ralfdog

Nei.

Det er enkelt. Irsk Ulvehund er mine store, våte drøm. Og jeg skal ha meg både en og to samtidig, men nå blir ikke dette før kidza har blitt store og flyttet ut. De skal brukes til det hunder brukes til i våres familie, koses med I mellomtiden skal vi faktisk ha en Bichon Frise. Den skal koses med den og

En type Salomon løpesekk Terrengsko GPS som passer for ultra trail Turklær Løpeklær Kompass Primus Kamera

Aldri i verden.

Slik jeg tolker innlegget så er disse litt i over gjennomsnittet opptatt av fysisk mosjon, og da mener jeg det er fornuftig å tenke litt i de baner når man velger hund som skal stå til det hundeeier tilbyr. Jepp, man kan fint løpe med nesten hvilken som helst rase. Men er det ikke bedre å velge den som er best egnet til det? Nå har jeg løpt en del tidligere med min golden retriever, og han henger fint med på 2 mils turer, og han kommer sikkert til å henge fint med når vi skal prøve oss på 3-5 mils turer til våren. Men ulempen med å ha en slik rase som jeg har, til dette formålet, er at det kreves mye mer fokus på motivasjon. Det er ikke en naturlig arbeidsoppgave for rase. Og slik er det jo for de aller fleste. Hvis 4-5 løpeturer i uken egentlig er 1-2, så er jeg enig at man kanskje bør vurdere enda fler raser. Men hvis man forventer en hund som er motivert og alltid klar for løpeturer så bør man kanskje velge etter dem sprekest og som er enklest å motivere, så får man det litt slik man ønsker. Man velger jo ikke en gjeter når man skal på fuglejakt. Personlig foretrekker jeg raser med mindre radius, og det har ikke nødvendigvis ikke setteren. Men holdes den i bånd så er den ypperlig å løpe med, også når den blir eldre. Noe jeg ikke kan forvente av en retriever f.eks. Hvis man vil ha i pose og sekk så må man i hvert fall ikke forvente en løpsglad hund livet ut, 4-5 ganger i uken. Å gå på fjellet kan alle hunder, det er ingen big deal.

Det er ganske mye løping for en hund, så da ville jeg tenkt litt på hunder som ikke bare tåler mye fysisk aktivisering, men også krever det. Spørsmålet er da om hunden MÅ kunne gå løs, eller om det er greit å ha ett hundehold hvor hunden alltid må være i bånd? For da kan jo enkelte polare raser passe fint. Robuste, krever mye fysisk. Eventuelt settere kunne vært noe, dog mye jakt i disse og innkalling kan bli krevende. Ellers synes jeg flat coated er friske hunder, men da må du beregne inn litt mer jobb på den mentale biten. Jeg selv har golden retriever som jeg primært holder som treningskamerat og familiehund. Nå har løpingen med han og meg fallt av litt, men han har vært svært fin til dette, dog vi lå på maks 3 turer i uken men gjerne opp mot to mil i ny og ne. Det kommer mye ann på motivasjon når det kommer til hund og løping, i hvert fall for de litt mer dødlige innenfor denne topicen Og så er det viktig å tenke på hagen dere eventuelt kommer til å ta i bruk. Er den gjerdet inn og hvor høyt er gjerdet? Ingen vil ha en hund som stikker av.

Er nok flere raser som kan passe til dette. Personlig foretrekker jeg retrieverene. Med rikelig tålmodighet og forståelse for dette glade vesenet og den energiske holdningen spessielt i ung alder så kan man komme hvor langt som helst. Og så er det poteteter, de trives med det meste så lenge det er med familien. I en så aktiv familie som dette så vil jeg trekke frem labradoren, gjerne av litt atletiske linjer samt flat coated. Jeg selv har en golden jeg har løpt med tidligere, som trives godt med dette. Han har også trekt bittelitt selv om det ikke er prøvd sikkelig ut. Det som er viktig uansett når man er oppe i rasevalget, er å tenke på hva det er mest av i hverdagen og hva som er viktig. Retrievere er jo stødige familiehunder man kan ha med på alt, så lenge de læres dette. Lettlærte og førerorienterte, vennlige og arbeidsvillige hvis de får lov å være det. Jeg synes heller ikke det har vært noe problem å løpe med min løs i skogen, da det har vært relativt lett å holde en passelig radius på han så jeg kan ha kontroll. Til annen hundeaktivitet så kan de også være med på det meste.

