Siri

*Fniser*. En 60 mm vil nok også fungere til blomsterfotografering, men vil antakelig bli litt for "liten" dersom du skal ta steget og fotografere insekter . Du kan jo også legge inn spørsmål i diskusjonsformuet på foto.no - der er det masse kunnskapsrike folk .

Du vil alltid få en viss fortegning på vidvinkelobjektiver, men dette kan justeres en del i et bra bildebehandlingsprogram. F-tallet er alfa og omega for hvor lyssterkt objektivet er. Man merker himmelvid forskjell på f4 og f2,8 - ikke minst merker man også forskjell på dybdeskarpheten og dermed hvor dus bakgrunnen blir når man fotograferer.

Du får nok ikke veldig mye kvalitet for et par tusen, men.... *se under*... ... brukt utstyr kan være veien å gå ja . Jeg har handlet via foto.no flere ganger, og det har fungert utmerket . Mye bra objektiver å finne der . Fake edit: Tupp den der "noen" i ræva litt fra meg og si at du MÅ HA nytt objektiv .

Det er jo en enkel regel her: jo dyrere jo bedre . Hvor mye har du råd til? Jeg har jo et Sigma 105 mm f 2,8 og har brukt det mye, men jeg kan vel ikke påstå at jeg synes det er sånn knallbra egentlig. Jeg har brukt det litt i kombinasjon med en 2xteleconverter også - og da kommer jeg iallefall nærmere motivene enn jeg gjør uten. Skulle jeg hatt meg et nytt makroobjektiv nå, tror jeg jeg ville gått for et Nikkor 150 mm f 2,8 med VR... trur eg . Dersom du bare skal fotografere blomster og sånt, så trenger du selvsagt ikke så mye tele, men om du skal få has på insekter også, så er det lurt å ha et objektiv du kan stå på litt avstand med slik at du ikke skremmer insektene . Et stativ er jo også kjekt å ha, for man kommer jo så nært, og da blir det fort bevegelsesuskarphet om man ikke greier å holde kameraet stødig nok (det er her VR kommer inn da - da har man litt mer å gå på enn om man ikke har det dersom man fotograferer håndholdt).

1) Briard - jeg greier liksom ikke å legge vekk dem. De har krøpet inn i hjertet mitt og tvinnet håret så hardt rundt meg at jeg får åndenød. Jeg digger dem selv med sine rariteter og litt mindre sjarmerende egenskaper . 2) Siberian husky - jeg må ha en sånn en gang, trur eg. Enkelt og greit en vakker turkompis - det holder lenge for meg, det . 3) Australian kelpie - den dagen jeg faktisk blir seriøs i hundetreningen min og har tenkt å satse innen bruks og har et mål om å nå langt (noe sier meg at det antakelig ikke skjer, men enn om... ?). 4) Miniatyr bullterrier - de er bare sjarmerende. En sånn maskott tror jeg hadde glidd rett inn i heimen her. ... og der stoppet jeg opp, gitt...

Helt enig . De må jeg alltid inn og sjekke!

men vi takker for å bli heiet på, altså .

Grattis igjen med Taifa . Og grattis til alle andre fornøyde også selvsagt . Willersen var endelig back in business - og ble BIR med CACIB - og slo både sin pappa og en annen championhann som er rålekker . Ingen gruppeplassering dog...

Litt før kl 8

Jeg har aldri tenkt over at det er kaotiske parkeringsforhold i Drammen, jeg, men det skyldes kanskje at jeg alltid er der veldig tidlig og aldri opplever verken kø eller kaos .

Ååååå *klemme*

Da kan jeg meddele at jeg har spist meg "frisk" av MS ved å følge helt normalt, norsk kosthold, men massive tillegg av e-stoffer, potetgull, brus, sjokolade .

