Symra&Pippin

Jeg har også opplevd en i terrierklubben som var litt vel tøff. Han ble holdt i stramme tøyler, og på avstand fra både hunder og folk. Faktisk så bet han en av instruktørene på hånda en gang også.

For å unngå bølgene strekker jeg på strikketøyet hele tiden, for hver tredje maske jeg strikker kanskje. Bare drar litt i det med fingrene liksom. Dette har blitt en vane som jeg ikke tenker over i det hele tatt, det er bare sånn jeg strikker. Jeg har sett at selbuvottestrikkere gjør det samme.

De bildene dine gikk rett i hjertet på meg Mardina! De kunne ha vært av Raggen, naboens hund som fulgte meg gjennom hele barndommen. Han var kjempesnill! Han er nok grunnen til at jeg er kronisk svak for de langbeinte terrierne. Ved siden av å være snill og søt, var han en stikkavhund som elsket å legge ut på eventyr på egen hånd. Og så luktet han veldig hund når han var våt, men det er mulig at han ble badet veldig sjelden, det aner jeg ikke.

Hvis du ser helt nederst på den siden som viser alle emnene, så finner du moderatorgruppen. Jeg ser at IW er online.

Det tror jeg må gå via en moderator.

Nå kom jeg på at da jeg var gravid første gangen så drømte jeg at jeg fikk et kull valper!

En nabohund stakk ofte av og kunne være borte i flere dager. Han var heldigvis så tillitsfull at folk fikk sjekke halsbåndet der nummeret til eieren sto. Jeg har alltid sett for meg at stikkavhunder vimser så mye fram og tilbake at de mister sitt eget spor. Symra kunne aldri funnet på å stikke av, men Pippin kan være borte i et kvarter eller noe sånt. Veldig ekkelt, jeg tenker jo på biler og unger som kan bli skremt, men han går ikke så langt

Marie, jeg føler på meg at du får veer en gang sent i natt, rundt klokka fire eller fem faktsik.

"- Ja, det er kommet inn opplysninger om to personer som er sett løpende til skogs. Vi vurderer løpende hva vi skal gjøre på stedet, avslutter Thoresen". Politiet løper etter de to som stakk av mens de samtidig vurderer hva som skal gjøres videre. Jeg er imponert over multitaskingen jeg.

Så utrolig nydelig gutt! Det er veldig morsomt å følge denne tråden når man er i bestemoralderen! Jeg har nok glemt det som var vanskelig og husker veldig godt det som var fantastisk, på samme måte som man glemmer den vonde delen av en fødsel. Jeg husker at vi aldri hadde penger, men det hadde ingen av vennene mine heller, vi var fattige studenter alle sammen, og lånte penger til brød og ost av hverandre. Her er mine babyer:

Ta kontakt med SusanneL?

Jeg har hatt lyst på klubb (komle, kompe, raspeball, potetball) en stund nå, så i dag kjøpte jeg en pakke ferdige. Duppe (saus med masse brunost) og sirup på. Omtrent like sunt som å ha bløtkake til middag så i morgen blir det en salat eller noe sånt.

Så fint å høre at verden har gått framover når det gjelder holdninger til å sove sammen småbarna sine. Jeg gjorde det. Det føltes naturlig og var mest lettvint, men du verden så mange meninger folk hadde om det! Jeg fikk stadig hint om hvor skadelig og farlig det var for barnet å sove sammen meg. På noen områder går det faktisk rette veien her i verden.

Kan vi gjette antall, kjønn og farger også?

Jeg la laksen, brokkoli, gulrot, paprika og purre i ildfast form, heiv oppi litt smør og en dæsj soyasaus og stekte på 200 grader til laksen hadde fått farge (halvtime kanskje?), kokte penne i stedet for ris. Hildrande du så godt det ble!

Har tatt opp laks fra fryseren, men aner ikke hva jeg skal lage. Har ris og endel grønnsaker, så middag skal det nok bli, utpå kvelden en gang (fine folk osv).

Det ville jeg også gjort. Når han synes det er greit å sove i sekken i bilen så betyr det at han ikke blir bilsyk. Altså er det bare å få han til å forstå at i bilen sitter man i bur med døra igjen, og sånn er det bare. Tipper det går seg til ganske raskt.

Ligner de ikke ganske mye på pelslus?

Det går faktisk an å synes det er synd på ville dyr som blir skutt fordi de befinner seg på feil side av en grense og samtidig forstå at man må luke ut uønskete dyr. Hva er problemet med det?

Jeg hadde en tante som het Alfrida Dorothea, hun er død nå. Mormoren min var veldig fan av Ivar Aasen og nynorsk, og av gammel historie, mine tanter og onkler på den siden heter derfor Torleiv, Vedis og Hall Åsmund, moren min het Gullveig Snefrid.

Du verden som dere produserer deltakere til Barn og hund da! Må nesten følge med på det heretter så jeg kan heie på alle sonisbarna!

Dette var vanskelig, så mange fine bilder!

Vi har gått en handicapkveldstur. Det betyr nedover veien til den garasjen som holder på å falle sammen, så oppover veien helt til den blir så bratt at den blir skummel å gå på med holke og krykker, så nedover igjen, og så bortover den nye veien som en nabo har fått laget men som stopper brått fordi den andre naboen ikke vil ha noen vei der. Så får Symra bykse litt omkring nederst i hagen min, og så går vi inn. Da vi kom inn fikk Symra en liten sofaraptus, med innlagt invitasjon til magekosing. Plutselig peip hun skikkelig, hoppet ned på gulvet og haltet omkring! Lurer på hva det kan ha vært? Strekk? Hun har nesten sluttet å halte nå, ti minutter senere.

*Klippe bort noe*