Siri

Hahahhaaha, det aner jeg ikke - men menyen var iallefall fullt forståelig i dag .

Å, men da så jeg ham i ringen . Fin, var han . Å, var det dere som vant??? Jeg stod og kikka på et stykke unna *Ler*. Grattis grattis . Og kjempegrattis med lommeterven . Jeg stilte altså ikke Willy i dag siden jeg har stilt for denne dommeren før og da falt ikke Willy i smak. Jeg fikk i stedet æren av å handle pappa Boss som fikk res. CERT og res. CACIB av denne dommeren da vi stilte på EuroDogShow i fjor. Siden den gangen har han visst blitt for lang, så for første gang endte Boss opp uten CK faktisk (men kritikken var strålende da...). Han stod som 2. beste championhann... Halvbror Ato og halvsøster Nilla fikk heller ikke noe å henge på veggen - så det var vel totalt sett en totalt bortkasta tur til Bø for vår del. Det mest positive i dag var en aldeles deilig middag på Kinarestauranten i Bø etterpå .

Sorry, men HÆHHHH? Man skal ta testen selv og sende inn, uten noen som helst form for dokumentasjon på at prøven er fra rette hunden? De testene ville jeg ikke stolt en meter på... hvor lett er det ikke å jukse med det liksom?

Oi, dette virker veldig interessant .

Forsøk med høyere ISO - rundt 650-800 innendørs i krappy lys bruker å være ok. At det kun blir skarpt der du fokuserer er fordi du antakelig bruker så stor blender at det kun er det området som er i fokus som blir skarpt. Dvs stor blender gir liten dybdeskarphet = bare det man fokuserer på blir skarpt. Liten blender = stor dybdeskarphet = det meste i bildet kan bli skarpt. Husk at alt henger sammen: blenderåpning, lukkertid, iso.

Det er jo akkurat det jeg sier . Jeg synes forøvrig det blir helt feil å dele opp raser i "brukslinjer" og "showlinjer" - for en god hund er da en god hund om den gjør det bra innen en eller annen gren, uansett hvilken linje den kommer fra liksom .

Nei, selvsagt ikke - men det er noe med HVOR ekstreme skal man avle dem - i den ene eller andre retningen, og når er det bra nok? . Jeg vet jeg aldri får svar på det altså, men jeg stiller likevel spørsmålet .

Tja... eller kanskje dere rett og slett har litt skylapper? Igjen, det var disse skylappene da...

I utgangspunktet er jeg helt enig i det, men så kan man jo stille spørmålet HVA skal til for å tilfredsstille oss? Må vi alltid har det beste, største, hurtigste, heftigste - eller holder det med LITT mindre enn heftigst liksom? Om du skjønner hva jeg mener. Det blir litt sånn mye vil ha mer (og vi har jo sett hvor det fører hen i eksteriørringen) - men er det bra? Er det dit vi vil OGSÅ med bruksegenskapene? Jeg må vel bare få si at jeg virkelig har fått en hund som tilferdsstiller MINE behov i mitt rasevalg. Han er nok verken mest eller heftigst - men fungerer utmerket til det JEG vil bruke ham til (utstilling, bruks og trekk). Han gjør det utmerket på utstillinger, han er superfin å jobbe med både i spor og lydighet - og han har trekkegenskaper nok til å fungere som min motor når vi går på ski (han går ikke lei, han holder god fart over lange distanser - etter MINE kriterier . Hva mer kan jeg ønske meg? .

Men da forstår jeg det slik at det egentlig er et helseissue og spørsmål om livslengde og ikke spesielt verken eksteriør eller arbeidsegenskaper, og da ser jeg poenget fordi det, som Benedicte så riktig påpekte lenger oppe, er mindre resessive sykdommer som dukker opp på blandinger (i førstegenerasjon iallefall).

Livet er vakkert når man lever det som en struts - med hu'et i sanda!

