SandyEyeCandy

Ta deg en bolle a, rosinbolle. Normalt er alle svært så enige om at hunder er individer og at det er store forskjeller også innad i raser, men akkurat på dette punktet er alle hunder like? Det stemmer ikke, svært mange hunder synes det er kulere å være ute og finne på sprell og leke i snøen eller drive med "hagearbeid" enn å ligge på sofaen og glo, sjøl om eieren befinner seg i samme rom. Ferdig snakka.

OMG!! DEN satt langt inne, den!

Du ser vel at han mannen på kortet er en sirkusdirektør, vel...?

@Kiyomi har jo også hatt to kull (og det tredje er i kassa nå) mens sønnen er liten, og valpene blir godt vant til lyd og håndtering.

Ja, ellers avslører jeg meg sjøl!

Lille groggy.

Både @Caroline og @Monica123 skal ha kull nå i løpet av våren, men det er uansett en god idé å orientere seg på rasesidene til klubben.

Aha. Jeg kjenner ingen Lille, så det visste jeg ikke at var et alternativ engang.

Så morsomt for Ems å svinge seg litt også! Imouto har løpetid nå, og det er fint med tanke på reiseselskapet vårt, men litt betenkelig mtp pelsen. Når kommer hun i full pels? HAR hun egentlig pels lenger? Når slutter røytinga?

Haha, den bakparten over hinderet! Hun ser jo ut som en gaselle!

Han ser kjempeflott ut, og det er så gøy at du bruker han!

Guriland, for en thriller. Lykke til!

Takk for svar! Jeg synes det viktigste er hele pakka () og den følelsen jeg får når jeg er sammen med hunden. Og at fargen er "rein". Men når jeg en gang vil ta kontakt med folk for å kanskje få en sibirsk husky, så er fargen helt underorna.

Er det noen spesiell grunn til at "alle" foretrekker de hvite og svarte? Hva slags farger kommer egentlig sibirsk husky i?

Først og fremst: Gratulerer så masse, dette er jo helt fantastisk! Og så trur jeg du tenker veldig fornuftig om utbyttet av workshopen. Kos deg med den, og vit at karrieredrømmen ikke vil bli knust om ikke Morten tar bølgen av alle bildene du viser, og høyst sannsynlig tar du mindre kjedelige og "pene" bilder etterpå, og vil kanskje se andre ting.

Så kom sistemann. Herregud. Tre tisper og to hanner. Tispe 3: 254 gram Hann 2: 244 gram

Ei tispe til!

Morgenføderen Kiyomi leverer! Tempfall i går, litt lett graving på kvelden, testing av valpekasse mot biabed'en fra forrige fødsel. Valget falt igjen på siste, sjøl om Anette forteller at hun føder litt all over the place. Så langt har vi to tisper og en hannhund, alle røde, og en fjerde på vei! Tispe 1: 222 gram Hannhund 1: 252 gram Tispe 2: 262 gram

Lykke til!

Lykke til! Får du dem ikke til røntge ham om du betaler for det heller?

Jeg har kjent minst tre, og trur det er minst en til!

Jeg har hele tida heia på dere, og samtidig vært ærlig med tankene mine om det å vekte livskvaliteten hennes opp mot den daglige "kampen". Jeg skjønner godt at det å se at mange mer eller mindre fremmede har tanker og kommentarer om situasjonen deres, er både sårt og litt uvirkelig når dere lever med hunden hver dag og ser store forskjeller i formen, men sånn er det jo når en velger å dele ting uansett hva det gjelder, en utsetter seg potensielt for kritikk uavhengig om det var tilsikta eller ikke. Akkurat i denne situasjonen er det helt åpenbart at alles hovedfokus er Shensis beste, men for flere hadde antakelig grensa gått lenge før enn den har gjort hos dere. Det har lyst både desperasjon og fortvilelse av flere innlegg du har kommet med, og det har vært både rørende og sterkt å se den store kjærligheten du føler for henne, sjøl om det nok også har vært det som gjør at flere føler på det å ville så veldig at en til slutt ser seg blind. At dere nå har en hund som er som vanlig og som forhåpentligvis forblir stabil på den måten etter kastrering, er intet mindre enn et under når en ser tilbake på hvordan ting har vært siden det starta. Jeg har vært veldig positiv til kastrering hele veien som du veit, og håper virkelig at det blir løsninga for dere og at tråden får en lykkelig slutt. Jeg synes det er sterkt og flott av deg å dele, og jeg unner dere og Shensi noe helt vanvittig at det går veien nå. Jeg skjønner nesten ikke hvordan dere har klart å holde motet oppe, jeg.

Veit ikke om jeg liker han best eksteriørt, de er litt for unge enda, men jeg digger navnet! Men nå har jo jeg en forkjærlighet for røde frekkaser, så kanskje...

De er helt nydelige. Skjønner godt at du går for pose og sekk-løsninga!

Jeg drar henne rolig etter meg de meterne som skal til for å komme over kneika, mens jeg forteller at det ikke er lov til å være vrang, eller jeg bærer henne noen meter dersom moralen er lav (skjer bare om vi har gått langt). Da ligger hun som en dekadent baby i armene mine med ene beinet utstrakt, og blir riktig så pigg igjen når hun blir satt ned.