Puttiva

Men jeg har sett andre gjentatte ganger bruke det som argumentasjon. Derfor jeg skrev det i første post

Nei, jeg er helt enig i at man ikke kan, skal eller bør avlive hunder som ikke har bitt noen. Men poenget var bare at om man skal avlive denne hunden pga frykten for nye bitt, så burde man frykte de andre hundene like mye. Avlivning er kanskje ikke veien å gå, men da burde man hvertfall avvikle den type hundehold. For å klargjøre hva jeg mente i første post, som var starten på dine kommentarer, som igjen førte til mine kommentarer. Dialogen, Det var ikke rettet mot deg i utgangspunktet, men du sa du ikke var sikker på om du forsto hva jeg mente. Så da utdypet jeg det.

Ja? Og når dette tilfellet ikke er helt normalt, fordi hunden har en såpass mye høyere nytteverdi enn normalt, så blir ikke hunden avlivet likevel. I dette tilfellet faller hunden helt klar under ett av de nevnte unntakstilfellene. Når retten så avgjør at nytteverdien er større enn risikoen for gjentagelse (+ alle andre argumentasjoner for avlivning), så gjør jo ikke retten noe feil. De går jo ikke utenfor loven, slik mange hevder.

Helt sant. Men resultatet hadde nok vært at den hadde blitt avlivd Jeg skal ikke si SKAL, men sannsynligheten er vesentlig større, fordi argumentene for at hunden får leve er vesentlig mindre.

Nei, jeg håper ikke noen er uenig i det. For det står jo svart på hvitt. Men argumentasjonen for at hunden skulle vært avlivd, går jo på at "Hunden bet et barn, ergo avliv". Jeg mener at det ikke er så enkelt. Hundeloven er også åpen for at det ikke er så enkelt. Videre bruker mange argumentasjonen at utrygghetsfølelsen av å ha en slik hund i samfunnet, mtp risiko for gjentakelse, er for stor og derfor bør den avlives. Det er jo også et punkt i hundeloven. Men der mener jeg at denne hunden er ikke i større risiko enn samtlige andre skarptrente hunder. Så om dét er argumentet, så burde man og argumentere mot å i det hele tatt ha skarptrente hunder i samfunnet. Jeg skjønner ikke helt hvordan noen mener at denne saken går imot hundeloven? Selvom vi har en paragraf som går på hunder som biter barn. Den er like lite svart-hvitt som resten. Jeg siterer de to første kommentarene her, fra deg og meg, for å få med konteksten.

Oobs. Feil ordvalg. Sorry. Men poenget er det samme. Dette er ikke et normalt tilfelle, altså gjelder ikke den normale reglen. Det står ikke at hunden SKAL avlives, det er åpent for vurdering av slike unormale tilfeller som dette. Det står og følgende: Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på hvilken fare som har vært tilstede, påført skade, den risiko og utrygghetsfølelse hunden og hundeholdet kan antas å medføre i fremtiden og hundens nytteverdi. Og det er jo nettopp det, hundens nytteverdi, som gjør at den får leve Hadde den ikke hatt den nytteverdien, hadde den vært avlivd forlengst.

Hundeloven sier ikke SKAL. Den sier KAN. Den sier og at øvrig samfunnsverdi skal vurderes. Og det har blitt gjort - hunden har en såpass stor samfunnsverdien at den får leve. Og det syns jeg helt klart er det mest korrekte i denne situasjonen. Og det er jo faktisk ikke brudd på noen regler.

Jeg har fått meg ny, vanntett mobil nå

Om denne hunden skulle blitt avlivd, burde samtlige andre skarptrente tjeneste(/patrulje)hunder også blitt avlivd. Jeg tror ikke at det er noen større risiko for at DENNE hunden biter igjen, til sammenligning med andre tilsvarende hunder. Bra den får leve, den har en enorm nytteverdi for samfunnet vi lever i!

Jeg har brukt de fra moleskin en del år, og trivdes best med den med dager på begge sidene, for å få mer skriveplass pr dag, og jeg brukte nesten aldri notatsiden. Men nå har jeg gått helt over til å bare bruke telefonen. Sier som @JeanetteH , tar du den, så har du livet mitt. I forrige uke datt den i do...

Yay! Babyen har stilt klokka si! Bare synd han stilte den feil vei *dobbeltgjesp* Det er difinitivt mye hyggeligere å stå opp halv ni, fremfor halv syv

Tredagers feber? Har hun vært sammen andre (gjerne eldre) barn i løpet av de siste... Var det tre uker? Mener å huske det var 14-21 dagers inkubasjonstid. B hadde det da han var ca tre mnd gammel. Tre-fire dager med feber, og så tre-fire dager med utslett. Ikke alle barna får utslett da. Heldigvis helt ufarlig. God bedring, godt dere blirbfulgt opp. Så små babyer skal jo helst bare være friske og raske.

