hun innset at Ico er kul å leke med likevel. Hun har nemlig ikke helt sett så mye poeng i det, men nå kan de leke lenge ute på terrassen uten at hun får noe behov for og prøve å stikke av eller beskytte lekene som er der ute. De koser seg. Og til slutt, etter å ha passert et visst antall hunder i løpet av den siste uka med Ico - han har virkelig nix nada og null støtte i å ha henne der, og er igrunn kliss lik seg selv som tidligere mtp utageringer. Kjipt, men sånn er det. Bare enda vanskeligere å jobbe med når jeg er alene med begge hundene + Brage. Jeg tror ikke jeg har kapasitet til å gå lange turer med dem begge hver for seg for å få ut energien deres. De har nemlig ganske mye av det begge to. Ja. Jeg bare vet ikke om jeg har så lang tid. Ikke mtp oppdretter, men mtp megselv og samboer. Tar en uke av gangen tror jeg, og ser an. Hun blir nok hvertfall en uke til, med mindre noe skjærer seg.

Æsj, jeg tror jeg må legge rygging på hylla og fokusere på mer fornuftige ting som sitt, legg deg, og bli. De tingene MÅ frøkna kunne snart, i alle situasjoner, rygge er ikke like nødvendig. Får evt henge meg på senere utfordringer istedenfor dersom frøkna blir boende.

Jeg var i Zimbabwe med African Impact og Lion encounter. Veldig (!) fornøyd. Vi brukte x-plore, noe som er en del dyrere, men forsåvidt ganske greit når man ikke har vært med på slikt før. De var veldig hjelpsomme og fine å "ha i ryggen" da vi mistet flyet vårt fra sør afrika til zimbabwe. Det var en helt fantastisk tur, og eneste minuset var at vi skulle vært der mye lengre. African Impact har mange fine prosjekter.

Her står sambo som eier, men jeg tar hovedansvaret og utgiftene. Skikkelig bakvent egentlig, men slik har det bare blitt, og det er helt ok. Ved brudd vil jeg anta at Ico blir med meg, men det kommer nok og litt an på situasjonen der og da. Evt så blir han skilsmissebarn

Ja det er jo mye morsommere når det smack - kjennes riktig med en gang evt innse med en gang at det ikke funker og "bli ferdig med det". Jeg har så lang tid jeg måtte ønske og trenge. En dag, en måned, et år... Heldig sånn sett

Begge deler. Hun er krevende, og på rolige dager som i dag (hatt skikkelig vondt i hodet, pluss vært ute av huset halve dagen på fysio med ungen etc), så blir det en utfordring for henne. Og dermed for meg og. Hun har mye energi, som unghunder flest, og et behov som jeg tydeligvis ikke klarer å tilfredstille hver eneste dag. Siden hun ikke kan gå løst uten at jeg følger 100% med, så blir det av og til veldig mange timer i bur, fler timer enn hva jeg egentlig er komfortabel med. Men jo mer trening jeg får gitt henne, jo fortere vil hun kunne fungere løst. Buret er bare en midlertidig løsning som vi jobber med. Nå står hun i kattegården (uten katter) for å både få litt gress under labbene, og mer tomleplass enn i buret. Det er på ca 16kvm. Videre så er det jo issuene med Ico som jeg er litt usikker på hvordan jeg skal angripe i utgangspunktet. Han virker ikke helt til å finne tryggheten i henne, slik han har gjort med andre eldre hunder som setter han på plass, så det er ingen mirakelkur i mallefrøkna for å fikse Ico. Det gjør jo at de begge, ideelt sett, trenger individuelle turer. Og det er jeg usikker på om jeg har kapasitet til å gi på sikt. Mallefrøken burde jo og få trening på tur, ikke bare her hjemme. Og Ico krever at jeg følger såpass mye med på tur, at jeg får ikke trent henne så mye der. Særlig ikke dersom jeg har med ungen og. Hun må lære seg å gå pent i bånd, hun kan ikke alltid gå i sele og magebelte. Så ja, alt i alt er jeg like usikker nå som for to uker siden. Men vi prøver nok en stund til. Ting funker her hjemme, det går rundt liksom, men jeg vil jo gjerne at det skal mer enn bare funke, dersom hun skal bli her permanent. Så vi får vel egentlig bare se hva som skjer, se hvordan og om brikkene faller på plass. Men hadde vært godt å ikke være så usikker.

Om jeg trives med henne i hus. Om jeg vil satse på henne. Om dette er riktig. Det er sider av henne jeg liker veldig godt, også er det sider av henne/det å ha to hunder atm som jeg ikke trives så godt med. Mye der kan og vil nok bli bedre etterhvert, men så blir jeg usikker på om jeg vil dette såpass mye at det er verdt veien dit. Kommer nok til å se an en stund til før jeg avgjør noe som helst, men jeg er overraskende mye på samme stedet som før hun kom i hus. Jeg har virkelig ikke peiling.

Når skal man liksom bli klokere, etter å ha fått hunden i hus? Jeg er egentlig like usikker nå som tidligere

Nå tar jeg med meg mallefrøken ut og trener litt

Noen har fått smake grøt for første gang i dag! Dét var godt, det!

Tenner! Han biter tak i lekene og bamsene sine og brøler! Det er nesten litt komisk, men tydelig at han er frustrert, og har ubehag i munnen. Dakar lille!