Puttiva

Kelpie da! En godt representert rase her på sonen

A-møbler har (hadde?) masse fint. Jeg er knallfornøyd med vår, men den er nok altfor stor etter hva dere er ute etter. Kjøpte den for tre år siden-ish, og da hadde de hvertfall stort utvalg.

Ico går ganske pent. Men hadde det vært opp til han, hadde han vært traktor på fulltid.

Hahaha. Fantastisk. Det må faktisk prøves oppnedverden er jo synonymt med lykke og glede. DA må det jo gå å få pusset rent

Nah. Samme reaksjon uten tannpasta og. Har sånn supermild tannpasta, han så ut til å like den før. Han er veldig fascinert av smaken, og etter "tannpussen" ligger han og smatter lenge. Men ja. Samme reaksjon under pussingen uavhengig om jeg bruker tannpasta eller ei.

Dentastick tror jeg knuser tannbørste lang vei! Null stress Prøvde i sta at han fikk dulle med min tannbørste mens jeg pusset med hans. Så byttet vi litt på, han holdt sin, jeg pussen med min - som jo er altfor stor Menmen. Litt puss ble det, tok litt lengre tid før han satte protestene igang. Men igjen, når han skjønner at når tannbørsten nærmer seg munnen, så kniper han igjen og prøver å snu seg vekk. Sukk. Satse på at det bare er en periode. Han er bare 8 mnd, så begrenset hvor mye vi kan gjøre ut av det, ala pusse hverandres osv.

Nah. Han bare veiver rundt på den, evt holder den med begge henda, strake armer og stirrer på den, evt snakker med den. Kaster den gjerne på gulvet og. Kanskje jeg skal kjøpe en til? Så kan han veive og prate med den ene, mens jeg nesten-pusser med den andre. Hmm.

Det har blitt til bare en gang om dagen her :/ pga all kampen rundt det. Før var det lett som en plett, han gapet og var superfascinert. Nå er det død på jord. Har prøvd utallige gapevarianter, tulling og fjasing. Men så fort den tannbørsten nærmer seg munnen, så knipes det igjen, og han prøver desperat å vri hodet sitt vekk. Et alternativ er at en person holder hodet hans fast og tvinger opp munnen/leppene, og en pusser, og hjelper til å holde fast. Det er så sinnsykt ukult at det føles ganske uaktuelt å holde på slik. Slik det er nå, fjaser vi for alle penga, og får sneket oss til å komme borti tenna en gang eller to innen han protesterer for fullt. Men det er så lite at det igrunn ikke kan kalles puss. Mer tannpoking, og det gir ikke akkurat rene tenner.

Pusse tenner på babyer... Noen tips til å få til det? B har lagt hat på den aktiviteten, og kniper igjen så godt han greier, og det blir en kamp uten særlige resultater

Takk for tips. Det er videreformidlet

Koster ikke allverdens med serverplass. Verre er det med å få laget / skaffet en løsning som dekker behovene deres. Kanskje det finnes noen ferdigløsninger, det vet jeg igrunn ikke noe om. Men det er absolutt mulig å lage noe slik. Så enten kan man betale noen som kan det, og det kan koste en del, eller så må man ha kunnskapen (OG tiden) til å lage en slik side. Men i tillegg til dette kommer vedlikehold av en slik side. Kontrollere informasjon, at bilder funker, at informasjonen er oppdatert, ingen doble individer osv. Det er mye (!) jobb. Evt kan man ha brukersider, som er mer jobb å tilrettelegge, men igjen mindre arbeid å oppdatere. Men alt i alt er slike sider tidkrevende prosjekter, dersom det skal gjøres bra.

Eier vil helst ikke at hunden skal til forsvaret slik jeg har forstått, for der blir det ofte vanskelig å følge dem opp. Tror hun har vært i kontakt med dem tidligere, da de var valper, men slått det fra seg til en "siste mulighet". Helst vil hun at hunden skal til et privathjem.

Mye tid til overs Neida. Joda. Men anyway. Det kommer an på hva du legger i det. Du bør ha en databaseløsning, og en administrasjon som gjør at andre også kan legge inn, og gjerne også endre (egen) informasjon. Det kan gjøres enkelt, eller det kan gjøres ganske komplisert alt ettersom hvor mange finesser du vil ha.