B har kkke fått med seg at vi har stilt klokka en time tilbake *gjesp*

Enten ute på terrassen (i hagemøblene), eller i stua/gangen på gulvet en plass. Sommerhalvåret er han ute, sålangt har han vært inne på vinterhalvårene, men han får bestemme selv før vi legger oss. Går han ut, blir han ute til neste morgen. Er han inne, velger han gulvet fremfor alt annet, sikkert pga temperaturen.

Syke menneske! Hva feiler det folk?

Jammen alt dette er jo litt av sjarmen med geiter

@Angilja : Du kjenner rasen mye bedre enn meg. Jeg kjenner egentlig ikke rasen veldig godt, for jeg er jo ikke særlig aktiv i miljøet, og har dessuten ikke hatt rasen i mer enn to drøye år. Men det du skriver stemmer godt overens med mitt inntrykk, og det er veldig uheldig. For det er en så flott rase, at det er en skam om den skal ødelegges med noe så viktig som gemyttet. Det var en av hovedgrunnene våre til valg av rase, så det er litt bittert at det har blitt som det har blitt. Men men, vi jobber oss gjennom det, og når denne ungdomstiden er over, og vi har fått trent en hel del, så sitter vi forhåpentligvis igjen med den hunden vi drømte om og så for oss Stamtavlenavnet hans er Polarhaugens Arctic Hunter. Du kan søke han opp på dogweb om du vil studere tavla. Jeg vet lite/ingenting om hvordan slekta bakover er, jeg vet bare at kullsøsken har vært like håpløse som han, om ikke til og med verre. Hvor hardt de jobber med problematikken i form av trening vet jeg ikke. Men det skulle jo strengt tatt ikke være nødvendig i det hele tatt, mener jeg. Diskusjonen fant sted på facebookgruppa Samojed Norway. Men det er ganske lenge siden (1-2 år siden), så sikkert ikke barebare å finne igjen. Det var ikke jeg som startet diskusjonen, men jeg fulgte med, for det var akkurat i tiden da problemene begynte å komme med Ico.

Vi var på omvisning på sykehuset. Veldig nyttig, så vet man litt mer om hva som venter.

Det er flott at de finnes Jeg mener absolutt ikke at alle samojeder er kjipe, det finnes nok mange knallålreite hunder der ute. Heldigvis!

Har inntrykk av det, men det er ikke noe som snakkes om i miljøet. Det har blitt tatt opp som tema i rasegruppa på fb, men ble kraftig nedstemt som at rasen er ikke verre enn andre raser. Jeg vet ikke, jeg. Da jeg gjorde restarte før vi kjøpte rasen sa alle bare "fantastisk snille og tålmodige hunder som går overens med alt og alle". Og joda, og bortsett fra andre hunder av samme kjønn, så stemmer det langt på vei. Så vi var ganske uforberedt på den biten her. For det er mye samkjønnsaggresjon, hvertfall mellom hannene. Og de er gørrstygge når de først starter. Broren til Ico føyk på en annen samojed tidligere i høst, og den måtte til og med sy flere sting. Så ille er ikke Ico (enda?), men det er unektelig ganske ille.

Ja, jo. Det er jo absolutt noe i det. Jeg føler jeg står veldig fast med ico nå, og er egentlig ganske rådløs. Klarer ikke å sa stole på meg selv og min dømmekraft lengre, for det har sålangt ikke funka. Han har jo bare blitt verre og verre, men det er nok en aldersmessig utvikling og. Og en god dose gener. Føler også jeg har prøvd det meste, men at dette er uten tvil det som har gitt best resultater i forhold til hverdagsproblemer våre sålangt. Men det er forøvrig ikke helt uten belønning kurset da. Siste del så driver vi med triksemoro og der får han godbiter. Leke kan vi ikke fortiden, for han bikker bare over i stressjokking. Men vi avslutter alltid treningsøkten positivt. Jeg vet ikke om det har noe å si jeg, men det føles hvertfall litt bedre.

Helt klart, og helt enig. Men målet er ikke lydighetstreningen i seg selv. Dessverre. Den brukes bare som et verktøy mot målet, som er at vi kan få kontroll på han i situasjoner som er mye mer utfordrende. F.eks. når jeg går alene på glatte veier (når vinteren kommer) med baby i bæresele på magen, og en 30 kg hund (med skikkelig firhjulstrekk) og møter på en annen hannhund som ico vil drepe. Babyen gjør meg veldig mye mer handycapet mtp både balanse og fysisk styrke, og jeg kan ikke risikere å tryne med ungen, og heller ikke risikere å glippe taket på ico, og han går til angrep på den andre hunden. Det er,. dessverre, så mye viktigere å få kontroll i de situasjoenne enn å ha en hund som digger lydighetstrening. Så får jeg heller bruke mer tid og jobb på å bygge opp treningmotivasjonen når vi har fått kontroll på hovedproblemet. Så dessverre må jeg legge den morsomme lydighetstreningen til side for en stund, for jeg har ikke helt resurser til å kombinere begge deler for fullt. Og da må jeg prioritere den kjipe, men nødvendige treningen istedenfor.

