De aller fleste fødsler går jo helt greit, ikke glem det da folkens. Tenk om vi skulle grue oss til tannlegebesøk fordi vi fikk høre historien om fetteren til en på jobben som bedøvelsen ikke virket på, og så besvimte han av smerter. Sånne historier er det mange av når det gjelder fødsler, det er sjelden vi får dem servert når det gjelder andre lignende situasjoner.
Rett etter at jeg hadde født sønnen min så tenkte jeg "Jøss er han ute alt, var det ikke verre?". Jeg lå og ventet på at det skulle bli kjempetøft, og så kom han bare ploppende ut i stedet. Den andre gangen var bittelitt vondere, Sara var så nysgjerrig at hun kom tittende fram med hele ansiktet først, men det var ikke noen big deal det heller, det gikk fort og greit.
(På grunn av ansiktsfødselen hadde hun veldig stor og hoven overleppe. Det kom til å gå bort veldig raskt, sa jordmoren. Jeg tenkte mitt, svgerfaren min hadde nemlig sånn overleppe. ).