SandyEyeCandy

Jeg er litt sånn kjedelig ordentlig nå, kjenner jeg, men jeg ønsker meg egentlig ingen hunder å bare ha for å ha dem, det er for meg helt uinteressant. Jeg ønsker meg en saluki, fordi jeg vil drive med LC. Jeg ønsker meg en aussie/brukshund, fordi jeg vil drive med lydighet og bruks. Jeg ønsker meg flere shibaer, fortrinnsvis etter Imouto, fordi hun er en helt rå hund på så mange måter, som jeg mener har fine ting å tilføre rasen videre, og vi skal drive med blodspor, agility og utstilling. Den eneste skjødehunden jeg alltid har hatt lyst på, er bichón havanaise, men den passer overhodet ikke inn i hundeholdet mitt, så det kommer jeg aldri til å få meg!

Altså, en shiba kan gjerne være en attåthund, men en maskothund slik jeg leser det, er en kose-selskapshund som ikke krever noe av eier. Og der svikter shibadrømmen din, de må brukes til noe, men får de først løpt av seg energi eller tråla seg gjennom et spor eller lekt seg gjennom et lydighetsprogram, DA kan de ligge og kose i sofaen.

Jeg er usikker på om jeg venter på valp eller ikke, jeg. Moren til jentene skal ha et siste kull til våren/sommeren, og hun skal parres med en så utrolig fin hannhund... Hvis jeg har fått ut fingern og flytta innen den tid, har jeg veldig lyst på en hannhund. Men samtidig har jeg jo planlagt å beholde en tispe og en hannhund fra Imoutos første kull, men det er jo ikke før i 2013, tidligst.

Jeg var helt skamløs og ropte "kom igjen, Tibert!" og greier.

Hørte du vi heia i gruppefinalen, eller?

Jeg bare kom på en herlig historie: Et år var han jeg bodde sammen med fadder for nye studenter på BA i statsvitenskap. Vi var sånne kule, verdensvante, litt eldre studenter som hadde fadderbarna hos oss støtt. Den ene gutten blei litt amorøs overfor meg, og jeg synes det var dritsøtt med en 19 år gammel krølltopp som la seg etter ei som var 7 år eldre og levde lesbisk akkurat da. På et tidspunkt var vi ute, og jeg dreiv og dansa og koste meg. Han syntes at det var skikkelig stilig, åpenbart, for ved en seinere anledning ville han at jeg skulle danse igjen. "Nei", svarte jeg, "det er så trangt, og jeg trenger litt areal for å danse ordentlig". Unnskyldninger, unnskyldninger. Han så på meg, før han utbrøyt: "Jeg er hypp på å se deg som en ***** fuckings dancing queen, så jeg skal skaffe'rei arreal, jeg!" Ser du, statsvitenskap og arealplanlegging går hånd i hånd!

Men ikke på Blindern...

Akk, ja, det var en deilig tid, det å være 18-19.... Jeg reiste til Ghana for å redde verden, men endte opp med å måtte redde meg sjøl, og fikk helt hetta på første forelesning på innføringsemnet i sosant, da foreleseren "avslørte" min plan om å begynne i bistandsbransjen. Sorgen var stor da jeg forsto at de 300 andre som også satt der hadde akkurat samme planene. Desillusjoner ftw.

Ja, jeg er ikke humanist, altså, sjøl om jeg har samme bachelorgrad som SFX. Jeg er samfunnsviter, kjønnsforsker og antropolog på min hals (eller blir det i alle fall)! Men jeg er VELDIG pro humanister i arbeidslivet!

Altså, jeg liker ikke at du ikke får penger fra NAV pga en eller annen diagnose, men jeg liker at du ikke lar deg stoppe og fortsatt er målbevisst.

Ja, selvsagt skal lånet betales, jeg bare stussa på hva du mente med støtte. Folk får jo stadig støtte til videreutdanning eller omskolering gjennom NAV o.l., og jeg har gjentatte ganger opplevd at studenter blir fly forbanna på meg når jeg ikke kan bekrefte at det er umulig å få jobb med en utdannelse fra UiO (hallo, liksom?!?), sånn at de skal få penger fra NAV til videre utdanning i stedet for å be om lån som "alle andre". Jeg skulle gjerne studert mer, jeg, men fordi man "bare" får støtte til 16 semestre, vil ikke det la seg gjøre nødvendigvis. Og skulle jeg liksom kreve at NAV eller andre skal betale for det? Nei, herregud. *Dagens utblåsning*

Hva mener du med at du ikke får støtte? Får du ikke lån i lånekassa?