Men da bare lurer jeg på - hvilke av rasene er det om bidrar med gjeteregenskapene liksom? For som jeg er dette rimelig like raser - og hvorfor må man blande for å få fram de egenskapene de vil ha? Da må jo en av dem ha mer i seg enn de andre - og hvorfor bruker man ikke da DEN rasen liksom? Det er noe jeg ikke helt får tak i her, kjenner jeg... HVa er problemet med de reinrasa lapphundene som gjør at en blanding av to for meg rimelig like raser blir bedre?

Ja, 32 km/t er veldig fort faktisk. Det kunne vært interessant å vite over hvor lang strekning man mente de skulle holde slikt tempo egentlig. Når jeg starter på sykkeltur med min hannhund, holder han en toppfart på 33-34 km/t (med meg og sykkel på slep), men det er heller ikke mer enn 100-200 m. Etter det ligger tempoet - litt avhengig av turens lengde selvsagt - på rundt 16-22 km/t. Dette er en hund på 40 kg + (med korte bein og veldig kompakt kropp *ler* - typisk utstillingsvariant). Min nesten 10 kg lettere tispe ville aldri greid å holde et sånt tempo. Ikke fordi hun er feil bygd, men fordi hun ikke har det i hodet å løpe sånn. Hannhunden er nok en litt mer wannebe-trekkhund *ler*.

Det er vel han som er innehaver av kennelen, det - Dag Løken .

Jepp - mange man legger merke til og som "alltid" er tilstede. Det verste er at jeg etterhvert har blitt kjent med mange av dem jeg før alltid SÅ på utstilling - nå er vi stort sett på hils på norske utstillinger, og på snakker'n når vi møtes utenlands .

Nååååååwwwww .

Hva legger du i bruksegenskaper? At hunden kan beinfly fortest og lengst? Det har man AH til, så for meg ville ikke det vært det viktigste om jeg skulle avlet på SH. Jeg ville hatt en hund som var hard nok i hodet til å løpe framover uten å gi opp, med nok styrke og konstruksjon til at den ikke fikk belastningsskader. Det vil alltid være feil når målet med avlen er mest mulig, fortest mulig, sterkest, heftigst, kulest etc. All ekstremavl vil til syvende og sist skape problemer fordi man aldri greier å ha ALLE tankene i hodet samtidig, man bare avler på DEN egenskapen som gjør at man vinner (enten det er innen utstilling, hundekjøring, fuglejakt, IPO etc). DET er feil for meg.

BIR-irsksetter i fri dressur

Er enig med Ingvild altså - lær deg å lik grønnsaker . Kjempelett, I know (jeg brakk meg om jeg fikk potet i munnen liksom). Sånn gulrot/potetmos er jo knallgodt, og kan varieres ved å blande inn kålrot også (da blir det liksom kålrotstappe da.... og herremin, nå fikk jeg lyst på pinnekjøtt!!).

Great Japanese Dog var det de ble kalt ja, remember now . Jøss, har de blanda inn nuffe? Og schäfer? Jøjje meg Men jeg må vel innrømme at jeg synes hodet på amerikansk akita ser sunnere ut enn på akita - jeg ser en fare med at de kan få for skråstile og dyptliggende øyne? Mulig det er bare jeg som får det inntrykket altså Jamen klart man skal pirke - det er jo sånn man lærer seg vøtt .

Jeg ser overhodet ikke noen forskjell på pelsen på den amerikanske og den du viser bilde av her? Hvordan kan du SE at den skulle hatt tykkere hårlag feks? Og bølger i pelsen? Det har da ikke den norske heller? Men snutepartiet er jeg enig i - det ser dårlig ut på den amerikanske.

Jeg også

Ja, mer hanekam gjør seg . Ja, altså - det er NOE med fronten der som forstyrrer meg, men jeg greier ikke å si annet enn at den er veldig framskutt.

Nå kan jeg jo ikke noe om eksteriør på bedlington egentlig, men jeg har jo preferanser liksom *ler*. Jeg er enig i det med fronten - den er steil (men det skal de vel være ?), men den virker veldig framskutt i forhold til det jeg liker å se, synes jeg. Også liker jeg jo at de er klippet litt rundere i hodet - denne har liksom litt flat klipp, jeg ville hatt litt mer avrundet på hodet (men det er jo bare min preferanse fordi jeg synes de blir søtere da ).