SandyEyeCandy

Leser du her inne uten å ha sett episoden?!? Med alle spoilerne?

Hahahaha! Dagens søteste! Takk for en god latter her jeg sitter og hører på alle som bader og koser seg i vannspeilet rett utenfor vinduet mens jeg hamrer løs på tastaturet. Det er visse fordeler med å ikke skulle noen verdens ting på 17. mai annet enn å svette bloddråper fra panna i takt med at sidene fylles med mer eller mindre insiktsfulle betraktninger, og det er at hva jeg har på meg er helt irrelevant. Vurdere å sitte i bare trusa.

Ja, helt enig, hun er ikke redd, hun er forbanna, og det er utrolig flott å se hvor resolutt hun er! Og når de kommer ridende inn i borggården og Jon og Sansa kaster seg rundt halsen på hverandre, da begynte jeg nesten å grine. Endelig skjedde det noe fint med henne. Og så er jeg spent på hvordan det vil arte seg når alle disse hærene begynner å røre på seg...

Altså, herregud. Det der var helt. jækla. episk. Knel, alle 100.000 av dere. *Gåsehud*

Jeg husker faktisk den gangen jeg spurte mamma om hva hun egentlig het. Husker jeg tok litt sats, for jeg følte meg jo litt teit som enten kalte henne noe feil eller ikke hadde fått med meg dette mystiske alle andre kalte henne. I tillegg har mamma et kallenavn alle som er nære kaller henne, mens andre i blokka sa jo et annet navn. Skikkelig forvirrende for en fireåring. Mamma stoppa opp foran den store trefjøla vi måtte dra ut fra benken, så på meg og sa: "Jeg heter May Brit, jenta mi. Det er navnet mitt, akkurat som du heter Sandra. Og akkurat som jeg kaller deg gullet, så kaller pappa og tante og mormor og nagypapa meg for Maya. Det er liksom et helt eget navn som er bare mitt. Men det er bare du som kan kalle meg mamma". Åååå, tenkte jeg og nikka voksent. Endelig skjønte jeg greia, og blei kjempestolt over at jeg hadde et helt eget navn på henne. Og mamma var 24 år gammel og veldig klok.

Jeg trur helt oppriktig at en dansk-svensk gårdshund hadde passa utmerka inn hos dere, for ikke å snakke om mellompuddel. @tmp har mellompuddel i aktiv barnefamilie og kan kanskje si noe om det?

Vi skal på vår årlige Stockholmstur i juli, og for første gang prøver vi Airbnb. Dritspent! Jeg er så sur på Hotels.com som sletter gratisovernattinger om du ikke får brukt dem innen et år, så da blir jeg ikke så hypp på å drive og samle opp netter heller. Vi reiser til København første uka i juli også, den er også årlig, men der bor vi hos svigermor, så det blir litt annerledes. Men for å si det sånn, om jeg skulle leid en leilighet i Køben, så hadde det vært den. Lekker! Ser ut til at vi IGJEN må droppe de gøyale planene våre om mer eksotiske reisemål fordi vi 1) Ikke planlegger 2) Ikke sparer penger 3) Ikke klarer å begynne å tenke på ferie før noen uker før den faktisk skal starte, fordi det alltid skjer så sinnsykt mye Men Stockholm og Køben er fint det, altså. Så får jentene og jeg ta oss noen uker sammen med venner også.

Veldig! Pow pow!

Haha, veit det ikke er det samme, men jeg kjenner meg igjen da jeg kommer hjem fra turer som har vart hele dagen og den fordømrade telefonen har skrudd seg av så jeg ikke aner hvor langt vi ha gått eller kan finne igjen kartet. Jeg har bare gått 8 mil i april, ikke noe løping, og vi er halvveis i måneden og jeg kommer ikke til å få igjen jentene før etter at jeg har levert masteroppgaven min. Dette blir ingen god måned med tanke på distanse og form, ass. Jeg trener fordi det er gøy (sykling, dans, styrke og ikke minst pole), fordi jeg får vondt i kroppen om jeg ikke trener, og ikke minst fordi jeg synes jeg ser helt grusom ut nå, derav den nye greia med å løpe. Er ikke mye "driting" i vekta her, gitt, jeg føler meg kvapsete, full av cellulitter, lubben og skulle ønske jeg på et eller annet tidspunkt kunne like kroppen min litt. Det er derfor jeg elska å drive med pole, for der var det BARE funksjon som betydde noe, og så endra kroppen seg i takt med treninga for å kunne øke vanskelighetsgraden. Huff, mye klaging nå, men jeg er vanvittig sliten og har så forferdelig vondt i armene, skuldra og ryggen pga mye sitting og lite aktivitet at jeg synes skikkelig synd på meg sjøl nå.

Det virker jo som det blir en helt spesiell boble utpå der, så jeg skjønner hva du mener. Men sånn er det jo å bli ferdig med noe, da starter ubønnhørlig noe nytt. Synes den tida har gått så sinnsykt fort, jeg synes liksom det var i går du slutta på statsvitenskap hos oss og dro ut på landet.

Bali er Australias syden, så dit er det i alle fall enkelt å komme seg. Og nyyydelig.

Kjenner ingen nå lenger, men inntrykket mitt er at de som har vokst opp med en av de langbeinte terrierne aldri glemmer dem, og gjerne får seg det samme eller noe lignende som voksne.