Jeg skjønner, og da blir det i korteste laget for hva jeg har tenkt på. Men nå vet jeg i hvert fall hvor jeg kan se etter hundevennlige løp Takk for det.

Spot on

Uansett om jeg løper med eller uten, så blir det i rolig tempo og helt der nede på resultatlisten. Og med hund så er det viktigst med samspille og en felles mestringsfølelse, hvor hunden får styre showet. Og da tillater jeg meg å bryte løpet hvis jeg må. Lykke til selv. Jeg har i første omgang små planer om Telemarks Tøffaste, 6 timers på Romeriket og Bislett 24 timers. Alt avhenger av småbarnslivet og om det er mulig å trene nok, hvis ikke må barna bli eldre og disse type løp på settes på vent. Ang. Kristins Runde så mener jeg å ha lest at det blir enten endringer eller ikke arrangert. Ta det med en klype salt,a ltså. Men mener så godt å huske og ha lest noe om det.

Jeg bor i Østfold, så det blir ikke aktuelt. Men nå vet jeg i hvert fall hvor jeg skal se etter eventuelle løp hvis det blir aktuelt. Trene gjør vi, men det hadde vært ekstra morsomt å være med i konkurranser hvor hund er lov å ha med også

Nå har det aldri vært snakk om å kaste seg ut i noe å håpe på det beste, bare så det er sagt. Hvis temperaturen er passelig, hunden er trent, så skal det naturligvis være uprolematisk å dra med seg hunden ut på noen mil i skogsterreng.

Selve lengden er jeg nødvendigvis ikke kjempe bekymret over, siden jeg naturligvis planlegger rikelig med opptrening og flere testløp i forkant. Og sperretiden er 18 timer leste jeg, vi ville nok blitt nødt å tatt det med ro flere deler av løypa. Men jeg er ikke kjent, så hvis du sier det er krevende løype for hund så tror jeg deg Jeg vet ikke om det blir aktuelt å løpe ultra for min egen del en gang. Skal prøve meg på Halden Ultraintervall til neste helg, som blir første gang på slike distanser. Jeg er kanskje litt vel optimistisk med tanke på hund.

På grunn av underlaget? Er ikke kjent med løpet, driver og undersøker. red. Jeg så igjennom bilder fra løpet ble merket, slik jeg har forstått så er det lite asfalt dog noe svaberg og ellers skogstier, myr og skogsbilveier/grusveier. Eller det enkelte partier som er vanskelig å gjennomføre for hund?

Det blir i korteste laget. Jeg vurderer å trene opp hunden til å bli med meg på Telemarks Tøffaste, ett ultraløp på 82 km i terreng. Men da igjen er jeg avhengig av at arrangøren tillater at det løpes med hund.

Nå fikk jeg googlet canicross, og det ser jo ut som det var akkurat den type "sport" jeg lette etter.

Ble tipset om denne canicross, men har glemt hva det var. Såvidt jeg kan huske så var det ikke det jeg var på utkikk etter. Mer som ett vanlig løp, bare med hund. F.eks 10 km eller halvmaraton i skogsterreng eller lignende.

Noen aktive innen denne sporten her? Jeg lurer i så tilfelle om det er noen som har kjennskap til "hundeløp" i Norge der man løper med hund i kobbel med joggesko? Som i konkurranser..

Simira, det er kanskje ikke helt politisk korrekt. Hundeinteresse har jeg vel i stor dose. Men i forhold til å "ha greie på" det ene og andre henger jeg antagelivis endel etter. Men det er ikke så viktig. Hund er hund