Legger ut en annonse for en venninne. Og jeg kan absolutt gå god for både hunden, og slekta til hunden. Fantastiske dyr. Og fantastiske nåværende eiere. Nydelig blandingstispe vurderes solgt til aktivt hjem. Egner seg for lydighet, agility etc. 1,5 år gammel. Trenger trening i alt av grunnleggende lydighet, men er godt miljøtrent og håndtert i alle øvelser. Førermyk og fungerer fint i flokk. Begge foreldre kan treffes hos oss. Du må kunne tilby et aktivt hjem hvor det brukes tid på fysisk og mental stimuli av hunden, være genuint interessert i hund og hundehold, holde kontakten med oss slik at vi får følge hunden og du må kunne tilby et hjem hvor hunden får bli gammel. Mor er blanding av malinois (75%) og shaefer (25%), far er renraset malinois. Hun er chippet og vaksinert og koster 6000,- Hennes søsken fungerer godt som både tjenestehund, redningshund + lp, ag og freestyle- utøvere. Fine individer som er utrolig gøy å jobbe med. Ta kontakt for fler spørsmål, så kan jeg henvise videre til eieren Hunden holder nå til i Nannestad ved Gardermoen.

Oh. Ja det er sikkert mulig. Ikke vet jeg, de gjør jo de merkeligste ting

Ebay Just saying!

Tror det er ganske uvanlig å fjerne gallegangen. Men det hender de vider den ut, og evt legger inn en plastrør. Men fjerne den høres veldig rart ut syns jeg. Da kommer jo hvertfall gallen (som leveren produserer) til å gå utbi blodet.

Jeg var våken, men fikk beroligende. Såpass mye at jeg vistnok ikke kom til å huske særlig. Jeg husker masse, både før, under og etter. Men er jo ikke sikker på om det er noe jeg ikke husker. Det gikk helt fint igrunn. Den bedøvende sprayen i halsen var ganske ukul, og et eller annet som poket meg innvendig underveis var ganske vondt, men da fikk jeg bare mer beroligende. Så jeg er ikke traumatisert av inngrepet. Og fyttirakkern for et kjipt ord! Haha, huffda?

Takk. Jeg vet ikke helt det tekniske, men jeg har hvertfall blitt flyttet opp i prioriteringskøen for operasjon da. Får trøste meg med det. De gikk inn med et stort rør ned i halsen, og fylte gallegangene med kontrastvæske for så å ta røngten, og noen "armer" til å knuse steinene med, og transportere de ut. Bærum Sykehus. Var veldig fornøyd med dem da Brage kom. Nå er jeg ikke like imponert. Og takk. Håper og jeg slipper mere.

Fordi det kunne gjøres som rutineoperasjon, og det er nok mye greiere for sykehuset. Så nevnte de noe om la det gå åtte uker mellom inngrepene. Så jeg har fått time til operasjon 15. januar, og da fjerner de hele sulamitten. Nå kunne de ikke komme unna det inngrepet de gjorde uansett. For å fjerne galleblæren nå, ville ikke løst problemet med steinen som satt bom fast. All gallen fra leveren ble jo stoppet opp, og gikk ut i blodet istedenfor ut i tarmen, som kort fortalt gjorde at jeg forgiftet meg selv. Så "haste"inngrepet (det tok fire dager...) ble å bare fjerne den steinen. Men både ultralyd og MR bekreftet at det ligger mange flere steiner i blæra og venter, så bare spørsmål om tid før neste anfall. Men ja. De nevnte noe om åtte uker. Syns det høres rart ut at det er nødvendig, men slik ble det da. Tror nok det helst er at siden det er to veldig forskjellige inngrep, sånn rent teknisk, så er det veldig mye greiere for sykehuset å gjøre det de kan som rutine, og bare det kritiske som hasteoperasjoner.

