SandyEyeCandy

Rull ut av senga, Sandra, bare gjør det...

Min yngste hund var veldig pratsom da hun var liten. Hun kunne gjerne ligge og kose seg med et bein mens hun lagde gnålelyder for seg sjøl, og hun kan fremdeles komme med litt klynking hvis hun ikke føler seg forstått eller hun synes verden er litt kjedelig. Da pleier jeg bare å si på en trøstende, men bestemt måte at det ikke er lov til å gråte når en er så stor jente og har det så bra som hun har det, og da slutter hun. Noen har bare mer på hjertet enn andre.

Herrefred!

Jeg opplever stadig noe greier med maten og inntak av denne med Sirkus Samurai, så mye og så ofte at jeg nesten ikke tenker over det lenger. Aiko var jo spisevegrer fram til hun blei kastrert, og milde makter som jeg sleit med å få trollbolla til å spise! Hun kan fortsatt henfalle til tilbedelse av maten, dvs at hun "skraper" nesa langs bakken i små vipp mot matskåla, og ofte ender det med at den blir skjøvet rundt (før jeg oppdager det og tar den vekk). Imouto oppfører seg nærmest alltid svært avventende til maten, for den kan jo tross alt inneholde cyanid eller stryknin, må vite. Hun må ofte lures bort til maten, og når hun ser og lukter at det er helt vanlig mat, kan hun aller nådigst ta seg noen munnfuller. Hun foretrekker det lett frossent og delt opp i små al bondigas, aller helst kasta en og en oppi matskåla hennes, til nøds alt servert i en haug så lenge maten er brutt opp og "luftig", men aller best er det selvsagt å dra den ut på parketten og tygge i seg utenfor skåla. Dersom de får en skål med tørrfôr, pleier de å hente seg en og en kule som de forsiktig tygger hull på i senga si eller på et teppe, før de henter en ny. Sånn kan de holde på ganske lenge før de velger å stole på at jeg heller ikke i dag har tenkt til å la dem møte den sanne død i form av forgiftning.

Det der ser jo bare helt drøyt ut, er det ekte?!? Hva skjedde i så fall?!?

Høyst sannsynlig fikk du jobben fordi det er manko på psykologer, fordi du er flink, tillitsvekkende og hyggelig, og fordi du har en yrkesretta utdanning hvor det ikke er så stor utfordring i å formidle hva kompetansen din består i.

Huff, håper det bare er at han er redd for å skli på glatta eller noe annet uskyldig. Neida, holder ikke kurs, men jobber med folk som trenger å skrive en god cv om de feks ikke har så mye å fylle den med, og som ikke evner å selge seg sjøl eller føler de finner de rette formuleringene. Jeg hjelper noen via e-post, men foretrekker definitivt personlig oppmøte, da jeg bruker veldig mye tid sammen med personen på å finne ut vesentligheter som hvem de er, hva de kan tilby, hva ordene de bruker egentlig betyr og hvorfor vi skal unngå floskler, hvordan tilsynelatende urelevant arbeidserfaring og utdannelse fra tidligere kan være viktig å vektlegge også i nåtid, og ikke minst på det å stille med rak rygg og være stolte av seg sjøl. Og ja, jeg er ganske god på sånne presentasjonsting og det å hjelpe andre med å komme over lett angst for å snakke foran andre.

Veldig mye faktisk, det er i grunn det de driver med.

Nei, det kjenner jeg faktisk ikke til. Jeg bare er god på sånt helt på egenhånd gjennom erfaring og generell interesse. Men du finner sikkert en del på NAV og diverse karrieresentere på utdanningsinstitusjoner? Lykke til i alle fall!

Gode nettsider for hva da? Ledige stillinger eller hvordan bli en god søker?

Nå er jeg så himla glad! Den siste personen jeg hjalp med cv og søknad gikk fra å ha søkt på et tjuetalls stillinger uten svar til å bli innkalt til intervju samme uka som hun søkte med det vi jobba fram! Jeg kan faktisk stå inne for intervjugarantien min. Så langt har absolutt alle som har vært gjennom en runde med meg kommet på intervju, det synes jeg er himla stas, altså! Nå håper jeg bare at hun forrige som har vært på 5-6 intervjuer og som har 6 ventende på seg da hun kommer hjem fra ferie skal få seg jobb også, det er hadde jo vært ålreit.