Det er så VILT stort der at du ikke helt skjønner det før du er der. Bare innenlandsflygninga fra vest til øst tar 4 timer. Kan du tenke deg?!? @Wanderlust har jo vært der og kjørt rundt med bobil, ta kontakt med henne, så får du masse gode tips.

Det er helt fantastisk at du drar, det kommer du til å huske for resten av livet! Hvor er det du skal igjen? Jeg har tilbragt en måned i Perth (fordi så mange jeg blei kjent med året før på Bali dro dit for å studere), og ei uke i Sydney. Har ikke sett mer av østkysten enn det, og det har jeg fortsatt lyst til, sjøl om det var veldig mye flott og eksotisk i vest også.

Herregud, de der valpemagene. Er spent på hvem du velger, samtidig er det kanskje litt skitt samme når du enda ikke har klart å bestemme deg? Hvem er det valpekjøperen liker best, da?

Har sendt kapittel 3 til både korrektur og veileder. Og det verste av alt er at jeg er kjempefornøyd med det!

Det er en del av oss som har både spisshund og urhund som synes det er ganske malplassert med mynder som etna, farao og podengo i gruppe 5, ja... Det er jo ikke noen forskjell på feks etnahund og saluki mtp opphav, den ene er vel neppe mer urhund enn den neste, liksom, så type bør i mine øyne trumfe "urhund".

Jeg skreiv i 15 timer i går og 12 i dag. Sliten. Ny dag, nytt kapittel (bokstavelig talt) i morgen.

Ja, @Siljus, du bør blande ut kaktusjord med vanlig sand, det er optimalt for kaktuser. Jeg er VELDIG god på kaktuser, men ikke så mye annet, @*Marianne*.

De råtner ikke bort om du lager drenering med leca i bunnen, og du kan gjerne legge kulene inn i netting eller en nettingstrømpe før du tar på jord, for enda bedre skåning av røtter mot liggende væske.

Du kan, men da er det egentlig ikke så mye vits i å plante om, for da vil de jo til sammen spise opp plassen og ikke ha noe å gro på. Og det å plante i norgesglass er veldig pent, men fryktelig tungtvint om du på et tidspunkt skal potte om og planta stikker. Om du derimot planter om kun for det dekorative aspektet, så er det jo bare å sette sammen ting så mye du måtte lyste.

Jeg synes du har veldig mange fornuftige tanker om hundehold og det å kombinere barn og hund, og tenker at så lenge dere er mer opptatte av å få den rette hunden fra den rette oppdretteren (og ikke som så mange andre, bare skal ha dere hund rett før sommerferien), og tar noen runder på hvordan det må være når det er valp i hus (alle i hele nabolaget kan ikke komme rennende i de første ukene f.eks.) så kommer dette til å gå helt fint. Her på hundesonen finner du kremen av Norges hundenerder, og samla sitter vi på utrolig mye kompetanse når det gjelder de ulike rasene, mentalitet på hund, og de ulike aktivitetene en kan drive med. Baksiden av dette er også at alle eventualiteter til enhver tid skal dekkes, sånn at det omtrent framstår som at det er umulig å få seg en ålreit hund, og om en får seg en ålreit hund, så er det sannsynligvis fordi eier en rakettforsker. Alle har vi erfaringer som er mer eller mindre relevante når det gjelder ulike raser, og mens f.eks. jeg har en rase svært mange har dårlige erfaringer med, så synes jo JEG at bikkjene mine er verdens skjønneste, det samme med hele den utvida shibaflokken vi har her i Oslo-området. Jeg har heller aldri møtt en eneste dvergschnauzer som har vært normal i hodet, men jeg stoler jo mer på hva Line og en annen oppdretter jeg kjenner forteller om rasen, enn den håndfullen skrekkeksemplarer jeg har møtt, hvis du skjønner hva jeg mener. Derfor er det viktig å prøve å snevre det hele litt inn for dere sjøl og tenke på hva slags egenskaper dere ønsker dere, hva dere ikke vil ha, og hva dere kan leve med. Og etter det hilse på ulike representanter for rasene og snakke med fornuftige folk som kan dele sine erfaringer. Det er fint å ha et åpent sinn, slik du beskriver å ha, men for at dere skal finne noe som funker veldig godt for alle i familien og i over 10 år, kan det være greit å være litt mer konkret. Og noen ganger er det enkle ofte det beste. Har dere vurdert labrador?

Det ryktes at neste episode skal vare i 48 min! Noora kan ikke glo trist ut i lufta i 48 min, så nå MÅ det skje noe!

Ler veldig av den beskrivelsen din av å la det suse og gå fordi bikkja er så grei, og så brått har du en tenåring som mener noe, sånn at en blir nødt til å gjøre noe med saken.

Det tenkte jeg på da Noora våkna opp hos Nico, at dette potensielt kan være ganske triggende for en del som har opplevd det samme. Men jeg håper at nettopp det at det vises og snakkes om gjør at stigmaet kanskje letter noe for folk som opplever det, og at "løsninga" som jeg håper kommer kan være en slags oppskrift å følge for de unge jentene som ser på og som kommer til å oppleve noe av det samme. @Mud - Aha, du har ikke sett henne snakke, da skjønner jeg at du mente hun hadde beholdt dialekta si! Begynte å lure på om du var helt døv her.