Vi hadde ideen sånn en måned eller to før han kom, og et par andre alternativer som lå hakk i hæl. Men vi bestemte oss for å se an gutten, og se om vi ble noe klokere av å SE han. Det ble vi ikke. Så da bare gikk vi for navnet, og nå kunne det selvfølgelig ikke vært mer riktig Ico reagerte ikke før helt på slutten. Litt treig i oppfattningen, den blondina Da skulle han snuse meg i skrittet hele tiden. Sjarmør Takk som spør Nå går det strålende, tilbake til normal. Var innlagt på sykehuset mandag - fredag. Torsdag gikk de inn i magen min med en slange og en robot som fikk løsnet og fjernet en gallestein som satt fast i gallegangen. Og fra da av steg formen raskt, og lørdag-ish var jeg frisk igjen Det verste var følelsen av å ikke kunne ta seg av sin egen unge. Sykehuset hadde ikke resurser, som nevnt tidligere, og stort sett hadde jeg noen til å ta seg av han. Men de få gangene jeg måtte ta han selv da jeg var på mitt verste, det unner jeg ingen Siste døgnet hadde jeg han ikke hos meg i det hele tatt. Da var han hjemme, og pappaen tok seg av han. Første natt vi har vært fra hverandre, og han er fremdeles avhengig av nattammingen, og tar ikke flaske. Så det ble en strevsom natt for dem. Etter jeg kom hjem var det i flere netter uaktuellt for han å ligge i egen seng på natta. Han har vært kjempe needy. Så det har helt klart påvirket han at jeg var syk og borte fra han. Men nå, en uke senere, begynner ting å komme tilbake til normalen igjen Så flink! Brage nektet plent å ligge på magen, så jeg blir så imponert og fascinert hver gang så små ligger på magen uten å dø på seg

Dårlig kvalitet på bildet, men har lyst til å dele det fordet. De er nå søte

Får følge opp litt her. Siden sist har vi startet å introdusere litt godbiter på kurs. I tillegg til korrigeringen og de veldig tydelige kravene. Resultatet er en hund som er uendelig mye emr motivert enn da vi bare drev med godbiter uten korrigering, og ikke så nazi i kravene. Ganske interessant å se, for han jobber så sinnsykt mye hardere, er så mye mer presis og fokusert, og har fått tilbake den gnisten i øyet som jeg har savnet siden før hormonene kom. Det er knallgøy. Kommer som et skudd på innkalling, klasker i dekkene og ignorerer resten av verden i veldig (!) mye større grad. Hele han lyser glede og motivasjon, til tross for at jeg er kjipere med han enn hva jeg egentlig er tilfreds med. Det er på et vis motiverende. Det bor noe i den hunden som kan jobbes med, og vi kan få det veldig gøy sammen. Nå er det bare to uker til vi skal ta bronsemerkeprøven, så blir spennende å se hvordan det går der. Det er en del småpirk vi må jobbe med, så jeg får prøve å skjerpe meg i hjemmetreningen og jobbe mer der. Blitt veldig lite av det i det siste. En ting jeg sliter litt mer, er fvf. Der får jeg ikke opp intensiteten og fokuset, og han må liksom følge litt mer på resten av verden. Sliter og med å få vekk "godbithånda", selvom jeg ikke har noen godbit der. Dårlig vane at jeg lokker opp blikket hans med å dra hånda oppover. Så der tror jeg vi må ta noen skritt tilbake i treningen og terpe inn litt mer basic kontakt, i tillegg til å korte ned øktene med fvf. Det er og en øvelse jeg syns er vanskelig å korrigere. Jeg tror ikke han skjønner hva jeg evt prøver å korrigere, og han er sansynligvis ikke trygg nok på hva han faktisk SKAL gjøre. Så den øvelsen syns jeg er litt vanskelig å få til bra. Det hele blir veldig halvhjertet dessverre. Tips anyone? Ang passeringer så føler jeg ikke det har skjedd de store endringene. Noen hunder passerer han fint som bare det, andre prøver han å "ta", men da starter de først, og generelt sett er han enklere å kontrollere. Bortsett fra en hund i nabolaget. En cocker. De er erkefiender og har som felles oppdrag her i livet å utslette den andre. Det er helt drøyt hvordan han tenner på den hunden. Gir seg ikke heller, selv lenge etter den er ute av synsfeltet. Den er like ille, men likevel. Ico er jo en god del større, og det ser virkelig ikke pent ut :\ På den hunden ser jeg ingen forbedring heller, what so ever. Frustrerende. Men det er ikke ofte vi møter på dem da. De bor i nærområdet, litt usikker på hvor, men vi har tydeligvis ikke like rutiner på når vi går tur. Men en og annen gang i blant så møter vi dem, og da er ******* løs. Stort sett snur vi bare, og kommer oss fortest mulig vekk. Slikt er ganske demotiverende syns jeg.

Det er fascinerende det med størrelse. B er bitteliten sammenlignet med alle i barselsgruppa. Både eldre og yngre. Men de er alle over gjennomsnitt store. B er normal lang, men litt under gjennomsnitt i vekt, men følger sin egen kurve. Han bruker 68-74 nå, og er straks 8 mnd