Vi på HF ynder å trekke fram filosofer som de nye potetene på arbeidsmarkedet. Utfordringa ligger i å selge seg inn til markeder som ikke nødvendigvis veit hva kompetansen din består i, og hva du kan bidra med konkret. Det er bare å ta sats!

Jeg har en bachelorgrad fra Universitetet i Oslo i tverrfaglige kjønnsstudier med sosialantropologi som fagfordypning, med emner fra Stockholm og Bali innpassa i graden. I tillegg har jeg straks en mastergrad i sosialantropologi, jeg må bare levere oppgaven først. Der skriver jeg om unge menn som driver med strukturert sjekking, og har med andre fortsatt med meg kjønnsperspektivet fra bachelorgraden. Men det jeg gjør hver eneste dag, er å jobbe på et institutt på Blindern. Her er jeg såkalt programskonsulent, som betyr at jeg har det administrative ansvaret for studentene våre, har studieveiledninger med dem, jobber utadretta for programmene (skriver tekstene til studiekatalogen, driver med Åpen Dag, oppdaterer programsider på nett osv) og veldig mye mer. Jeg trur ikke man blir noen god sosialantropolog dersom man ikke er rimelig dreven på medmenneskelige relasjoner og er tillitsvekkende, da vi jo faktisk lever sammen med menneskene vi forsker på, og dermed er avhengige av innpass i feltet og at de faktisk får lyst til å dele livene sine med oss. Iboende empati og gode sosiale antenner og ikke minst erfaringa fra feltarbeidet (jeg bodde med informantene mine i 10 mnd) bruker jeg hver eneste dag i jobben min, i tillegg til den mer formelle kompetansen man får etter å ha vært en del av det samme utdanningssystemet som mine studenter nå er. På sikt vil jeg gjerne forske mer. Jeg har altså ikke en yrkesutdanning, men har et sett med kompetanse og egenskaper som gjør at jeg i utgangspunktet kan jobbe innen de fleste bransjer hvor de trenger noen som kan bidra med ulike perspektiver på ting.

Hvis du søker på forumet her, får du veldig mange svar. I tillegg har Maria akkurat hatt en tråd som endte med papillon, du finner den i rasevalgsforumet.

Etter å ha sitti ved siden av dem i Stockholm har jeg vært overbevist om det hele veien, jeg altså.

Jøsses, bare 12 shibaer på torsdag og 15 fredag. Trudde vi skulle renne ned hele messa, jeg! Jaja, da får jeg i alle fall snakka med alle som stiller (skulle jeg føle meg inspirert til det).

Vil hun ikke legge seg for å slappe av etter at hun har hilst/er hun i veien om du ikke ber henne legge seg?

Det blir riktigere å kalle han Little taste of Norway eller min favoritt: Tiny Taste of Norway. Da får dere alitterasjon også, og det klinger jo alltid bra. Og heter det ikke også "et lite stykke Norge?" Da kan han jo hete Little Piece of Norway, men når taste er med, vil jo flere skjønne at det dreier seg om noe spiselig.

Jeg får skikkelig lyst til å trene ag igjen med knertis når jeg ser på videoene av dere!

Jeg synes du kan droppe A foran alle navnene, jeg. DeepEyes Song of Ice and Fire, DeepEyes Game of Thrones, DeepEyes Clash of Kings, DeepEyes Dance with Dragons, DeepEyes Winds of Winter, DeepEyes Dream of Spring. Blir litt mer flyt i navnene da. Og så trur jeg at jeg på et tidspunkt må vike fra planen om bare japanske navn i eget oppdrett. Jeg SKAL ha en Mother of Dragons!

Det har du selvsagt helt rett i.

Jeg synes det dels er litt spennende og dels litt latterlig med alt dette hemmelighetskremmeriet. "Jeg trur vi stopper der", "hva veit du?", "ikke snakk så høyt om det" osv.

Ta du det helt med ro, jeg har aldri påstått at DU trur det, men brukte det som et eksempel fordi mange studenter trur at en "norsk" C tilsvarer er amerikansk C, dvs en ganske lat og uinteressert student. Det sier for meg en del at de aller fleste studenter som reiser på utveksling til statene med få unntak kommer hjem med bare A'er på karakterutskriften sin, mens de hjemme er C-studenter. Det er slett ikke sikkert. Normalt er det nemlig studieadministrasjonen som tar seg av det administrative rundt et emne og en eksamen.

Nei, det skal komme 4 stk denne gangen.