Jeg føler jo jeg har litt erfaring på dette punktet, dog virker denne valpen en del verre enn min. Jeg har selv en BC som var veldig redd og usikker på alt og alle når jeg fikk henne. Ved ca. 5mnd. alder angrep hun en av de andre hundene våre, en tispe på 11 år uten grunn. Hun ville ikke hilse på noen fremmede mennesker. Kunne hun stikke av gjorde hun det. Kunne hun ikke, begynte hun når hun var eldre å utagere mot dem. Hun var også veldig aggressiv rundt mat, og knurra og beit etter oss flere ganger fra jeg fikk henne 8 uker gammel.
Jeg gikk lenge å tenkte selv på hva i alle dager jeg skulle gjøre med dette. Jeg hadde ingen erfaringer med hunder med problemer. Jeg skrev mye her inne om hva vi opplevde, og en del her inne anbefalte meg å avlive henne. Jeg tenkte selv på det som en mulighet også, men jeg var jo alt blitt for glad i henne til det.. Men gjett om jeg satt mang en kveld full i tårer og klemte henne. Duste hunden.
Etter jeg skrev om alt her inne, tok flere kontakt med meg og tilbydde seg å hjelpe oss med problemene. Jeg møtte Marthe(som er her inne) en gang, hvor hun fikk sett Nora, og kom med mye tips og råd. Vi trente også litt rundt hennes hunder, og på matforsvaret. For Marthe som hadde erfaring med problemhunder så synes hun ikke Nora var så "ille" som jeg synes, som aldri hadde opplevd noe slikt før. Hun så en usikker valp. Jeg så en valp som beit, knurra, ikke kunne være med andre hunder eller mennesker, hadde matforsvar og var noe helt annet enn de trygge og "aldri farlige" andre hundene vi hadde fra før av.
Etter at jeg begynte å trene på ting Marthe hadde lært oss, så er Nora nå nesten 100% perfekt ved passering av mennesker ute. Hun forsvarer ikke mat lengre heller. Hunder har vi fremdeles problemer med, men det har nok mye med at jeg ikke har oppsøkt det så mye til nå. Her har jeg større planer fremover, og håper det også skal bli bedre med tiden. Jeg må bare få ræva i gir. *Fy Ane*
Mine tips er at dem sjekker valpen hos veterinær, og om den ikke har noen skader/vondter, kontakter en atferdsspesialist på hund/ev. en annen som er god på hunder med problemer. Jeg vet ikke hvor jeg hadde vært om jeg ikke hadde fått hjelp utenifra. Kanskje Nora hadde vært avliva? Fælt å tenke på. Mange mener helt sikkert fremdeles at hun burde/bør blitt/bli det, men jeg er ganske sikker på at jeg tok den rette avgjørelsen. Hun er fremdeles verdens beste. Lykke til skal de hvert fall ha! Jeg har troen på at ting kan jobbes til det bedre, og om ikke, så har man hvert fall prøvd