bardmand

Prosjektet er et av tiltakene som følger av arbeidet med den første Rasespesifikke avlsstrategien (RAS) for rasen. RAS og prosjektet ble innsendt til NKK av det daværende styret i Norsk lundehund klubb, og godkjent av NKK.

Nei, ti år er ingen høy levealder for en hund, men (dessverre) forholdsvis høyt for en hunderase. Det er forskjell på forventet levealder og gjennomsnittlig levealder. I tallet for gjennomsnittlig levealder regner man også med hunder som har dødd i ulykkeshendelser, f.eks., og her er ofte unge hunder overrepresentert og drar ned tallet.

Nå har jeg ikke hatt noe stort oppdrett, men sitter i avlsrådet for rasen åkkesom, så litt oversikt har jeg. Jo, noen opplever at lundehunder kan være vanskelig å få renslige. Det handler nok en del om å få gode rutiner og ikke vente på at hunden skal gi beskjed selv. De kan nok gjøre det, men signalene er veldig, veldig små, og de venter ikke lenge på at du skal reagere. Helse: Lundehunder kan ha en ømfintlig mage og tarm, og alle lundehunder er disponert for en tarmlidelse som heter intestinal lymfangiektasi (IL). Ikke alle lundehunder får symptomer eller utbrudd, men når det skjer, er det viktig med tidlig og god behandling i form av fettfri diett, kosttilskudd og medisiner. Da kan hunden bli helt frisk igjen. Uten god behandling kan den bli veldig syk. Utenom denne lidelsen er rasen jevnt over veldig funksjonell og frisk. Gjennomsnittlig levealder ligger tett under ti år, og det er faktisk temmelig høyt. Ellers er det en veldig fascinerende, lettstelt og trivelig rase som tilpasser seg familiens aktivitetsnivå. Vi har jo også vårt krysningsprosjekt, der vi gjennom utkrysning med andre raser blant annet håper å kunne få fram hunder med lavere risiko for å utvikle IL. Hundene kan jo ikke stilles ut eller vinne titler, men ellers kan de være et utmerket alternativ for dem som ønsker å bidra til å bevare lundehunden og samtidig vil ha en hund med noenlunde samme egenskaper. Vi kan ikke garantere at ingen av dem vil utvikle IL, men forekomsten bør være lav: http://lundehund.no/index.php/krysningsprosjektet1

Takk!

Takk til dere begge!

Tusen takk!

Man kan visst stemme en gang i døgnet, og nå har Erik og Lina over 70 stemmer :-) Vet ikke om noen kommer fra Hundesonen, men takk, i så fall. Hyggelig om dere kommenterer tråden her hvis og når dere stemmer ;-)

Håper mange vil hjelpe til og stemme på Lina og Erik i denne fotokonkurransen. En eventuell premie vil tilfalle Norsk lundehund klubbs arbeid for å bevare denne fantastiske rasen: https://hundensdag.royalcanin.no/contest/images/667

Lundehund: En av lærerne mine på barneskolen hadde lundehund. Hun bodde ikke så langt fra skolen, og av og til fikk Lady være med på jobb. Fikk sansen for rasen og rasens historie allerede da, men det skulle gå mange år før jeg fikk min egen. Opplevde dem nok som litt for "ordinære" av utseende. Da det endelig kom en i hus, var det i form av en temmelig overvektig og litt nervøs og overvektig tispe hvis eier hadde gått bort. Hun trengte et nytt hjem, og siden jeg lenge hadde tenkt på en hund til som selskap til whippeten min, fikk hun være med hjem på prøve. Det var ikke kjærlighet ved første blikk, men de fant ut av det, og jeg var helt solgt. Whippet: Kjøpte min første som 13-åring. Da hadde jeg pløyd alt av hundebøker på biblioteket (jepp, pre-internett), og hadde vært innom alt fra irsk ulvehund til pekingeser. Det som var helt sikkert, var at jeg ville ha noe uvanlig, og whippeten var faktisk noe av en sjeldenhet på den tiden, men på den lokale dyrebutikken var det faktisk en som eieren pleide å ha med. Samtidig var rasen frisk og lettstelt og av en størrelse som foreldrene mine kunne akseptere. Har aldri angret på whippet, men det blir nok ikke flere. Synes rasen har forandret seg en del med hensyn til både utseende og mentalitet. Dessuten føles det mer meningsfullt å bidra til å ta vare på lundehunden, som dessuten passer det mer moderate jaktinstinktet og noe mer værbestandige pelsen meg bedre.

Nå strør jeg kanskje salt i såret, men: Er det sånn at alle utstillingsdommere vil kjenne igjen en buff toller når de ser den og diskvalifisere? Eller er det en mulighet for at en sånn hund kunne få den utstillingspremieringen den trenger for å ta andre titler?

Ja, det er ikke mange ukene siden han fremdeles levde, i hvert fall :-)

Lurchere er vel strengt tatt avlet for jakt, på samme måte som alaska huskies er avlet for løp. Du får ingen alaska husky om en siberian husky tyvparrer en basset hound, om du skjønner hva jeg mener? Jeg kjenner broren til denne whippet-/papillonblandingen, og de var definitiv ikke avlet for jakt, de var avlet som følge av et uhell ;-) Jeg lurer på om vi var inne på navnet "whippillon", det synes jeg trillet lett av tunga ;-)

I går møtte jeg og Erik fire måneder gamle Bure. Erik er halvt islandsk fårehund, mens Bure er 1/4 buhund (litt forenklet forklart). Se bildene på Facebook

Jeg tror kanskje mat laget av pulver/mel laget av insekter vil oppleves som mer spiselig av mange mennesker, og det kan helt sikkert brukes i hundemat også. Finnes en del videoer på youtube om hvordan man kan avle sine egne melormer til mat. Kanskje noe å tenke på, ja :-)

Hva slags hund er det? Noen raser er rett og slett ikke bygd sånn at det er særlig komfortabelt eller naturlig for dem å sitte. Mynder, f.eks. Kanskje du like gjerne kan finne en annen øvelse å begynne med?