SandyEyeCandy

Haha, kjære deg, @Wednesday! Jeg lager ikke tråd pga en forglemmelse fra deg aleine, altså.

Det er jo ikke sikkert jeg kan, kommer jo helt an på når det skal spilles inn.

Så rart, den er sendt for 17 min siden til adressen du oppga.

Lurt!

Da er det sendt.

Jeg er særdeles lite engstelig for pinligheter og har vært masse på tv og film, så det går nok bra. Ikke er bikkjene mine spesielt kamerasky heller.

Jeg kan godt gå blodspor med mine shibaer, men jeg jobber på dagtid, det er derfor jeg ikke har meldt interesse før. Om det kan filmes i en helg går det bra. Hundene er veldig pene, så det er kanskje positivt i denne sammenhengen?

Det synes jeg er minst like dårlig! Akkurat nå sitter jeg og svarer en person som maila meg for ei uke siden, og det har jeg skikkelig dårlig samvittighet for. Hva gjør du da? Tar du kontakt igjen? Jeg tenker at det kan være ganske lurt i flere tilfeller, for det er mange henvendelser å gå gjennom til tider, og bare kjekt med en liten påminnelse.

Om dere tar kontakt med en oppdretter eller en person som har en rase du er nysgjerrig på, og denne svarer hjertelig med informasjon tilbake, svarer dere da uansett om rasen (eller kombinasjonen/oppdrettet) ikke lenger er interessant? Jeg tenker at det er helt vanlig høflighet uansett om en blir mer nysgjerrig eller ikke, men forundres stadig over at folk ikke gidder å sende en hilsen tilbake hvor de takker for info. Det skjer både her på sonen og på e-post. Og dette er ikke bare i forbindelse med det planlagte kullet mitt (det er egentlig ganske sjelden at folk forsvinner ut da), men egentlig mest generelt når det gjelder spørsmål om shiba. Er det bare jeg som opplever dette? Jeg synes jo at sjøl om shiba er en sånn lure-på-rase, så er det normal høflighet å takke for svar, jeg da.

Lykke til! Og så får du en påminnelsesmelding på lørdag.

Nei, det er sant.

Det har jeg også tenkt at jeg skal gjøre, men det blir fryktelig mye å holde styr på fire shibasprettpopcorn på en buss, trur jeg.

Kan en bare stemme en gang...?

Jeg klarer heller ikke å være helt kategorisk her, altså, men jeg synes de fleste i tråden her har gode tanker jeg kan dele. Men jeg må innrømme at for meg er en av de viktigste tingene i mitt hundehold vanvittig stor grad av fysisk tillit, både fra meg til hundene og tilbake igjen, så om en av dem hadde bitt meg, nærmest uansett årsak, så hadde det vært et ekstremt stort brudd på den tilliten. Jeg føler faktisk det samme om andre mennesker også. Bitehemminga SKAL være så god at bitt aldri trengs å bli tatt i bruk, spesielt mtp hvor stort språkspekter hundene mine har å ty til ellers.

Hei hei. Jeg heter Sandra, er snart 34 år, har ikke lappen, men en veldig fin hund jeg skal ha kull på dette året. Jeg har verdens beste, lojale, snille, støttende og happy-go-lucky venninne som ikke bare tar det for gitt at det selvsagt er vi som skal kjøre til Sverige for å hente hannhunden, vi har allerede planlagt hvordan vi skal ha med valpene på bilturer og selvsagt det personen som bistår meg under fødsel (hun har tatt imot to egne shibakull). I tillegg har jeg en huseier som hadde stått opp midt på natta og kjørt meg til dyrlegen om jeg hadde bedt henne om det. Ingen av alle de menneskene som er innom oss for å hilse på levende shibaer har noengang spurt meg om jeg har lappen, sjøl om det hadde vært helt greit. Jeg har jo et svar på det også, jeg. Mulig det føles som litt underordna når vi dønn ærlig snakker om utfordringer med rasen, slektshistorikk, bruksegenskaper, hvorfor jeg tilbakefører penger etter at de sjekker bikkja si og hvorfor jeg dekker MH, hva slags behandling og oppfølging valpene får hos meg før de flytter og hva som er lurt å fortsette med hjemme, tankene og målsetninga med oppdrettet og den konkrete kombinasjonen og hva det å leve med en shiba egentlig innebærer.

Asker hundeklubb har fellestreninger for en del hundesporter, har du sjekka med dem?

Det er vel ikke så mange som virkelig ønsker en karriere innen en hundesport som skaffer seg noe skikkelig utradisjonelt, vel? Det er vel mer som i feks mitt tilfelle, at en får seg ei bikkje som viser seg å være lett å lære ting, og vips så har en prøvd ruinsøk, lydighet, bruks, lure coursing, agility, freestyle, rally osv, og så får en lyst til å fortsette helt til egnetheten til bikkja og din egen tålmodighet setter stopp. Edit: Og at dersom en ønsker å satse utover det, heller tester en ny, mer passende rase neste gang.

Har likt, lykke til!

Dette kommer sikkert til å bli usedvanlig vakre hunder, og jeg er jo evig og alltid forelska i Tíbrá, ferdig snakka.

Nå høres det jo ut som Luna er DET nervevraket, og det er hun vel ikke? Flytt tingene dine og hent henne når du har flytta alt. Om hun tutler litt rundt og er rastløs fordi hun skjønner at noe er på gang, så er ikke det noe stort problem. La henne få et sted å ligge med griseøret sitt mens du rydder på plass og ordner, og ikke gjør noe mer nummer ut av det enn det. Lykke til med flytting!

Jeg har Baggen, og er superfornøyd. Hadde jeg vært tjukk hadde jeg fortsatt kunne bruke det. Men det er ikke et magebelte, da. Trekkbelter/turbelter skal ikke sitte rundt magen, men rundt hoftene, for da slipper du belastning på den utsatte korsryggen.

Jeg har ikke bildebevis, men jeg har seriøst pelsbelagt hele hagen hver eneste dag siden februar til for et par uker siden. BEGGE røyter, og jeg går snart fra vettet. Nå er det dekkhårene som faller av, og det er nesten verre, for ulla bunter seg jo sammen til kjekke dotter en kan støvsuge langs veggene, mens dekkhåra ligger strødd utover gulvet. Imouto er nå 3.5 år gammel, og dette er første gang hun slipper alt. Manken har hun egentlig pleid å beholde. Jeg støvsuger hver eneste dag. Ofte to ganger.

Jeg vaksinerer hvert tredje år, og kennelhoste hvert år. Vi er jo en del på farta, og sjøl om den hunden som stilles ut aldri har vært sjuk, så kan hun jo finne på å smitte søstra (som har hatt kennelhoste to ganger), så her får begge vaksiner samtidig.

Ja, jeg har truffet Mei mens hun var en 7-9 mnd gammel. Har også kontakt med eieren. Hun er nok en håndfull, men funker godt med ungen og i hverdagen.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du skal styre så masse med dette, jeg. Om hun likevel glemmer kattene etter 2-300 m er det da bare å gå ut av området i effektiv gange og holde henne tett inntil deg? Kattene rekker ikke å bli nærgående om dere faktisk er i bevegelse. Mange hunder får jaktreaksjoner på katter, og det er bare å være pragmatisk.