Haha, huff da... Kan levende forestille meg de såre øynene.

Ja, det er jo lett for meg å svare på, uten et eneste kull på merittlista, uten å foreløpig ha måttet fire på noen krav eller svelga noen kameler. Hva tenker du da? Er du uenig i det jeg skriver? Når er en oppdretter bruksoppdretter i dine øyne? Og hvorfor vil du ikke kalle deg det sjøl? Og så håper jeg at noen flere som faktisk avler på hunder har noe å si...

Jeg synes som sagt at det er veldig uheldig å operere med jakt/bruks kontra utstilling/selskap når rasen ikke er delt, men framstår som homogen. Men i mitt konkrete eksempel, siden du spør, så vil jeg nok kunne hevde å avle jaktshibaer med mitt første kull på Imouto, gitt at jeg får oppfylt mitt høyeste ønske for 2013, nemlig å delta på jakt med henne. Jeg tenker mer sånn at dersom jeg etter en 2-3 generasjoner kan vise til jevn jaktbruk, en rekke skutte dyr og en konsistens i drifter, SÅ kan jeg si at jeg avler jaktshibaer. Men la oss diskutere dette igjen om en 8 års tid. Hun er 3. generasjons jaktshiba (jeg kaller henne det nå for agumentets skyld, til tross for at ingen har skutt dyra hun har funnet), og dersom jeg klarer å oppdrive en hannhund som det jaktes med og som innehar de andre tingene som også trengs, vil jeg jo kunne påstå at jeg avler på jakthunder. Jeg vil ikke markedsføre kullet som et jaktkull, til det er bruksområdet for nytt i Norge (sjøl om årtusener med jakt i Japan strengt tatt kanskje bør telle for noe når bikkjene er så opprinnelige som de er) og evnen hos eiere til å forvalte de medfødte egenskapene litt for begrensa, men jeg vil definitivt si at jeg forventer valper med mye driv, høy viltinteresse og stor selvstendighet. Det sier seg sjøl at dette ikke blir park-shibaer, nærmest uansett hva slags hannhund jeg velger til knertis. Jeg forventer heller ikke at hardbarka jegere skal kaste seg over dette kullet, haha, til det kan også jeg for lite til at jeg kan framstå som en ressurs (takk gud for Bikipile!!!), men at de som kanskje vil teste ut jakt med shiba kan ta kontakt, og gjerne også de som har interesse for ettersøk.

De er kjempeflotte, og det er så utrolig fint at de klarte seg alle sammen!

Selvsagt, har du aldri brukt bikkja di på jakt blir det jo litt overivrig å påstå at det er en jakthund, men den kan fortsatt tilhøre en jaktrase.

Ja, jeg forventer det også, altså!

Jeg hyra pippin her på sonen for å utvikle min logo, og er superfornøyd. Makan til nøye og kreativ prosess, hun anbefales virkelig!

Jeg trur nok bordercollie hadde passa deg kjempebra, jeg.

Jeg hadde skjønt det om du vegra deg fordi du ikke følte deg kompetent, men det er du jo! At du er redd for å henge med fremmede folk en hel helg, sier bare meg at nettopp derfor bør du gjøre det. Dere møtes jo pga en intens, felles interesse som nok vil skape en lagfølelse ganske raskt. Hvis ikke, så har du jo fokuset på bikkjene å ty til. Kom igjen, gjør det!

Jeg føler mer det at jeg ikke kan unnlate å fortelle at bikkjene er jakthunder, jeg. Jeg regner også med at de som evt tar kontakt med meg som oppdretter gjør det fordi de ønsker seg de egenskapene jeg kan vise til i bikkja mi. Jeg forventer også at potensielle valpekjøpere har orientert seg såpass at de VEIT at shibaer har jaktinstinkt, og noen litt mer enn andre.

Ooo, det hadde jo passa veldig bra!

Åh, gjør, det gjør det, gjennomfør det! Det tar jeg som et stort kompliment!

Ja, HAN var jo en brukshund. Men spøk til side, så skjønner jeg ikke helt hva du er ute etter med denne tråden? Er du indignert på bruksoppdretteres vegne over at andre uten de "klassiske" bruksrasene fra gruppe 1 og 2 kan påberope seg å drive med bruksretta avl? "Alle" er vel enige om hva som utgjør et godt og konsistent bruksoppdrett?

Clas Ohlsson.