Å ta en Belgerpia :bananas: Akkurat sånn tenkte jeg også... hannhunder = bråk (i mitt hode), hannhundaggresjon, jaktlyst, stikke av... Mye kunne gå galt, nemlig, men kanskje fordi jeg var så forberedt på det, så har det gått så usedvanlig bra også. Jeg må også bare innse at Willersen er den beste hunden jeg har hatt - han er ikke perfekt liksom, men han er så nært opptil som JEG kan greie å få det til, tror jeg . Det kunne iallefall gått så mye verre . Når guttungen bare står og logrer med halen avslappet nede og kikker på de andre hannhundene som bjeffer og bærer seg i ringen mot hverandre eller andre hunder utenfor ringen, uten å gjøre mine til å utagere og bråke selv - DA dunker mammahjertet litt ekstra hardt, kjenner jeg . En annen ting, IW, er jo dette med å gå i bånd og møte andre hunder. Nå aner jeg ikke hvordan BB er mht dette, men det er sikkert aldri feil å være forutseende og forebygge uønsket adferd på det området heller. De to siste hundene mine har jeg vært både flink og heldig med, synes jeg, for de kan heldigvis både hver for seg og sammen passere andre hunder uten at de tilter og utagerer mot de andre hundene vi møter. Det jeg gjorde allerede da de var bittesmå valper, var at jeg gikk og småpludret og var blid og litt "tussete" med valpen hver gang det kom en hund i møte, jeg fôret på med godbiter, trente litt på sitt og kontakt og mye sånt, slik at valpen fikk positive assosiasjoner til møtende hunder. De fikk ikke hilse på de møtende hundene, men de fikk en fin erfaring i at andre hunder = godis . Det fungerte bra med MINE hunder iallefall .

Jeg fikk visst et slags stressanfall jeg, et par uker før jeg skulle hente min 5. briard, liksom *ler*. Jeg var rett og slett fysisk dårlig, var til lege og tok blodprøver og EKG, jeg var kvalm og uvel, svimmel og vondt i magen etc etc... Legen fant ikke noe galt, han, men lurte på om jeg bare var stresset? Nehehei... stresset, jeg? Hva skulle jeg stresse for? Sannheten var nok at bare tanken på å få ny valp i hus, attpåtil hannhund, stresset meg såpass at jeg ble dårlig *ler*. Så nei - det vel ikke direkte uvanlig at man får noen bekymringer i forkant av valpekjøp (kanskje ikke så stor reaksjon som jeg hadde da, men... *ler*). Forresten tror jeg det kan være greit å ta med seg et råd Belgerpia opp gjennom årene har gitt til mange blivende hannhundeiere - og som også jeg har brukt mye gjennom oppveksten til Willy: - La valpen få omgås andre hannhunder, men kun trygge og gode hunder. Straks valpen begynner å bli kjønnsmoden og pubertetslus, er slike møter med andre hannhunder over. Da holder man dem unna andre hannhunder som de kan begynne å bråke og måle krefter med. Avled og gå unna om man møter hannhunder. Da slipper hunden å forholde seg til dette, og slipper å lære at angrep er det beste forsvar, slipper å lære at det går an å måle krefter med andre gutter etc etc. Det er mange raser som ikke nødvendigvis er så glade i det motsatte kjønn - det er bare det at de ikke alltid ser "farlige" ut, disse andre...

Grattis

Høres ut som en real misforståelse her ja.

Dette var da et merkelig svar? Sikker på at veterinæren sjekket for pelsmidd og ikke nesemidd? Nesemidd er det vanskelig å finne, men pelsmidd er da virkelig ikke noe problem for en veterinær å finne ut av? Jeg ville byttet veterinær.

Å herregud så pinlig det alltid er med disse programlederne... MÅ de snakke så mye liksom?

Han er bare helt nydelig - også så balansert og bra han står . Lekker liten kar!

Saken står der fortsatt, med alle kommentarene - og også svar fra NKK.

Nå er det ikke sånn at det blir lov til å importere kuerte hunder og kunne stille dem for oss som bor i Norge - det er bare hunder eid av folk som bor i et land der kupering er tillatt som kan komme hit og konkurrere med sine hunder... For oss blir dette som før, så det er ingen grunn til å applaudere endringen med tanke på egen vinning.

Dobbeltmoral på høyt plan, ser jeg.

Så da mener du egentlig at det er helt greit å stille ut en hund med grov feil - som man da har kupert for å "fjerne" feilen? Jeg la det ut på briardklubbens FB-side som et innspill til styret om hva de bør svare på høringen til NKK .

Men den kalles vel også Nord-Trønderbunad om jeg ikke tar helt feil, så begge deler er vel like riktig .

Jeg er helt enig med Belgerpia - dette er så langt det tåpeligste jeg noen sinne har sett fra NKK. Argumentasjonen henger jo ikke på greip og blir bare oppkonstruerte problemstillinger. Sorry, men jeg ser ikke dette som et framskritt overhodet. Dette er et langt steg tilbake i tid.