Imouto fikk Very Good i dag, og jeg som for første gang turte å håpe på storcert! Hun viste seg så flott i dag (kunne selvsagt hatt litt bedre driv, men det var jo tross alt sol, hehe), sto som en påle på bord og gjorde mamsen sin uendelig stolt. Vi skulle gjerne hatt det certet, og når jeg hørte kritikken bli diktert og excellent this og excellent that bare hagla, tenkte jeg med meg sjølv at dette gikk veien. Og det gjorde det jo, rett ut av ringen med blåslufsa i hånd!
Det gjorde forøvrig ingenting, for ikke noe slår den følelsen jeg fikk da Imouto satt i stolen og bare strålte av glede og stolthet etterpå, fordi jeg skrøyt, sussa og var så fornøyd. Fineste!