Noen tips til løpingen deres: Gode sko er svært viktig. Løping er en billig hobby i forhold til andre aktiviteter, så gode sko bør man alltid vurdere å bruke litt penger på. Svært mange løper deler eller hele turer på asfalt, noe som er svært belastende for skrotten, så gode sko som passer dine bein og din kropp er svært nyttig. Anbefaler en tur på Löplabbet, de vet hva akkurat du trenger. Lette klær er også en stor fordel, synes jeg. Jeg har forsøkt meg i tykke joggebukser og gensere, men det blir raskt varmt og man blir overopphetet. Pulsklokker og sonetrening kan sikkert være motiverende for mange, jeg løp veldig etter soner når jeg var i startfasen av løpingen min. Men det var først da jeg gikk over til Runkeeper resultatene kom. Puls er kjekt, men hvis man trener regelmessig så lærer man å kjenne etter hvordan man ligger ann. Pluss med Runkeeper er at jeg kan se hvor jeg har løpt, jeg får registrert rundetider og se hva jeg ahar i snitt. Det synes jeg har vært motiverende når jeg gikk fra å klare 3 km til å fullføre maraton. Angående å løpe om vinteren så var jeg ute i -20 i fjor vinter. Jeg løp i superundertøy og tights/lett løpejakke. Varme hansker og en ok lue. Kaldt i starten men man blir varm når man er i bevegelse. Jeg kledde meg for varmt en gang, aldri mer. Det er værre å koksvette enn at det er litt kaldt når man trener. Å løpe med hund kan være veldig motiverende. Jeg løper med hund når jeg skal kose meg, særlig fordi det blir litt snusestopping. Jeg synes samspillet er veldig motiverende. Det lengste jeg har vært ute med min er på halvmara, da la vi inn ett stopp på 10 km hvor han fikk ett frislipp for å øke motivasjonen for hjemturen. Vil du ha en hund som trekker, så handler alt om motivasjon. Min trekker ikke, han har nok med å holde følge når han må løpe i kobbel. Når det kommer til vonde bein rett etter oppstart av løpingen så handler dette stort sett om at beina må vennes til å løpe. Det er sjeldent fryktelig farlig, man må rett og slett regne med at det gjør litt vondt i starten. Det som er viktig for ferske løpere er å ta det med ro, det viktigste er at man får en positiv erfaring hver gang man er ute, i stedet for at det blir ett mas og man presser seg for hardt. Gode relasjoner til å trimme er viktigere enn resultater. Jeg har gått fra å være en kraftig kar på 108 kg som hatet løping og ikke orket noen få kilometer, til en som er vesentlig lettere å skal løpe mitt første ultraløp om en halvannen uke. Det jeg mener er viktig ved løping, er helsegevinsten fremover i tid. Og det er ikke viktig å løpe langt eller fort, eller konkurrere. Finner man motivasjon av å sette seg mål så har man virkelig en fordel. Eks: Jeg løper ett halvmara i året i Europa. Gulrota er at jeg får reise på storbyferie, samt oppleve ett løp med mangetusen andre løpere.

Han sover på gulvet på soverommet, på vårs/sommer/høst når verandadøren står oppe på soverommet så ligger han noen ganger ute der. I utgangspunktet lå han alene i kjelleren, men da junior fikk rom nede så ble han flyttet opp så han ikke skulle gå inn til han uten tilsyn. Og så fant han ut hvordan han åpnet døren til soverommet våres, og slik ble det.

Valper er veldig, veldig søte. Men utover det er de drit kjedelige og ubrukelige. Valpetiden kaller jeg for ventetiden.

Nei, det kunne ikke falt meg inn å gjøre.

Etter noen år med passelig aktivitet på hundeforumet canis, så tenkte jeg at jeg skulle ta i bruk profilen min her på sonen. Nå er det noen år siden jeg registrerte profil her ser jeg, og jeg har vel aldri vært aktiv. Alltfor skummelt og uvandt i forhold til det trygge canis forumet :-) Vel, på tide å bryte er barriere. Har for øvrig en hund også, men navnet Shadow av rasen golden retriever. Nylig fylt 2 år. Vi satser på å bidra med velmente råd, til tross for manglende hundeinteresse og kunnskap om hva som er rett og galt. Vi lever i nuet uten krav om resultat, og vi endrer oppfattning om teoriene i hytt og gevær. Det er ikke ment at noen skal forstå seg på oss. Så morn og hei, her er vi

Hvis noen er villige til å betale 6000 kroner for en voksen hund, så er den verdt det. Enkelt og greit Personlig så hadde jeg aldri betalt noe som helst for en voksen hund.