Jeg bruker denne siden litt som en blogg jeg. Prøver å oppdatere hvertfall, det hjelper meg kanskje å bearbeide udyret litt mer, og ikke minst treningen vår. Kanskje det hjelper meg å se ting mer objektivt og? Jeg vet ikke, men vi prøver Hadde første trening igjen i går. Vi var hele to stykker på kurset, så ble jo nærmest som en privattime med instruktør. Så vi får masse individuell hjelp, og det er helt supert. Vi fortsetter på arbeidet som Vegar satte oss igang med. Det innebærer krav krav krav, og ikke noe mer belønning enn et rolig "braaa", og evt litt rolig stryk og klapp. Men hovedmotivasjonen for treningen hans blir jo at han mmå fordi vi ikke gir noen andre alternativer, og til dels å unngå straff. Straffen er rykk i båndet. Denne treningen er utenfor min komfortsone. Det er hardere enn hva jeg trives med, og slett ikke gøy for noen av partene, men det er nok en nødvendig bit for å få kontroll på han i de kjipe situasjonene, som passeringer av andre hanner. Om vi ikke kan klare å kontrollere han på krav-biten i enkle situasjoner, klarer vi hvertfall ikke de kjipe situasjonene. Så her bruker vi treningen til å bygge opp et rammenettverk for Ico hvor han VET hva han skal gjøre. Ser resultater av det allerede, både i passeringer av andre hunder (utagerer mindre enn hva jeg vet han kan), og ovenfor villt. Han klarer å holde igjen lystene sine, og tripper på siden av meg istedenfor å kaste seg etter et ekorn han ser piler over veien. STOR framgang på veldig kort tid. Til tross for at jeg er litt ukomfortabel med dette. Men jeg må bare stole på Vegar, han har uendelig mye mer erfaring enn meg med hunder som Ico. Men i alle fall. På trening i går kjørte vi samme regime, men da på de typiske lydighetsøvelsene rettet mot bronsemerke. Egentlig syns jeg Ico jobbet veldig bra, tatt i betraktning at han ikke fikk noe som helst igjen for det. Han ble smålig frustrert etterhvert, og prøvde å belønne seg selv i form av å hoppe på meg, drakamp med båndet osv, men han bikket ikke over, og det var aldri noe problem å roe han igjen, og han jobbet bra igjen etter å ha roet seg. Til å begynne med var det ikke noe problem å løse han ut i storm og jubel, men etterhvert så ble han såpass frustrert av at han ikke fikk noe, til at jeg måtte roe ned og bare si værsågod, og la han snuse i grøftekanten, drikke vann av en sølepytt og vimse litt, før det var på plass igjen. Funka greit. Men jeg kjenner at det strider ganske imot meg, det er så mye morsommere å trene hund med stor, jubel, godbiter og lek. Men det får bli senere. Nå må vi få kontroll på galskapen hans, og da må vi tydeligvis drive naziregime på han. Ondt skal ondt fordrive osv. Sukk. Jeg gleder meg til han blir en voksen og fornuftig hund som vi kan ha glede av igjen.

Det meste av håndteringen har bare kommet naturlig. Jeg liker å "herse" litt med dyrene, fordi de skal bli vant med slik. overtrener dem nærmest. Og stort sett har det bar eblitt sånn, og vært helt ok for hunden. Bortsett fra børsting. Den biten var ikke ok syns han. Og med såpass mye pels, så MÅ man børstes. Jeg dullet lenge med det. Børste litt, giodbit, børste litt, godbit osv. Funka tålelig greit så lenge godbitene var superhyppige, men fikk liksom aldri trappa ned på det, så jeg vil ikke si metoden egentlig funka. Så gikk jeg over til å børste litt, og så en stor godbit og ferdig. Nå kan jeg børste leeeeenge, og han bare ligger der som et slakt, selvom han ikke liker det. Så sier jeg FERDIG!! og han spretter opp, og vi løper sammen ut på kjøkkenet og finner en halvstor godbit (sånn tynn tyggebein som tar noen minutter) og han får den og koser seg. Det har funket uendelig mye bedre enn den dullingen med godbiter underveis. Var tydeligvis lettere for han å akseptere "mishandlingen" når han viste at snart var han både ferdig og fikk godbit Kan sikkert kutte godbiten nå uten noe problem, men jeg syns det er litt hyggelig. Han er jo tross alt veldig flink.